Åpen gruppe trenger kvoteløft

Denne uken møtes fiskerinæringa og myndighetene til et varslet krisemøte om åpen gruppe. Men er det egentlig krise?                                                     

Hvis myndighetene fortsatt ønsker en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene, som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, er styrking av åpen gruppe et svært treffsikkert virkemiddel. Gruppa sørger både for rekruttering av nye fiskere, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Tallenes tale

I 2016 ble 6,1 prosent av totalkvoten tildelt åpen gruppe og i 2017 ble åpen gruppe tildelt 5,4 prosent. Det faktiske uttaket i fjor endte på 6,3 prosent. Gjennomsnittlig uttak i åpen gruppe de seks siste årene har til sammenlikning utgjort 6,2 prosent av norsk totalkvote. Er dette et uforholdsmessig stort kvantum som gir grunn til å starte en debatt om hvem som må ut?

Med bakgrunn i et pågående generasjonsskifte og en positiv utvikling hvor stadig flere ønsker å satse på en yrkeskarriere som fisker, kan vi heller tenke oss at kvantumet til åpen gruppe bør økes? I 2001 utgjorde fangsten i åpen gruppe 8 prosent av totalkvoten (statistikk fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe). Bare et lite tankekors. I stedet for å male fanden på veggen i omtalen av åpen gruppe, bør man applaudere utviklingen. Hvorfor? Fordi det betyr at nye generasjoner ønsker å satse på en yrkesvei som fisker. Er ikke det positivt?

Åpen gruppes rolle – sikrer generasjonsskiftet i norske fiskerier

Så, over til formålet med åpen gruppe. Ved lukkingen av kystfisket var det behov for å opprettholde mulighetene for aktører som driftet i mindre, sesongpreget skala og som hadde begrenset inntekt fra fiske. Tanken bak åpen gruppe var også at det fortsatt skulle være mulig for ungdom å etablere seg i fiske, uten betydelige kostnader (s. 33, NOU 2016:26). Med andre ord fungerer gruppa i dag både som nedtrappings- og rekrutteringsarena for fiskere. Åpen gruppe er inngangsporten mange unge fiskere har for å komme seg inn i fiskeryrket. Samtidig har gruppen gitt rom for eldre fiskere som ønsker å drive mindre intensivt, og som i mange tilfeller fungerer som mentorer for yngre fiskere.

I ei næring hvor det endelig har blitt populært å snakke om rekruttering, og hvor søkertallene til landets videregående skoler for første gang på lenge viser økte søkertall til fiske- og fangst, er det naturlig at myndighetene i samråd med næringen kommer frem til løsninger som legger til rette for rekruttering. Likevel er den overordnede trenden at fiskerne blir færre og eldre. Ifølge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utgjorde landsdelens 4457 heltidsfiskere kun 30 prosent under 40 år i 2016.

Mens enkelte vil hevde at nedtrapping og rekruttering i en og samme gruppe er uforenlige utgangspunkt som vanskeliggjør sikre rammebetingelser i åpen gruppe, vil jeg påstå at nettopp denne dynamikken bidrar til et pågående og forhåpentligvis vellykket generasjonsskifte i norske fiskerier, som er avgjørende for at Norge fortsatt skal kunne utvikle seg og leve av fiskeriene i fremtiden.

Dette gir i seg selv et viktig argument for å tilføre åpen gruppe et større kvantum av norsk totalkvote. Samtidig er det et spørsmål om den enkeltes kvotestørrelse bør baseres på hvor stor aktivitet man har på annet fiske enn torsk gjennom året. Et slik aktivitetskrav vil favorisere de mest aktive fiskerne, stimulere til fiske på andre arter enn kun torsk, og sørge for best mulig rammebetingelser for heltidsfiskeren og landindustrien.

Hvem skal «betale» for rekrutteringa?

Hovedansvaret for rekruttering til fiskeryrket ligger selvsagt hos næringen selv, men myndighetene har et ansvar for å legge til rette for gode rammebetingelser i samsvar med næringens behov. Så vidt jeg har forstått er det fortsatt et flertall som ønsker at det skal rekrutteres nye fiskere i dette landet. Jeg mener også at det for fremtiden må være mulig å etablere seg som fisker med eget fartøy. Dette må være en rekrutteringsstrategi på lik linje med de som ønsker å være mannskap. Jeg registrerer imidlertid at det i næringa er delte meninger om viktigheten av det.

