"Norges Fiskarlag med gavepakke til Kystfiskarlaget"

Leserinnlegg av Karl Glad Nordahl i Bladet Vesterålen: "Norges Fiskarlag med gavepakke til Kystfiskarlaget"

 

Flertallet av delegatene på landsmøtet i Norges Fiskarlag greide, tross motstand fra nord, å få lovfestet en nyordning av maktfordelingen i Norges Fiskarlag. Forslaget, fremmet av landsstyret, innebærer at det fra 1. januar 2020 bare blir tre medlems-lag: – Sør-Norges Fiskarlag, Nord-Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Alle med samme rett til å bestemme.

Strategisk navn

Stor-trålernes interesser skjuler seg bak sistnevnte strategisk valgte, men misvisende navn. – Alle som driver fiske må nødvendigvis ha minst én «fiskebåt» i en eller annen størrelse...

Det heter så vakkert i innstillingen til vedtaket, at Norges Fiskarlag skal, gjennom medlemslagene, representere alle interesser i medlemsmassen.

Formuleringen er en selvfølgelighet, men interessene kan være svært forskjellige – fra kyst til hav – og hva da? – Jo, da vinner de fram som har flertall.

Harme i nord

Det er ingen hemmelighet at vedtaket har vakt harme blant fiskerne i nord. Havfiskeflåten har med dette vedtaket fått for stor makt. – Lederen i Nordland Fylkes Fiskarlag, Jan Fredriksen, uttrykker stor skuffelse. – «Dette er en trist dag for Norges Fiskarlag». Fiskerne i Nord representerer 50–60 % av medlemsmassen, men blir ikke hørt!» sier lederen i Fiskarlaget Nord, Roger Hansen, til Fiskeribladet.

Fiskarlagets styrke og tradisjon har til nå ligget i demokratiske reelle flertallsavgjørelser. Delegatene fra nord er sterkt kritiske til vedtaket, og ville ha saken utsatt, men ble overkjørt.

Stolt nordnorsk tradisjon

Norges Fiskarlag ble stiftet i Bodø i 16. juli 1926 etter en årelang prosess med mye motstand. Organiseringen ble bygd opp med lokale fiskarlag som fundament, og fylkeslag som overbygning. Prinsippet – hver mann én stemme. En stolt nord-norsk tradisjon som inntil nå er ført videre blant annet av fiskarhøvdinger som legendariske Jens Steffensen fra Bø i Vesterålen og Oddmund Bye fra Myre som ledere.

Landsmøte-vedtaket har en betydelig demokratisk slagside, spesielt fordi, og all den stund flertallet av aktive fiskere befinner seg i nord. – Største faren ligger i at landets politiske myndigheter i fiskeri-faglige spørsmål har tradisjon for utelukkende å henvende seg til Norges Fiskarlag. – Enkelt og greit slik, når man ikke har fått med seg argumentene til «forkludrende» Norges Kystfiskarlag.

Med denne taktiske omorganiseringen, som lenge har vært ønsket av Fiskebåt (Vestlandets storbåt-redere), vil nord-norske fiskeres og kystkommunenes interesser lett kunne, som ved denne korsveg, spilles ut over sidelinjen i Norges Fiskarlag. – Sør-Norges Fiskarlag har i mange spørsmål sammenfallende interesser med Fiskebåt – en stadig blåere fiskeripolitikk. – Det vil med rene ord si kapitalinteresser foran levende kyst.

Gavepakke

Omorganiseringen innbærer at Nordland Fylkes Fiskarlag blir borte. Alle som følger en smule med ser at Ålesund-fiskerne og storbåt-rederne på Vestlandet kommer til å dominere Norges Fiskarlag. – Samtidig skal det ikke stort klarsyn til å se at vedtaket er en gavepakke til Norges Kystfiskarlag i form av medlemstilstrømning.

Lederen i Kystfiskarlaget, Arne Pedersen, betrakter vedtaket som positivt for Norges Kystfiskarlag. – Til Fiskeribladet forteller han om stor medlemsvekst. Kystfiskarlaget seiler opp som det beste alternativ for den minste flåten, mener Arne Pedersen.

