Åpen gruppe trenger kvoteløft

Denne uken møtes fiskerinæringa og myndighetene til et varslet krisemøte om åpen gruppe. Men er det egentlig krise?                                                     

Hvis myndighetene fortsatt ønsker en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene, som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, er styrking av åpen gruppe et svært treffsikkert virkemiddel. Gruppa sørger både for rekruttering av nye fiskere, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Tallenes tale

I 2016 ble 6,1 prosent av totalkvoten tildelt åpen gruppe og i 2017 ble åpen gruppe tildelt 5,4 prosent. Det faktiske uttaket i fjor endte på 6,3 prosent. Gjennomsnittlig uttak i åpen gruppe de seks siste årene har til sammenlikning utgjort 6,2 prosent av norsk totalkvote. Er dette et uforholdsmessig stort kvantum som gir grunn til å starte en debatt om hvem som må ut?

Med bakgrunn i et pågående generasjonsskifte og en positiv utvikling hvor stadig flere ønsker å satse på en yrkeskarriere som fisker, kan vi heller tenke oss at kvantumet til åpen gruppe bør økes? I 2001 utgjorde fangsten i åpen gruppe 8 prosent av totalkvoten (statistikk fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe). Bare et lite tankekors. I stedet for å male fanden på veggen i omtalen av åpen gruppe, bør man applaudere utviklingen. Hvorfor? Fordi det betyr at nye generasjoner ønsker å satse på en yrkesvei som fisker. Er ikke det positivt?

Åpen gruppes rolle – sikrer generasjonsskiftet i norske fiskerier

Så, over til formålet med åpen gruppe. Ved lukkingen av kystfisket var det behov for å opprettholde mulighetene for aktører som driftet i mindre, sesongpreget skala og som hadde begrenset inntekt fra fiske. Tanken bak åpen gruppe var også at det fortsatt skulle være mulig for ungdom å etablere seg i fiske, uten betydelige kostnader (s. 33, NOU 2016:26). Med andre ord fungerer gruppa i dag både som nedtrappings- og rekrutteringsarena for fiskere. Åpen gruppe er inngangsporten mange unge fiskere har for å komme seg inn i fiskeryrket. Samtidig har gruppen gitt rom for eldre fiskere som ønsker å drive mindre intensivt, og som i mange tilfeller fungerer som mentorer for yngre fiskere.

I ei næring hvor det endelig har blitt populært å snakke om rekruttering, og hvor søkertallene til landets videregående skoler for første gang på lenge viser økte søkertall til fiske- og fangst, er det naturlig at myndighetene i samråd med næringen kommer frem til løsninger som legger til rette for rekruttering. Likevel er den overordnede trenden at fiskerne blir færre og eldre. Ifølge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utgjorde landsdelens 4457 heltidsfiskere kun 30 prosent under 40 år i 2016.

Mens enkelte vil hevde at nedtrapping og rekruttering i en og samme gruppe er uforenlige utgangspunkt som vanskeliggjør sikre rammebetingelser i åpen gruppe, vil jeg påstå at nettopp denne dynamikken bidrar til et pågående og forhåpentligvis vellykket generasjonsskifte i norske fiskerier, som er avgjørende for at Norge fortsatt skal kunne utvikle seg og leve av fiskeriene i fremtiden.

Dette gir i seg selv et viktig argument for å tilføre åpen gruppe et større kvantum av norsk totalkvote. Samtidig er det et spørsmål om den enkeltes kvotestørrelse bør baseres på hvor stor aktivitet man har på annet fiske enn torsk gjennom året. Et slik aktivitetskrav vil favorisere de mest aktive fiskerne, stimulere til fiske på andre arter enn kun torsk, og sørge for best mulig rammebetingelser for heltidsfiskeren og landindustrien.

Hvem skal «betale» for rekrutteringa?

Hovedansvaret for rekruttering til fiskeryrket ligger selvsagt hos næringen selv, men myndighetene har et ansvar for å legge til rette for gode rammebetingelser i samsvar med næringens behov. Så vidt jeg har forstått er det fortsatt et flertall som ønsker at det skal rekrutteres nye fiskere i dette landet. Jeg mener også at det for fremtiden må være mulig å etablere seg som fisker med eget fartøy. Dette må være en rekrutteringsstrategi på lik linje med de som ønsker å være mannskap. Jeg registrerer imidlertid at det i næringa er delte meninger om viktigheten av det.

Rekrutteringskvoter for fall

Gode rammebetingelser i åpen gruppe er med på å stimulere rekrutteringen til fiskeryrket, på lik linje som rekrutteringskvoter og finansieringsordninger for investering i fartøy har bidratt til rekruttering.

Nylig avgåtte fiskeriminister Per Sandberg har i sine folkemøter om fremtidens kvotesystem signalisert at rekrutteringskvotene skal avvikles. Selv om Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi for rekruttering til fiskeryrket, lar denne vente på seg. Eidesen-rapporten har påpekt at rekruttering til fiskeryrket som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I mine øyne er det derfor åpenbart at åpen gruppe må tilføres et større kvantum enn det som ligger an til å bli fordelingen etter «etablerte fordelingsnøkler» i 2019.

Åpen gruppe er garantisten for «lys i husan»

«Det fremste resultatet av verdiskapning i Norge er arbeidsplasser», uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under et seminar om lønns- og arbeidsvilkår under Arendalsuka. Hvis målet er å ilandføre fisk som gir mest mulig sysselsettingseffekt på land, i tråd med formålsparagrafen til Havressursloven, så finnes det ikke en mer formålstjenlig gruppe å tilføre mer kvantum til enn nettopp åpen gruppe. Ved å tilføre åpen gruppe større andel av totalkvoten, samtidig med innføring av et aktivitetskrav hvor fiske på andre arter enn bare torsk premieres, vil man kunne dempe og på sikt avvikle etterspørselen av ulike ekstrakvoteordninger som en samlet næring etter hvert har begynt å se seg stadig mer lei på.

Bekymret for åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag har rettet henvendelse til fiskeriministeren og NFD vedrørende Fiskeridirektoratets forslag til regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2019.