Rekrutteringskvoter for fall

Gode rammebetingelser i åpen gruppe er med på å stimulere rekrutteringen til fiskeryrket, på lik linje som rekrutteringskvoter og finansieringsordninger for investering i fartøy har bidratt til rekruttering.

Nylig avgåtte fiskeriminister Per Sandberg har i sine folkemøter om fremtidens kvotesystem signalisert at rekrutteringskvotene skal avvikles. Selv om Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi for rekruttering til fiskeryrket, lar denne vente på seg. Eidesen-rapporten har påpekt at rekruttering til fiskeryrket som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I mine øyne er det derfor åpenbart at åpen gruppe må tilføres et større kvantum enn det som ligger an til å bli fordelingen etter «etablerte fordelingsnøkler» i 2019.

Åpen gruppe er garantisten for «lys i husan»

«Det fremste resultatet av verdiskapning i Norge er arbeidsplasser», uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under et seminar om lønns- og arbeidsvilkår under Arendalsuka. Hvis målet er å ilandføre fisk som gir mest mulig sysselsettingseffekt på land, i tråd med formålsparagrafen til Havressursloven, så finnes det ikke en mer formålstjenlig gruppe å tilføre mer kvantum til enn nettopp åpen gruppe. Ved å tilføre åpen gruppe større andel av totalkvoten, samtidig med innføring av et aktivitetskrav hvor fiske på andre arter enn bare torsk premieres, vil man kunne dempe og på sikt avvikle etterspørselen av ulike ekstrakvoteordninger som en samlet næring etter hvert har begynt å se seg stadig mer lei på.

Ber om utsettelse på fartøyinstruksen

Ønsker dispensasjon for fartøy som ikke rekker fristen pga kapasitetsproblemer hos foretakene

I landsstyremøtet som Norges Kystfiskarlag avholdte 22. og 23. oktober, ble det vedtatt å be Sjøfartsdirektoratet om utsettelse på fristen for å få på plass fartøyinstruks for fiskefartøy med største lengde fra 8-10,67 m. Styret ønsker i første omgang at det tillates en dispensasjonsadgang til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering. Anmodningen er oversendt Sjøfartsdirektoratet for vurdering.

Lang kø hos godkjente foretak

Styret i Norges Kystfiskarlag er positive til til økte sikkerhetskrav når det gjelder både konstruksjon og utstyr om bord i den minste kystflåten. Innføring av fartøyinstruks er derfor noe Kystfiskarlaget har jobbet systematisk og målrettet med overfor medlemmer over lang tid, både hva gjelder ordningens omfang og tidsfrister. Selv om flere har fått gjennomført førstegangskontroll eller er godt i gang med gjennomføringen, har vi den senere tid mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer om manglende kapasitet hos Sjøfartsdirektoratets godkjente foretak, hvorpå pågangen hos enkelte foretak for tiden er så stor at disse ikke kan garantere ledig kapasitet innen årsskiftet.

Usikkerhet knyttet til fartøy i åpen gruppe

Sett i lys av at det i høring til deltakerforskriften 2019 som ble kjent 19. september, foreligger forslag fra Fiskeridirektoratet om å tilbakekalle ervervstillatelse for fartøy i åpen gruppe som ikke har gyldig fartøyinstruks, vil manglende utsettelse for svært mange fartøyeiere innebære
store økonomiske konsekvenser, da man vil stå i fare for å miste en avgjørende del av inntektsgrunnlaget sitt fra et viktig sesongfiskeri under Lofotfisket. Det vil også innebære unødvendig merarbeid og ressursbruk både for yrkesfiskere og byråkrati. I 2017 deltok ca 2400 fartøy i det åpne torskefiskeriet, jf. tall fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe. 