Per dag har Kystfiskarlaget 800 medlemmer. Omtrent halvparten er fartøy-eiere. Det er ikke tvil om at interessekonfliktene ligger mellom Fiskebåts medlemmer og kystflåten, sier Arne Pedersen til avisa.

Levende kyst

Både fiske og fiskeripolitikk er komplisert. – Vi har dessverre fortsatt en fiskeriminister som ikke alltid er på høyde med problemene, og gjør mange uheldige disposisjoner. – I tillegg sentrale politikere som ikke later til helt å forstå hva som totalt tjener landet best – levende kyst eller kapital-opphopning på Vestandet. – På denne måten blir framtida temmelig uforutsigbar for kysten og aktive nordnorske fiskere. 

Derfor er Norges Kystfiskarlag mot strukturering

SjarkflaatenStrukturering i den minste fiskeflåten er for tiden et hett tema, og det er krefter som arbeider for dette. I Norges Kystfiskarlag er vi helt klare på at vi ikke ønsker slik strukturering.

Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Leserinnlegg - Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Fiskeriminister Per Sandberg ser nå bort i fra viktigheten av aktivitetskravet i deltakerloven, og åpner opp for at sjømatindustrien og børsnoterte selskaper kan eie båter og kvoterettigheter.

 

Dette representerer et taktskifte i norsk fiskerinæring, som strider med Stortingets vedtak om at aktivitets- og nasjonalitetskravet i deltakerloven stå fast. Aktivitetskravet ble av Stortingets utredningsseksjon oppgitt som garantisten for opprettholdelsen av et nasjonalt eierskap til fiskeressursene. Dermed åpner fiskeriministeren opp for en utvikling Norges Kystfiskarlag har advart mot lenge.

 

Gunnar Klo AS har etter søknad datert 17.03.17, bedt Nærings- og fiskeridepartementet om at det gis dispensasjon fra aktivitetskravet i deltakerloven. ”Gunnar Klo AS tilfredsstiller ikke kravet til aktivitet som fisker, og en eventuell ervervstillatelse krever at Nærings- og fiskeridepartementet gir dispensasjon fra aktivitetskravet etter deltagerlovens § 6 tredje ledd.” Det kan dispenseres fra aktivitetskravet ”i særlige tilfeller, når «næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det. Terskelen har vært høy for å gjøre unntak fra aktivitetskravetI søknaden dreier det seg om dispensasjon for å sikre leveranser fra ETT fartøy, Morgenstjerne. I følge skrivet innebærer det en stor risiko for Gunnar Klo AS (å miste leveranser fra ett fartøy) som viser til at uforutsigbar råstofftilgang er svært utfordrende for bedriftens videre eksistens. Bedriften må ha råstoff hele året”.

 

At Gunnar Klo AS sliter med råstofftilgang i ett av det mest travle fiskeværene, Stø, i Vesterålen, er slik Kystfiskarlaget ser det en tynn og urimelig påstand. Kystfiskarlaget deler ikke departementets vurdering at dette har noe med ”særlige tilfeller når næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det” (gis dispensasjon).

 

Norges Kystfiskarlag, og forhåpentligvis en samlet fiskarstand, forventer at samtlige politiske parti, som uttrykkelig har stadfestet viktigheten av deltakerloven og fiskesalgslagsloven som grunnpilarer i norsk fiskeriforvaltning av fellesskapets ressurser, tar tak i saken og får lukket en slik særtilpasning umiddelbart. En uthuling av våre viktigste fiskeripolitiske pilarer er ingen tjent med på sikt, i alle fall ikke flertallet av norske fiskere og kystsamfunnene. Det er for øvrig uholdbart at Nærings – og fiskeridepartementet har behandlet en så prinsipiell sak bak ryggen på fiskerinæringen og de politiske parti som har vært klar i tale at deltakerloven skal ligge fast. Åpningen det nå legges opp til vil føre til at flere og flere fiskekjøpere og andre søker om dispensasjon fra deltakerloven. Dette vil uthule og sette press på en av våre viktigste grunnpilarer.

