Bekymret for åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag har rettet henvendelse til fiskeriministeren og NFD vedrørende Fiskeridirektoratets forslag til regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2019.

Vi ønsker å tydeliggjøre vår bekymring for hva forslaget vil innebære for fiskere i åpen gruppe og lokalsamfunn som er avhengige av fisken denne gruppen leverer. Saken er for øvrig tatt opp under vårt møte med NFD og Fiskeridirektoratet i Trondheim 23. august i år og senest under reguleringsmøtet i Bergen i november.

Fiskeridirektoratet har vurdert ulike løsninger for å avregne årets overfiske på 11 000 tonn torsk i åpen gruppe. Direktoratet anbefaler blant annet at deler belastes toppen av totalkvoten på torsk i 2019, samt et kvotebytte med havfiskeflåten. Direktoratet anbefaler imidlertid at en
stor andel skal gå til fratrekk av åpen gruppes kvoter i 2019 og forskutteres gruppekvoten for 2020, med det resultat at neste års kvoter mer enn halveres fra årets.

Mens de garanterte kvotene i åpen gruppe i 2018 var 11 tonn for fartøy under 8 meter, 15 tonn for fartøy mellom 8 og 9.9 meter og 18 tonn for fartøy over 10 meter, foreslås de garanterte kvoter for 2019 til henholdsvis 5.3, 7.4 og 8.5 tonn. Dette er en reduksjon på cirka 52 prosent
i hver av lengdegruppene. Selv om åpen gruppe også fisker på andre arter enn torsk, utgjør inntektene fra torskefisket hoveddelen av inntekstgrunnlaget for de fleste i gruppen. Det sier seg selv at en halvering av torskekvotene vil få store økonomiske konsekvenser og gjøre det
svært vanskelig for mange som i dag livnærer seg på et fiske uten deltakeradgang i lukkede fiskerier.

Åpen gruppe har en særlig viktig rolle når det gjelder å levere fersk fisk lokalt, og et slikt dramatisk kvotekutt vil få konsekvenser for lokale mottak og produksjon på landsiden. I tillegg til dette representerer gruppen en viktig rekrutteringsarena for unge fiskere som ønsker å etablere seg i fiskeryrket og på sikt kjøpe seg kvoterettigheter. Denne rekrutteringen, som både næring og forvaltning ellers ønsker å fremstille som «positiv utvikling» står i skarp kontrast til den skjebnen åpen gruppe over lengre tid har blitt møtt med når det gjelder omtale av overfiske og diskusjoner om kvoteandeler. Hovedansvaret for rekruttering ligger hos næringa selv, og Norges Kystfiskarlag ønsker i likhet med Eidesenutvalget at rekruttering som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I denne sammenheng er det imidlertid avgjørende at gruppen tilføres et tilstrekkelig kvantum i en tid hvor vi står overfor et betydelig generasjonsskifte.

Spesielt bekymret er Norges Kystfiskarlag for den delen av næringa som ikke befinner seg i virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Fiskerne i åpen gruppe har vært prislagt fiskerimyndighetenes regulering, og har ikke selv hatt mulighet til å forutse eller forhindre overfisket. Vi mener derfor myndighetene må ta større samfunnsansvar for den situasjonen man nå er kommet i, og at en større andel av overfisket må trekkes fra den norske totalkvoten. Det er snakk om små kvantum i den store sammenheng, sammenliknet med konsekvensene av å halvere kvotestørrelsene i åpen gruppe. Den norske totalkvoten på torsk har gått ned fra 350 159 tonn i 2018 til 328 697 tonn, altså
omtrent 6 prosent. Vi finner det derfor rimelig at kvotene til åpen gruppe også blir noe redusert fra 2018, men en reduksjon på 52 prosent finner vi høyst urimelig, og på grensen til uforsvarlig.

Selv om vi først og fremst mener at overfisket må trekkes fra toppen av den norske totalkvoten, er vi imidlertid positive til at overfiske også kan dekkes gjennom at åpen gruppe bytter ubrukte kvoter på sei og hyse mot kvote på torsk fra havfiskeflåten. Dersom distriktskvoteordningen er oppe til vurdering for 2019 ber vi om at departementet også ser på om kvantum herfra kan benyttes til å dekke inneværende års overfiske i åpen gruppe.

For øvrig vil vi vise til tidligere innspill vedrørende regulering av åpen gruppe som vi mener vil kunne bidra til en forbedring av rammevilkårene for fiskere og landindustri, herunder at:

Reguleringene bør stimulere til at det fiskes på andre fiskesalg enn bare torsk. En
forbedret kapasitetsutnyttelse kan oppnås ved å regulere deltakelsen i åpen gruppe
gjennom aktivitetskrav.

Det må innføres krav om AIS på alle fartøy som omsetter fisk.

Ber om gjennomgang i regelverk om utilsiktet fangst

Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og Fiskeridepartementet om full gjennomgang og
nødvendig innstramming av regelverket som regulerer praksis rundt fangst som er høstet i
strid med loven.

Bakgrunnen for dette er en rekke henvendelser laget har mottatt i løpet av den siste tiden, om
at det til tider pågår en intensiv fiskeriaktivitet gjennom denne ordningen, som tvilsomt kan
sies å være i tråd med lovbestemmelsens intensjon. Meldinger som vi har fått kan tyde på at
ordningen misbrukes systematisk på en måte som bidrar til et overfiske på kystflåtens
gruppekvote og undergraver ressurskontrollen.

Regelverket omfattes avDeltakerlovens § 27 (administrativ inndragning av fangst), og
Havressurslovens § 54 (fangst som er hausta eller levert i strid med lova). Begrunnelsen for
administrativ inndragning er å sørge for at fiskere ikke skal oppnå fordeler og uberettiget
berikelse på bekostning av andre fiskere som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.
Fangst hvor deler av fangsten er utilsiktet blir omsatt på normal måte ved landing, og vedtak
om inndragning blir gjort i ettertid. Salgslagene inndrar med andre ord ikke selve fangsten,
men verdien av denne. Ved inndragning gis fisker et vederlag på 20 % av fangstverdi for
omkostninger ved ilandføring dersom merfangsten eller den ulovlige fangsten ikke var
tilsiktet. Resterende 80 % tilfaller det aktuelle salgslag. Det leverte kvantum blir så solgt av
fiskekjøper.

Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved hvorvidt gjeldende praksis er i tråd med lovens
begrunnelse, og ber nærings- og fiskeridepartementet om å undersøke omfanget av
fiskeriaktiviteten som pågår under denne ordningen nærmere. Videre ber vi om at man gjør
nødvendige endringer som tetter igjen de åpenbare hull i regelverket som i dag kan være kilde
for misbruk.

I den sammenheng ønsker vi å påpeke følgende svakheter i regelverket som vi mener må føre
til umiddelbare innskjerpinginger:

-Lovverket legger ingen begrensninger på fiskeriaktiviteten, da denne gjelder per tur.
Reguleringen legger heller ingen begrensninger på fangststed, som i praksis innebærer
at fisker kan bruke samme fiskefelt over tid, og likevel hevde at fangsten er utilsiktet.

-I tilfeller hvor fiskere eier fiskebruk, som etter hvert har blitt mer utbredt, vil
ordningen i sin natur kunne være gjenstand for misbruk. Dette fordi samme aktør har
ansvaret for fangst, prissetting og omsetning av fiskeråstoffet. Man kan ikke utelukke
at manipulering av denne prosessen forekommer. Ved tilfeller av slike vertikaldelte
eierskapsstrukturer er det rimelig at inntektene ved omsetning av fangsten tilfaller
fellesskapet, og ikke den enkelte fiskekjøper. Dette fordi fiskekjøper da vil ha
åpenbare fordeler ved denne fiskeriaktiviteten som er i strid med ordningens intensjon.

