Bygg fiskeriforvaltning som gir sysselsetting

Dersom fiskeriforvaltningen i større grad hadde basert seg på nærhets- og avhengighetsprinsippet, hvor ressursfordelingen ble betraktet i et regionalt og lokalt perspektiv, hadde grunnlaget for sysselsetting og bosetting langs kysten kunne vært sikret i langt større grad og i overenstemmelse med fiskerilovgivningens intensjon.

Selv om formålet med Havressursloven er å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene som medvirker til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, stiller en tilsynelatende stadig større del av befolkningen langs kysten spørsmålstegn ved oppfølgingen av loven, da det ikke skjer i praksis. Gjennom flere år og gjennom skiftende regjeringer har det blitt ført en politikk som i flere tilfeller har ført til det motsatte. Det mangler ikke på kritiske røster langs kysten som tar dette opp til stadighet. Vi har blant annet sett det gjennom Kystopprøret i Vardø, vi hører fiskekjøpere som uttrykker bekymring over den store andelen frossenfisk som landes, uten å bidra til nevneverdige arbeidsplasser i norske kystkommuner. Ordførere ser at fiskerettigheter går ut av kommunene til tross for at det finnes rike fiskeressurser i havet utfor stuedøren og nok av villige rekrutter som ønsker å etablere seg som fiskere i disse kommunene. Likevel møtes kystbefolkningens bekymringsmeldinger med skuldertrekk fra myndighetshold. Vår tidligere fiskeriminister kalte sågar de samme røstene for «mørke motkrefter» som svekket næringens omdømme som hindret nødvendig investering og satsing.

Ordfører i Røst, Tor Arne Andreassen stilte et svært betimelig spørsmål i Fiskeribladet for kort tid siden, hvor han forteller hvordan øysamfunnet på Røst rammes av en urettferdig og feilslått fiskeripolitikk. Videre spør Andreassen om det ikke er rimelig at fiskeressursene som hvert år hentes opp innenfor kommunegrensa i havet utfor Røst skal komme kommunen til gode? Svaret er selvsagt ja. Tørrfiskprodusentene på øya kom i vinter med et lignende hjertesukk hvor man ba om en egen «tørrfiskbonus» for å markere behovet for å sikre råstoffleveranser som kan gi øyas tørrfiskprodusenter forutsigbare rammebetingelser for fortsatt drift og produksjon av det helt unike kvalitetsproduktet Tørrfisk fra Lofoten, som Røst er en viktig leverandør av.

Røst representerer dessverre et «utmerket» eksempel på de utfordringene veldig mange av dagens kystsamfunn opplever. Landets fiskerimyndigheter bør derfor stille seg spørsmålet hvorvidt strukturen i dagens fiskeriforvaltning i tilstrekkelig grad er i overenstemmelse med kystbefolkningens- og fiskerikommunenes ønsker og behov. For å sikre en fremtidig livskraftig samfunnsutvikling langs kysten er det avgjørende at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av å ha nærhet til fiskeressursene – kort og godt at nærhets- og avhengighetsprinsippet vies større oppmerksomhet i forvaltningen av ressursene. Dette trenger ikke gå på bekostning av en fremtidsrettet utvikling, som mange forsøker å tegne et bilde av. Tvert imot ville det bidratt til å gi kystkommuner som Røst større innflytelse i høyst berettigede spørsmål de etter normalt skjønn og etter norsk lov har all grunn til å kunne forvente.

En slik strategi ville vært både klokere og mer troverdig enn det dagens regjering legger opp til gjennom eksempelvis distriktskvoteordningen, som er et skrekkeksempel på symbolpolitikk som rammer kystsamfunn brutalt og urettferdig. Spesialordninger som skal kompensere de samme samfunnene med fiskeressurser de fra før er fratatt gjennom endringer av trålernes plikter, strukturordninger, heving av kvotetak, fjerning av fylkesbindinger osv, under påskudd av å skulle sikre lønnsomhet og økt verdiskapning. For hvem?

Hvis formålet med dagens fiskerilovgivning skal ligge fast, trengs det sårt en prinsipiell politisk debatt om hvilke virkemidler som i realiteten kan bidra til at høstingen av de marine ressursene fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. I motsatt fall må Havressursloven endres. Det er selvsagt også mulig, men jeg har så langt ikke registrert at det er flertall i Stortinget for en slik endring. Både regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere inviteres herved til å løfte spørsmålet høyt og tydelig opp på den politiske agendaen. For det haster.

Kommentar i fiskeridebatt i Fiskeribladet av Annsofie Kristiansen, daglig leder i Norges Kystfiskarlag. 3. oktober 2018.

Debattinnlegg om Eidesenutvalget

båter til kaiIllustrativt foto hentet fra Fiskeribladet Fiskaren

Nedenfor kan et innspill til debatten om Eidesen-utvalget leses. Det er skrevet av fisker Øystein Sulebak Ormbostad, som for øvrig er medlem av Norges Kystfiskarlag.

Eidesenutvalgets utredning

Eidesenutvalget har levert NOU 2016:26, «Et fremtidsrettet kvotesystem». Det er forslaga til inndriving av ressursrente og konvertering av strukturkvoter til «evigvarende» grunnkvoter som har vore mest kommentert så langt. Når det gjelder «evigvarende» så har Eidesen fleire stader påpekt det juridiske; at kvoter uten tidsbegrensning ikkje betyr «evigvarende», men at det er ingen bestemt tidsgrense i sjølve tillatelsen. Juristen Arild Eidesen har også ein eigen tilleggsmerknad der han skriv at «fiskerirett som rettsområde har ikke vært gjenstand for samlet behandling, og det er knyttet uklarhet til rekkevidden av flere sentrale lovbestemmelser….som bør vurderes hvis strukturkvotene skal omdannes til grunnkvoter» og han tilrår at strukturkvoteordningen bør løpe til rettslige konsekvenser er utredet. Det kan sikkert vera på høg tid og fornuftig å ha slike spørsmål klarlagt på førehand.

Fjordtoktet - for fisk, fjord og fiskere

Naturvernforbuindet i Troms arrangerer Fjordtoktet 2018. Her samles båter og folk i Tromsø 17.-18. august, til markering mot miljøskadelig oppdrett. Det blir fagseminar, kultur og bred debatt. Programmet for arrangementet finner du her: 

plakathvitskrift 002 003

Kystfiskarlaget står støtt på sitt strukturstandpunkt

_MG_1410Saken om vårt standpunkt til strukturering, har vakt debatt i FiskeribladetFiskaren. Og Fiskarlaget Nord/Norges Fiskarlag har tilkjennegjort sitt standpunkt - og imøtegår vårt. Det er greitt - vi vet at vi har svært mange fiskere - både unge og eldre med oss. Og Norges Kystfiskarlag ønsker ikke ri alle hester samtidig.
Les artikkel om Fiskarlaget Nords standpunkt her
    
Les artikkel om Norges Kystfiskarlags standpunkt her   
(Leserkommentarene til artiklene er interessant lesing)

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.