Norges Kystfiskarlag ønsker takke Natur og Ungdom​ for at de nok engang har gjennomført " Fesk førr framtida​ "! Et utrolig viktig tiltak for å gi ungdommer innblikk i den flotte næringa fiskerinæringen er, samt lære de litt om forskjellige retninger næringen kan ende opp i basert på fiskeripolitikken som føres. Norges Kystfiskarlag ønsker på lik linje med Natur og Ungdom flere unge inn i næringen! Vi jobber aktivt for å bevare, samt styrke rekrutteringskvoteordningen, ungdomsfiskeordningen. Videre arbeider vi for å opprettholde åpne grupper med romslige kvoter for blant annet blåkveite, sild, torsk etc, samt hindre den enorme prisøkningen på kvoter (inngangssummen for unge fiskere) ved å holde gruppen under 11 meter fri for strukturering, og hindre den voldsomme strukturering i lukket gruppe over 11 meter.

Det er godt sagt av en av deltakerne her:
- Det er sterkt å møte fiskere og folk som bor i lokalsamfunn som er avhengige av fisken, og høre at de har samme oppfatning som oss. Både om hvordan fiskenæringen utvikler seg, der havfiskeflåten stadig spiser seg innover kystflåten, og om oljeboring utenfor området, sier Jonas Rønning frå Steinkjer Natur og Ungdom​.

Natur og Ungdom med klart budskap

Foto Natur og Ungdom

Les mer om Natur og Ungdom sin arbeidsuke i oppslaget til Kyst og Fjord her:
https://www.kystogfjord.no/nyheter/forsiden/Vil-ha-flere-unge-inn-i-fisket

Skrevet 22.08.17

Vår ref.: AU 22.08.17 Vår dato: 29.08.17 Deres ref.: 17/3384-3 Deres dato: 18.07.17

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Høringssvar – Innføring av distriktskvoteordning for torsk

Norges Kystfiskarlag viser til høring om innføring av distriktskvoteordning, datert 18.07.17.

Den overordnede konklusjonen Norges Kystfiskarlag trekker i denne saken er at det er stor skepsis til innføring av en midlertidig distriktskvoteordning, slik den fremstilles i høringsnotatet. Forslaget er mangelfullt utredet, og dette til tross for at evalueringsrapporten om prøveordningen med distriktskvoter i 2006 viser at ordningen fungerte svært dårlig ut fra målsetningene den gang. Dessverre ser vi ikke at forutsetningene for ordningen er endret i vesentlig grad til at man kan støtte en slik ordning nå, og mener departementet med fordel bør benytte seg av andre, mer treffsikre og varige virkemidler for å sikre landindustrien tilgang på etterspurt kvalitetsråstoff. Dette kan man gjøre uten å skape særordninger som virker konkurransevridende og konfliktskapende blant fiskere.

Norges Kystfiskarlag har hatt saken til intern høring i organisasjonen, samt behandlet denne i landsstyrets arbeidsutvalg. Basert på denne prosessen har vi følgende anmerkninger til høringsforslaget.

Om bruk av distriktskvoteordning

I og med at formålet med ordningen er likelydende med det som var intensjonen med trålpliktene i sin tid – nemlig å sørge for råstoff til distriktene, er det mildt sagt overraskende at ikke denne flåtegruppen en gang er nevnt som et alternativ til hvor kvantumet til ordningen skal hentes fra. Hverken Storting eller regjering har endret begrunnelsen for avsettingen av kvantum til dette formålet. Ergo må en eventuell ordning innrettes etter opprinnelig avsatt kvantum for denne typen kvoteordninger.