Ber om utsettelse på fartøyinstruksen

Ønsker dispensasjon for fartøy som ikke rekker fristen pga kapasitetsproblemer hos foretakene

I landsstyremøtet som Norges Kystfiskarlag avholdte 22. og 23. oktober, ble det vedtatt å be Sjøfartsdirektoratet om utsettelse på fristen for å få på plass fartøyinstruks for fiskefartøy med største lengde fra 8-10,67 m. Styret ønsker i første omgang at det tillates en dispensasjonsadgang til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering. Anmodningen er oversendt Sjøfartsdirektoratet for vurdering.

Lang kø hos godkjente foretak

Styret i Norges Kystfiskarlag er positive til til økte sikkerhetskrav når det gjelder både konstruksjon og utstyr om bord i den minste kystflåten. Innføring av fartøyinstruks er derfor noe Kystfiskarlaget har jobbet systematisk og målrettet med overfor medlemmer over lang tid, både hva gjelder ordningens omfang og tidsfrister. Selv om flere har fått gjennomført førstegangskontroll eller er godt i gang med gjennomføringen, har vi den senere tid mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer om manglende kapasitet hos Sjøfartsdirektoratets godkjente foretak, hvorpå pågangen hos enkelte foretak for tiden er så stor at disse ikke kan garantere ledig kapasitet innen årsskiftet.

Usikkerhet knyttet til fartøy i åpen gruppe

Sett i lys av at det i høring til deltakerforskriften 2019 som ble kjent 19. september, foreligger forslag fra Fiskeridirektoratet om å tilbakekalle ervervstillatelse for fartøy i åpen gruppe som ikke har gyldig fartøyinstruks, vil manglende utsettelse for svært mange fartøyeiere innebære
store økonomiske konsekvenser, da man vil stå i fare for å miste en avgjørende del av inntektsgrunnlaget sitt fra et viktig sesongfiskeri under Lofotfisket. Det vil også innebære unødvendig merarbeid og ressursbruk både for yrkesfiskere og byråkrati. I 2017 deltok ca 2400 fartøy i det åpne torskefiskeriet, jf. tall fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe. 

Kan gå ut over lokalsamfunn

Like viktig mener Norges Kystfiskarlag det er å påpeke de samfunnsmessige konsekvensene dette vil kunne medføre for fiskeriavhengige lokalsamfunn, hvor en vesentlig del av næringsvirksomheten på stedet er bygd opp rundt sesongfiskeriene.

Med bakgrunn i de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene manglende fartøyinstruks vil kunne innebære for både fartøyeiere og enkeltsamfunn, ser Norges Kystfiskarlag det som rimelig å be om utsatt frist for å få på plass sertifiseringen. Dette mener vi kan gjøres ved å gi dispensasjon til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering, eller ved å gi en utsatt felles frist for hele flåtegruppen.

Bevisst overfiske skal ikke bagatelliseres

Fiskeridirektoratets kommentar til overskridelser av innblandingsprosenter i ferskfiskordninga som følge av «utilsiktet fangst» er for drøy til at den fortjener å bli forbigått i stillhet. Dessverre representerer saken også et grelt eksempel på langt flere utfordringer i norsk fiskerinæring – som vi håper pågående utredningsarbeid om fiskerikontroll og kvotesystem kan rette et nærmere fokus på.

Norges Kystfiskarlag har nylig etterspurt en gjennomgang av regelverket knyttet til praktisering av utilsiktet fangst etter flere henvendelser fra fiskere antyder at enkelte aktører utnytter denne ordninger systematisk. Det hevdes også at dette har vært vanlig praksis hos enkelte rederi over lengre tid, uten at jeg har tall som kan bekrefte dette. Særlig problematisk blir det likevel i tilfeller hvor en og samme aktør er den som fisker, kjøper og selger fangsten. Dette burde med all respekt skurre i flere enn bare mine ører.

Likhet for loven?

Kyst og Fjord har publisert flere saker som omhandler tematikken i løpet av de siste ukene, og kunne i en av sakene presenterte en «inndragningsoversikt» over fartøy som har overskredet de tillatte innblandingsprosentene i ferskfiskordninga i 2018. Mens de fleste rederne riktig nok hadde høyst forståelige forklaringer på sine overskridelser, avdekket saken samtidig en inndragning på nærmere 150 tonn torsk fra ett enkelt fartøy. Mange spør seg hvordan dette i det hele tatt har vært mulig uten at kontrollmyndighetene har grepet inn. Målsetningen om å øke landindustriens råstoffbehov utenom sesong kan i stedet se ut til å ha legitimert en tvilsom fiskeriaktivitet som på sikt står i fare for å undergrave tilliten til ressurskontrollen. Når Fiskeridirektoratet attpåtil bagatelliserer denne typen aktivitet bidrar det til å svekke prinsippet som går ut på at lover og regler skal gjelde likt for alle, og at man har krav på samme behandling av offentlige myndigheter enten du fisker med stor eller liten båt.

Kontrollarbeidet kan svekkes

Den overordnede reaksjonen fra Fiskeridirektoratet i etterkant av oppslaget i Kyst og Fjord var at diskusjonen bar preg av å være «storm i et vannglass» og at det dreier seg om et forsvinnende lite kvantum totalt sett. Til sammenligning utgjør inndratt kvantum fra fartøyet det er snakk om årlige torskekvoter for 2 til 3 fartøy i lukket gruppe under 15 meter. Langt flere i åpen gruppe. Forstår Fiskeridirektoratet hvilket signal de med dette sender ut?

Uttalelsen har - ikke overraskende, skapt sterke reaksjoner blant mange kystfiskere, men også fiskekjøpere. Ikke så rart kanskje, da nevnte fartøys «overfiske» belastes gruppekvoten til fartøy under 15 meter. Et faktum som for øvrig mange stiller spørsmålstegn ved hvordan kan være mulig, etter at kvoteinstruksen av 2017 skulle sikre at deltakeradganger mellom 11-14,9 meter ikke skulle plasseres på fartøy med største lengde på 21 meter eller større. Det finnes alltid et unntak.

I fjor nedsatte regjeringen et offentlig utvalg som skal se nærmere på hvordan vi kan få bedre kontroll med ressursene vi henter ut av havet, som blant annet skal se på hvordan myndighetene kan øke effekten av de samlede kontrollressursene og forbedre evnen til å avdekke og straffe de som bryter loven med viten og vilje.

Signalet Fiskeridirektoratet sender ut i denne saken virker i så måte både tonedøv og ødeleggende for den gjensidige tilliten fiskere og kontrollmyndigheter er avhengige å ha til hverandre for å få bukt med ulovligheter i næringa. For fiskere flest oppleves utsagnet provoserende, og jeg er rimelig sikker på at det ikke vil gjøre jobben enklere for Fiskeridirektoratets mange dyktige inspektører som er ute langs kaiene i forkant av årets travleste sesongfiskeri. Tvert imot svekkes tilliten til pågående kontrollarbeid som følge av slike uttalelser.

 

Annsofie Kristiansen,

daglig leder i Norges Kystfiskarlag

Bruk av overtredelsesgebyr - Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet bør ikke få bruke AIS til kontrollformål for fartsområdebegrensninger for den delen av flåten som ikke er sporingspliktige. Det er Norges Kystfiskarlag sin klare anbefaling til evalueringen av bruk av overtredelsesgebyr i Skipssikkerhetslovens kapittel 9.

