Høringssvar - deltakerforskriften 2019

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar til deltakerforskriften for 2019. Vårt innspill kan du lese her.

Vi støtter i hovedsak de forslagene som Fiskeridirektoratet legger opp til i høringsnotatet vedrørende innstramming på vilkårene for deltakelse i åpne grupper, herunder en videreføring av leieskipperforbud samt krav om en fysisk majoritetseier og innføring av AIS. Tilbakekall av ervervstillatelse for fartøy uten gyldig fartøyinstruks innen 1. januar er derimot ikke et forslag Norges Kystfiskarlag vil gi sin tilslutning til.

 

Ønsker elektronisk sporing for alle

Aktiviteten i kystsonen øker og disse aktivitetene konkurrerer om et begrenset og ofte overlappende areal. Mange interesser skal ivaretas og avveies mot hverandre, og i disse prosessene er det et økende behov for å kunne dokumentere fiskerinæringens aktivitet og fremtidige behov for areal.  Blant annet på denne bakgrunn foreslår Fiskeridirektoratet at alle fartøy uavhengig av lengde skal rapportere posisjon og fangstdata til fiskerimyndighetene. dette melder Fiskeridirektoratet i en pressemelding 28. september.

Tilgang til posisjonsdata fra båter under 15 meter vil gi sikrere og mer robuste data med bedre kvalitet. Dette er blant annet vesentlig for å kunne ivareta denne delen av fiskeflåtens reelle behov for areal i kystsonen.

Gevinst for fiskerne og kommunene

Posisjonsdataene vil bli kartfestet og formidlet gjennom kystnære fiskeridata, og dermed også digitalt tilgjengelige for kommunene.

– Det vil være en gevinst for fiskerne at bedre data vil gi kommunene et mer omfattende kunnskapsgrunnlag for å ta hensyn til fiskeriinteressene i arealplanprosesser. Det setter også Fiskeridirektoratet bedre i stand til ivareta denne delen av fiskeflåtens reelle behov for areal i kystsonen gjennom oppfølgende dialog med kommunen, sier seksjonssjef Anne Kjos Veim i Fiskeridirektoratet.

Den norske fiskeflåten består av ulike lengdegrupper der lengdegruppene under 15 meter har flest fartøy. Fartøy over 15 meter har i flere år vært underlagt rapportering av posisjon og fangst (avgang, fangst og landing), enten via satellitt, AIS, telefoni (bredbånd) eller radio. Men de aller fleste fartøy under 15 meter har hittil ikke vært pålagt rapportering.

– Vi ser at behovet for data fra fiskeflåten er økende, både i forhold til arealforvaltning, men også med hensyn til markedsadgang hvor ulike sertifiseringsorganer etterspør dokumentasjon om hvor fisken er fanget. God datatilgang vil i så måte være et argument for å oppnå slik sertifisering. Først og fremst er bedret datatilfang viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning og oppfylle de krav som stilles til oss som en ledende fiskerinasjon, sier Veim.

Vil ha mer informasjon

Fiskerimyndighetene har i dag en nokså god oversikt over ressursuttaket av de kommersielt viktigste bestandene, men mangler data fra mange mindre bestander, lokale bestander og bestandskomponenter. Ved å utvide kravet til å rapportere fangst og posisjon til hele den norske fiskeflåten vil både forskning og forvaltning få bedre oversikt.

– Med dagens begrensede kunnskap om beskatning og bestandssituasjon for mange bestander, reflekteres også kunnskapsnivået i tiltakene ved at føre-var prinsippet kan gi strengere reguleringer enn det vi ellers kunne hatt som følge av at vi har for liten kunnskap, sier Veim.

Det er et omfattende forslag som er oversendt Nærings- og fiskeridepartementet for vurdering. Fiskeridirektoratet foreslår i prinsippet å stille hele den norske fiskeflåten likt med hensyn til rapporteringsplikt. Det betyr at kravet til rapportering av posisjon og kravet til fangstrapportering hvor flåten rapporterer avgang fra havn, fangstoperasjoner og hvor man skal lande fangsten skal omfatte alle norske fiskefartøy uavhengig av størrelse. Et system med toveis kommunikasjon gjør det mulig å spisse kunnskapen i ressursforskningen. Dette åpner for at Havforskningsinstituttet kan bestille mer utfyllende informasjon fra utvalg av flåten. Dette vil kunne dekke behovet for etterspurt overvåkningsfiske/forskningsfiske, for eksempel etter pigghå.

Det blir foreslått å videreføre krav som allerede i dag blir stilt til flåten over 15 meter og som er nedfelt i den såkalte ERS-forskriften.

– Vi stiller ikke krav til hva slags tekniske løsninger som fiskerne vil velge så lenge dette er i tråd med regelverket som regulerer rapportering. Det finnes flere ulike løsninger som satellitt, AIS, telefoni (GPRS) og VHF-radio, og kostnadene ved anskaffelse og bruk varierer og er et valg som flåteeierne selv må ta, sier Veim. Kystfiskeappen som i dag brukes vil fases ut.

Trinnvis innføring

Kravet til rapportering fra fiskeflåten har vært innført trinnvis og det er også foreslått nå. Forslaget innebærer at 5164 (per september 2018) nye fartøy blir pålagt rapportering av posisjon og fangst. Fiskeridirektoratet foreslår følgende plan for innføring av rapportering for alle norske fiskefartøy under 15 meter.

Fartøy mellom 11 og 14,99 meter: 1. januar 2020 (gjelder 662 fartøy)

Fartøy mellom 10 og 10,99 meter: 1. januar 2021 (gjelder 1649 fartøy)

Fartøy under 10 meter: 1. januar 2022 (gjelder 3304 fartøy)

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.