Ber om gjennomgang i regelverk om utilsiktet fangst

Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og Fiskeridepartementet om full gjennomgang og
nødvendig innstramming av regelverket som regulerer praksis rundt fangst som er høstet i
strid med loven.

Bakgrunnen for dette er en rekke henvendelser laget har mottatt i løpet av den siste tiden, om
at det til tider pågår en intensiv fiskeriaktivitet gjennom denne ordningen, som tvilsomt kan
sies å være i tråd med lovbestemmelsens intensjon. Meldinger som vi har fått kan tyde på at
ordningen misbrukes systematisk på en måte som bidrar til et overfiske på kystflåtens
gruppekvote og undergraver ressurskontrollen.

Regelverket omfattes avDeltakerlovens § 27 (administrativ inndragning av fangst), og
Havressurslovens § 54 (fangst som er hausta eller levert i strid med lova). Begrunnelsen for
administrativ inndragning er å sørge for at fiskere ikke skal oppnå fordeler og uberettiget
berikelse på bekostning av andre fiskere som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.
Fangst hvor deler av fangsten er utilsiktet blir omsatt på normal måte ved landing, og vedtak
om inndragning blir gjort i ettertid. Salgslagene inndrar med andre ord ikke selve fangsten,
men verdien av denne. Ved inndragning gis fisker et vederlag på 20 % av fangstverdi for
omkostninger ved ilandføring dersom merfangsten eller den ulovlige fangsten ikke var
tilsiktet. Resterende 80 % tilfaller det aktuelle salgslag. Det leverte kvantum blir så solgt av
fiskekjøper.

Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved hvorvidt gjeldende praksis er i tråd med lovens
begrunnelse, og ber nærings- og fiskeridepartementet om å undersøke omfanget av
fiskeriaktiviteten som pågår under denne ordningen nærmere. Videre ber vi om at man gjør
nødvendige endringer som tetter igjen de åpenbare hull i regelverket som i dag kan være kilde
for misbruk.

I den sammenheng ønsker vi å påpeke følgende svakheter i regelverket som vi mener må føre
til umiddelbare innskjerpinginger:

-Lovverket legger ingen begrensninger på fiskeriaktiviteten, da denne gjelder per tur.
Reguleringen legger heller ingen begrensninger på fangststed, som i praksis innebærer
at fisker kan bruke samme fiskefelt over tid, og likevel hevde at fangsten er utilsiktet.

-I tilfeller hvor fiskere eier fiskebruk, som etter hvert har blitt mer utbredt, vil
ordningen i sin natur kunne være gjenstand for misbruk. Dette fordi samme aktør har
ansvaret for fangst, prissetting og omsetning av fiskeråstoffet. Man kan ikke utelukke
at manipulering av denne prosessen forekommer. Ved tilfeller av slike vertikaldelte
eierskapsstrukturer er det rimelig at inntektene ved omsetning av fangsten tilfaller
fellesskapet, og ikke den enkelte fiskekjøper. Dette fordi fiskekjøper da vil ha
åpenbare fordeler ved denne fiskeriaktiviteten som er i strid med ordningens intensjon.

Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Leserinnlegg - Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Fiskeriminister Per Sandberg ser nå bort i fra viktigheten av aktivitetskravet i deltakerloven, og åpner opp for at sjømatindustrien og børsnoterte selskaper kan eie båter og kvoterettigheter.

 

Dette representerer et taktskifte i norsk fiskerinæring, som strider med Stortingets vedtak om at aktivitets- og nasjonalitetskravet i deltakerloven stå fast. Aktivitetskravet ble av Stortingets utredningsseksjon oppgitt som garantisten for opprettholdelsen av et nasjonalt eierskap til fiskeressursene. Dermed åpner fiskeriministeren opp for en utvikling Norges Kystfiskarlag har advart mot lenge.

 

Gunnar Klo AS har etter søknad datert 17.03.17, bedt Nærings- og fiskeridepartementet om at det gis dispensasjon fra aktivitetskravet i deltakerloven. ”Gunnar Klo AS tilfredsstiller ikke kravet til aktivitet som fisker, og en eventuell ervervstillatelse krever at Nærings- og fiskeridepartementet gir dispensasjon fra aktivitetskravet etter deltagerlovens § 6 tredje ledd.” Det kan dispenseres fra aktivitetskravet ”i særlige tilfeller, når «næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det. Terskelen har vært høy for å gjøre unntak fra aktivitetskravetI søknaden dreier det seg om dispensasjon for å sikre leveranser fra ETT fartøy, Morgenstjerne. I følge skrivet innebærer det en stor risiko for Gunnar Klo AS (å miste leveranser fra ett fartøy) som viser til at uforutsigbar råstofftilgang er svært utfordrende for bedriftens videre eksistens. Bedriften må ha råstoff hele året”.

 

At Gunnar Klo AS sliter med råstofftilgang i ett av det mest travle fiskeværene, Stø, i Vesterålen, er slik Kystfiskarlaget ser det en tynn og urimelig påstand. Kystfiskarlaget deler ikke departementets vurdering at dette har noe med ”særlige tilfeller når næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det” (gis dispensasjon).