Kan gå ut over lokalsamfunn

Like viktig mener Norges Kystfiskarlag det er å påpeke de samfunnsmessige konsekvensene dette vil kunne medføre for fiskeriavhengige lokalsamfunn, hvor en vesentlig del av næringsvirksomheten på stedet er bygd opp rundt sesongfiskeriene.

Med bakgrunn i de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene manglende fartøyinstruks vil kunne innebære for både fartøyeiere og enkeltsamfunn, ser Norges Kystfiskarlag det som rimelig å be om utsatt frist for å få på plass sertifiseringen. Dette mener vi kan gjøres ved å gi dispensasjon til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering, eller ved å gi en utsatt felles frist for hele flåtegruppen.

Endringer om eirkonstellasjoner i åpen gruppe

Fra 1.1.2018 er eierkonstellasjons-reglene for deltakelse i åpen gruppe innskjerpet. Under fisket må eier selv være høvedsmann om bord i fartøyet. Unntak fra dette kravet gjelder likevel dersom man er hindret pga tillitsverv i fiskeiorganisasjon eller offentlig verv, eir har født eller skal føde barn og er i fødselspermisjon eller er forhindret grunnet sykdom eller skade som vil kreve langvarig behandling. 

Deltakerforskriften 2018, § 6 siste ledd lyder:

«Hvis eier av fartøy som deltar i åpen gruppe inngår i konstellasjon av eiere som eier annet fartøy, og eierandelen i eierkonstellasjonen er nødvendig for oppfyllelse av aktivitetskravet i deltakerloven § 6 annet ledd, kan ikke sistnevnte fartøy delta i åpen gruppe i samme fiskeri.»

Fiskeridirektoratet vil understreke at selskap som tidligere har fått tillatelse å delta i åpen gruppe etter torsk, hyse og sei, kongekrabbe eller andre åpne fiskerier, men som omfattes av denne nye bestemmelsen, ikke lenger kan delta i det åpne fiskeriet.

En slik situasjon har vi eksempelvis når selskapet tidligere har ervervet fartøy i åpen gruppe for å kunne fiske en ekstra kvote torsk, kongekrabbe eller blåkveite, typisk med følgende eierforhold:

  • Fisker 1 (eier annet fartøy i lukket gruppe): 49 prosent
  • Fisker 2 (eier annet fartøy i åpen gruppe): 49 prosent
  • Ikke manntallsført person: 2 prosent

Fra 1.1.2018 kan selskapet da ikke lenger delta i åpen gruppe med fartøyet.

Endringene er i tråd med høringssvaret Norges Kystfiskarlag ga i forbindelse med deltakerforskriften for 2018: http://www.norgeskystfiskarlag.no/index.php/vare-standpunkt/horingsuttalelser/588-horingssvar-deltakerforskriften-2018

Fiskeridirektoratet sier nei til egen bifangstordning i åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag beklager at Fiskeridirektoratet ikke vil imøtekomme vår anmodning om egen midlertidig bifangstordning for torsk i åpen gruppe i 2018. En slik ordning hadde stimulert til helårig fiskeriaktivitet og bidratt til fiske etter andre fiskeslag enn bare torsk.

I brev til Fiskeridirektoratet 10. januar har vi påpekt utfordringene til den praktiske gjennomføringen av fisket i perioden som foreligger mellom dato for stopp på maksimalkvotene, frem til dato for oppstart av ferskfiskordningen. Oppstart av ferskfiskordningen er 7. mai i 2018. Norges Kystfiskarlag vil ikke forskuttere en eventuell stopp i maksimalkvotene, men registrerer at det de to siste årene har dreid seg om perioder på henholdsvis 3-4 uker mellom stopp i maksimalkvoter og oppstart av ferskfiskordning. Fiskere i åpen gruppe blir i denne perioden tvunget til stillstand i fisket i en periode av året hvor tilgjengeligheten på mange fiskeslag er god. Norges Kystfiskarlag mener det er uheldig, spesielt ut i fra et ønske om at fiskere skal drive helårig aktivitet og fiske på andre arter enn bare torsk. Fiskeridirektoratet viser i sitt svar til at det er usikkert om og når fisket på maksimalkvotene i åpen gruppe eventuelt vil bli stanset, og at det derfor er vanskelig å vurdere omfanget av en slik ordning. 