Arne Pedersen,

Leder Norges Kystfiskarlag

 

Foto : Natur og Ungdom

Fesk førr framtida- klart budskap fra viktig arbeidsuke

Norges Kystfiskarlag ønsker takke Natur og Ungdom​ for at de nok engang har gjennomført " Fesk førr framtida​ "! Et utrolig viktig tiltak for å gi ungdommer innblikk i den flotte næringa fiskerinæringen er, samt lære de litt om forskjellige retninger næringen kan ende opp i basert på fiskeripolitikken som føres. Norges Kystfiskarlag ønsker på lik linje med Natur og Ungdom flere unge inn i næringen! Vi jobber aktivt for å bevare, samt styrke rekrutteringskvoteordningen, ungdomsfiskeordningen. Videre arbeider vi for å opprettholde åpne grupper med romslige kvoter for blant annet blåkveite, sild, torsk etc, samt hindre den enorme prisøkningen på kvoter (inngangssummen for unge fiskere) ved å holde gruppen under 11 meter fri for strukturering, og hindre den voldsomme strukturering i lukket gruppe over 11 meter.

Det er godt sagt av en av deltakerne her:
- Det er sterkt å møte fiskere og folk som bor i lokalsamfunn som er avhengige av fisken, og høre at de har samme oppfatning som oss. Både om hvordan fiskenæringen utvikler seg, der havfiskeflåten stadig spiser seg innover kystflåten, og om oljeboring utenfor området, sier Jonas Rønning frå Steinkjer Natur og Ungdom​.

Natur og Ungdom med klart budskap

Foto Natur og Ungdom

Les mer om Natur og Ungdom sin arbeidsuke i oppslaget til Kyst og Fjord her:
https://www.kystogfjord.no/nyheter/forsiden/Vil-ha-flere-unge-inn-i-fisket

Skrevet 22.08.17

Fiskeriseminar med politikere

Norges Kystfiskarlag deltok da Råfisklaget arrangerte fiskeriseminar med Stortingets næringskomite denne uken.

Ulike aktører i norsk villfisknæring var i forbindelse med seminaret invitert til å holde innlegg. I Kystfiskarlaget sitt innlegg la vi vekt på kystfiskets potensiale i fremtidens fiskeriforvaltning, spesielt med tanke på spørsmål knyttet til råstoffkvalitet og miljø. Vi fokuserte også på fordelene med å holde fartøygruppen under 11 meter fri for strukturering, særlig med tanke på nye generasjoner fiskere som ønsker seg inn i næringa med egen båt, samt de positive ringvirkningene denne fartøygruppen representerer for lokalsamfunnene de er en del av.

Seminaret var etterfulgt av bedriftsbesøk til Insula AS på Leknes og Nic. Haug as på Ballstad, samt fisketur med Symra.

Høringssvar - Innføring av distriktskvoteordning

Vår ref.: AU 22.08.17 Vår dato: 29.08.17 Deres ref.: 17/3384-3 Deres dato: 18.07.17

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Høringssvar – Innføring av distriktskvoteordning for torsk

Norges Kystfiskarlag viser til høring om innføring av distriktskvoteordning, datert 18.07.17.

Den overordnede konklusjonen Norges Kystfiskarlag trekker i denne saken er at det er stor skepsis til innføring av en midlertidig distriktskvoteordning, slik den fremstilles i høringsnotatet. Forslaget er mangelfullt utredet, og dette til tross for at evalueringsrapporten om prøveordningen med distriktskvoter i 2006 viser at ordningen fungerte svært dårlig ut fra målsetningene den gang. Dessverre ser vi ikke at forutsetningene for ordningen er endret i vesentlig grad til at man kan støtte en slik ordning nå, og mener departementet med fordel bør benytte seg av andre, mer treffsikre og varige virkemidler for å sikre landindustrien tilgang på etterspurt kvalitetsråstoff. Dette kan man gjøre uten å skape særordninger som virker konkurransevridende og konfliktskapende blant fiskere.

Norges Kystfiskarlag har hatt saken til intern høring i organisasjonen, samt behandlet denne i landsstyrets arbeidsutvalg. Basert på denne prosessen har vi følgende anmerkninger til høringsforslaget.

Om bruk av distriktskvoteordning

I og med at formålet med ordningen er likelydende med det som var intensjonen med trålpliktene i sin tid – nemlig å sørge for råstoff til distriktene, er det mildt sagt overraskende at ikke denne flåtegruppen en gang er nevnt som et alternativ til hvor kvantumet til ordningen skal hentes fra. Hverken Storting eller regjering har endret begrunnelsen for avsettingen av kvantum til dette formålet. Ergo må en eventuell ordning innrettes etter opprinnelig avsatt kvantum for denne typen kvoteordninger.

