kronikkbilde vandringsmønsterIllustrasjonsfoto, hentet fra Havforskningsinstituttet

Peter Ørebech peker på viktige poeng i spørsmålene knyttet til seismikkens påvirkning når det kommer til fiskens vandringsmønster. Norges Kystfiskarlag støtter Ørecechs betraktninger, og gjengir hans tekst om dette tema her:

Bjørnar Nicolaisen reiser noen meget viktige spørsmål i Nordlys 29 august.

Det har i lang tid vært sikker norsk rett (forbud innført første gang ved lov av 5. juni 1869) at ingen skulle komme til fiskefeltene og der ødelegge fisket med skyting eller støy. Dette vern for fiske er i 2009 supplert av den nye naturmangfoldsloven § 9 om føre-var-prinsippet, en bestemmelse som ikke primært er satt til å verne næringsaktiviteten, men dyrelivet i fjordene og havet (nærmest land) og på land.

Følgende er fastslått i de forskningsrapporter som jeg har lest om skadelige følger av seismisk skyting. Yngel og mindre organismer som driver med havstrømmene (raudåte, egg og larver) drepes ned av trykkbølger og støy. Større fisk svømmer unna og berger seg. Det forskningen ikke sier mye om er om fisken har «hukommelse» slik at de vet å sky områder som gjentatte ganger utsettes for seismisk skyting. Det en imidlertid vet med sikkerhet er at fisk er på næringsvandring og når plankton, krill, egg og larver drepes ned slik det har skjedd i en periode av over 50 år i Nordsjøen (se masteroppgave av Ole Damm Kvilhaug om seismisk skyting i Nordsjøen, 2006), så søker sild, makrell og predatorer på sild og makrell over til andre jaktmarker. Dette har Færøyene, Island og Grønland nytt godt av ved en stadig økende tilstrømming av disse fiskeslag. Etter hvert som seismisk skyting «eter seg nordover» kan følgen fort bli at skreien finner seg andre gyteplasser enn Lofoten og Vesterålen.

Forskerne vet at makrellen stort sett er forsvunnet fra Nordsjøen, kun en mindre bestand overvintrer utenfor Vestlandet. Det en samtidig ser er imidlertid at mengden makrell i Skagerak tar seg opp. Dette kan ha sammenheng med at mens Nordsjøen er skutt med seismikk på kryss og tvers i årevis, har slik aktivitet ikke skjedd i Skagerak.

Så lenge Norge beholder sin prosentvise andel av makrell og sild uansett hvor bestanden befinner seg (relativ stabilitet og historisk fordeling), blir det lite murring. Nå er det imidlertid sterke krefter som drar i retning av revidering av prosentfordelingen av fisk (Island, Færøyene og Grønland) – dvs. at landene iht. Havrettskonvensjonen artikkel 63 jfr. 56 fordeler bestandene iht. «sonetilhøringhetsprinsippet». Dersom det er en sammenheng mellom områder for seismisk skyting og fiskens vandringer vil et slikt prinsipp sterkt komme til å svekke Norges fiskerier i årene som kommer.

Tromsø, 29. august 2015

Peter Ørebech

arne pedersen

Kystfiskarlaget deltar i viktig forhandlingsmøte med Russland for neste års kvoter

Styreleder Arne Pedersen stiller til forhandlingsmøte i den norsk-russiske fiskerikommisjonen sammens med blant annet styreleder Kjell Ingebrigsten fra Norges Fiskarlag. Her skal man blant annet bli enige med Russland om neste års kvoter. Norges Kystfiskarlag setter stor pris på det gode samarbeidet man har med Russland om en bærekraftig utnyttelse av våre felles bestander. Dette er et eksempel på god fiskeriforvaltning av felles bestander som sikrer høy verdiskapning for næringen og Norge.

Som påpekt i pressemelding fra Nærings og fiskeridepartementet har Norge har fiskeriavtaler med flere land, men forhandlingene med Russland kommende uken den aller viktigste. Her skal det forhandles om den verdifulle torsken i Barentshavet, som er avgjørende for både skreisesongen og tørrfiskeksporten.

"- Vi forhandler om selve livsgrunnlaget for alle som lever av fiske, så klart at dette er viktig for veldig mange samfunn langs kysten. Men også for nasjonen. Sjømateksporten gir betydelige eksportinntekter til landet, og har de siste årene satt stadig nye rekorder, sier Sandberg.

Forhandlingene fastsetter hvor store kvoter som skal fiskes, og Norges andel av disse. Det skal forhandles om kvoter for torsk, hyse, lodde, uer og blåkveite. Alt i alt vil det handle om langt over 1 million tonn fisk."