Uønsket og unødvendig stillstand i fisket

I 2016 gjaldt dette perioden 5. april frem til 1. mai, og i 2017 perioden 1. april frem til 30. april. I dette tidsrommet er det for mange fiskere i åpen gruppe helt umulig å drive et rasjonelt fiske, da det ikke tillates bifangst av torsk etter at fisket på maksimalkvotene er stoppet. Norges Kystfiskarlag ønsker å påpeke denne problematikken overfor Fiskeridirektoratet, og vi håper at en slik stillstand i fisket for denne gruppen av fiskere kan unngås inneværende år, ved at det tillates enmidlertidigbifangstordning for påpekte periode.

I vår henvendelse ba vi om at Fiskeridirektoratet innfører en bifangstordning på 10 - 20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et
fiske som stimulerer både helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. Slik reguleringen legger opp til i dag, vil det for mange fiskere innebære stillstand i fiskeriaktiviteten på en tid av året hvor tilgjengeligheten er god for flere fiskeslag.

Fiskeridirektoratet: Bifangstordning vil undergrave intensjonen med ferskfiskordningen

Videre vises det i svaret til at "en egen bifangstordning for torsk i perioden før ferskfiskordningen tar til som skal avregnes ferskfiskordningen, ikke vil bidra til intensjonen bak ferskfiskordningen, som er å stimulere til ferske fangster av torsk og annen hvitfisk utenfor hovedsesongen for torsk. En bifangstordning vil derfor nødvendiggjøre at det avsettes ytterligere kvantum fra åpen gruppes gruppekvote på torsk". Ettersom Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte maksimalkvoter for åpen gruppe i 2018 høyere enn hva Fiskeridirektoratet anbefalte, ser ikke Fiskeridirektoratet at de kan imøtekomme Norges Kystfiskarlag sitt krav om egen bifangstordning. De sier avslutningsvis at dersom man ønsker å utsette en eventuell stopp i fisket på maksimalkvotene, kan det vurderes å ta ned noe av overreguleringen.

Høringssvar - deltakerforskriften 2018

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar vedrørende deltakerforskriften for 2018. Forslag som går på endringer i eierkonstellasjoner og forbud mot bruk av leieskipper støttes, men det bes gjort unntak ved langtidssykdom og permisjoner fartøyeier måtte ha rett på i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Videre fastholder Norges Kystfiskarlag sitt syn om at leppefisket må reguleres som et åpent fiskeri så lenge konsekvensene av en lukking ikke er utredet i tråd med tidligere lovnad.

Høringssvaret kan i sin helhet leses her

Høringssvar - deltakerforskriften 2019

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar til deltakerforskriften for 2019. Vårt innspill kan du lese her.

Vi støtter i hovedsak de forslagene som Fiskeridirektoratet legger opp til i høringsnotatet vedrørende innstramming på vilkårene for deltakelse i åpne grupper, herunder en videreføring av leieskipperforbud samt krav om en fysisk majoritetseier og innføring av AIS. Tilbakekall av ervervstillatelse for fartøy uten gyldig fartøyinstruks innen 1. januar er derimot ikke et forslag Norges Kystfiskarlag vil gi sin tilslutning til.

 

Innspill om åpen gruppe

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har behandlet sak vedrørende planlagt stopp i åpen gruppe.

Kystfiskarlaget er av den oppfatning at det pågående fisket må få fortsette så langt det er mulig, og ber om at hele eller deler av det ubenyttede torskekvantumet avsatt til tredjeland fordeles til åpen gruppe, slik at fisket i gruppen kan forlenges.

Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse av 10. januar i år, om at det ble innført en bifangstordning på 10-20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et fiske som stimulerer til helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. En stopp i åpen gruppe på nåværende tidspunkt vil gjøre det umulig å drive fiske etter andre arter uten større innblanding av torsk, som igjen vil gjøre det umulig å drive et rasjonelt fiske før oppstart av ferskfiskordningen om to måneder. Selv om Fiskeridirektoratet ikke imøtekom vår anmodning om egen bifangstordning den gang, ber vi om at dette forslaget nå tas opp til ny vurdering i tilknytning til ønsket om innspill fra fiskerinæringen vedrørende stoppen i fisket.