Per dags dato eksisterer følgende kvoter med plikter til Mehamn (jamfør statistikk fra Fiskeridirektoratet):

REGM

NA VN

TEKST

VERDI

PRIMÆR LEVERINGSPLIKT

F004BD

Gadus Poseidon

Faktor torsk

1

Inntil 80% Mehamn og minst 20% Bugøynes

T0001H

J.Bergvoll

Faktor torsk

1

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

Med en kvotefaktor lik 1480 tonn torsk, gir 3,4 kvotefaktorer for leveringspliktige fartøy 5032 tonn torsk. Med en uthuling av leveringsplikt til tilbudsplikt for trålere mangler nå flere distrikter råstoff. Ettersom det allerede er avsatt om lag 5000 tonn torsk til Gamvik/Mehamn, mener Norges Kystfiskarlag det er naturlig at et kvantum til ordningen hentes fra andelen leveringspliktig råstoff som trålflåten disponerer i dag. Det kan videre ikke aksepteres at kystflåten, som er leverandører av det råstoffet som landindustrien etterspør, skal måtte bøte med kvotegrunnlag til en ordning med et høyst usikkert utfall.

Dersom trålerne ikke er i stand til å levere etterspurt råstoff, som i denne sammenheng vil innebære ferskt råstoff av god kvalitet, er det selvsagt mulig å fordele dette kvantumet til kystflåten gjennom å endre delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Så lenge trålstigen ikke endres vil det eneste historisk riktige og rettferdige ovenfor alle parter være at en distriktskvote tas fra trål.

Geografisk prioritering i flåteleddet og antall aktører

Norges Kystfiskarlag ønsker ikke en geografisk prioritering av flåteleddet, og mener at flest mulig fiskere bør få anledning til å delta i ordningen, så lenge fisken leveres i henhold til bestemmelsen. Dersom det settes en grense for antall deltakende fartøy, mener vi en slik ordning kan administreres regionalt, eksempelvis på fylkesnivå.

Fastsetting av pris

Ordningen bør kunne følge vanlig prissetting.

 

Med vennlig hilsen
NORGES KYSTFISKARLAG

Arne Pedersen leder

Annsofie Kristiansen daglig leder

 

Publisert på våre nettsider 01.09.17

Investeringer styrer fiskeripolitikken

paul_jensen- Det er tyngden i investeringene og ikke hensynet til fiskerisamfunnene som styrer norsk fiskeripolitikk. Det fastslår Kystfiskarlagets leder Paul Jensen i en kommentar til den såkalte "kvotehopp" saken. Han mener kravet om økt strukturering og omgåelsene av regelverket bunner i for store investeringer og for dårlig kvalitet.

Kystfiskarlaget ønsker Venstre velkommen i regjering

Regjeringserklæringen som ble lagt fram i går har flere punkter Kystfiskarlaget ønsker velkommen.

Med Venstres inntog i regjering håper vi blant annet å se en «grønnere» fiskeripolitikk som tør å ta tak i de utfordringene som næringa står overfor i klimaspørsmålene.

Rekruttering og økt verdiskapning av fisk og sjømat 

Vi er svært tilfredse med at regjeringen freder petroleumsvirksomhet og videre konsekvensutredning i havområdene utenfor LoVeSe og Mørefeltene i kommende periode. I tillegg vil vi trekke frem satsingen på økt verdiskapning av hver kilo fisk og andre marine ressurser, samt arbeidet med rekrutteringstiltak i næringen som særlig positive elementer i regjeringserklæringen. Dette er saker Kystfiskarlaget har fremmet som viktige saker for kystflåten, og som vi har jobbet politisk for å øke fokuset på gjennom de siste årene.

