Anbefaler ikke loddefiske i 2020

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) meiner det ikkje bør opnast for loddefiske i Barentshavet til neste år. Havforskar Bjarte Bogstad seier bestanden ligg langt under grensa for å tilrå kvote. Det meldte Havforskningsinstituttet i pressemelding 11. oktober.

Bogstad er norsk medlem i rådgivingskomitéen til ICES (ACOM). Han er også med i den norske delegasjonen som skal delta på møtet i den norsk-russiske fiskerikommisjonen som startar over helga.

– Kommisjonen har vedtatt ein regel for korleis loddebestanden skal forvaltast, og undersøkingane våre viser at det ikkje bør fiskast lodde til neste år. Russland og Noreg har som mål at lodda først og fremst skal fylle ei viktig rolle i økosystemet i Barentshavet – å vere mat for andre. Dersom vi finn ut at det blir eit overskot av lodde etter at torsken og andre viktige artar har tatt sitt, kan det opnast for fiske, fortel Bogstad.

Langt under grensa

Under økosystemtoktet om hausten måler forskarane det som kallast «den modnande bestanden», det vil seie den vaksne delen av loddebestanden. Den dannar grunnlaget for det som skal bli gytebestand neste vår. Då må forskarane berekne kor mykje torsken og andre artar forsyner seg av lodda i løpet av vinteren. Under toktet i haust målte forskarane den modnande bestanden til å vere på rundt 300 000 tonn.

– Den nedre grensa for gytebestanden er på 200 000 tonn, og prognosen viser at det er nesten 98 prosent sikkert at gytebestanden kjem under dette – sjølv utan fiske. Denne gongen ligg vi såleis langt under grensa for å tilrå kvote, seier Bogstad.

Gytebestanden består stort sett av  tre og fire år gammal lodde.

Bogstad fortel at loddebestanden er liten i år, og at det også er lite umoden lodde.

– Mengda eitt år gammal lodde i haust er det lågaste vi har målt sidan 1995. Derimot var det over middels med loddeyngel i år, så det ser ikkje heilsvart ut, seier han.

God dekning

Bestandsvurderinga er basert på den akustiske dekninga som inngår i økosystemtoktet.

– Områdedekninga i toktet var god og dekka så godt som heile utbreiinga av bestanden. Eit mindre område i nordaust vart ikkje dekka, men like sør for dette området var det ikkje lodde og ein ville ikkje vente å finne lodde i dette nordaustlege området ut frå tidlegare observasjonar, avsluttar Bogstad.

Enighet om norsk-russisk kvoteavtale for 2020

Norge og Russland er enige om en avtale som gir grunnlag for fortsatt høy verdiskaping i fiskerinæringen.

- Etter nok en runde med gode fiskeriforhandlinger med Russland er jeg fornøyd med at vi er kommet fram til en avtale for 2020 som ivaretar fiskerinæringens interesser, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding fra NFD.

Leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen, er også godt fornøyd med forhandlingsresultatet, og slutter seg til fiskeriministerens kommentar. Særlig fornøyd er Pedersen med at lodda blir fredet også kommende år. Det har stått kritisk til med lodda i flere år nå, og fangsting på denne viktige nøkkelarten før den når gytefeltene sine er ikke bærekraftig i lengden. Forskernes klare anbefaling før forhandlingene var imidlertid et nullfiske, slik at debatten rundt et loddefiske ble ikke gjenstand for store diskusjoner i møtet.

Om avtalen for 2020

Torskebestanden er i god forfatning og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2020 blir på 738.000 tonn, som er en økning på 13.000 tonn sammenlignet med årets totalkvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere år. Norges kvote for 2020 vil være 334.277 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7000 tonn forskningsfangst.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 215.000 tonn, som er en vesentlig stor oppgang fra 2019 på 172.000 tonn. Den norske hysekvoten vil med dette være på 105.159 tonn, inkludert forskningskvoten.

Det ble besluttet å ikke åpne for loddefiske i 2020.

Totalkvoten for blåkveite blir 27 000 tonn, som er det samme som inneværende år.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 55.860 tonn for 2020.

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2020.

Kvoteforhandlinger med Russland i gang

Denne uken møtes den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon for å forhandle frem kvotene for norsk-russiske fellesbestander i Barentshavet for 2020. Årets møte finner sted i Petrozavodsk i Russland. Norges Kystfiskarlag, ved leder Arne Pedersen, er representert i den norske delegasjonen sammen med andre fiskeri- og næringsorganisasjoner.

I fiskeriforhandlingene fastsettes totalkvoter for fellesbestandene i 2020, herunder nordøstarktisk tork, nordøstarktisk hyse, blåkveite og snabeluer. Kvotene fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Partene avtaler også gjensidig fiskeadgang i hverandres økonomiske soner og bytter kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander. Totalkvotene som Norge og Russland fastsetter i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon er basert på anbefalinger om beskatningsnivå utarbeidet av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), hvor både norske og russiske forskere er representert.