Norges Kystfiskarlag mener at systemet med dagens regler for overtredelsesgebyr fungerer for den delen av flåteleddet som er underlagt kravet til elektronisk rapportering gjennom Forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. Med få unntak gjelder dette i hovedsak fartøy på eller over 15 meter. Av 5397 aktive fartøy, utgjorde fartøy under 15 meter i overkant av 90 prosent av flåten i 2017.

Vil svekke sikkerhetsarbeidet i den minste flåten

En betydelig andel norske fiskefartøy er med andre ord ikke sporingspliktige per dags dato – og etter vårt skjønn bør heller ikke Sjøfartsdirektoratet ha mulighet til å utstede overtredelsesgebyr til fiskere som bruker AIS som et frivillig sikkerhetstiltak om bord. Dersom denne praksisen får fortsette, risikerer man å ødelegge pågående sikkerhetsarbeid i den delen av flåten hvor dette er særlig ønskelig. Vi viser i denne sammenheng til Sjøfartsdirektoratets egne forskningsarbeid, som blant annet har påpekt manglende sikkerhetskultur og behov for økt kunnskap omkring sikkerhet i deler av sjarkflåten.

Så lenge AIS er frivillig bør ikke Sjøfartsirektoratet bruke denne til kontrollformål

Ettersom flåten under 15 meter per i dag ikke er sporingspliktige, mener Norges Kystfiskarlag det blir feil å utstede overtredelsesgebyr etter samme regime som for fartøygruppen over 15 meter. Norges Kystfiskarlag har i lengre tid etterlyst krav fra myndighetshold om pålagt AIS-sporing for alle fartøy som omsetter fisk. Dette hovedsakelig ut i fra et sikkerhetsaspekt, men også med bakgrunn i hensynet til automatisering av kontroll. Nærings- og fiskeridepartementet har så langt ikke villet imøtekomme et slikt krav, som for øvrig har bred støtte i flere fiskarlag som organiserer kystflåten. En rekke fartøy bruker imidlertid AIS som et frivillig sikkerhetstiltak. Flere forsikringsselskap har også tilskuddsordninger for fiskere som tar i bruk AIS som skadeforebyggende tiltak ombord.

Norges Kystfiskarlag mener at all den tid AIS kun er et frivillig tiltak for fiskere som ønsker å prioritere sikkerheten om bord, vil være svært uheldig dersom Sjøfartsdirektoratet skal kunne bruke AIS-sporing fra disse fartøyene til kontrollformål. Norges Kystfiskarlag frykter at dette vil redusere sikkerheten til fiskere, ved at færre ønsker å ta i bruk AIS som hjelpemiddel fordi man risikerer å bli bøtelagt.

Inntil fiskefartøy blir sporingspliktige, gjennom AIS eller eventuelt andre systemer, bør Sjøfartsdirektoratet ikke gis adgang til å bruke AIS til kontrollformål for den delen av flåteleddet som ikke er sporingspliktige. Der hvor fartøy påtreffes av Kystvakt utenfor sine fartsområder må disse selvsagt kunne ilegges overtredelsesgebyr, men ikke ved elektronisk kontroll av de som prioriterer sikkerhet.

Etterlyser tall på fartøy eid av utlendinger

Norges Kystfiskarlag har sendt henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet hvor vi ber om oppdaterte tall på utviklingen av utenlandsk eierskap i fiskeflåten under 15 meter. 

Henvendelsen sendes etter at departementet i mars 2017 konkluderte med at det ikke skulle foretas endringer i deltakerlovens nasjonalitetskrav for fartøy under 15 meter, men at fiskeriforvaltningen skal fortsette å kontrollere reelt bosted for fartøyeier.

Deltakerloven likestiller utlendinger bosatt i Norge med norske statsborgere når det gjelder eierskap til fiskefartøy under 15 meter. Nasjonalitetskravet gjelder således ikke for denne fartøygruppen, slik den omfatter fartøy over 15 meter, jf. § 5 i Deltakerloven.

Norges Kystfiskarlag har tidligere påpekt uheldige konsekvenser som følge av gjeldende regelverk, hvilket blant annet resulterte i Stortingets Vedtak nr. 577 (2015–2016) 5. april 2016, i forbindelse med behandlingen av Innst. 2015 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri,hvor det står at «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for og konsekvensene av å stille nasjonalitetskrav for eierskap av fartøy under 15 meter, eller på annen måte sikre nasjonalt eierskap til disse kvotene».

Norges Kystfiskarlag er ikke kjent med at resultater fra kontroll av bosted er offentliggjort for årstallene etter 2016, og ber om at myndighetene sørger for oppdatert statistikk angående utviklingen av antall fiskefartøy under 15 meter eid av utenlandske statsborgere bosatt i Norge for årene 2017 og 2018.

Norges Kystfiskarlag får til stadighet bekymringsmeldinger som går ut på at utenlandske fiskere har postkasseadresser i Finnmark, men som i realiteten oppholder seg utenfor Norge gjennom store deler av året. Slike henvendelser er vanskelig å kommentere så lenge man ikke har oppdaterte tall på utviklingen, og vi ønsker derfor å forsikre oss om at denne kontrollen blir prioritert i henhold til departementets avgjørelse i saken.

På bakgrunn av dette ber Norges Kystfiskarlag om at Nærings- og fiskeridepartementet offentliggjør tallmaterialet som etterspørres.

Fiskeridirektoratet sier nei til egen bifangstordning i åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag beklager at Fiskeridirektoratet ikke vil imøtekomme vår anmodning om egen midlertidig bifangstordning for torsk i åpen gruppe i 2018. En slik ordning hadde stimulert til helårig fiskeriaktivitet og bidratt til fiske etter andre fiskeslag enn bare torsk.

I brev til Fiskeridirektoratet 10. januar har vi påpekt utfordringene til den praktiske gjennomføringen av fisket i perioden som foreligger mellom dato for stopp på maksimalkvotene, frem til dato for oppstart av ferskfiskordningen. Oppstart av ferskfiskordningen er 7. mai i 2018. Norges Kystfiskarlag vil ikke forskuttere en eventuell stopp i maksimalkvotene, men registrerer at det de to siste årene har dreid seg om perioder på henholdsvis 3-4 uker mellom stopp i maksimalkvoter og oppstart av ferskfiskordning. Fiskere i åpen gruppe blir i denne perioden tvunget til stillstand i fisket i en periode av året hvor tilgjengeligheten på mange fiskeslag er god. Norges Kystfiskarlag mener det er uheldig, spesielt ut i fra et ønske om at fiskere skal drive helårig aktivitet og fiske på andre arter enn bare torsk. Fiskeridirektoratet viser i sitt svar til at det er usikkert om og når fisket på maksimalkvotene i åpen gruppe eventuelt vil bli stanset, og at det derfor er vanskelig å vurdere omfanget av en slik ordning. 

Uønsket og unødvendig stillstand i fisket

I 2016 gjaldt dette perioden 5. april frem til 1. mai, og i 2017 perioden 1. april frem til 30. april. I dette tidsrommet er det for mange fiskere i åpen gruppe helt umulig å drive et rasjonelt fiske, da det ikke tillates bifangst av torsk etter at fisket på maksimalkvotene er stoppet. Norges Kystfiskarlag ønsker å påpeke denne problematikken overfor Fiskeridirektoratet, og vi håper at en slik stillstand i fisket for denne gruppen av fiskere kan unngås inneværende år, ved at det tillates enmidlertidigbifangstordning for påpekte periode.