Dagens gladnyhet er at der blir stadig flere yngre fiskere ifølge Lofotenposten! Vi håper de organiserer seg og ser viktigheten av det i tiden som er, og kommer, slik som Petter Myklebust har gjort! Les mer på nettsidene til Lofotposten eller få tak i papiravisen fra mandag 7 desember. Vi har jobbet, og skal fortsette og jobbe for bedre vilkår for unge fiskere, blandt annet ved å fortsette kampen mot strukturering under 11 meter. Vi registrerer at Fiskarlaget har vært ute å rekruttert unge og spør oss om de har gjort de unge klar over hva Fiskarlaget åpner for når de stemte for strukturering under 11 meter på sitt landsmøte. Vi i Norges Kystfiskarlag mener jo det er i denne gruppen det finnes muligheter for unge folk å komme inn i fiskeriene. 

http://www.lofotposten.no/flakstad/skjelfjord/kristelig-folkeparti/na-er-det-blitt-flere-fiskere-under-30-ar-i-lofoten/s/5-29-152259

Det er nå lagt ut veiledning fra Fiskeridirektoratet om hvordan man laster ned og installerer "Kystfiske appen" til smart-telefon. Vedlagt er link til artikkelen. Dersom det er noen spørsmål skal vi forsøke hjelpe til i den grad det er mulig, men oppfordrer primært til å ta kontakt med Fiskeridirektoratet først på telefon 993 04 573. De har ansatt egne behandlere til å hjelpe fiskere sette seg opp med dette nye verktøyet.

http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Rapportering/Fartoey-under-15-meter-kystfiskeappen/Slik-laster-du-ned-kystfiskeappen

seismikk

I et brev til statsministerens kontor og 5 andre departementer og direktorater, krever Norges Kystfiskarlag at man begrenser seismikkaktivitet til et minimum og at man innksjerper at slik aktivitet skal skje i samarbeid med fiskeriinteressene. Norges Kystfiskarlag foreslår også at tilleggsseismikk koordineres av Oljedirektoratet, slik at de ulike selskapene dermed samlet sett reduserer seismikkaktivitetene.

Foto: NILS HENRIK MÅSØ / NRK

Kyst- og fjordfiskerne har førsterett til fisken

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har fastsatt hvor store mengder fisk, av forskjellige slag, norske og russiske fiskere kan ta ut av Barentshavet. Dette har kommisjonen gjort i 40 år, og samarbeidet høster stor anerkjennelse internasjonalt nettopp fordi kommisjonen er et effektivt instrument i fellesforvaltningen av de viktigste bestandene i Barentshavet. Resten av verden har akseptert at det norske og russiske folket har rett til fisken i eget farvann. Slik har det ikke vært bestandig – langt derifra.

Europeiske fiskere var, med sine trålredskaper, langt inne på norske fjorder og oppfattet den viltlevende fisken like mye som sin, som det lokalbefolkningen på norskekysten alltid har gjort. Særlig engelskmennene hevdet hardnakket at de hadde den samme rett til fisken som oss.

Oljeplf_LNorges Kystfiskarlag støtter Havforskningsinstituttets krav om økt fokus på fiskeriene i konsekvensutredningen. Den må omfatte mulige konsekvenser i alle stadiene av en evt. utbyggingsprosess og petroleumsaktivitet i området. Det er avgjørende at de konsekvenser som avdekkes blir tatt på alvor, og at hensynet til fiskerinæringa, miljø og marine ressurser særlig vektlegges. Syselsetting i oljenæringen skal ikke gå på bekostning av sysselsetting i fiskeriene. 

Norges Kystfiskarlag ønsker vår nye Fiskeriminister, Per Sandberg, velkommen og ser fram til ett godt og nært samarbeid i den spennende tiden framover.

Vi registrerer at Fremskrittspartiets landsmøtevedtak går i mot strukturering av den minste kystflåten, noe vi også står fast ved. Vi ser på dette som en god mulighet for å følge opp, samt stå på kravet om at der ikke skal struktureres i den minste kystflåten. Norges Kystfiskarlag ser det naturlig at Fremskrittspartiet sin nestleder arbeider for gjennomslag på akkurat dette. 

Videre er Norges Kystfiskarlag positiv til at det vises motstand i Fremskrittspartiet for å fjerne leveringsplikten. Her er Norges Kystfiskarlag enig med Frp at dersom intdustrieide fiskefartøy ikke oppfyller de avtaler som ligger til grunn for at de i sin tid ble tildelt fiskekvoter, skal disse tilbakeføres til kystflåten i de lokalsamfunn der hvor de hadde sin opprinnelse. Intensjonen med industrieide trålere var nettopp at disse skulle være ett supplement til kystflåten for å skaffe råstoff til industrien gjennom hele året. Kvotene de benytter kan derfor også defineres som om de i sin tid kom fra kystflåtens kvotegrunnlag. 

Regjeringas sjømatmelding ble presentert på Kystens Hus i Tromsø 13. november.

