Bevisst overfiske skal ikke bagatelliseres

Fiskeridirektoratets kommentar til overskridelser av innblandingsprosenter i ferskfiskordninga som følge av «utilsiktet fangst» er for drøy til at den fortjener å bli forbigått i stillhet. Dessverre representerer saken også et grelt eksempel på langt flere utfordringer i norsk fiskerinæring – som vi håper pågående utredningsarbeid om fiskerikontroll og kvotesystem kan rette et nærmere fokus på.

Norges Kystfiskarlag har nylig etterspurt en gjennomgang av regelverket knyttet til praktisering av utilsiktet fangst etter flere henvendelser fra fiskere antyder at enkelte aktører utnytter denne ordninger systematisk. Det hevdes også at dette har vært vanlig praksis hos enkelte rederi over lengre tid, uten at jeg har tall som kan bekrefte dette. Særlig problematisk blir det likevel i tilfeller hvor en og samme aktør er den som fisker, kjøper og selger fangsten. Dette burde med all respekt skurre i flere enn bare mine ører.

Likhet for loven?

Kyst og Fjord har publisert flere saker som omhandler tematikken i løpet av de siste ukene, og kunne i en av sakene presenterte en «inndragningsoversikt» over fartøy som har overskredet de tillatte innblandingsprosentene i ferskfiskordninga i 2018. Mens de fleste rederne riktig nok hadde høyst forståelige forklaringer på sine overskridelser, avdekket saken samtidig en inndragning på nærmere 150 tonn torsk fra ett enkelt fartøy. Mange spør seg hvordan dette i det hele tatt har vært mulig uten at kontrollmyndighetene har grepet inn. Målsetningen om å øke landindustriens råstoffbehov utenom sesong kan i stedet se ut til å ha legitimert en tvilsom fiskeriaktivitet som på sikt står i fare for å undergrave tilliten til ressurskontrollen. Når Fiskeridirektoratet attpåtil bagatelliserer denne typen aktivitet bidrar det til å svekke prinsippet som går ut på at lover og regler skal gjelde likt for alle, og at man har krav på samme behandling av offentlige myndigheter enten du fisker med stor eller liten båt.

Kontrollarbeidet kan svekkes

Den overordnede reaksjonen fra Fiskeridirektoratet i etterkant av oppslaget i Kyst og Fjord var at diskusjonen bar preg av å være «storm i et vannglass» og at det dreier seg om et forsvinnende lite kvantum totalt sett. Til sammenligning utgjør inndratt kvantum fra fartøyet det er snakk om årlige torskekvoter for 2 til 3 fartøy i lukket gruppe under 15 meter. Langt flere i åpen gruppe. Forstår Fiskeridirektoratet hvilket signal de med dette sender ut?

Uttalelsen har - ikke overraskende, skapt sterke reaksjoner blant mange kystfiskere, men også fiskekjøpere. Ikke så rart kanskje, da nevnte fartøys «overfiske» belastes gruppekvoten til fartøy under 15 meter. Et faktum som for øvrig mange stiller spørsmålstegn ved hvordan kan være mulig, etter at kvoteinstruksen av 2017 skulle sikre at deltakeradganger mellom 11-14,9 meter ikke skulle plasseres på fartøy med største lengde på 21 meter eller større. Det finnes alltid et unntak.

I fjor nedsatte regjeringen et offentlig utvalg som skal se nærmere på hvordan vi kan få bedre kontroll med ressursene vi henter ut av havet, som blant annet skal se på hvordan myndighetene kan øke effekten av de samlede kontrollressursene og forbedre evnen til å avdekke og straffe de som bryter loven med viten og vilje.

Signalet Fiskeridirektoratet sender ut i denne saken virker i så måte både tonedøv og ødeleggende for den gjensidige tilliten fiskere og kontrollmyndigheter er avhengige å ha til hverandre for å få bukt med ulovligheter i næringa. For fiskere flest oppleves utsagnet provoserende, og jeg er rimelig sikker på at det ikke vil gjøre jobben enklere for Fiskeridirektoratets mange dyktige inspektører som er ute langs kaiene i forkant av årets travleste sesongfiskeri. Tvert imot svekkes tilliten til pågående kontrollarbeid som følge av slike uttalelser.