I vår henvendelse ba vi om at Fiskeridirektoratet innfører en bifangstordning på 10 - 20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et
fiske som stimulerer både helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. Slik reguleringen legger opp til i dag, vil det for mange fiskere innebære stillstand i fiskeriaktiviteten på en tid av året hvor tilgjengeligheten er god for flere fiskeslag.

Fiskeridirektoratet: Bifangstordning vil undergrave intensjonen med ferskfiskordningen

Videre vises det i svaret til at "en egen bifangstordning for torsk i perioden før ferskfiskordningen tar til som skal avregnes ferskfiskordningen, ikke vil bidra til intensjonen bak ferskfiskordningen, som er å stimulere til ferske fangster av torsk og annen hvitfisk utenfor hovedsesongen for torsk. En bifangstordning vil derfor nødvendiggjøre at det avsettes ytterligere kvantum fra åpen gruppes gruppekvote på torsk". Ettersom Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte maksimalkvoter for åpen gruppe i 2018 høyere enn hva Fiskeridirektoratet anbefalte, ser ikke Fiskeridirektoratet at de kan imøtekomme Norges Kystfiskarlag sitt krav om egen bifangstordning. De sier avslutningsvis at dersom man ønsker å utsette en eventuell stopp i fisket på maksimalkvotene, kan det vurderes å ta ned noe av overreguleringen.

Fiskerireguleringene for 2018 - Kystfiskarlagets innspill

rod sjark

Norges Kystfiskarlag har behandlet fiskerireguleringene for 2018. 

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag møttes 23. og 24. oktober på Ramberg for å behandle reguleringssakene for neste års fiskerier. Her kan du lese hva som blir Kystfiskarlaget sine innspill til reguleringsmøtet i Bergen i november:

Overordnede prinsipper i fiskeriene

Regulering av fisket etter torsk nord for 62 

Regulering av fisket etter hyse nord for 62

Regulering av fisket etter sei nord for 62

Regulering av fisket etter blåkveite nord for 62

Regulering av fisket etter uer nord for 62

Regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark 

Regulering av fisket etter sei sør for 62

Regulering av torsk sør for 62

Regulering av fisket etter reker

Regulering av fisket etter NVG-sild

Regulering av fisket etter makrell

Regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak

Regulering av fisket etter kolmule

Regulering av fisket etter lodde i Barentshavet

Flere kvinnelige fiskere

Totalt er det færre fiskere og fiskefartøy i 2018 enn året før, men antall kvinnelige fiskere øker, og tallet på heltidsfiskere er også litt opp sammenlignet med 2017. Det melder Fiskeridirektoratet på sine nettsider 7. januar.

Ved utgangen av 2018 var det registrert 6 067 fiskefartøy og 11 228 fiskere i Norge. Antall fiskefartøy er redusert med 1,1 prosent, mens antall fiskere i fiskermanntallet er redusert med 0,7 prosent sammenlignet med utgangen av 2017.

Dette viser foreløpige oversikter utarbeidet av Fiskeridirektoratet.

Færre fartøyer

Antall registrerte fiskefartøy er redusert fra 6 134 ved utgangen av 2017 til 6 067 ved utgangen av 2018. I 2016 og 2017 var det en økning i antall registrerte fiskefartøy, men denne trenden ser ut til å ha snudd i 2018. Det er fortsatt en økning i antall registrert fiskefartøy i størrelsesgruppen 10 til 11 meter, mens størrelsesgruppen under 10 meter har en nedgang i antall registrerte fiskefartøy med 76. Innenfor størrelsesgruppene 15-21 meter og 21-28 meter er antall fartøy redusert med henholdsvis 7 og 6 prosent, mens det for de øvrige gruppene er relativt stabilt.

Fartøy.JPG

Flere med fiske som hovedyrke

Fiskere som har fiske som hovedyrke (blad B) er økt fra 9 473 i 2017 til 9 542 fiskere i 2018 (+0,7 prosent), mens antall fiskere som har fiske som biyrke (blad A) er redusert med 8,1 prosent fra 1 834 i 2017 til 1 686 i 2018.

Det var registrert 324 kvinner med fiske som hovedyrke ved utgangen av 2018. Ved utgangen av 2017 var det registrert 311 kvinner med fiske som hovedyrke.

Informasjon om alderssammensetningen på registrerte fiskere som har fiske som hovedyrke er relativt stabil fra år til år, men over tid har det vært en økning i andelen eldre fiskere, mens tendensen har vært motsatt for yngre fiskere. Tall for 2018 viser at 20 prosent av registrerte fiskere er under 30 år og 21 prosent er 60 år og eldre.

Fiskere.JPG

Fordelt på fylker

I tabellene under finner du utviklingen i antall fiskere totalt og fordelt på hovedyrke og biyrke i perioden 1990-2018, fordelt på fylker og aldersgrupper. Tabellene viser også utviklingen i antall registrerte fiskefartøy fra 2002 til 2018 fordelt på fylker og størrelsesgrupper. Se Fiskarmanntallet og Fartøyregisteret.

Fiskeridirektoratet vil publisere statistiske oversikter over utviklingen i antall fiskere og fiskefartøy i Fiskeridirektoratets statistikkbank og i publikasjonen «Fiskefartøy, fiskarar, konsesjonar og årlege deltakaradganger» som er tilgjengelig på våre nettsider.

Informasjon om utvikling i antall fiskere og fiskefartøy på kommunenivå for 2018 vil bli offentliggjort 11. januar 2019.

Se for øvrig Fiskeridirektoratets statistikkbank for flere detaljer.

Høring av utøvelsesforskriften

Ei arbeidsgruppa foreslår å forenkle den såkalla utøvelsesforskrifta og rapporten frå arbeidsgruppa er no sent på høyring. Endringene gjeld i hovedsak dei tekniske regelverket for fiske.Det varsler Fiskeridirektoratet på si nettside.

Arbeidsgruppa har vore leia av Fiskeridirektoratet og har hatt medlemmer frå direktoratet, Kystvakten, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Pelagisk forening. 

I rapporten som no er på høyring blir det foreslått å erstatte forskrift om utøvelsen av fisket (Utøvelsesforskrifta) med ei ny forskrift om hausting av viltlevande marine ressursar. Vidare foreslår arbeidsgruppa mellom anna ei harmonisering av det tekniske regelverket for Nordsjøen og Skagerrak, samordning av regelverk og oppheving av reglar som det ikkje lenger er behov for.

Lettare å etterleve

Målet med arbeidet har vore å forenkle eit detaljert regelverk og tilpasse regelverket til dagens situasjon.

Norsk fiskerlovgiving er svært omfattande og detaljert. Arbeidsgruppa meiner at ei ny forskrift om hausting av marine ressursar og forenkling av det tekniske regelverket vil føre til betre etterlevelse av regelverket.

Høyringsfristen er satt til 30. april 2019 og høringen er åpen for alle. Høringen og arbeidsrapporten finner du her:

 

Høring om tiltak for å redusere ulovlig fangst og omsetning av kongekrabbe

Fiskeridirektoratet har sendt på høring forslag om tiltak for å redusere ulovlig fangst og omsetning av kongekrabbe. Forslagene gjelder både innenfor og utenfor kvoteregulert område, og innebærer blant annet:

1. Forbud mot mobile kjøpestasjoner – som også inkluderer et eventuelt alternativ om innstramming av ordningen. 

2. Innstramning i bruken av samleteiner. 

3. Merking og sporing. 

 

Hele høringen kan leses her

Medlemmer bes gi eventuelle innspill til høringen til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innen 30. september.