Videre strukturering er uklokt

Kystfiskarlaget registrerer samtidig at det legges opp til videre struktureringsmuligheter i fartøygruppen over 11 meter og at man vurderer strukturering også for fartøygruppen under 11 meter. Kystfiskarlaget mener dette er feil vei å gå, og at en slik satsing vil være på kollisjonskurs med målsetningen om økt rekruttering og økt råstoffkvalitet i næringa. Denne flåtegruppen er, og vil fortsatt være lønnsom uten strukturering, og er med å sikre en forutsigbar og jevn råstofftilførsel med høy kvalitet til lokale fiskebruk. Den minste flåten fungerer også som springbrett for mange unge som ønsker å etablere seg som fiskere, hvorpå strukturering vil føre til at det blir vanskeligere for unge å komme seg inn i næringa. For øvrig ønsker vi en ny stortingsmelding om pliktsystemet velkommen, som vi i denne omgang håper vil ta inn over seg kystens interesser i større grad enn det forhenværende stortingsmelding gjorde.

 

Kystfiskarlaget utfordrer politikere til å tilføre mer torsk til åpen gruppe

Pressemelding – Kystfiskarlaget anbefaler politikere at det må tilføres mer fisk til åpen gruppe for 2018 for og sikre rekruttering

Norges Kystfiskarlag arbeider aktivt for gode vilkår for kystfiskere i åpen og lukket gruppe. Når det gjelder åpen gruppe har Norges Kystfiskarlag nylig sendt en utfordring til de politiske parti vedrørende overføring av mer fisk til åpen gruppe.

Med et stort overfiske i åpen gruppe i 2017, nedgang i torskekvotene de neste 3 årene, en økt fangstmengde per fisker i åpen gruppe, samt en tilnærmet uendret andel til åpen gruppe siden 1992, vil alle, og spesielt de unge fiskere i åpen gruppe, få vanskelige kår de neste årene.

Dermed spenner man beinene unna de unge, rekruttering og generasjonsskiftet. Det er nylig foreslått en halvering av de garanterte kvotene i åpen gruppe til neste år. Dette vil være skadelig for rekruttering til fiskeriene og bør unngås dersom de politiske parti mener åpen gruppe skal bidra til rekruttering. 

 

Utfordringen som ble sendt de politiske parti kan sees i sin helhet her: 

Forslag til økt rekruttering i fiskeriene med bruk av blant annet åpen gruppe.pdf

Leserinnlegg - hevet kvotetak uten ryggdekning

Vår ref.: Presse 13/2017                          Vår dato: 26.07.17

Leserinnlegg

Sandberg flytter på vedtatte politiske målsetninger uten ryggdekning hos hverken kystbefolkningen eller Storting

Rett før ferien for de folkevalgte vedtok fiskeriministeren å heve kvotetaket for kystflåten. Norges Kystfiskarlag mener Per Sandberg med dette viser at han setter fiskeflåtens frie tilpasning over målsetningen om en differensiert flåte. Det er en differensiert flåte som sørger for arbeidsplasser og bosetting langs hele kysten. Dette vil påvirke kystsamfunnene uheldig ved at man får færre og større fiskebåter som igjen fører til mindre aktivitet på land.

Leserinnlegg - Reder Tøllefsens regnestykker

Reder Tøllefsens regnestykker

Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri, skriver Paul Jensen.

LESERINNLEGG
Skrevet av PAUL JENSEN
STYREMEDLEM
NORGES KYSTFISKARLAG
28. august 2017 20:20 (Publisert i Fiskeribladet)

I Fiskeribladet 25. august uttrykker fiskebåtreder Rolf Bjørnar Tøllefsen sin bekymring over konsekvensene hvis SV og andre sjarkromantikere skulle få bedre gjennomslag i fiskeripolitikken. Grunnlaget for Tøllefsens bekymringer ligger i noen egenkonstruerte regnestykker basert på hans egne erfaringer. Jeg vil ikke trekke i tvil hverken Tøllefsens erfaringer eller matematikkferdigheter, men det er nå engang slik at skal svarene ha noen verdi så må regnestykkene settes opp noenlunde i tråd med realitetene.

Overføring med betingelser

Det er normalt at helårsfiskere på veldrevne kystfartøy under 15m. fanger cirka 50-60 tonn torsk per mann (ikke 100 tonn som Tøllefsen synes å trenge) samt 20 - 50 tonn annen fisk per år. Da er inntektene helt greie, med mannslotter på 500 000-900 000 kroner. Den mest nærliggende konklusjonen av Tøllefsens regnestykker er at han gjør en nesten like dårlig jobb som trålerne mht. samfunnsmessig verdiskaping og lønnsomhet.