 

Annsofie Kristiansen,

daglig leder i Norges Kystfiskarlag

Framtidens fiskerikontroll

Det offentlige utvalget som skal gi råd om fiskerikontroll er nå klart. Det melder Nærings- og fiskeridepartementet på sine nettsider.

Ett av spørsmålene utvalget skal se nærmere på er om ny teknologi kan gi økt trygghet for at norsk fisk på markedet er lovlig fisket og omsatt. 

-  Som en av verdens største sjømatnasjoner, så er kampen mot ulovlig fiske spesielt viktig for Norge. Her har vi markert oss internasjonalt i flere år. Nå ønsker vi å gå foran og vise vei på hjemmebane, sier fiskeriminister Per Sandberg (FrP).

Viktige sjømatmarkeder stiller i dag stadig strengere krav til dokumentasjon på at fisken kommer fra et bærekraftig fiskeri og tilfredsstiller strenge kvalitets- og miljøkrav. - Forbrukerne må vite at sjømat fra Norge er lovlig fisket og omsatt og trygg å spise, sier Sandberg.

Regjeringen har i dag satt ned et offentlig utvalg som skal utforske hvordan vi ved hjelp av ny teknologi og metoder kan dokumentere nødvendige data gjennom verdikjeden, fra fjord til bord. Utvalget skal også se på hvordan myndighetene kan øke effekten av de samlede kontrollressursene og forbedre evnen til å avdekke og straffe de som med viten og vilje bryter loven. Målet er å få en mer effektiv nasjonal kontroll, en enklere hverdag for næringa og økt tillit til norsk sjømat i krevende sjømatmarkeder.

Direktør Magnar Pedersen i forskningsinstituttet Nofima skal lede utvalget. Han har lang fartstid fra ulike roller i norsk fiskerinæring.

Utvalget består av 10 eksperter med relevant kunnskap fra næring, forvaltning og akademia. De operative kontrollmyndighetene er ikke med i utvalget, men vil bli involvert i arbeidet. Det vil også næringens organisasjoner og andre interessenter. Næringsaktørene i utvalget representerer ikke parter eller organisasjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet vil stå for sekretariatsfunksjonen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 30. september 2019.

Utvalget består av følgende medlemmer:

  • Direktør, Magnar Pedersen, Tromsø
  • Politioverbetjent Henny Irene Bech, Nittedal
  •  Juniorprofessor Florian Diekert, Heidelberg, Tyskland
  • Forskningssjef, Hanne Digre, Trondheim
  •  Seniorforsker Kine Mari Karlsen, Tromsø
  • Daglig leder Vårin Marie Lassesen, Myre
  • Skipper Per William Lie, Fjell
  • Råstoffsjef Ørjan Nergaard, Båtsfjord
  • Matematiker og teknologiinvestor Silvija Seres, Oslo
  • Seniorrådgiver Hans Petter Tetmo, Tønsberg

Hovedmålene for fiskerikontrollen i 2021

En årleg nasjonal risikovurdering, som Fiskeridirektoratet, Kystvakta og salgslagene utarbeider i fellesskap, ligger til grunn for ressurskontrollen. Fiskeridirektoratet melder på sine nettsider at den årlige risikovurderingen nå er klar.

Fiskerikontrollen skal være risikostyrt. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og fiskesalgslagene har vedtatt Nasjonal strategisk risikovurdering for 2021. Dette er det mest sentrale styringsverktøyet for fiskerikontrollen og beskriver risikostyringsmodellen som kontrollmyndighetene skal følge.

Hovedmålene med fiskerikontrollen i 2021 er å sikre etterlevelse av:

  1. deltakerlovens bestemmelser,
  2. ilandføringsplikten, og
  3. kravene til korrekt registrering av ressursuttaket.

Fiskerikontrollens oppgave er å sikre etterlevelse ved at de som utøver fiske har adgang til å delta, at all fangst tas til land og at alt som landes registreres korrekt, slik at en etterrettelig registrering av ressursuttaket sikres og miljøavtrykket dokumenteres.

– Dette er et viktig premiss for bærekraftig forvaltning, noe også markedene for våre fiskeprodukter krever sier konstituert fiskeridirektør, Per Sandberg.