Høring vedrørende: "Omregningsfaktorer for produkter av torsk nord for 62˚N i vintersesongen og umiddelbar sløying som del av landingen"

Vi oppfordrer våre medlemmer til å komme med innspill på høringen. Desto flere innspill, desto bedre svar kan vi gi Direktoratet.

Les mer her: http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2015/1215/Fiskeridirektoeren-vil-ha-egen-vinterfaktor-paa-torsk

Høringsnotat finnes her: http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Dokumenter/Hoeringer/Omregningsfaktorer-for-produkter-av-torsk-nord-for-62-N-i-vintersesongen-og-umiddelbar-sloeying-som-del-av-landingen

Kom med skriftlige innspill per post eller epost seinest 11. januar 2016:

Norges Kystfiskarlag 

Postboks 97, 8380 Ramberg

epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

"Fiskeridirektoratets arbeidsform har vært å etablere en enkelt omregningsfaktor for hvert produkt, som dekker fangst tatt med alle redskap i alle områder hele året. For produktet sløyd og hodekappet torsk har faktoren 1,50 vært benyttet siden 1992. Fiskeridirektoratet har avholdt et møte med næringen 15. desember 2015 hvor rapport fra arbeid med omregningsfaktorer for produkter av torsk nord for 62˚N i vintersesongen 2015 ble lagt frem. Næringen ble samtidig orientert om hovedtrekkene i forslaget som legges frem i denne høringen. Rapporten finnes på våre hjemmesider": http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2015/1215/Fiskeridirektoeren-vil-haegen-vinterfaktor-paa-torsk

Høringssvar - Lokal forskrift Lofoten 2019

Norges Kystfiskarlag har gitt innspill til den lokale reguleringen av kommende års Lofotfiske.

Vi har anbefalt påbud om røkting av line, som per i dag ikke har vært omfattet av røktingsplikt på lik linje med eksempelvis garn. Vi har også påpekt behovet for et AIS.påbud, både som sikkerhets- og kotrolltiltak.

Høringssvar - regulering av kongekrabbe 2019

Norges Kystfiskarlag har gitt høringssvar til Fiskeridirektoratet vedrørende regulering av fangst av kongekrabbe i 2019, med anmodning om å igangsette utarbeidelse av Stortingsmelding som utreder mulighetene for å flytte grensen for kvoteregulert område, slik at flest mulig i kongekrabbens utbredelsesområde kan ta del i det kommersielle fisket.

Kystfiskarlaget påpeker i sitt høringssvar også at varslene om et økt omsetningskrav fra annet fiskeri for å få hel kongekrabbekvote i 2019 har bidratt til å legge ekstra press på situasjonen for åpen gruppe (torsk) inneværende år. Omsetningskravet bør derfor fastsettes med henblikk på konsekvensene dette vil innebære for den totale situasjonen for fiskepresset i åpen gruppe.

Hele høringssvaret kan leses her.

Hvordan ta i bruk Kystfiske-appen

Det er nå lagt ut veiledning fra Fiskeridirektoratet om hvordan man laster ned og installerer "Kystfiske appen" til smart-telefon. Vedlagt er link til artikkelen. Dersom det er noen spørsmål skal vi forsøke hjelpe til i den grad det er mulig, men oppfordrer primært til å ta kontakt med Fiskeridirektoratet først på telefon 993 04 573. De har ansatt egne behandlere til å hjelpe fiskere sette seg opp med dette nye verktøyet.

http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Rapportering/Fartoey-under-15-meter-kystfiskeappen/Slik-laster-du-ned-kystfiskeappen

Innmelding av faststående redskap

Lofotfisket er nå i full gang, og Norges Kystfiskarlag minner om at det fra og med 20. februar frem til 1. april er utarbeidet en lokal regulering fra Lofotodden og innover langs Lofotentil og med Vågan kommune. Vi oppfordrer lokale og tilreisende fiskere om å gjøre seg kjent med detaljene dette innebærer for utøvelsen av fisket i dette området, og orientere seg om gjeldende forhold før man starter fisket. Det er hver enkelt fiskers ansvar å sørge å holde seg oppdatert på forhold som kan påvirke potensielle redskaps- og brukskonflikter. På Barentswatch holder du deg enkelt oppdatert over fiskeriaktivitet i ditt område.

Lokal regulering i Øst-Lofoten

I forbindelse med avviklingen av Lofotfisket og erfaring med en del brukskonflikter i fjor, er det er utarbeidet en lokal regulering for Øst-Lofoten i 2018 som trer i kraft fra og med 20. februar og varer til 1. april. Dette innebærer blant annet at all faststående redskap skal merkes og meldes inn til Kystvaktsentralen både ved setting og opptak. Redskapene skal også være forsvarlig merket med flagg og refleksmidler.

Du kan rapportere via telefon eller appen FiskInfo

Som tidligere er det mulig å ringe Kystvaktsentralen på tlf 07611. I tillegg kan du bruke appen "FiskInfo", som FHF har utviklet i samarbeid med SINTEF, Kystvaktsentralen, Barentswatch og Fiskeridirektoratet. Her kan du som fisker enkelt rapportere inn når du setter og tar opp redskap. Du kan også melde fra om tap av utstyr. På denne måten økes sannsynligheten for gjenfangst, slik at man unngår spøkelsesfiske og forsøpling i havet.

lofoten

Kart over område

 

Innspill om åpen gruppe

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har behandlet sak vedrørende planlagt stopp i åpen gruppe.

Kystfiskarlaget er av den oppfatning at det pågående fisket må få fortsette så langt det er mulig, og ber om at hele eller deler av det ubenyttede torskekvantumet avsatt til tredjeland fordeles til åpen gruppe, slik at fisket i gruppen kan forlenges.

Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse av 10. januar i år, om at det ble innført en bifangstordning på 10-20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et fiske som stimulerer til helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. En stopp i åpen gruppe på nåværende tidspunkt vil gjøre det umulig å drive fiske etter andre arter uten større innblanding av torsk, som igjen vil gjøre det umulig å drive et rasjonelt fiske før oppstart av ferskfiskordningen om to måneder. Selv om Fiskeridirektoratet ikke imøtekom vår anmodning om egen bifangstordning den gang, ber vi om at dette forslaget nå tas opp til ny vurdering i tilknytning til ønsket om innspill fra fiskerinæringen vedrørende stoppen i fisket.

Innspill om refordeling av hyse

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 13. mars gjort følgende vedtak:

  • Det er fortsatt tidlig på året, og Norges Kystfiskarlag anbefaler at det i første omgang innføres et fritt hysefiske for konvensjonelle kystfartøy under 28 meter største lengde. Det bør stilles vesentlige krav til utførelsen av fisket, herunder utstyr for fangstbegrensning som reduserer halstørrelse for snurrevad, og sekkutløsere som reduserer presset på fisken. Dette for å ivareta best mulig råstoffkvalitet.
  • Det vurderes på et senere tidspunkt om det blir nødvendig å la havfiskeflåten ta deler av kystflåtens hysekvantum. I slik tilfelle må det være en klar forutsetning at overført hysekvantum fra kyst- til havfiskeflåten må kompenseres gjennom et balansert kvotebytte.