Vi ønsker å tydeliggjøre vår bekymring for hva forslaget vil innebære for fiskere i åpen gruppe og lokalsamfunn som er avhengige av fisken denne gruppen leverer. Saken er for øvrig tatt opp under vårt møte med NFD og Fiskeridirektoratet i Trondheim 23. august i år og senest under reguleringsmøtet i Bergen i november.

Fiskeridirektoratet har vurdert ulike løsninger for å avregne årets overfiske på 11 000 tonn torsk i åpen gruppe. Direktoratet anbefaler blant annet at deler belastes toppen av totalkvoten på torsk i 2019, samt et kvotebytte med havfiskeflåten. Direktoratet anbefaler imidlertid at en
stor andel skal gå til fratrekk av åpen gruppes kvoter i 2019 og forskutteres gruppekvoten for 2020, med det resultat at neste års kvoter mer enn halveres fra årets.

Mens de garanterte kvotene i åpen gruppe i 2018 var 11 tonn for fartøy under 8 meter, 15 tonn for fartøy mellom 8 og 9.9 meter og 18 tonn for fartøy over 10 meter, foreslås de garanterte kvoter for 2019 til henholdsvis 5.3, 7.4 og 8.5 tonn. Dette er en reduksjon på cirka 52 prosent
i hver av lengdegruppene. Selv om åpen gruppe også fisker på andre arter enn torsk, utgjør inntektene fra torskefisket hoveddelen av inntekstgrunnlaget for de fleste i gruppen. Det sier seg selv at en halvering av torskekvotene vil få store økonomiske konsekvenser og gjøre det
svært vanskelig for mange som i dag livnærer seg på et fiske uten deltakeradgang i lukkede fiskerier.

Åpen gruppe har en særlig viktig rolle når det gjelder å levere fersk fisk lokalt, og et slikt dramatisk kvotekutt vil få konsekvenser for lokale mottak og produksjon på landsiden. I tillegg til dette representerer gruppen en viktig rekrutteringsarena for unge fiskere som ønsker å etablere seg i fiskeryrket og på sikt kjøpe seg kvoterettigheter. Denne rekrutteringen, som både næring og forvaltning ellers ønsker å fremstille som «positiv utvikling» står i skarp kontrast til den skjebnen åpen gruppe over lengre tid har blitt møtt med når det gjelder omtale av overfiske og diskusjoner om kvoteandeler. Hovedansvaret for rekruttering ligger hos næringa selv, og Norges Kystfiskarlag ønsker i likhet med Eidesenutvalget at rekruttering som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I denne sammenheng er det imidlertid avgjørende at gruppen tilføres et tilstrekkelig kvantum i en tid hvor vi står overfor et betydelig generasjonsskifte.

Spesielt bekymret er Norges Kystfiskarlag for den delen av næringa som ikke befinner seg i virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Fiskerne i åpen gruppe har vært prislagt fiskerimyndighetenes regulering, og har ikke selv hatt mulighet til å forutse eller forhindre overfisket. Vi mener derfor myndighetene må ta større samfunnsansvar for den situasjonen man nå er kommet i, og at en større andel av overfisket må trekkes fra den norske totalkvoten. Det er snakk om små kvantum i den store sammenheng, sammenliknet med konsekvensene av å halvere kvotestørrelsene i åpen gruppe. Den norske totalkvoten på torsk har gått ned fra 350 159 tonn i 2018 til 328 697 tonn, altså
omtrent 6 prosent. Vi finner det derfor rimelig at kvotene til åpen gruppe også blir noe redusert fra 2018, men en reduksjon på 52 prosent finner vi høyst urimelig, og på grensen til uforsvarlig.

Selv om vi først og fremst mener at overfisket må trekkes fra toppen av den norske totalkvoten, er vi imidlertid positive til at overfiske også kan dekkes gjennom at åpen gruppe bytter ubrukte kvoter på sei og hyse mot kvote på torsk fra havfiskeflåten. Dersom distriktskvoteordningen er oppe til vurdering for 2019 ber vi om at departementet også ser på om kvantum herfra kan benyttes til å dekke inneværende års overfiske i åpen gruppe.

For øvrig vil vi vise til tidligere innspill vedrørende regulering av åpen gruppe som vi mener vil kunne bidra til en forbedring av rammevilkårene for fiskere og landindustri, herunder at:

Reguleringene bør stimulere til at det fiskes på andre fiskesalg enn bare torsk. En
forbedret kapasitetsutnyttelse kan oppnås ved å regulere deltakelsen i åpen gruppe
gjennom aktivitetskrav.

Det må innføres krav om AIS på alle fartøy som omsetter fisk.

Ber om høring om åpen gruppe torsk

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 18. juni vurdert situasjonen for åpen gruppe torsk nord for 62 grader N. Også i reguleringsmøtet 6. juni etterlyste representanter fra Norges Kystfiskarlag framdrift i saken. I utgangspunkten skal ikke vilkårene for åpen gruppe i 2020 tas stilling til før i høring av Deltakerforskriften sent i høst. Dette mener landsstyret i Norges Kystfiskarlag er altfor sent, og ber Nærings- og fiskeridepartementet sende saken på høring snarest.

Mange av de foreslåtte tiltakene ligger allerede på bordet etter gjennomgangen i fjor. De tiltak som ved årsskiftet var ment å skulle dempe fiskepresset og trygge rammebetingelsene for åpen gruppe, ble kort tid etter forkastet av Nærings- og fiskeridepartementet uten at de foreslåtte vilkårene for deltakelse ble iverksatt. Beslutningen om å utsette nye vilkår, herunder krav om en fysisk majoritetseier, kom blant annet som følge av at det i høringsprosessen ikke var kommet godt nok fram at de nye eierskapskravene var ment å gjelde alle fiskerier som var regulert gjennom åpne grupper. En generell innskjerping av eierskapskravene var heller ikke utredet for andre enn for eiere av fartøy i åpen gruppe torsk.

Norges Kystfiskarlag er mener at strengere krav til både deltakelse og eierskap i åpen gruppe torsk er avgjørende for å forbedre rammevilkårene for fiskere som drifter i denne gruppen, så fremst ikke kvoteandelene til denne gruppen økes. Det er likevel ikke gitt at andre åpne fiskeri bør omfattes av samme regelverk, da det generelle fiskepresset i åpne grupper ikke kan sammenlignes med den spesifikke situasjonen som har vært gjeldende for torsk den senere tid. Vi vil påpeke at det er vesentlige forskjeller på fiskeriene nord og sør i landet. som bør være utredet før man eventuelt vurderer å innføre et generelt krav om majoritetseierskap.