For å nå hovedmålene skal Fiskeridirektoratets regioner, Kystvakten og salgslagene i 2021 særlig prioritere risikobasert tilstedeværelse i vinterfisket etter torsk og de pelagiske fiskeriene. Videre skal journalkravet følges opp.

Lanserer nye tiltak mot fiskekrim

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen vil ha kontroll på fisken. Snart skal alle fiskebåter spores og rapportere fangst og alle landinger dokumenteres med automatiserte veiesystemer. Slik skal det bli vanskeligere for uærlige aktører å lure seg unna.

– Vi må tenke helt nytt når det gjelder fiskerikontroll. Det må på plass en mer effektiv og smartere ressurskontroll med ny teknologi og nye digitale løsninger for å ta opp kampen mot de som driver urent spill, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

- Ulovlig handel med fisk er kriminalitet som skal bekjempes og straffes. Politiet etablerer en tipsløsning som skal gjøre det lettere for folk å si fra hvis de ser lovbrudd i forbindelse med f.eks. vinterfisket, og jeg håper mange vil bruke det, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Se: tips.politiet.no/fiskekrim

Handlingsplan med fire hovedspor

Ulovlig handel med fisk er lukrativt, men ødeleggende for våre fiskerisamfunn. Fiskerikontrollutvalget dokumenterte i rapporten Fremtidens fiskerikontroll (NOU 2019:21) at det er for lett å stjele av våre felles fiskeressurser. I dag legger fiskeri- og sjømatministeren fram planen for å reformere norsk fiskerikontroll. Planen hviler tungt på utvalgets forslag.

Arbeidet framover fokuseres innen fire hovedområder: Digitalisering og dokumentasjon, en mer effektiv fiskerikontroll, styrking av politiets fiskekrimarbeid og en gjennomgang av reaksjonene ved lovbrudd.

– Skal vi få bukt med kriminaliteten, må vi jobbe langs flere spor. Med dagens systemer og verktøy er det er vanskelig å dokumentere lovbrudd. Framtidens fiskerikontroll krever en stor omlegging av dagens kontrollsystem og måten kontrollmyndigheter og politiet jobber på, sier Ingebrigtsen.

Ny teknologi

De siste årene har Fiskeridirektoratet kontrollert om lag en halv prosent av de totalt 240 000 årlige landingene av fisk.

– Kontroll på kaiene og i mottakene er viktig, men ikke nok. Vi kan ikke basere kontrollen på at offentlig ansatte skal stå og overvåke de næringsdrivende hver gang de losser fisk. I stedet må vi la teknologien dokumentere at alt går rett for seg, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Vi må ha systemer som dokumenterer ressursuttaket, og som ikke lar seg manipulere.

– Derfor har jeg nå besluttet at alle fiskefartøy skal spores med den sikre fiskerisporingen VMS, uansett størrelse. I tillegg blir det krav om at alle fiskebåter rapporterer aktiviteten sin elektronisk myndighetene, sier Ingebrigtsen.

Tiltaket er det første trinnet på vei mot et pålitelig dokumentasjonssystem. Det neste trinnet blir nye krav til mottakene. Automatiserte veiesystemer vil være en viktig del av løsningen.

– Her jobber Fiskeridirektoratet og Justervesenet på spreng med å forslag til nye regler, som kommer på høring til våren, sier Ingebrigtsen.                   

Det langsiktige målet er at mer skal automatiseres på sikt, både registrering av fangst på havet og registrering av art og størrelse ved landing. Løsningene for dette må utvikles i samarbeid mellom næringa og forvaltninga. Sjømat Norge og Norges Fiskarlag står nå står klare til å dra i gang et offentlig-privat samarbeid om digital utvikling i fiskerinæringa.

En mer effektiv ressurskontroll
Fiskerikontrollutvalget mente at ressurskontrollen ikke var godt nok organisert med for mange, små enheter, som ikke ga rom for faglig spesialisering og god ressursutnyttelse. Utvalget mente både på salgslagenes rolle og Fiskeridirektoratets organisering burde endres.