 

Norges Kystfiskarlag, og forhåpentligvis en samlet fiskarstand, forventer at samtlige politiske parti, som uttrykkelig har stadfestet viktigheten av deltakerloven og fiskesalgslagsloven som grunnpilarer i norsk fiskeriforvaltning av fellesskapets ressurser, tar tak i saken og får lukket en slik særtilpasning umiddelbart. En uthuling av våre viktigste fiskeripolitiske pilarer er ingen tjent med på sikt, i alle fall ikke flertallet av norske fiskere og kystsamfunnene. Det er for øvrig uholdbart at Nærings – og fiskeridepartementet har behandlet en så prinsipiell sak bak ryggen på fiskerinæringen og de politiske parti som har vært klar i tale at deltakerloven skal ligge fast. Åpningen det nå legges opp til vil føre til at flere og flere fiskekjøpere og andre søker om dispensasjon fra deltakerloven. Dette vil uthule og sette press på en av våre viktigste grunnpilarer.

Arne Pedersen,

Leder Norges Kystfiskarlag

 

Foto : Natur og Ungdom

Etterlyser tall på fartøy eid av utlendinger

Norges Kystfiskarlag har sendt henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet hvor vi ber om oppdaterte tall på utviklingen av utenlandsk eierskap i fiskeflåten under 15 meter. 

Henvendelsen sendes etter at departementet i mars 2017 konkluderte med at det ikke skulle foretas endringer i deltakerlovens nasjonalitetskrav for fartøy under 15 meter, men at fiskeriforvaltningen skal fortsette å kontrollere reelt bosted for fartøyeier.

Deltakerloven likestiller utlendinger bosatt i Norge med norske statsborgere når det gjelder eierskap til fiskefartøy under 15 meter. Nasjonalitetskravet gjelder således ikke for denne fartøygruppen, slik den omfatter fartøy over 15 meter, jf. § 5 i Deltakerloven.

Norges Kystfiskarlag har tidligere påpekt uheldige konsekvenser som følge av gjeldende regelverk, hvilket blant annet resulterte i Stortingets Vedtak nr. 577 (2015–2016) 5. april 2016, i forbindelse med behandlingen av Innst. 2015 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri,hvor det står at «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for og konsekvensene av å stille nasjonalitetskrav for eierskap av fartøy under 15 meter, eller på annen måte sikre nasjonalt eierskap til disse kvotene».

Norges Kystfiskarlag er ikke kjent med at resultater fra kontroll av bosted er offentliggjort for årstallene etter 2016, og ber om at myndighetene sørger for oppdatert statistikk angående utviklingen av antall fiskefartøy under 15 meter eid av utenlandske statsborgere bosatt i Norge for årene 2017 og 2018.

Norges Kystfiskarlag får til stadighet bekymringsmeldinger som går ut på at utenlandske fiskere har postkasseadresser i Finnmark, men som i realiteten oppholder seg utenfor Norge gjennom store deler av året. Slike henvendelser er vanskelig å kommentere så lenge man ikke har oppdaterte tall på utviklingen, og vi ønsker derfor å forsikre oss om at denne kontrollen blir prioritert i henhold til departementets avgjørelse i saken.

På bakgrunn av dette ber Norges Kystfiskarlag om at Nærings- og fiskeridepartementet offentliggjør tallmaterialet som etterspørres.

Klo søker ny dispensasjon fra deltakerloven

Søknad fra Fugløyskjær AS, om ervervstillatelse for fartøyet «Stormen Senior» ligger nå til behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Siden Fugløyskjær ikke tilfredsstiller aktivitetskravet i deltakerloven, ble søknaden oversendt fra Fiskeridirektoratet til NFD 10. januar i år. Her skal man vurdere om søknad kan innvilges med bakgrunn i næringsmessige eller regionale hensyn, slik dispensasjon etter «særlige tilfeller» i deltakerlovens § 6 gir rom for.

Norges Kystfiskarlag mener det vil være uakseptabelt å benytte flere dispensasjonsadganger i deltakerloven for industriens erverv av kystfiskefartøy, før nærmere avklaringer er foretatt med Stortinget. Stortinget ba så sent som i november 2017 regjeringen stille i bero ytterligere endringer i regelverk og praksis som berører de overordnede hensyn i deltakerloven og havressursloven, til etter at Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen Eidesen-utvalget. Norges Kystfiskarlag regner derfor med at NFD følger opp Stortingets vedtak i behandling av søknaden, og med bakgrunn i dette avslår denne.

Ytterligere dispensasjoner vil bidra til utilsiktede effekter i flåtestruktur og hvor fiskerettigheter ender opp. I tillegg vil det gjøre det enda vanskeligere for både nye og etablerte fiskere å komme seg inn som fartøyeiere i næringa, da de blir utkonkurrert av større og mer kapitalsterke aktører.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.