Gjennom de årlige kvoteavtalene fastsettes også viktige reguleringstiltak som skal sikre en bærekraftig og forsvarlig ressursforvaltning. 

Før helgen kunngjorde ICES at de fraråder et loddefiske i Barentshavet i 2020, da bestanden er langt under grensen for å anbefale et fiske på denne arten. Norges Kystfiskalag mener at lodda er en viktig nøkkelbestand i Barentshavet og at bestandens hovedfunksjon må være som matkilde for andre kommersielt viktige arter. Dette gjelder ikke minst utsatte arter som kysttorsk, uer m.fl, men også kongekrabbe. Med bakgrunn i den klare tilrådningen fra havforskerne er det imidlertid lite som tyder på at et potensielt loddefiske kommer til å bli diskutert under årets forhandlinger.

Kvoterådene for Barentshavet klar

Kvoterådene for fiskebestandene i Barentshavet legges fram torsdag 13. juni klokka 12:00.

Pressekonferansen holdes på  Scandic Bergen City hotell og blir strømmet på Havforskningsinstituttets Facebook-side.

Kvoterådene omfatter nordøstarktisk torsk (skrei), nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei, kysttorsk, blåkveite og vanlig uer og snabeluer.

Kystfiskerne og Halstensen

Inge Halstensen uttalte på årsmøtet til Fiskebåt i Oslo 12. februar at det var feil forum å ta opp tema rundt fiskerikriminalitet, som fiskeriministeren sa han ville jobbe for å komme til livs under sitt innlegg. Halstensen gikk deretter langt i å påstå at det var blant kystfiskerne i nord ministeren måtte lete, skulle han «ta» kriminelle. Det er unektelig litt spesielt av Halstensen å gå ut mot sjarkfiskerne på den måten. Det er den minste fiskeflåten, som betaler for at man gang på gang fisker ned loddebestanden – en avgjørende viktig nøkkelbestand for hele økosystemet og matkilde til flere kommersielt viktige bestander.

Uregistrert torsk i loddefangstene

Det tas store mengder torsk i loddefangstene. Uttaket av torsk som beiter i loddestimene registreres per i dag ikke i det norske kvoteregnskapet. Dette er et faktum russerne i flere omganger har påpekt i kvoteforhandlingene med Norge. Ut ifra dette kan derfor hevde at et uregistrert uttak av torsk skaper usikkerhet hva gjelder norsk fangststatistikk for torsk.

Dessverre motsetter både Fiskebåt og Fiskarlaget seg en ordning, som kan fastslå hva som tas i loddefangstene. Dette har ført til at heller ikke den norske forhandlingsledelsen ønsker å støtte en registrering av torsk i loddefangster, som er sterkt beklagelig.

Problematisk i fiskeriforhandlingene

Halstensen og Fiskarlaget har alltid sett mer lodde enn forskerne og kystfiskerne.

Ett år måtte selv ringnotrederne innrømme at de heller ikke hadde sett lodde på sine ekkolodd. Ringnotrederne fikk likevel fiske lodde. De fikk overbevist den norske forhandlingsledelsen om at lodda hadde gjemt seg under isen. Den lot seg derfor ikke registrere verken av forskere eller fiskere. Den lodda er muligens fortsatt under isen. Ingen har ennå sett den komme ut i isfritt hav.

Det skaper til tider utfordringer i den norske delegasjonen i fiskerikommisjonen, ettersom Fiskarlaget her hvert år stiller med tre representanter. Dette i motsetning til de andre næringsorganisasjonene som bare får delta med en representant hver. Det finns ingen saklig grunn for en slik overrepresentasjon.

Det var også denne overrepresentasjonen som gjorde det mulig å få presset igjennom et loddefiske i 2018. For første gang siden 2015 ble det besluttet å åpne for et kommersielt loddefiske, med en kvote på 205 000 tonn, som for øvrig var den høyeste kvoten siden 2012. Det var etter sigende ikke fare for loddebestanden lenger. Et loddefiske måtte kunne gjennomføres. Lodda hadde bare gjemt seg under isen for en stakket stund. Det knepet virket. Et uansvarlig fiske på lodde ble tillatt, om enn bare for ett år.

I år var det som kjent stopp igjen. På grunn av loddas viktige rolle i økosystemet ble det besluttet å ikke åpne for et loddefiske inneværende år, da det var fare for kollaps i bestanden. Når Halsteinsen nå «lover bråk» om det norske loddefisket i Barentshavet, kan vi ane hva den norske delegasjonen har i vente til kommende kvoteforhandlinger.

Kystfiskaralget mener at loddas hovedfunksjon er å være matkilde for andre kommersielt viktige arter. Ved et eventuelt fremtidig direktefiske etter lodde i Barentshavet forventer vi derimot at Norge ikke motsetter seg en troverdig registrering av hvor mye torsk som tas i loddefangstene, slik man hittil har valgt å gjøre.