Vedtakene er gjort med bakgrunn i Fiskeridirektoratets anmodning om innspill fra fiskerinæringen vedrørende følgende problemstillinger:

  • Bør det refordeles/innføres fritt fiske i lukket gruppe?
  • Bør det allerede nå refordeles hyse fra kystfiskeflåten til havfiskeflåten? I tilfellet hvilke kvanta og til hvilke fartøygrupper?

Kvotebytte fremfor overføring fra kyst til hav

Norges Kystfiskarlag tok senest høsten 2018 til orde for at eventuelle overføringer av hysekvantum fra kyst- til havfiskeflåten måtte kompenseres gjennom et balansert kvotebytte.

Fiskeriministeren har vært klinkende klar den senere tid på at det ikke skal flyttes fisk på tvers av etablerte fordelingsnøkler – det må også gjelde når det dreier seg om overføringer av kvantum oppover i lengdegruppene.

Norges Kystfiskarlag reagerer på at det er blitt en etablert sedvane med automatiske overføringer fra kyst- til havfiskeflåte, og at utfordringer som kystflåten møter i sitt fiske i stor grad avvises med henvisning til at det strider med etablerte fordelingsnøkler. Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse til Fiskeridirektoratet i september 2018 om at det i stedet for en ren overføring av ufisket hyse fra kystflåten til trål, ble foretatt et kvotebytte som innebar at kystflåten fikk et tilsvarende torskekvantum i bytte mot hyseoverføringen. Dette med bakgrunn i trålflåtens avhengighet av blant annet hyse for å få tatt torskekvoten pga innblanding, og at hysa har vært lite tilgjengelig for store deler av kystflåten.

Norges Kystfiskarlag står fortsatt fast ved at et formalisert og balansert kvotebytte vil kunne bidra til å dempe de utfordringene som både kyst- og havfiskeflåten har hatt de siste årene.

Som en prøveordning for 2019 foreslo Norges Kystfiskarlag derfor under reguleringsmøtet høsten 2018 at et hensiktsmessig kvantum av trålernes torskekvote ble holdt igjen til eventuelle kvotebytter med kystflåten til og med 30. september. Ettersom det fortsatt er for tidlig å forutsi tilgjengelighet og fisketakt for kystflåtens hysefiske inneværende år, mener Norges Kystfiskarlag at kvotebytte fremfor en ren overføring uten at kystflåten kompenseres på noen som helst måte, må avvises.

Av markedshensyn, og på bakgrunn av hysefiskets betydning for landindustrien er det også viktig at eventuelle kvantum fra kystflåten ikke overføres til fartøygrupper som fryser fangsten, men blir levert fersk til industrien.

Kontroll av fiskeriene i 2018

Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene har i samarbeid utarbeidet nasjonal strategisk risikovurdering for kontroll av fiskeriene i 2018.

Følgende hovedområder er pekt ut:

  1. brudd på ilandføringsplikten
  2. identifisering av fangst om bord
  3. uregistrerte, feilregistrerte og ulovlige landinger
  4. forskrift om landings- og sluttseddel (landingsforskriften)
  5. brudd på deltakerlovens bestemmelser om bostedskrav og føring av fangst

Operasjonaliserer risikovurderingene

De tre kontrollorganene utarbeider hvert år en vurdering av risiko på overordnet nivå; en oversikt over de områdene der vi mener det er størst risiko for lovbrudd i fiskerinæringen.

Risikovurderingen trekker opp hovedlinjene og skal sikre at det er sammenheng mellom ansvar og utøvelse av kontroll i Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene.

— En risikobasert kontroll er avgjørende for å sikre riktig ressursbruk og valg av riktig strategi for å hindre lovbrudd. I år har vi skilt de konkrete risikovurderingene ut i en egen tabell der de operasjonaliseres, samtidig som farekildene utdypes og tiltak for håndtering av risikoen beskrives, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Satsing på analyse og etterfølgende kontroll

Fiskeridirektoratet styrker satsingen på analyse og etterfølgende kontroll, blant annet gjennom «Forprosjekt Analyse» og opprettelsen av et nytt tilsyns- og kontrollsystem, SAGA. I

tillegg er det opprettet to grupper som skal jobbe med operativ etterfølgende kontroll mot pelagisk sektor og hvitfisksektoren.

— Gruppene skal jobbe på tvers av regionene for å avdekke uregistrert fisk og svart omsetning gjennom verdikjeden, sier Holmefjord, og legger til at gruppene også skal samarbeide med andre etater gjennom hele prosessen.   

Erfaringer fra 2017

Fjorårets ressurskontroll avdekket manglende etterlevelse av ilandføringsplikten, mangelfull fangstidentifikasjon, svart omsetning og brudd på kravene til bruk av ERS og kystfiskeappen. 

— Det er fortsatt et problem at enkelte aktører i næringen ikke registrerer korrekte opplysninger på sluttseddelen, sier leder for kontrollseksjonen i Ressursavdelingen, Thord Monsen. Han legger til:

— Vi brukte betydelige ressurser på å følge opp innføringen av kravene til vekter og journal i 2017, og ser en positiv utvikling på dette området.  

Nasjonal strategisk risikovurdering for 2018

Lofotfisket 2019

Fra og med fredag 1. mars gjelder lokale reguleringer for Lofotfisket, både på innersida og yttersida av Lofoten. Reguleringen er fastsatt av Fiskeridirektoratet. Forskriften trer i kraft 1. mars og varer til 15. april innenfor Fiskeridirektoratets etablerte fangstruter. Hele forskriften finner du her.

Vi minner om at all faststående redskap skal meldes til Kystvakta på telefon 07611, gjennom BarentWatch-tjenesten FiskInfo eller direkte via kartplotter, både ved setting og opptak. Faststående redskap skal settes i samme posisjon over tid, skal meldes på nytt hver syvende dag etter at redskapet først ble innmeldt. Redskapene skal være forsvarlig merket med flagg og refleksmidler. Ilen lengst mot sør skal merkes med enkeltflagg og ilen mot nord skal merkes med dobbeltflagg. Garn skal røktes daglig og line minimum annenhver dag. Direktefiske etter torsk med snurrevad er forbudt mellom kl 20 og 06.

Vi oppfordrer lokale og tilreisende fiskere om å gjøre seg kjent med detaljene dette innebærer for utøvelsen av fisket og orientere seg om gjeldende forhold. Det er hver enkelt fiskers ansvar å sørge å holde seg oppdatert på forhold som kan påvirke potensielle redskaps- og brukskonflikter. På BarentsWatch holder du deg enkelt oppdatert over fiskeriaktiviteten i Lofoten.

Meld fra om tapte fiskeredskaper

Fiskeridirektoratets årlige opprenskningstokt etter tapte fiskeredskaper vil starte 19. august. Norges Kystfiskarlag oppfordrer alle fiskere til å melde fra om både egne tap eller bidra til kunnskap om områder med "gammelt bruk" til Kystvaktsentralen. Dette gjør du enkelt ved å ringe 07611 eller ved å bruke Fiskeridirektoratets app for fritidsfiske. For de som bruker elektronisk fangsdagbok kan tapte redskaper registreres gjennom dagboken.

Fiskeridirektoratet opplyser om at toktet vil starte i Finnmark, mens områder er stengt for teinefiske etter kongekrabbe. Derfra vil man fortsette vestover og sørover frem mot slutten av september. Prioritering av spesifikke opprenskingsområder vil bli endelig fastsatt på bakgrunn av den totale mengden av tapsmeldinger og informasjon om tapsområder.