Per dags dato eksisterer følgende kvoter med plikter til Mehamn (jamfør statistikk fra Fiskeridirektoratet):

REGM

NA VN

TEKST

VERDI

PRIMÆR LEVERINGSPLIKT

F004BD

Gadus Poseidon

Faktor torsk

1

Inntil 80% Mehamn og minst 20% Bugøynes

T0001H

J.Bergvoll

Faktor torsk

1

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

Med en kvotefaktor lik 1480 tonn torsk, gir 3,4 kvotefaktorer for leveringspliktige fartøy 5032 tonn torsk. Med en uthuling av leveringsplikt til tilbudsplikt for trålere mangler nå flere distrikter råstoff. Ettersom det allerede er avsatt om lag 5000 tonn torsk til Gamvik/Mehamn, mener Norges Kystfiskarlag det er naturlig at et kvantum til ordningen hentes fra andelen leveringspliktig råstoff som trålflåten disponerer i dag. Det kan videre ikke aksepteres at kystflåten, som er leverandører av det råstoffet som landindustrien etterspør, skal måtte bøte med kvotegrunnlag til en ordning med et høyst usikkert utfall.

Dersom trålerne ikke er i stand til å levere etterspurt råstoff, som i denne sammenheng vil innebære ferskt råstoff av god kvalitet, er det selvsagt mulig å fordele dette kvantumet til kystflåten gjennom å endre delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Så lenge trålstigen ikke endres vil det eneste historisk riktige og rettferdige ovenfor alle parter være at en distriktskvote tas fra trål.

Geografisk prioritering i flåteleddet og antall aktører

Norges Kystfiskarlag ønsker ikke en geografisk prioritering av flåteleddet, og mener at flest mulig fiskere bør få anledning til å delta i ordningen, så lenge fisken leveres i henhold til bestemmelsen. Dersom det settes en grense for antall deltakende fartøy, mener vi en slik ordning kan administreres regionalt, eksempelvis på fylkesnivå.

Fastsetting av pris

Ordningen bør kunne følge vanlig prissetting.

 

Med vennlig hilsen
NORGES KYSTFISKARLAG

Arne Pedersen leder

Annsofie Kristiansen daglig leder

 

Publisert på våre nettsider 01.09.17

paul_jensen- Det er tyngden i investeringene og ikke hensynet til fiskerisamfunnene som styrer norsk fiskeripolitikk. Det fastslår Kystfiskarlagets leder Paul Jensen i en kommentar til den såkalte "kvotehopp" saken. Han mener kravet om økt strukturering og omgåelsene av regelverket bunner i for store investeringer og for dårlig kvalitet.

Vår ref.: Presse 13/2017                          Vår dato: 26.07.17

Leserinnlegg

Sandberg flytter på vedtatte politiske målsetninger uten ryggdekning hos hverken kystbefolkningen eller Storting

Rett før ferien for de folkevalgte vedtok fiskeriministeren å heve kvotetaket for kystflåten. Norges Kystfiskarlag mener Per Sandberg med dette viser at han setter fiskeflåtens frie tilpasning over målsetningen om en differensiert flåte. Det er en differensiert flåte som sørger for arbeidsplasser og bosetting langs hele kysten. Dette vil påvirke kystsamfunnene uheldig ved at man får færre og større fiskebåter som igjen fører til mindre aktivitet på land.

Reder Tøllefsens regnestykker

Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri, skriver Paul Jensen.

LESERINNLEGG
Skrevet av PAUL JENSEN
STYREMEDLEM
NORGES KYSTFISKARLAG
28. august 2017 20:20 (Publisert i Fiskeribladet)

I Fiskeribladet 25. august uttrykker fiskebåtreder Rolf Bjørnar Tøllefsen sin bekymring over konsekvensene hvis SV og andre sjarkromantikere skulle få bedre gjennomslag i fiskeripolitikken. Grunnlaget for Tøllefsens bekymringer ligger i noen egenkonstruerte regnestykker basert på hans egne erfaringer. Jeg vil ikke trekke i tvil hverken Tøllefsens erfaringer eller matematikkferdigheter, men det er nå engang slik at skal svarene ha noen verdi så må regnestykkene settes opp noenlunde i tråd med realitetene.