I forbindelse med kommende høring, som vi anmoder blir sendt ut til berørte høringsinstanser snarlig, ber vi om at Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet innlemmer følgende punkter i høringen, som Norges Kystfiskarlag gjennom blant annet landsmøte- og styrevedtak har ment vil kunne bidra til å styrke rammevilkårene for gruppen av fiskere som drifter i den åpne gruppen for torsk nord for 62 grader N:

  • Norges Kystfiskarlag ber om at innføring av krav om en fysisk majoritetseier fra og med 2020 blir gjort gjeldende for reguleringen av åpen gruppe torsk nord for 62 grader N.
  • Norges Kystfiskarlag ber om at det blir innført AIS for alle merkeregistrerte fartøy som lander fangst. Det burde være i myndighetenes interesse å påse at fisken blir fisket med det fartøyet som den oppgis å ha blitt fisket på og levert fra, samt at fartøyeier står om bord. Sammen med en generell rapporteringsplikt for inn- og utmelding av bruk jf. § 30 i Utøvelsesforskriften, som også gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen, håndheving av påbudet om røkting av redskap, jf § 28 i samme forskrift, vil et AIS-krav kunne bidra til å automatisere myndighetenes kontrollarbeid betraktelig.
  • Krav til bosted og krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst i henhold til §§ 5 og 6 i Deltakerloven må skjerpes vesentlig i forhold til dagens praksis. Krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad om ervervstillatelse forutsettes være likt for norske og utenlandske statsborgere.
  • Som et ledd i arbeidet med å stimulere til at det blir fisket på andre arter enn bare torsk, bør reguleringene også gjenspeile dette. Vi ber derfor om at det utredes hvorvidt et aktivitetskrav (eksempelvis gjennom driftstid og/eller krav om omsetning fra andre fiskerier enn torsk) kan innføres som et ledd i å regulere en differensiering av kvotestørrelse innad for åpen gruppe torsk. Dette med henblikk på at gruppa skal ivareta rollen som både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere.
  • Dersom andre åpne fiskerier også skal ilegges et krav om en fysisk majoritetseier, må dette utredes god tid i forkant. Blant annet er det viktig å kartlegge hvor mange fiskere som drifter i andre åpne fiskeri enn torskefiskeriene, og som har hatt dette som en vesentlig del av sitt driftsgrunnlag over lengre tid (eksempelvis fiskere med deltakeradgang i lukkede fiskeri som kombinerer dette med å delta i åpne fiskerier som blåkveite, sild, rognkjeks eller andre arter). Fiskere med slike helårige driftsmønster som er etterspurt av både landindustri, fiskeriorganisasjoner og fiskerimyndigheter bør ikke bli skadelidende som følge av nye eierskapskrav.

Ber om utsettelse på fartøyinstruksen

Ønsker dispensasjon for fartøy som ikke rekker fristen pga kapasitetsproblemer hos foretakene

I landsstyremøtet som Norges Kystfiskarlag avholdte 22. og 23. oktober, ble det vedtatt å be Sjøfartsdirektoratet om utsettelse på fristen for å få på plass fartøyinstruks for fiskefartøy med største lengde fra 8-10,67 m. Styret ønsker i første omgang at det tillates en dispensasjonsadgang til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering. Anmodningen er oversendt Sjøfartsdirektoratet for vurdering.

Lang kø hos godkjente foretak

Styret i Norges Kystfiskarlag er positive til til økte sikkerhetskrav når det gjelder både konstruksjon og utstyr om bord i den minste kystflåten. Innføring av fartøyinstruks er derfor noe Kystfiskarlaget har jobbet systematisk og målrettet med overfor medlemmer over lang tid, både hva gjelder ordningens omfang og tidsfrister. Selv om flere har fått gjennomført førstegangskontroll eller er godt i gang med gjennomføringen, har vi den senere tid mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer om manglende kapasitet hos Sjøfartsdirektoratets godkjente foretak, hvorpå pågangen hos enkelte foretak for tiden er så stor at disse ikke kan garantere ledig kapasitet innen årsskiftet.

Usikkerhet knyttet til fartøy i åpen gruppe

Sett i lys av at det i høring til deltakerforskriften 2019 som ble kjent 19. september, foreligger forslag fra Fiskeridirektoratet om å tilbakekalle ervervstillatelse for fartøy i åpen gruppe som ikke har gyldig fartøyinstruks, vil manglende utsettelse for svært mange fartøyeiere innebære
store økonomiske konsekvenser, da man vil stå i fare for å miste en avgjørende del av inntektsgrunnlaget sitt fra et viktig sesongfiskeri under Lofotfisket. Det vil også innebære unødvendig merarbeid og ressursbruk både for yrkesfiskere og byråkrati. I 2017 deltok ca 2400 fartøy i det åpne torskefiskeriet, jf. tall fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe. 

Kan gå ut over lokalsamfunn

Like viktig mener Norges Kystfiskarlag det er å påpeke de samfunnsmessige konsekvensene dette vil kunne medføre for fiskeriavhengige lokalsamfunn, hvor en vesentlig del av næringsvirksomheten på stedet er bygd opp rundt sesongfiskeriene.

Med bakgrunn i de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene manglende fartøyinstruks vil kunne innebære for både fartøyeiere og enkeltsamfunn, ser Norges Kystfiskarlag det som rimelig å be om utsatt frist for å få på plass sertifiseringen. Dette mener vi kan gjøres ved å gi dispensasjon til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering, eller ved å gi en utsatt felles frist for hele flåtegruppen.