Fiskere som mister redskap plikter å sokne etter det, men dersom man ikke lykkes i å finne det igjen, skal tapet meldes til Kystvaktsentralen. Fiskeflåten bidrar allerede til å fjerne deler av fiskeredskaper fra havbunnen, gjennom egne initiativ og prosjektet «Fishing for litter». Dessverre er mengden fiskeredskaper som årlig tas opp på Fiskeridirektoatet sitt tokt omtrent uendret. Her tas opp mengder av garn, liner, tauverk, teiner, trålvaier, m.v. Det tas også opp en god del redskaper som ikke er meldt tapt til Kystvaktsentralen. Selv om det oppleves en bedring så er det fremdeles godt grunnlag for forbedring med melding av tap til Kystvaktsentralen.

 

Møte om åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag deltar i møtet om åpen gruppe, som finner sted i Trondheim under Nor-Fishing 23. august.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte i juni ut invitasjon til nærings- og interesseorganisasjonene vedrørende situasjonene i åpen gruppe. Våre skriftlige innspill til departementet, kan du lese her

 

Oppretter to henstillingsområder i Lofoten

Med bakgrunn i det pågående Lofotfiske, og et ønske om at fiskeriene skal forløpe best mulig for alle brukstypene, vil Fiskeridirektoratet region Nordland opprette to henstillingsområder. I disse to områdene ønskes det at snurrevadbåten kan få utøve sitt fiske, samt at line- og garnbåter tar hensyn til dette og ikke setter bruk i disse områdene.
Områdene er i disse koordinatene
 

Henstillingsområde (snurrevad) Staven ved Røst:

Posisjon

Breddegrad

Lengdegrad

Nord 67 grader 28,00 minutter. Øst 012 grader 13,50 minutter.

N 67°28.00´

E 012°13.50´

Nord 67 grader 28,75 minutter. Øst 012 grader 17,30 minutter.

N 67°28.75´

E 012°17.30´

Nord 67 grader 30,00 minutter. Øst 012 grader 19,00 minutter.

N 67°30.00´

E 012°19.00´

Nord 67 grader 29,50 minutter. Øst 012 grader 22,00 minutter.

N 67°29.50´

E 012°22.00´

Nord 67 grader 27,00 minutter. Øst 012 grader 17,00 minutter.

N 67°27.00´

E 012°17.00´

Området ved Henningsvær er i disse koordinatene:

Posisjon

LT

LG

Nord 68 grader 07,65 minutter. Øst 014 grader 09,80 minutter.

N 68°07.65´

E 014°09.80´

Nord 68 grader 07,65 minutter. Øst 014 grader 12,25 minutter.

N 68°07.65´

E 014°12.25´

Nord 68 grader 03,70 minutter. Øst 014 grader 13,50 minutter.

N 68°03.70´

E 014°13.50´

Nord 68 grader 03,70 minutter. Øst 014 grader 09,80 minutter.

N 68°03.70´

E 014°09.80´

Ved spørsmål, ta kontakt med Sjøtjenesten i Fiskeridirektoratet eller Region Nordland.

 

Ønsker kvotebytte

Norges Fiskarlag har bedt om refordeling av hyse til havfiskeflåten, samt frislipp for kystflåtens fiske etter hyse. Norges Kystfiskarlag mener at en eventuell overføring av hysekvantum fra kyst til havfiskeflåten må kompenseres med tilsvarende kvantum torsk til kystflåten. 

Sett i lys av status i åpen gruppe for torsk, hyse og sei nord for 62°N inneværende år, og ytterligere varslet kritisk situasjon for 2019, vil Norges Kystfiskarlag påpeke følgende:

I 2017 hadde trålflåten problemer med å få fisket opp hele torskekvoten - de var på et tidspunkt nesten fri for sei- og hysekvoter og hadde stort restkvantum av torsk. Overføring av hyse fra kystflåten var i fjor vesentlig for å unngå store restkvantum torsk for trålflåten, som til tross for dette også fikk overført 20 prosent av torskekvoten fra 2017 til 2018.

Av ukestatistikken til Fiskeridirektoratet fremgår det at situasjonen for torsk i fjor var utfordrende, hvor havfiskeflåten hadde 65 prosent av gjenstående kvantum av torsk ved utgangen av uke 34. Situasjonen i år er ytterligere forverret med et restkvantum på 70 prosent. Dette tilsier at trålerne må utføre et tilnærmet rent torskefiske resten av året dersom de ikke får tilført kvoter fra kystflåten.

Vi regner derfor med at havfiskeflåten også i år er avhengige av overføring fra kystflåten for å få fisket opp sine torskekvoter. Ut i fra dette mener vi det er naturlig at deler av torskekvoten til havfiskeflåten refordeles til kystflåten, da havfiskeflåten tilsynelatende ikke vil være i stand til å fiske sine torskekvoter. Kystflåten har allerede overfisket sin tildelte torskekvote, slik at det kvantum som da overføres til kystflåten vil gå til dekking av dette overfisket.

Et frislipp av hysekvotene i kystflåten er heller ikke ønskelig fra vårt ståsted, da dette erfaringsmessig fører til at større snurrevadfartøy i kystflåten fører på land store mengder hyse av svært dårlig kvalitet. Dette virker undergravende på markedene for fersk hyse, i tillegg til at det legger ytterligere press på torsk fra ferskfiskordningen tidlig på høsten. En forutsetning for et eventuelt fritt fiske på hyse i kystflåten bør i så fall kun gjelde for krokredskaper og være garantert ut året.

Situasjonen for hysebestanden er og bragt i tvil, og det vil ikke utgjøre en katastrofe dersom det blir stående igjen et restkvantum på hele hysekvoten på tilsammen 10 prosent (11 500 tonn) eller mer.

Med bakgrunn i overnevnte vil Norges Kystfiskarlag foreslå et kvotebytte for 2018, hvor havfiskeflåten får tilført 15 000 tonn hyse fra kystflåten, mot at kystflåten får tilført 15 000 tonn torsk i bytte fra trålflåten. Eventuelle restkvantum ved årets slutt overføres til neste år dersom så kan gjøres innenfor kvotefleksordningen. Vi ber dessuten om at halvparten av torskekvantumet som byttes mot hyse avsettes til å dekke en del av overfisket i åpen gruppe mens andre halvpart fordeles prosentvis på de resterende gruppene innen kyst.

Raudåtehøsting bekymrer

Rødåta er en viktig matressurs for fisk i havområdene våre. Nå skal den også kunne tas i bruk for å utarbeide spesialfôr i oppdrettsnæringa, og som kosttilskudd og i kosmetikk.

I forrige uke ga regjeringen klarsignal for oppstart av kommersielt fiske etter rødåte, dette planktonet, som er en nøkkelart i økosystemet danner grunnlag for ressurssituasjonen for de sentrale villfiskbestandene. Også for sjøfugl og sjøpattedyr er denne arten viktig. 

Bekymringsfullt

Høsting av rødåte vil ifølge Fiskeridirektoratet kunne påvirke ulike deler av økosystemet: Selve rødåtebestanden, predatorbestander som beiter på rødåte, samt påvirkning i form av bifangst. 

Bifangst av egg, larver og yngel vurderes å ha den aller største påvirkningsfaktoren på økosystemet ved et rødåtefiske. Det er også dette som bekymrer kystfiskere aller mest.

Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål, betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Dette innebærer fiskelarver som er så små at de i liten grad kan skilles ut fra rødåta for kontroll. Selv om disse fiskelarvene kanskje ikke utgjør det store volumet i tonn sammenlignet med gytebestandene av de samme artene, vil antallet enkeltindivider bli enormt- et individtall som igjen blir fjernet fra framtidig gytebestand. 