Overføring med betingelser

Det er normalt at helårsfiskere på veldrevne kystfartøy under 15m. fanger cirka 50-60 tonn torsk per mann (ikke 100 tonn som Tøllefsen synes å trenge) samt 20 - 50 tonn annen fisk per år. Da er inntektene helt greie, med mannslotter på 500 000-900 000 kroner. Den mest nærliggende konklusjonen av Tøllefsens regnestykker er at han gjør en nesten like dårlig jobb som trålerne mht. samfunnsmessig verdiskaping og lønnsomhet.

Det er ingen som mener at trålernes kvoter skal overføres til kystflåten med en gang og uten betingelser. Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri. Stiller man strenge kvalitetskrav og krav til helårsdrift ved overføring av kvoter vil vi også få en øket verdi på fisken. Det er mange kystfiskere som er i stand til å gjøre denne jobben, men store kvoteoverføringer krever også at det rekrutteres inn mange nye kystfiskere. Opplæring av nye fiskere kan for eksempel gjøres ved tildeling av lærlingekvoter eller ekstra mannskvoter til veldrevne kystfartøy. Det er også viktig at ledige trålfiskere prioriteres ved tildeling av nye kvoter.

Svakt begrunnet

Tidsperspektivet ved slike kvoteoverføringer er langt, minst 20 år. Det skulle gi tilstrekkelig tid til nedskriving av kvoteverdiene på samme måte som strukturkvotene i kystflåten. Trålerne er også fullt mulig å selge til andre land som ikke har en kyst som er skreddersydd for miljøvennlig og lønnsomt kystfiske, slik vi har det i Norge.

Tøllefsens angst for framtida er svakt begrunnet. Framtidas miljøvennlige og lønnsomme kystfiske har god plass til både Tøllefsen og meg samt mange flere nye kystfiskere. Han har kanskje større grunn til å bekymre seg over dagens høye strukturkvotepriser og at disse skal nedskrives før de tilbakeføres til fellesskapet.

 

Med vennlig hilsen:

Paul Jensen. Sjarkromantiker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag.

 

Les også innlegget fra Rolf Bjørnar Tøllefsen her: Rolf Bjørnar Tøllefsen - Vil du miste havet Fylkesnes

og Togeir Knag Fylkesnes her: Velger du markedet eller ungdommen Rolf Bjørn Tøllefsen?

 

Lagt ut på våre nettsider 30.08.17

Arne Pedersen spør i denne uttalelsen som er var omtalt i "Sett Nordfra": NÅR ER NOK NOK?

Arne Pedersen. Foto: Torbjørn Ittelin (hentet fra Sett Nordfra sin hjemmeside)

"Når er egentlig nok nok? Jeg etterlyser en grundig analyse av hvilke skadevirkninger struktureringa har for samfunnene som taper fiskerettigheter. Og jeg vil ha svar på hvor grensen egentlig går før de ivrigste «kvotesamlerne» er fornøyde.

– Hvorfor stoppe ved åtte kvoter? Hvorfor ikke ti? Og hvilket tall er det vi diskuterer om fem år, når de som har investert i kostbare båter og teknologi må ha enda mer fisk for å få lønnsomhet nok?

Både jeg og Kystfiskarlaget mener noen snart må definere hvor grensene skal gå, istedenfor å stadig komme tilbake med nye krav om grenseflyttinger steg for steg.

Presser grensene

Tidligere har man sagt at tiltakene rundt strukturering gjøres for å sikre lønnsomheten. Men på mange måter er man jo kommet dithen at båtene er så belånte at grensene for lønnsomhet hele tiden skyves.

Deretter går man til ministeren og ber om et kvoteregime som gjør at man kommer i land med opplegget sitt.

Jeg spår en fremtid der kvotesalget eskalerer ytterligere. Og at selv om en del fiskere og rederier kan tjene penger på det, så er ikke dette en utvikling som gagner kysten som helhet.