Bø Kystfiskarlag om kvotemeldingen

Bø Kystfiskarlag avholdte styre- og medlemsmøte 27. august, hvor kvotemeldingen ble behandlet:

Først vil lokallaget kreve at en venter å gjøre endelig vedtak om kvotemeldingen til etter at Riksrevisjonen har kommet med sin rapport om forvaltningen av adgangen til fisket som de har satt i gang. Denne rapporten vil vise om forvaltningen med Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har etterfølgt vedtak gjort i stortinget. Her vil det kanskje komme frem at når det gjøres forandringer i en forskrift eller lov for å komme noen i møte, kan dette få uante konsekvenser for andre igjen som følger lover og regler uten å spekulere eller posisjonere seg for egen vinning.
Denne posisjoneringen har en sett gjennom flerfoldige år og som har resultert i, er en djerv nok og «frekk» nok, vinner en frem for egen vinningsskyld og andre likesinnede. Dette har fått skje uten at ansvarlige myndigheter og politikere har satt en stopper for dette uvesenet.

Norges Kystfiskarlag avd. Bø er positiv til enkelte forslag med forbehold i kvotemeldingen, dette er saker som laget har arbeidet/krevd gjennom flere vedtak, mens der er forslag som laget går helt imot og som vises i dette vedtaket.
Det skal være klart at skal en fiske på norske fiskekvoter SKAL en være norsk statsborger, her viser lokallaget til vedtak som krever like lover over og under 15 meter når det gjelder nasjonalitetskravet i Deltakerloven.

I innledningen av kvotemeldingen skrives det at fiskeressursene må forvaltes for å sikre bærekraftig bruk, her har lokallaget i flere vedtak etterspurt bærekraftig forvalting i autolinefiske på sjarker. Disse driver rovdrift på lokale bestander som brosme og lange som er saktevoksende arter, derfor må der komme begrensninger på sjarkautolinere. Den tradisjonelle stamplinedriften blir borte i flere kystsamfunn grunnet denne rovdriften fra autolinesjarker inne i fjorder og kystnært.
Ved tradisjonell stamplinedrift blir det kvileperioder grunnet vær, agning av bruk, og helg, da kommer et naturlig tilsig, for havet er ikke utømmelig som enkelte tror. Dette et eksempel på at bærekraftig forvaltning ikke vises med handling men med fine ord.

Laget vil videreføre deltakeradgangen, og at en får faste kvoter som gjør at en slipper kappfiske med det resultat at mye fisk med dårlig kvalitet kommer på land, dette gjelder både lukket og åpen gruppe.

Når det kvotefordelingsmekanismene er laget ikke enig i forslaget som regjeringen legger frem. Trålstigen som fordeler kvotene mellom kyst og trål/hav er et forslag som har utspring fra Norges Fiskarlag og som er brukt av regjeringene siden dette kom. Lokallaget etterlyser en høring om denne trålstigen slik at flere kan uttale seg. For det er ikke gjort noe vedtak fra stortinget om trålstigen så vidt lokallaget vet.
En annen sak er at den havgående autolineflåten skal regnes sammen med trål/hav når det gjelder kvoter. Den reelle fordelingen mellom kyst og trål/hav er egentlig 60% kyst og 40%trål/hav, mens det på papiret står 70%til kyst og 30%til trål/hav. De senere år har det bygd seg opp en flåte med «kystbåter» over 28m og helt opp i 55m med kystkvoter, disse skal vel heller ikke regnes i kyst sitt kvantum siden disse må regnes som havfiskebåter.
I tillegg kommer det som byttes av torsk med tredjeland for å fiske i andre lands soner, dette kommer i favør trål/hav her ved trål, ringnot og autoline, som igjen gir lavere kvantum til kyst. Som igjen gir en enda skjevere fordeling mellom kyst og trål/hav.

Kvoteutveksling slik regjeringen legger frem forslag om går lokallaget mot.

Når det gjelder forslag om langsiktig tilpassing av fangstkapasitet vil lokallaget erindre at ved innføring av struktur var formålet å få ned overkapasitet, men det en har sett etter denne innføringen er at overkapasiteten og fangstkapasiteten har skutt i været, var dette meningen?
Lokallaget mener det en har ment hele tiden at strukturkvoter SKAL tilbake til de gruppene de var hentet fra, så derfor avviser lokallaget regjeringens forslag på dette punktet, samt forlengelse av strukturkvoter slik det ligger i forslaget.

Rammebetingelser for sjarkflåten:

Her er lokallaget glad for at det ikke åpnes for struktur under 11m.
Når det gjelder samfiskeordningen har lokallaget forslag på at denne ordningen tas bort slik den er praktisert de senere år.
Intensjonen med samfiskeordningen var god i det opprinnelige opplegget som var begrunnet i et sikkerhetsperspektiv. Båtene skulle være i slik stand at hvis der ble feil på den ene båten i samfiskelaget skulle den andre tas i bruk, nå har en også fått krav om fartøyinstruks på alle båter over 8 meter som ikke skal være en overraskelse for noen.
Men så har samfiskeordningen glidd ut og en har fått samfiske med seg selv, som har gjort ordningen til et «spekuleringsobjekt». Samtidig vet en at flere båter over 11m. med kvoter under 11m. er i samfiskeordningen, som også var/er ivrige på struktur under 11m. Hvis de vil ha båter over 11m. så kan de strukturere så mye de vil hvis de har kvotegrunnlaget over 11meter, men de vil ha struktur under 11m. på sine båter over 11m. fordi de har fått kvotene mye billigere enn kvotene koster over 11m.
Samfiskeordningen er midlertidig, derfor skal ikke dette bortfallet av ordningen være noen overraskelse.
Samfiske med seg selv skal bort. Sjarkfiskere som drifter alene kan samarbeide med andre uten samfiskeordning.
Kondemneringsordningen avvises grunnet for dårlig utredning og finansiering.

Lokallaget har i reguleringsforslagene sine krevd en overgang fra hjemmelslengderegulering til regulering etter faktisk lengde.
I forslaget i kvotemeldingen ligger et slikt forslag som lokallaget kan støtte, men laget blir usikker når en ser at kvantumet forsvinner oppover i systemet og det kan ikke lokallaget støtte. Her må en undersøke hvor mye kvantum som er i strukturordningene som egentlig tilhører de forskjellige gruppene i Finnmarksmodellen, slik at en får oversikt hvor mye som skal tilbake ved utgangen av strukturperioden. Lokallaget mener denne delen av meldingen er for dårlig utredet og konsekvensene av dette

Saken om hjemmelslengderegulering kontra regulering etter faktisk lengde er en vrien sak. For uansett om en går for det ene eller andre alternativet så er kvoter flyttet oppover i systemet. Grunnet oppbygging av større båter med kvotegrunnlag i mindre grupper, vil det bety ved overgang til faktisk lengde at kvotene blir mindre i de større gruppene grunnet den prosentvise andelen i Finnmarkmodellen. Derfor er det kommet krav om videreføring av hjemmelslengdereguleringen for da får en kvotene til de mindre gruppene. Det blir feil siden i Finnmarkmodellen skal ikke de minste konkurrere med de største.
Lokallaget er glad for at Finnmarksmodellen videreføres, og skal en bytte til større eller mindre båt som tilsier bytte i lengdegruppene, må en selge seg ut i den ene gruppen for så å kjøpe seg inn i den andre gruppen. Dette skulle vært vedtatt fra begynnelsen ved innføringen av Finnmarksmodellen.