Kvotefordeling og åpen gruppe

For alle uttlate fiskeripolitiske mål, er åpen gruppe den som virker absolutt mest treffsikkert. Det skriver leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen i denne kommentaren:

Fiskebåter i åpen gruppe er det samme som «gruppe II» i fisket etter torsk. Denne gruppen er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret, og ha en største lengde under 11 meter.

I 2018 har gruppen hatt ca 19 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Åpen gruppe består av ca 2400 fartøy som bidrar til stor sysselsettingseffekt og levende fiskevær langs kysten.

Åpen gruppe har inneværende år «overfisket» sin gruppekvote med vel 11 000 tonn. Dette har skjedd fordi hvert enkelt fartøy har anledning til å fiske mer enn den garanterte fartøykvoten (overregulering), alle i åpen gruppe har.

Det er ca 40 trålere med tillatelse til å tråle etter torsk. Trålerne har ca 109 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Per uke 43 gjenstår i overkant av 32 000 tonn torsk i trålgruppen. Trålerne fisker ikke opp hele sin tildelte gruppekvote, det av forskjellige årsaker.

Åpen gruppe er en populær gruppe for fiskerne å være i. Alt som fanges i åpen gruppe leveres, som dagfanget fersk fisk til landanlegg langs kysten.

Trålerne leverer i liten grad sine fangster fersk til bearbeiding ved norske landanlegg. Landingene, som i utgangspunktet var leveringspliktig, utgjør bare 10 % av det totale kvantum, som er avsatt til trålerne. Mesteparten av trålerfangstene landes enten rundfryst til fryserianlegg og sendes til utlandet for bearbeiding, eller fangsten produseres om bord i fabrikkskip.

Dette betyr altså at trålernes landinger til bearbeiding ved landanlegg i Norge utgjør kun 1/3 av hva sjarkene i åpen gruppe lander, da medregnet det såkalte overfisket i gruppen.

I den politiske debatten i stortinget, nå ganske nylig, betegnet fiskeriministeren overfisket av gruppekvoten i åpen gruppe, som dagens største fiskeripolitiske utfordring. Fiskeriministerens bekymring var at overfisket i åpen gruppe kunne bringe norsk kvoteregnskap for torsk ut av balanse.

For alle uttalte fiskeripolitiske mål er åpen gruppe den, som virker absolutt mest treffsikkert. Det gjelder for landbasert produksjon i Norge, for maksimal sysselsetting basert på norsk viltlevende fisk, for et bedre klima, for det kulturelle og sosiale liv til dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og ute ved kysten og ikke minst for et vedlikehold og utvikling av våre kystsamfunn.

Fiskere med båter i åpen gruppe er så visst ikke vårt problem, det er vår mulighet. Vårt største problem er at myndighetene tildeler fisketillatelser til trålerne når de i liten grad fyller myndighetenes egen målsetting.

Kystfiskarlagets innspill til fiskerireguleringene 2019

Norges Kystfiskarlag avholdte landsstyremøte 22. og 23. oktober. Innspill til fiskerireguleringene for 2019 ble blant annet gjennomgått.

Norges Kystfiskarlag deltar på reguleringsmøtet i Bergen 7. og 8. november. Det er Tom Vegar Kiil, Bjørn Jensen og Sigmund Moe som blir Kystfiskarlagets representanter i møtet. For utenom å gi innspill på de spesifikke artene, har Norges Kystfiskarlag utarbeidet et overordnet innspill som er overlevert Nærings- og Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet. Innspillet kan leses her.

Vi ber blant annet om en faglig og uavhengig gjennomgang av de etablerte fordelingsnøklene mellom hav- og kystflåte, som aldri har vært gjenstand for revidering. Dette til tross for at premissene som lå til grunn for fordelingen ikke lenger er tilstede i like stor grad som før.