Kystfiskere er på ingen måte villig til å ta risiko som går på akkord med dette, og det er også grunnen til at Norges Kystfiskarlag frarådet et kommersielt fiske etter rødåte da Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for rødåte var på høring i 2017. Vi kjenner ikke med sikkerhet til konsekvensene høstingen vil ha for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes av slik høsting, samt hvor mye rødåte forskjellige arter har behov for.

Kystbestandene vil slite enda mer

I NRK-sak publisert 17. mars uttaler blant annet forsker ved Havforskningsinstituttet at man ikke ser problemer med å gjøre fiske på rødåten i den grad det nå er åpnet for, og at deres jobb er å vurdere grunnlaget for om det er mulig å gjøre dette uten at det vil skade rødåten.

Bifangstproblematikk og påvirkning på øvrige bestander og økosystem ser tilsynelatende ikke ut til å være grunnlag for vurdering i like stor grad, og gjør at fiskere betegner innføring av et kommersielt rødåtefiske på nåværende tidspunkt som galskap.

At regjeringen nå også åpner opp for et rødåtefiske i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Høstingen skal her gjennomføres i de områdene hvor fiskelarver følger Golfstrømmen og tidevannsstrømmene ut i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag frykter at man på sikt vil risikere betydelig skade på gytebestandene for langt flere arter enn rødåte ved dette fisket.

Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at fiskerimyndighetene har lagt for liten vekt på forvaltningen av kystbestandene. I sin rapport om fiskeriforvaltningen i sør ble det blant annet påpekt at nedgangen i kysttorsk og kystbrisling ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Begge disse, i tillegg til vanlig uer, er per i dag fiskebestander i dårlig forfatning. Høsting av rødåte i beite- og gyteområder for disse bestandene vil være katastrofalt.

Vi trenger mer forskning

Norges Kystfiskarlag er opptatt av at flerbestandshensyn i tråd med en føre-var-tilnærming må legges til grunn for forvaltningen av de marine ressursene.

Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). 

En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere setter spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.

 

Publisert i Fiskeribladet 20. mars 2019.

Refordeling i åpen gruppe lite sannsynlig

Fiskeridirektoratet får for tiden mange henvendelser fra fiskere som lurer på om det nå ligger an til refordeling (kvoteøkning) på maksimalkvotene og kystfiskekvoten på torsk nord for 62°N i åpen gruppe. 

Fiskeridirektoratet sentralt gir følgende svar:

Det er lite som tyder på at det blir en refordeling i åpen gruppe da overreguleringen allerede er satt høyt både på fartøykvoter og maksimalkvoter, men Fiskeridirektoratet følger fisketakten tett og gjør vurderinger fra uke til uke. Det samme gjelder fisket innenfor kystfiskekvoten. Man kan følge utviklingen i fisket ved å følge med på ukestatistikken som publiseres på Fiskeridirektoratets hjemmesider hver tirsdag.

Hvis det tas beslutning om refordeling eller stopp på maksimalkvotetillegg/kystfiskekvoten i åpen gruppe, legges beslutningen umiddelbart ut på Fiskeridirektoratets hjemmesider slik at alle aktører får tilgang til den samme informasjonen samtidig.

Reguleringer for Lofotfisket 2019 vedtatt

De lokale reguleringene i Lofoten trer i kraft 1. mars og varer til 15. april. Geografisk område er definert med fangstruter og inkluderer i år også Værøy og Røst.

Erfaringer fra lofotfisket i 2018 er gode og Fiskeridirektoratets intensjon er å ikke regulere fisket mer enn nødvendig. Samtidig ønsker direktoratet å legge forholdene til rette for at man kan få til et direktefiske etter sei med snurrevad nattestid. Direktefiske etter torsk er ikke tillatt mellom kl. 20:00 og 06:00.

Nye regler

Nytt i år er regler for merking av faststående redskap og melding om setting av redskap til kystvaktsentralen både på inner- og yttersiden av Lofoten. Redskap som står ute over tid skal meldes inn ukentlig. Ved fiske med snurrevad kan det maksimalt brukes fem kveiler tau i fangstrutene 00-10, 00-46, 00-47 og 00-48. Det er også satt som nytt krav at line skal røktes annenhver dag.

Fangstrutene finnes som vedlegg til J-melding nr. 11/2019

Godt samarbeid

Fiskerne må følge de ordensregler som er satt, men vi understreker at en viktig forutsetning for en vellykket sesong er at de forskjellige redskaps- og fartøygruppene samarbeider godt med hverandre på feltet.

Til slutt minner vi om at ved bruk av snurrevad er det kun tillatt å bruke fiskepose med kvadratmasker nord for 64° N.

Stopp i fisket etter torsk i åpen gruppe

Fiskeridirektøren har i dag besluttet å stoppe fisket på maksimalkvotetillegg for fartøy i åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62°N.

Beslutningen har virkning fra og med mandag 12. mars.  

Fisket fortsetter innenfor garantere kvoter.

Henvendelser: Eivind Marienborg, 480 90 328

Utsetter nye eierskapskrav i åpen gruppe

Nærings- og fiskeridepartementet melder i pressemelding 29. januar at de nye og strengere eierskapskravene i åpen gruppe som skulle tre i kraft 1. mars 2019, blir utsatt.

Jeg har etter en ny vurdering og innspill fra næringen og organisasjonene kommet til at de nye og strengere eierskapskravene ikke bør innføres fra 1. mars i år. Jeg vil nå først se hvordan  innstrammingene vi allerede har gjort knyttet til kvoter vil slå ut. Jeg vil imidlertid følge utviklingen i fisket etter torsk i åpen gruppe nøye for å se om det blir behov for nye innstramminger i dette fisket fra neste år, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.

Endringen  innebærer at eierskapsreglene som ble innført fra 1. januar 2018 vil bli videreført fram til utgangen av 2019 i alle fiskerier med åpen gruppe.

Departementet legger opp til at det i høringen av deltakerforskriften for 2020 vil bli gjort en  vurdering av om det bør innføres strengere eierskapskrav i åpen gruppe i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. Denne høringen vil bli gjennomført av Fiskeridirektoratet høsten 2019.

Våre innspill til reguleringene 2016

04.11.15 Norges Kystfiskarlag deltok på reguleringsmøtet i Bergen 4. og 5. november.

Norges Kystfiskarlag mener at fokus på økt råstoffkvalitet og en variert og sammensatt fiskeflåte er en forutsetning for god ressursforvaltning og økt lønnsomhet i næringen. Våre overordnede prinsipper, som i likhet med innspillene til det enkelte fiskeri ble behandlet på landsstyremøtet i midten av oktober kan du lese her

Innspillene til det enkelte fiskeri finner du på Fiskeridirektoratet sine nettsider her

Våre innspill til ungdomsfiskeordningen

15.12.15

Norges Kystfiskarlag har fått henvendelse fra Fiskeridirektoratet om innspill på endring angående tidspunkt for fiske i ungdomsfiskeordningen. Norges Kystfiskarlag foreslår at tidsrommet for ungdomsfiskeordningen utvides til å gjelde hele kalenderåret, fremfor 22. juni til 14. august, slik at flere unge kan delta i ordningen. Norges Kystfiskarlag innspill ønsker å gi bedre og mer stabile vilkår for de unge, samt øke muligheten for flere unge og kunne delta i ordningen. Vedlagt er link der en kan lese hele Norges Kystfiskarlag sitt innspill til Fiskeridirektoratet:

Henv._om_ungdomsfiskeordningen.pdf

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.