Dette er hovedpunktene:

  • Fjerne forbud mot ombordproduksjon for fisketrålere uten leveringsplikt
  • Regionalisere leveringsplikten
  • Fjerne bearbeidingsplikten
  • Opprette en kommisjon for å se på løsning av aktivitetsplikten.
  • Mer balansert markedsplass for villfisk
  • Se på forenklinger og forbedringer i minsteprisfastsettelsen
  • Økt satsing på forskning og innovasjon
  • Videre forbedring av markedsadgang

Hele stortingsmeldingen kan leses her

Norges Kystfiskarlag sine umiddelbare reaksjoner er:

Leveringsplikten

Norges Kystfiskarlag mener det er galt å oppheve leveringsplikten. Leveringsplikt har bidratt til et stabilt antall landingssteder langs kysten, som med regjeringens forslag vil føre til at det etter hvert blir lengre avstander mellom landingsstedene. For kystflåten er det uheldig, og særlig uheldig blir det for den minste fiskeflåten. Det vil føre til at kvalitetsarbeidet, som prioriteres høyt i næringen, får dårligere rammevilkår. Det er synd at kvaliteten på fersk, fin og kortreist råstoff fra kystflåten forringes på grunn av de strukturelle endringene, som vil komme som en konsekvens av forslagene.

Bearbeidingsplikten

Dersom bearbeidingsplikten forsvinner vil det føre til mindre produksjon ved landanleggene, og dette vil også ramme de mottaksstasjoner som ikke driver med bearbeiding. Disse mottaksstasjonene fungerer som landingssteder for kystflåten, hvorpå fangstene blir videresendt til produksjonsanlegg. Et eksempel på dette er filetproduksjonen ved Båtsfjordbruket. Båtsfjordbruket får nesten daglig fersk fisk fra mottaksstasjoner i Vardø og Vadsø. Norway Seafood har mottaksstasjoner på flere steder langs kysten. Det er ingen tvil om at forslagene om leverings- og bearbeidingsplikten også vil svekke landingsmulighetene til kystflåten. Grunnlaget for produksjon ved landanleggene svekkes dersom trålerråstoffet blir helt borte. Norges Kystfiskarlag støtter de ordførere som så sterkt advarer mot forslagene til regjeringen.

Aktivitetsplikten og trålekonsesjoner

Den norske totalkvoten på torsk har over lang tid vært fordelt med 70 % til kystflåten og 30 % til trålerflåten. Trålerflåtens andel har hele tiden vært til for å sikre råstoff til landanleggene, og dette er fortsatt den politiske begrunnelsen for fordelingen. Nå er den politiske begrunnelsen endret, men hvorfor skal man da beholde denne fordelingen? Med regjeringens forslag er det med andre ord ingen grunn til at denne fordelingen fortsatt skal stå fast. Regjeringen har heller ikke denne gangen gitt en politisk begrunnelse for fordelingen. Norges Kystfiskarlag mener at fordeling av torsk mellom kyst- og trålerflåte må settes i samsvar med hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med leveringsplikt. Den trålerflåte, som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikten bør få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må kunne overføres til kystflåten. En slik rokering vil sikre at torskekvoter, som er ment for norsk landindustri, faktisk blir levert der meningen er at det skal leveres.

Fiskesalgsloven

Norges Kystfiskarlag frarådet senest i sitt høringssvar i forbindelse med NOU 2014:16 endringer av havressursloven, deltakerloven og fiskesalgsloven. Vi mener fortsatt at prinsippet om at fiskerne skal ha rett til å bestemme betingelsene for salg av sine produkter, inkludert fastsettelse av minstepris, skal stå fast. Vi har registrert at deler av industrien og dens organisasjoner ønsker å frata salgslagene forhandlingsmakt ved å fjerne fiskernes vetorett i prisforhandlinger for å øke sin fortjenestemargin. Norges Kystfiskarlag mener imidlertid at man i stedet for å endre en velfungerende fiskesalgslov (som forøvrig ble vedtatt av et enstemmig Storting for bare to år siden) må fokusere på kvalitetsarbeid, produktutvikling og markedsarbeid, for på denne måten å øke verdiskapningen for alle ledd i næringen. Dette vil etter vårt syn ha større innvirkning på verdiskapningen enn å holde prisen til fisker lavest mulig, som er en sannsynlig konsekvens dersom fiskernes vetorett i prisforhandlingene forsvinner.

04.11.15 Norges Kystfiskarlag deltok på reguleringsmøtet i Bergen 4. og 5. november.

Norges Kystfiskarlag mener at fokus på økt råstoffkvalitet og en variert og sammensatt fiskeflåte er en forutsetning for god ressursforvaltning og økt lønnsomhet i næringen. Våre overordnede prinsipper, som i likhet med innspillene til det enkelte fiskeri ble behandlet på landsstyremøtet i midten av oktober kan du lese her

Innspillene til det enkelte fiskeri finner du på Fiskeridirektoratet sine nettsider her

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.