I tillegg til en utredning om hvor langt kvotesamlingen bør få gå, ønsker jeg også at man analyserer effekten dette har for kysten.

Vi bør få en diskusjon om hvor store skadevirkninger langs kysten vi kan akseptere.

En syk politikk

Det er jo dette som er hele svakheten i struktursystemet – at svakere fiskerisamfunn må vike for hensynet til «den frie tilpasning» for aktørene. Dette truer hele kystkulturen, det er en syk politikk, ikledt andre klær og penere ord.

Så når jeg snakker om «en friere tilpasning», så er det jo ikke de som sliter hver dag på Leknes, i Vardø og i Sørvær jeg tenker på. Lønnsomhet er det jo ingen som er mot, men det er den virkningen strukturpolitikken påfører lokalsamfunnene jeg er imot.

Og vi har jo faktisk lønnsomme samfunn i dag. Det er jo bare å se på hva som skjer åpen gruppe, som er lønnsom fordi kvotene er gratis. Men den type lønnsomhet vil man altså ikke ha.

De som har undersøkt dette, vet at banken og kvotemeglene tar en stadig større andel av verdilinja fra hav til marked. Og spørsmålet er hvorfor Sandberg vil at bank og finans i større grad skal nyte godt av verdiskapningen langs kysten.

Mister kontroll

I et litt lengre perspektiv mener jeg at samlingen av kvoter på få hender kommer til å ende med at norske interesser mister eierskapet til fiskeressursene.

Se for eksempel hva som har skjedd i ringnot, der man har latt det gå så langt at mange mener kvotemarkedet i Norge er for lite.

Vi kan da komme i samme situasjon som da man hevet fylkesbindingene under henvisning til at det var urettferdig at kvote-
eiere i Finnmark ikke skulle få oppnå samme pris for kvotene sine som kvote-eiere andre steder i landet.

Det argumentet kan fort komme til å bli brukt den dagen et større ringnotrederi på Vestlandet skal avhendes og det ikke finnes kjøpere i Norge med kraft nok til å overta. Ønsker vi oss en John Fredriksen som sitter utenfor landets grenser og kontrollerer hele hvitfiskkvota? Er det dette som er Sandbergs drøm om «fri tilpasning»?

————"

Publisert på våre nettsider: 08.08.17

Pressemelding – Gratulasjoner til FIFOR sitt 10 års jubileum og takk for et godt samarbeid

Norges Kystfiskarlag ønsker å gratulere Fiskekjøpernes Forening med 10 års jubileum. Vi gratulerer FIFOR med et godt årsmøte i Svolvær. Det var gode foredragsholdere som snakket om viktige tema som verdiskapning og fiskeripolitikk.

Sammen skaper vi en fremtid med en levende kyst!

Kystfiskarlaget ser frem til et videre godt samarbeid for å sikre prima kvalitetsråstoff til landanlegg, gjennom en differensiert og tallrik fiskeflåte der regulering, og forventninger, fremmer kvalitet og maksimal verdiskapning. Struktur under 11 meter er ikke kystflåten eller landanleggene tjent med. Her skal vi sammen holde den lønnsomme, tallrike og ekstremt viktige kystflåten under 11 meter fri for strukturering.

Fiskekjøpernes Forening 10 år

Her fra debatten med politikere om verdiskapning og fiskeripolitikk under årsmøtet

Foto : Norges Kystfiskarlag / Bjørnar

traalerLDepartementet har bedt om innspill til forenkling av leveringsplikten til trålerne, og har bedt trålnæringen om deres syn på leveringsplikten. Saken er like mye et samfunnsanliggende som det er sak for næringsaktørene. Utviklingen i trålsegmentet har gått så langt at det undergraver dets opprinnelige hensikt - og derfor bør man vurdere trålstigen, skriver nestleder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag i et leserinnlegg.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.