Rekruttering til fiskerinæringen her støtter lokallaget forslaget.
Det lokallaget ikke kan gi sin støtte til er det som omhandler Kystfiskekvoten, her har lokallaget vedtak på at en ikke aksepterer forskjellsbehandling på geografisk og etnisk grunnlag.

Åpen gruppe tilføres kvantum torsk slik at en kommer opp på 2001nivå som var 8% av totalkvoten, i 2017 var den på 5,4% av totalkvoten.
Videre viser lokallaget til tidligere vedtak om åpen gruppe hvor de helårsdrevne fiskerne prioriteres, nyrekruttering og at fiskere som har god lønn og avløser ordning på større båter som trål, ringnot, stor kyst og andre med god lønn og avløser ordning i andre yrker nedprioriteres. Det blir feil at disse skal få fiske i åpen gruppe som har mindre torskekvoter å fiske på i gruppa. Derfor må dette avklares før en kan gjøre forskjell på blad A og blad B i fiskermanntallet.

Trålpliktene her ved leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikten var ment å skulle skape arbeid til fiskeindustrien. Dette har ikke skjedd grunnet stadige forandringer og ettergivende myndigheter uansett partifarge. Disse må videreføres eller tilbake til opprinnelig det de var ment som, å skape arbeid på land. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, gi leveringspliktige kvoter til plassene som rekruttering i kystfiske.

Kvotesystem i verdikjedeperspektiv her støtter lokallaget formålet om å bringe kvalitetsråstoff på land og som landindustrien ivaretar.
Avsetning til ekstrakvoter er lokallaget ikke tilhenger av, i alle fall i slikt omfang en har hatt de senere år, her ved levendelagring, ferskfiskordning og distrikskvote.

Lokallaget etterspør hvor forenklingen av lover og regler er i denne kvotemeldingen, lokallaget konkluderer med flere spørsmål enn svar etter å ha behandlet denne meldingen.

Endringer om eirkonstellasjoner i åpen gruppe

Fra 1.1.2018 er eierkonstellasjons-reglene for deltakelse i åpen gruppe innskjerpet. Under fisket må eier selv være høvedsmann om bord i fartøyet. Unntak fra dette kravet gjelder likevel dersom man er hindret pga tillitsverv i fiskeiorganisasjon eller offentlig verv, eir har født eller skal føde barn og er i fødselspermisjon eller er forhindret grunnet sykdom eller skade som vil kreve langvarig behandling. 

Deltakerforskriften 2018, § 6 siste ledd lyder:

«Hvis eier av fartøy som deltar i åpen gruppe inngår i konstellasjon av eiere som eier annet fartøy, og eierandelen i eierkonstellasjonen er nødvendig for oppfyllelse av aktivitetskravet i deltakerloven § 6 annet ledd, kan ikke sistnevnte fartøy delta i åpen gruppe i samme fiskeri.»

Fiskeridirektoratet vil understreke at selskap som tidligere har fått tillatelse å delta i åpen gruppe etter torsk, hyse og sei, kongekrabbe eller andre åpne fiskerier, men som omfattes av denne nye bestemmelsen, ikke lenger kan delta i det åpne fiskeriet.

En slik situasjon har vi eksempelvis når selskapet tidligere har ervervet fartøy i åpen gruppe for å kunne fiske en ekstra kvote torsk, kongekrabbe eller blåkveite, typisk med følgende eierforhold:

  • Fisker 1 (eier annet fartøy i lukket gruppe): 49 prosent
  • Fisker 2 (eier annet fartøy i åpen gruppe): 49 prosent
  • Ikke manntallsført person: 2 prosent

Fra 1.1.2018 kan selskapet da ikke lenger delta i åpen gruppe med fartøyet.

Endringene er i tråd med høringssvaret Norges Kystfiskarlag ga i forbindelse med deltakerforskriften for 2018: http://www.norgeskystfiskarlag.no/index.php/vare-standpunkt/horingsuttalelser/588-horingssvar-deltakerforskriften-2018

Fiskeridirektoratet sier nei til egen bifangstordning i åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag beklager at Fiskeridirektoratet ikke vil imøtekomme vår anmodning om egen midlertidig bifangstordning for torsk i åpen gruppe i 2018. En slik ordning hadde stimulert til helårig fiskeriaktivitet og bidratt til fiske etter andre fiskeslag enn bare torsk.

I brev til Fiskeridirektoratet 10. januar har vi påpekt utfordringene til den praktiske gjennomføringen av fisket i perioden som foreligger mellom dato for stopp på maksimalkvotene, frem til dato for oppstart av ferskfiskordningen. Oppstart av ferskfiskordningen er 7. mai i 2018. Norges Kystfiskarlag vil ikke forskuttere en eventuell stopp i maksimalkvotene, men registrerer at det de to siste årene har dreid seg om perioder på henholdsvis 3-4 uker mellom stopp i maksimalkvoter og oppstart av ferskfiskordning. Fiskere i åpen gruppe blir i denne perioden tvunget til stillstand i fisket i en periode av året hvor tilgjengeligheten på mange fiskeslag er god. Norges Kystfiskarlag mener det er uheldig, spesielt ut i fra et ønske om at fiskere skal drive helårig aktivitet og fiske på andre arter enn bare torsk. Fiskeridirektoratet viser i sitt svar til at det er usikkert om og når fisket på maksimalkvotene i åpen gruppe eventuelt vil bli stanset, og at det derfor er vanskelig å vurdere omfanget av en slik ordning. 