Fiskeriministeren har en jobb å gjøre dersom han har tenkt å skaffe seg en ordentlig oversikt over norsk uregistrert fiske. Halstensen & co må naturligvis også inkluderes i dette arbeidet.

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

Natur og Ungdoms sommerleir 2017 for et oljefritt LoVeSe

Natur og Ungdom arrangerer i disse dager sommerleir på Ramberg i Lofoten for omlag 400 ungdommer der et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja står som fanesak. Dette er selvsagt en meget viktig fanesak for fiskeriene og ikke minst for en bærekraftig utvikling av nordområdene, samt Norge som helhet. Norges Kystfiskarlags styremedlem Paul Jensen var invitert til å holde foredrag om "Olje og fisk - Hva er problemet?". Foredraget virket falle i smak hos deltakerne og vi takker både Paul Jensen og Natur og Ungdom for en fin mulighet for meningsutveksling rundt tema. Kystfiskarlaget oppfordrer de som er i Lofoten til å ta del i Natur og Ungdom sin sommerleir. Det skjer mye spennende her knyttet til et oljefritt LoVeSe, samt andre aktiviteter og kulturelle innslag. Programmet finner du her:

https://nu.no/sommerleir/ og på Facebook arrangementet her: https://www.facebook.com/events/1737716446559090/

For øvrig ser Kystfiskarlaget frem til et godt samarbeid med Natur og Ungdom for både et oljefritt LoVeSe, samt Møreblokkene, Barentshavet og ved iskanten, men også for og forme en bærekraftig fiskeripolitikk som gir størst mulig verdiskapning og utvikling av samfunn langs kysten.

Paul Jensen Natur og Ungdom sommerleir 2017

Foto Norges Kystfiskarlag

Norsk-russiske fiskeriforhandlinger

Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon møtes denne uken i Kazan i Russland for å fastsette totalkvotene for fangst på fiskebestandene i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag, ved leder Arne Pedersen, er representert i den norske delegasjonen.

I fiskeriforhandlingene fastsettes totalkvoter for fangst på felles fiskebestander i Barentshavet, hvor kvotene fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Partene avtaler også gjensidig fiskeadgang i hverandres økonomiske soner og bytter kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander. Totalkvotene som Norge og Russland fastsetter i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon er basert på anbefalinger om beskatningsnivå utarbeidet av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), hvor både norske og russiske forskere er representert.
Gjennom de årlige kvoteavtalene fastsettes også viktige reguleringstiltak som skal sikre en bærekraftig og forsvarlig ressursforvaltning. Totalkvote for torsk, hyse, lodde, uer, snabeluer, sei, kveite og sild blir fastsatt i de årlige forhandlingene. 
fiskeriforhandlinger
Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen. Foto: Privat.

Norsk-russiske fiskeriforhandlinger i gang

I dag starter de årlige fiskeriforhandlingene mellom Norge og Russland, som i år finner sted i Ålesund. Her forhandles det om de norsk-russiske fellesbestandene i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag, ved leder Arne Pedersen, er representert i den norske delegasjonen.

I fiskeriforhandlingene fastsettes totalkvoter for fellesbestandene i 2019, herunder nordøstarktisk tork, nordøstarktisk hyse, blåkveite og snabeluer. Kvotene fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Partene avtaler også gjensidig fiskeadgang i hverandres økonomiske soner og bytter kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander. Totalkvotene som Norge og Russland fastsetter i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon er basert på anbefalinger om beskatningsnivå utarbeidet av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), hvor både norske og russiske forskere er representert.

Gjennom de årlige kvoteavtalene fastsettes også viktige reguleringstiltak som skal sikre en bærekraftig og forsvarlig ressursforvaltning. 

Før helgen kunngjorde ICES at de ikke kommer til å anbefale et loddefiske i Barentshavet i 2019. Norges Kystfiskalag mener at lodda er en viktig nøkkelbestand i Barentshavet og at bestandens hovedfunksjon må være som matkilde for andre kommersielt viktige arter. Dette gjelder ikke minst utsatte arter som kysttorsk, uer m.fl, men også kongekrabbe.

fiskeriforhandlinger

Foto: Norges Kystfiskarlag. Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

 

Fakta om fiskerisamarbeidet (kilde Nærings- og fiskeridepartementet):

  • Det forhandles om fellesbestandene nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer.
  • Forhandlingene ledes av assisterende departementsråd Arne Benjaminsen på norsk side, og Ilja Sjestakov som er viselandbruksminister i Russland og leder av Det føderale fiskeribyrået.
  • Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland er formalisert gjennom avtaler fra 1975 og 1976.
  • Det er i år 48. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen.
  • Avtalene legger særlig vekt på tiltak for å bevare bestandene og koordinere fiskerivitenskapelig forskning.
  • Partene fastsetter totalkvoter og fordeler kvotene mellom Norge, Russland og tredjeland. Parteneavtaler også gjensidig rett til å delta i fisket i hverandre sine soner og bytter kvoter.
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.