Det er ingen som mener at trålernes kvoter skal overføres til kystflåten med en gang og uten betingelser. Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri. Stiller man strenge kvalitetskrav og krav til helårsdrift ved overføring av kvoter vil vi også få en øket verdi på fisken. Det er mange kystfiskere som er i stand til å gjøre denne jobben, men store kvoteoverføringer krever også at det rekrutteres inn mange nye kystfiskere. Opplæring av nye fiskere kan for eksempel gjøres ved tildeling av lærlingekvoter eller ekstra mannskvoter til veldrevne kystfartøy. Det er også viktig at ledige trålfiskere prioriteres ved tildeling av nye kvoter.

Svakt begrunnet

Tidsperspektivet ved slike kvoteoverføringer er langt, minst 20 år. Det skulle gi tilstrekkelig tid til nedskriving av kvoteverdiene på samme måte som strukturkvotene i kystflåten. Trålerne er også fullt mulig å selge til andre land som ikke har en kyst som er skreddersydd for miljøvennlig og lønnsomt kystfiske, slik vi har det i Norge.

Tøllefsens angst for framtida er svakt begrunnet. Framtidas miljøvennlige og lønnsomme kystfiske har god plass til både Tøllefsen og meg samt mange flere nye kystfiskere. Han har kanskje større grunn til å bekymre seg over dagens høye strukturkvotepriser og at disse skal nedskrives før de tilbakeføres til fellesskapet.

 

Med vennlig hilsen:

Paul Jensen. Sjarkromantiker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag.

 

Les også innlegget fra Rolf Bjørnar Tøllefsen her: Rolf Bjørnar Tøllefsen - Vil du miste havet Fylkesnes

og Togeir Knag Fylkesnes her: Velger du markedet eller ungdommen Rolf Bjørn Tøllefsen?

 

Lagt ut på våre nettsider 30.08.17

Leserinnlegg- Alle kystfiskere i vektskåla men med ny omregningsfaktor

Alle kystfiskere  i  vektskåla- men  med  ny  omregningsfaktor.

I et Fiskeriblad kunne man lese en såkalt appell til Kystfiskarlaget
fra styreleder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord:
«Legg prinsippene til side, og slutt dere til det som må bli Nord -Norges Fiskarlag
Vi trenger så sårt Kystfiskarlagets støtte i disse tider.
Det er ikke lenger tvil om at lokomotivet (les Norges Fiskarlag) dundrer i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker»

Vel godeste Roger, vil skulle gjerne tatt i et tak med deg og dine her, men vi i Kystfiskarlaget har ikke noe prinsipp å legge til side.
Imidlertid synes vi det er beklagelig at Fiskarlaget på nytt stikker ut feil kurs, når de planlegger seilas inn i fremtiden.
Slik sett Roger, er vi selvfølgelig «i prinsippet» enig med deg og mange med deg om at Norges Fiskarlag, ikke bare nå, men i årevis har dundret i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker.

Hvorfor det går som det går er en lang historie.
«Det som skjer det skjer - men hvorfor skjer det» - var overskriften på et
avisinnlegg undertegnede skrev for en tid siden.
Innspillet handler om en organisasjon som gjorde sine hoser grønne hos Fiskarlaget allerede i 1967, og som i 1978 fikk fast tilslutning som gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag.
I dag handler det om et pengesterkt Fiskebåt som tilfører Fiskarlaget så mye penger at de med sin private solide administrasjon i ryggen, omtrent fritt kan operere som egen organisasjon - både i og utenfor Fiskarlaget.
Gjennom en slik betydelig frihetsgrad får de følgelig lettvint sine særinteresser fram til rette myndighet.
Lojalitet til landsstyre og landsmøte- kall det den såkalte «tjenestevegen» - er man ikke så opptatt av der i gården.

I motsetning til Fiskebåts «frie tøyler som gruppeorganisasjon» blir derfor
kystfiskerne, gjennom fylkesfiskarlagene, nærmest å betrakte som rene
høringsinstanser for sentralstyret i Fiskarlaget.
I så måte havner man på defensiven, og taper terreng i organisasjonens
arbeid for felles interesser.
Enda kaller Fiskarlaget seg en fagorganisasjon for fiskere.
Sannheten er vel at organisasjonen har utviklet seg til å bli en paraplyorganisasjon for mer eller mindre uavhengige interesser.