Uønsket og unødvendig stillstand i fisket

I 2016 gjaldt dette perioden 5. april frem til 1. mai, og i 2017 perioden 1. april frem til 30. april. I dette tidsrommet er det for mange fiskere i åpen gruppe helt umulig å drive et rasjonelt fiske, da det ikke tillates bifangst av torsk etter at fisket på maksimalkvotene er stoppet. Norges Kystfiskarlag ønsker å påpeke denne problematikken overfor Fiskeridirektoratet, og vi håper at en slik stillstand i fisket for denne gruppen av fiskere kan unngås inneværende år, ved at det tillates enmidlertidigbifangstordning for påpekte periode.

I vår henvendelse ba vi om at Fiskeridirektoratet innfører en bifangstordning på 10 - 20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et
fiske som stimulerer både helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. Slik reguleringen legger opp til i dag, vil det for mange fiskere innebære stillstand i fiskeriaktiviteten på en tid av året hvor tilgjengeligheten er god for flere fiskeslag.

Fiskeridirektoratet: Bifangstordning vil undergrave intensjonen med ferskfiskordningen

Videre vises det i svaret til at "en egen bifangstordning for torsk i perioden før ferskfiskordningen tar til som skal avregnes ferskfiskordningen, ikke vil bidra til intensjonen bak ferskfiskordningen, som er å stimulere til ferske fangster av torsk og annen hvitfisk utenfor hovedsesongen for torsk. En bifangstordning vil derfor nødvendiggjøre at det avsettes ytterligere kvantum fra åpen gruppes gruppekvote på torsk". Ettersom Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte maksimalkvoter for åpen gruppe i 2018 høyere enn hva Fiskeridirektoratet anbefalte, ser ikke Fiskeridirektoratet at de kan imøtekomme Norges Kystfiskarlag sitt krav om egen bifangstordning. De sier avslutningsvis at dersom man ønsker å utsette en eventuell stopp i fisket på maksimalkvotene, kan det vurderes å ta ned noe av overreguleringen.

Høringssvar - deltakerforskriften 2018

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar vedrørende deltakerforskriften for 2018. Forslag som går på endringer i eierkonstellasjoner og forbud mot bruk av leieskipper støttes, men det bes gjort unntak ved langtidssykdom og permisjoner fartøyeier måtte ha rett på i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Videre fastholder Norges Kystfiskarlag sitt syn om at leppefisket må reguleres som et åpent fiskeri så lenge konsekvensene av en lukking ikke er utredet i tråd med tidligere lovnad.

Høringssvaret kan i sin helhet leses her

Høringssvar - deltakerforskriften 2019

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar til deltakerforskriften for 2019. Vårt innspill kan du lese her.

Vi støtter i hovedsak de forslagene som Fiskeridirektoratet legger opp til i høringsnotatet vedrørende innstramming på vilkårene for deltakelse i åpne grupper, herunder en videreføring av leieskipperforbud samt krav om en fysisk majoritetseier og innføring av AIS. Tilbakekall av ervervstillatelse for fartøy uten gyldig fartøyinstruks innen 1. januar er derimot ikke et forslag Norges Kystfiskarlag vil gi sin tilslutning til.

 

Høringssvar - regulering av kongekrabbe 2019

Norges Kystfiskarlag har gitt høringssvar til Fiskeridirektoratet vedrørende regulering av fangst av kongekrabbe i 2019, med anmodning om å igangsette utarbeidelse av Stortingsmelding som utreder mulighetene for å flytte grensen for kvoteregulert område, slik at flest mulig i kongekrabbens utbredelsesområde kan ta del i det kommersielle fisket.

Kystfiskarlaget påpeker i sitt høringssvar også at varslene om et økt omsetningskrav fra annet fiskeri for å få hel kongekrabbekvote i 2019 har bidratt til å legge ekstra press på situasjonen for åpen gruppe (torsk) inneværende år. Omsetningskravet bør derfor fastsettes med henblikk på konsekvensene dette vil innebære for den totale situasjonen for fiskepresset i åpen gruppe.

Hele høringssvaret kan leses her.

Innspill om åpen gruppe

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har behandlet sak vedrørende planlagt stopp i åpen gruppe.

Kystfiskarlaget er av den oppfatning at det pågående fisket må få fortsette så langt det er mulig, og ber om at hele eller deler av det ubenyttede torskekvantumet avsatt til tredjeland fordeles til åpen gruppe, slik at fisket i gruppen kan forlenges.

Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse av 10. januar i år, om at det ble innført en bifangstordning på 10-20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et fiske som stimulerer til helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. En stopp i åpen gruppe på nåværende tidspunkt vil gjøre det umulig å drive fiske etter andre arter uten større innblanding av torsk, som igjen vil gjøre det umulig å drive et rasjonelt fiske før oppstart av ferskfiskordningen om to måneder. Selv om Fiskeridirektoratet ikke imøtekom vår anmodning om egen bifangstordning den gang, ber vi om at dette forslaget nå tas opp til ny vurdering i tilknytning til ønsket om innspill fra fiskerinæringen vedrørende stoppen i fisket.

Kvotefordeling og åpen gruppe

For alle uttlate fiskeripolitiske mål, er åpen gruppe den som virker absolutt mest treffsikkert. Det skriver leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen i denne kommentaren:

Fiskebåter i åpen gruppe er det samme som «gruppe II» i fisket etter torsk. Denne gruppen er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret, og ha en største lengde under 11 meter.

I 2018 har gruppen hatt ca 19 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Åpen gruppe består av ca 2400 fartøy som bidrar til stor sysselsettingseffekt og levende fiskevær langs kysten.

Åpen gruppe har inneværende år «overfisket» sin gruppekvote med vel 11 000 tonn. Dette har skjedd fordi hvert enkelt fartøy har anledning til å fiske mer enn den garanterte fartøykvoten (overregulering), alle i åpen gruppe har.

Det er ca 40 trålere med tillatelse til å tråle etter torsk. Trålerne har ca 109 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Per uke 43 gjenstår i overkant av 32 000 tonn torsk i trålgruppen. Trålerne fisker ikke opp hele sin tildelte gruppekvote, det av forskjellige årsaker.