– Her trenger vi åpenbart bedre organisering, for å få en effektiv kontroll. Jeg har dialog med Fiskeridirektoratet både om forbedring av deres IKT-systemer, organisering av analysearbeidet og øvrige oppgaver i ressurskontrollen.  Men jeg syns ikke spørsmålet om salgslagenes rolle ble godt nok utredet av utvalget, og har derfor bedt departementet om å sørge for et bedre beslutningsgrunnlag, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Styrket satsing mot alvorlig fiskekrim

Et hovedbudskap fra utvalget var behovet for velfungerende tverretatlig samarbeid og ikke minst et styrket samarbeid mellom kontrolletater og politi og påtalemyndighet. Utvalget hadde forslag til organisatoriske endringer i politiet for å imøtekomme dette. Justismyndighetene mente imidlertid i sine høringssvar at utvalgets forslag her ikke var de mest hensiktsmessige. I stedet ønsker justissektoren å styrke sin innsats innenfor de eksisterende strukturene i politiet.

– Jeg har hatt god dialog med Justisdepartementet, politidirektøren og sjefen for Økokrim om disse temaene. Jeg er meget fornøyd med at politidirektøren nå har gitt Økokrim i oppgave å styrke

fiskekrimarbeidet i et nært samarbeid med Fiskeridirektoratet og politidistriktene, sier Ingebrigtsen.

- Vi ønsker også å bygge videre på det som fungerer – og da særlig analysearbeidet som gjøres i Fiskeridirektoratet og fartøysporing i Vardø. Vardø har en unik kompetanse innen fartøysporing som vi vil se på muligheten for å rendyrke gjennom å utvikle et internasjonalt kompetansesenter for fartøysporing, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Reaksjonssystemet

Fiskerikontrollutvalget foreslo en gjennomgang av reaksjonsapparatet ved lovbrudd i fiskerinæringen. De mente spørsmålet krevde mer utredning enn de hadde kompetanse og tid til.

– Vi må slå hardt ned på all form for fiskekrim. Jeg mener de som bryter reglene må bli møtt med strenge reaksjoner. Derfor vil det bli satt ned et eget ekspertutvalg, som skal vurdere dagens reaksjons- og straffehjemler, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Oversikt over tiltakene:

Digitalisering og dokumentasjon

  • Etablere et nytt offentlig og privat samarbeid som koordinerer arbeidet med digitale løsninger. Samarbeidet skal bidra til enklere innsamling og bedre bruk av data (OPS Fiskeri)
  • Innføring av rapportering av aktivitets- og posisjonsdata fra alle fartøy (besluttet). 
  • Innføring av automatiserte veiesystemer på fiskemottakene (høres i 2021).
  • Automatisert registrering fra havet (for eksempel automatisere fangstberegningen fra fiskefartøyene, piloter og utviklingsprosjekter gjennom OPS Fiskeri).
  • Rapportering av journal fra fiskemottak (løsninger vurderes i OPS Fiskeri).
  • Elektroniske fraktbrev, sporbarhet fra fjor til bord: tiltak som utredes og utvikles innenfor ramme av OPS Fiskeri.

En mer effektiv fiskerikontroll

  • Forbedre informasjonsforvaltningen og analysearbeidet i Fiskeridirektoratet
  • Forbedre organiseringen av ressurskontrollen.
  • Ytterligere videreutvikle det tverretatlige samarbeidet.
  • Styrke kompetansen, gjennom tilsettinger og kompetanseutvikling.
  • Vurdere salgslagenes rolle.
  • Regelverk som forebygger; røktingskrav, forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe, og mulig krav til video på fiskemottak.

Styrket satsing mot alvorlig fiskekrim

  • Styrke analysemiljøet i Økokrim.
  • Styrke samarbeidet mellom politiet og ressurskontrollen
  • Styrke det internasjonale samarbeidet mot fiskerikriminalitet gjennom Blue Justice-satsingen
  • Utvikle et internasjonalt kompetansesenter for fartøysporing, og styrke analyseenheten i Vardø.
  • Dialog med justissektoren om innretning av fiskekrimsatsingen.

Et helhetlig og fleksibelt reaksjonsapparat

  • Ekspertutvalg som skal vurdere dagens reaksjons- og straffehjemler i lovgivningen.
 
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.