For 2019 foreslår Norges Kystfiskarlag en kvotebytteordning mellom hav- og kystflåte, som innebærer at et hensiktsmessig kvantum av trålernes torskekvote holdes igjen til eventuelle kvotebytter med kystflåten til og med 30. september. I tillegg krever vi at årets overfiske for åpen gruppe (torsk) trekkes fra norsk totalkvote for 2019 før videre fordeling, da det er myndighetene som har lagt opp til overfisket som har funnet sted i 2018. 

Hvert år fastsettes en rekke forskrifter som regulerer ulike fiskerier. Som andre forskrifter skal disse utredes og være gjenstand for høring. Det som er litt spesielt, er at de fleste reguleringene høres i et eget møte – «reguleringsmøte» – mellom forvaltning, næring og øvrige interesseorganisasjoner. Ordningen bidrar til at reguleringene kan forberedes på en effektiv måte over et relativt kort tidsrom.

Norges Kystfiskarlag sine innspill til regulering av ulike arter for 2019:

Sak_8-2018_torsk_nord.pdf

Sak_9-2018_hyse_nord.pdf

Sak_10-_2018_sei_nord.pdf

Sak_11_-_2018__blåkveite_nord.pdf

Sak_12-20_uer.pdf

Sak_13-2018_rognkjeks.pdf

Sak_14-2018_sei_sør.pdf

Sak_15-2018_torsk_sør.pdf

Sak_19-2018_reke.pdf

Sak_20-2018_leppefisk.pdf

Sak_21-2018_makrellstørje.pdf

Sak_22-2018_NVG-sild.pdf

Sak_23-2018_makrell.pdf

Sak_24-2018_sild_i_Nordsjøen_og_Skagerrak.pdf

Sak_28-_2018_lodde_i_Barentshavet.pdf

Møte om åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag deltar i møtet om åpen gruppe, som finner sted i Trondheim under Nor-Fishing 23. august.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte i juni ut invitasjon til nærings- og interesseorganisasjonene vedrørende situasjonene i åpen gruppe. Våre skriftlige innspill til departementet, kan du lese her

 

Møtte fiskeriministeren

Norges Kystfiskarlag hadde møte med fiskeriminister Harald Tom Nesvik i Trondheim 23. august. Agendaen for møtet var blant annet:

- Fremtidens kvotesystem 

- Åpen gruppe torsk, hyse og sei nord for 62 gr N

- Ressurskontroll

- EØS-avtalen 

I møtet benyttet Norges Kystfiskarlag anledningen til å snakke om våre standpunkt vedrørende fremtidens kvotesystem og alternative ordninger til struktur for flåten under 11 meter. I tillegg tok vi opp situasjonen i åpen gruppe og utfordringene som ligger til grunn for neste års regulering av gruppen. Ressurskontroll og innspill til hvordan denne kan bli bedre var også ett av temaene som ble diskutert. Norges Kystfiskarlag brukte også tid til å snakke om EØS-avtalen og påvirkningen på deltakerloven som gir utenlandske statsborgere bosatt i Norge lik rett som norske statsborgere til å eie fartøy under 15 meter. I den forbindelse er det viktig at myndighetene følger opp kontrollen av reelt bosted.

Stopp i fisket etter leppefisk

Fisket etter leppefisk for fartøy som deltar i åpen gruppe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Agder fylke (Sørlandet) stoppes med virkning fra tirsdag 7. august klokken 20.00.

Stoppen i fisket etter leppefisk gjelder også for ikke-merkeregistrerte fartøy (fritidsfiske) som fisker på Sørlandet.

Innen 10. august klokken 20.00 skal alle innretninger for mellomlagring av leppefisk være tømt og leppefisken levert til kjøper.

Fiske under ungdomsfiskeordningen kan fortsette frem til ordningen opphører 10. august

Henvendelser: Anne Marie Abotnes / Ingvild Bergan , 468 03 662 / 997 96 722

Stopp i fisket etter torsk i åpen gruppe

Fiskeridirektøren har i dag besluttet å stoppe fisket på maksimalkvotetillegg for fartøy i åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62°N.

Beslutningen har virkning fra og med mandag 12. mars.  

Fisket fortsetter innenfor garantere kvoter.

Henvendelser: Eivind Marienborg, 480 90 328

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.