Åpen gruppe er en populær gruppe for fiskerne å være i. Alt som fanges i åpen gruppe leveres, som dagfanget fersk fisk til landanlegg langs kysten.

Trålerne leverer i liten grad sine fangster fersk til bearbeiding ved norske landanlegg. Landingene, som i utgangspunktet var leveringspliktig, utgjør bare 10 % av det totale kvantum, som er avsatt til trålerne. Mesteparten av trålerfangstene landes enten rundfryst til fryserianlegg og sendes til utlandet for bearbeiding, eller fangsten produseres om bord i fabrikkskip.

Dette betyr altså at trålernes landinger til bearbeiding ved landanlegg i Norge utgjør kun 1/3 av hva sjarkene i åpen gruppe lander, da medregnet det såkalte overfisket i gruppen.

I den politiske debatten i stortinget, nå ganske nylig, betegnet fiskeriministeren overfisket av gruppekvoten i åpen gruppe, som dagens største fiskeripolitiske utfordring. Fiskeriministerens bekymring var at overfisket i åpen gruppe kunne bringe norsk kvoteregnskap for torsk ut av balanse.

For alle uttalte fiskeripolitiske mål er åpen gruppe den, som virker absolutt mest treffsikkert. Det gjelder for landbasert produksjon i Norge, for maksimal sysselsetting basert på norsk viltlevende fisk, for et bedre klima, for det kulturelle og sosiale liv til dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og ute ved kysten og ikke minst for et vedlikehold og utvikling av våre kystsamfunn.

Fiskere med båter i åpen gruppe er så visst ikke vårt problem, det er vår mulighet. Vårt største problem er at myndighetene tildeler fisketillatelser til trålerne når de i liten grad fyller myndighetenes egen målsetting.

Kystfiskarlagets innspill til fiskerireguleringene 2019

Norges Kystfiskarlag avholdte landsstyremøte 22. og 23. oktober. Innspill til fiskerireguleringene for 2019 ble blant annet gjennomgått.

Norges Kystfiskarlag deltar på reguleringsmøtet i Bergen 7. og 8. november. Det er Tom Vegar Kiil, Bjørn Jensen og Sigmund Moe som blir Kystfiskarlagets representanter i møtet. For utenom å gi innspill på de spesifikke artene, har Norges Kystfiskarlag utarbeidet et overordnet innspill som er overlevert Nærings- og Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet. Innspillet kan leses her.

Vi ber blant annet om en faglig og uavhengig gjennomgang av de etablerte fordelingsnøklene mellom hav- og kystflåte, som aldri har vært gjenstand for revidering. Dette til tross for at premissene som lå til grunn for fordelingen ikke lenger er tilstede i like stor grad som før.

For 2019 foreslår Norges Kystfiskarlag en kvotebytteordning mellom hav- og kystflåte, som innebærer at et hensiktsmessig kvantum av trålernes torskekvote holdes igjen til eventuelle kvotebytter med kystflåten til og med 30. september. I tillegg krever vi at årets overfiske for åpen gruppe (torsk) trekkes fra norsk totalkvote for 2019 før videre fordeling, da det er myndighetene som har lagt opp til overfisket som har funnet sted i 2018. 

Hvert år fastsettes en rekke forskrifter som regulerer ulike fiskerier. Som andre forskrifter skal disse utredes og være gjenstand for høring. Det som er litt spesielt, er at de fleste reguleringene høres i et eget møte – «reguleringsmøte» – mellom forvaltning, næring og øvrige interesseorganisasjoner. Ordningen bidrar til at reguleringene kan forberedes på en effektiv måte over et relativt kort tidsrom.

Norges Kystfiskarlag sine innspill til regulering av ulike arter for 2019:

Sak_8-2018_torsk_nord.pdf

Sak_9-2018_hyse_nord.pdf

Sak_10-_2018_sei_nord.pdf

Sak_11_-_2018__blåkveite_nord.pdf

Sak_12-20_uer.pdf

Sak_13-2018_rognkjeks.pdf

Sak_14-2018_sei_sør.pdf

Sak_15-2018_torsk_sør.pdf

Sak_19-2018_reke.pdf

Sak_20-2018_leppefisk.pdf

Sak_21-2018_makrellstørje.pdf

Sak_22-2018_NVG-sild.pdf

Sak_23-2018_makrell.pdf

Sak_24-2018_sild_i_Nordsjøen_og_Skagerrak.pdf

Sak_28-_2018_lodde_i_Barentshavet.pdf

Møte om åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag deltar i møtet om åpen gruppe, som finner sted i Trondheim under Nor-Fishing 23. august.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte i juni ut invitasjon til nærings- og interesseorganisasjonene vedrørende situasjonene i åpen gruppe. Våre skriftlige innspill til departementet, kan du lese her

 

Møtte fiskeriministeren

Norges Kystfiskarlag hadde møte med fiskeriminister Harald Tom Nesvik i Trondheim 23. august. Agendaen for møtet var blant annet:

- Fremtidens kvotesystem 

- Åpen gruppe torsk, hyse og sei nord for 62 gr N

- Ressurskontroll

- EØS-avtalen 

I møtet benyttet Norges Kystfiskarlag anledningen til å snakke om våre standpunkt vedrørende fremtidens kvotesystem og alternative ordninger til struktur for flåten under 11 meter. I tillegg tok vi opp situasjonen i åpen gruppe og utfordringene som ligger til grunn for neste års regulering av gruppen. Ressurskontroll og innspill til hvordan denne kan bli bedre var også ett av temaene som ble diskutert. Norges Kystfiskarlag brukte også tid til å snakke om EØS-avtalen og påvirkningen på deltakerloven som gir utenlandske statsborgere bosatt i Norge lik rett som norske statsborgere til å eie fartøy under 15 meter. I den forbindelse er det viktig at myndighetene følger opp kontrollen av reelt bosted.

Presisering angående sak i Kyst og Fjord uke 49

Knyttet til forrige ukes papirutgave av Kyst og Fjord (uke 49) side 4 og 5, samt tilhørende nettsak med tittel «Vil ikke klare full krabbekvote», ser Norges Kystfiskarlag seg nødt til å klargjøre hva som er lagets standpunkter angående åpen gruppe, kongekrabbekvoter og kystfiskekvote. Dette i tilfelle lesere skulle være i tvil om hva Kystfiskarlaget mener etter å ha lest artikkelen.

For å ha bragt det på det rene så er Norges Kystfiskarlag i likhet med mange fiskere begymret for Fiskeridirektoratets forslag til kvotestørrelser for 2019 som nå ligger til vurdering hos NFD. Vår bekymring rettes til åpen gruppe som helhet, og vi mener at gruppa må styrkes med et større kvantum fisk enn det Fiskeridirektoratets forslag tilsier. Derfor har vi også rettet en henvendelse til fiskeriministeren for å påpeke nettopp dette. At kvotekuttet kan bety mannefall i kongekrabbefangstene har derimot ikke Kystfiskarlaget vært bekymret for. Derfor må det presiseres at reaksjonen gjelder det foreliggende forslag på kvotestørrelsen for åpen gruppe, og ikke fordi størrelsen på kvoten er så liten at den står i fare for å stoppe hele krabbefisket, slik Arne Pedersen er sitert innledningsvis på side 5 i saken. Også på avisens forside kan man få inntrykk av at det er kongekrabbefiskerne et kvotekutt i åpen gruppe vil ramme hardest. Dette er Norges Kystfiskarlag uenig i. Denne påstanden som rettes av Kyst og Fjord (og ikke Arne Pedersen) kan for øvrig tilbakevises, da statistikk fra Fiskeridirektoratet i forbindelse med høring om fangst av kongekrabbe i 2019 viser at en økning av omsetningskravet fra 100 000 til 200 000 kr vil ha minimal effekt på andelen aktører som vil kvalifisere seg til full kongekrabbekvote i 2019. Altså er Kyst og Fjords påstand om mannefall i kongekrabbefiske feil. 

Omsetningskravet fra annet fiskeri, uavhengig av om kravets størrelse er 100 000 eller 200 000, er på ingen måte knyttet til torsk alene. Tvert imot har Norges Kystfiskarlag tatt til orde for at reguleringer og kvotesystem bør stimulere til at det fiskes på andre fiskeslag enn torsk, og at man kan få en bedre kapasitetsutnyttelse ved å regulere deltakelse i blant annet åpen gruppe gjennom aktivitetskrav.

Når det gjelder spørsmål om omsetningskrav i kongekrabbefisket og størrelsen på dette, har Norges Kystfiskarlag påpekt at det økte omsetningskravet kan ha bidratt til å legge et ekstra stort press på situasjonen for åpen gruppe (torsk) inneværende år. Omsetningskravet bør derfor fastsettes med henblikk på fiskepresset i andre fiskerier.

Når det gjelder kystfiskekvoten står Norges Kystfiskarlag fast ved at denne må endres til å omfatte alle fartøy i åpen gruppe uavhengig av geografisk tilhørighet, også utenom virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Vi mener at retten til fiske er grunnlag for både bosetting og kultur i alle fiskeriavhengige kyst- og fjordsamfunn.

Refordeling i åpen gruppe lite sannsynlig

Fiskeridirektoratet får for tiden mange henvendelser fra fiskere som lurer på om det nå ligger an til refordeling (kvoteøkning) på maksimalkvotene og kystfiskekvoten på torsk nord for 62°N i åpen gruppe. 

Fiskeridirektoratet sentralt gir følgende svar:

Det er lite som tyder på at det blir en refordeling i åpen gruppe da overreguleringen allerede er satt høyt både på fartøykvoter og maksimalkvoter, men Fiskeridirektoratet følger fisketakten tett og gjør vurderinger fra uke til uke. Det samme gjelder fisket innenfor kystfiskekvoten. Man kan følge utviklingen i fisket ved å følge med på ukestatistikken som publiseres på Fiskeridirektoratets hjemmesider hver tirsdag.

Hvis det tas beslutning om refordeling eller stopp på maksimalkvotetillegg/kystfiskekvoten i åpen gruppe, legges beslutningen umiddelbart ut på Fiskeridirektoratets hjemmesider slik at alle aktører får tilgang til den samme informasjonen samtidig.

Stopp i fisket etter leppefisk

Fisket etter leppefisk for fartøy som deltar i åpen gruppe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Agder fylke (Sørlandet) stoppes med virkning fra tirsdag 7. august klokken 20.00.

Stoppen i fisket etter leppefisk gjelder også for ikke-merkeregistrerte fartøy (fritidsfiske) som fisker på Sørlandet.

Innen 10. august klokken 20.00 skal alle innretninger for mellomlagring av leppefisk være tømt og leppefisken levert til kjøper.

Fiske under ungdomsfiskeordningen kan fortsette frem til ordningen opphører 10. august

Henvendelser: Anne Marie Abotnes / Ingvild Bergan , 468 03 662 / 997 96 722

Stopp i fisket etter torsk i åpen gruppe

Fiskeridirektøren har i dag besluttet å stoppe fisket på maksimalkvotetillegg for fartøy i åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62°N.

Beslutningen har virkning fra og med mandag 12. mars.  

Fisket fortsetter innenfor garantere kvoter.

Henvendelser: Eivind Marienborg, 480 90 328

Utsetter nye eierskapskrav i åpen gruppe

Nærings- og fiskeridepartementet melder i pressemelding 29. januar at de nye og strengere eierskapskravene i åpen gruppe som skulle tre i kraft 1. mars 2019, blir utsatt.

Jeg har etter en ny vurdering og innspill fra næringen og organisasjonene kommet til at de nye og strengere eierskapskravene ikke bør innføres fra 1. mars i år. Jeg vil nå først se hvordan  innstrammingene vi allerede har gjort knyttet til kvoter vil slå ut. Jeg vil imidlertid følge utviklingen i fisket etter torsk i åpen gruppe nøye for å se om det blir behov for nye innstramminger i dette fisket fra neste år, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.

Endringen  innebærer at eierskapsreglene som ble innført fra 1. januar 2018 vil bli videreført fram til utgangen av 2019 i alle fiskerier med åpen gruppe.

Departementet legger opp til at det i høringen av deltakerforskriften for 2020 vil bli gjort en  vurdering av om det bør innføres strengere eierskapskrav i åpen gruppe i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. Denne høringen vil bli gjennomført av Fiskeridirektoratet høsten 2019.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.