Så mot slutten Roger-
Som vår styreleder Arne Pedersen sier til det samme Fiskeriblad:
Det er det utenkelig at Kystfiskarlaget søker seg inn i et Fiskarlag hvor Fiskebåt er i ferd med å forsterke sin dominans.

Kanskje en vei å gå, det fisker Ian Kinsey sier til et senere Fiskeriblad:
Organiser fiskerne i to medlemslag.
Ett for kystfiskerne og ett for havfiskeflåten, gjerne med et Norges Fiskarlag som overbygning eller hovedorganisasjon.
Det er et hav av avstand mellom den alminnelige kystfisker og rederinteressene i Fiskebåt.
Kystfiskarlaget har ryggrad til å diskutere en slik løsning.
Tilsynelatende står det verre til på andre siden.
At Fiskebåt tillater seg å se på saken hver gang de ikke får det som de vil i Fiskarlaget, kjenner vi alle til.
Imidlertid våger ikke gutta der i gården å si fra seg sin status.
Av og til kommer det meget godt med å kunne presentere seg som
gruppeorganisasjon - i Norges Fiskarlag.
Kanskje spesielt når man fremmer sin sak og sitt syn for politikere og myndigheter.

Vel.
Mens vi venter får vi håpe at det ved neste korsveg, når organisering av norske fiskere diskuteres, er vilje til å ta skrittet fullt ut.
Imens anbefales medlemskap i Norges Kystfiskarlag.
Kystfiskarlaget er en organisasjon som mener norsk fiskerinæring skal og må inkludere noe mer enn store rederier.
Derfor har vi fra dag en satt fiskere, fellesskap og kystsamfunn i sentrum
for vårt arbeid.

Steinar Friis
medlem Kystfiskarlaget

Foto av Kyst og Fjord

Når er det egentlig nok kvoter til kvotesamlerne?

Arne Pedersen spør i denne uttalelsen som er var omtalt i "Sett Nordfra": NÅR ER NOK NOK?

Arne Pedersen. Foto: Torbjørn Ittelin (hentet fra Sett Nordfra sin hjemmeside)

"Når er egentlig nok nok? Jeg etterlyser en grundig analyse av hvilke skadevirkninger struktureringa har for samfunnene som taper fiskerettigheter. Og jeg vil ha svar på hvor grensen egentlig går før de ivrigste «kvotesamlerne» er fornøyde.

– Hvorfor stoppe ved åtte kvoter? Hvorfor ikke ti? Og hvilket tall er det vi diskuterer om fem år, når de som har investert i kostbare båter og teknologi må ha enda mer fisk for å få lønnsomhet nok?

Både jeg og Kystfiskarlaget mener noen snart må definere hvor grensene skal gå, istedenfor å stadig komme tilbake med nye krav om grenseflyttinger steg for steg.

Presser grensene

Tidligere har man sagt at tiltakene rundt strukturering gjøres for å sikre lønnsomheten. Men på mange måter er man jo kommet dithen at båtene er så belånte at grensene for lønnsomhet hele tiden skyves.

Deretter går man til ministeren og ber om et kvoteregime som gjør at man kommer i land med opplegget sitt.

Jeg spår en fremtid der kvotesalget eskalerer ytterligere. Og at selv om en del fiskere og rederier kan tjene penger på det, så er ikke dette en utvikling som gagner kysten som helhet.

I tillegg til en utredning om hvor langt kvotesamlingen bør få gå, ønsker jeg også at man analyserer effekten dette har for kysten.

Vi bør få en diskusjon om hvor store skadevirkninger langs kysten vi kan akseptere.

En syk politikk

Det er jo dette som er hele svakheten i struktursystemet – at svakere fiskerisamfunn må vike for hensynet til «den frie tilpasning» for aktørene. Dette truer hele kystkulturen, det er en syk politikk, ikledt andre klær og penere ord.

Så når jeg snakker om «en friere tilpasning», så er det jo ikke de som sliter hver dag på Leknes, i Vardø og i Sørvær jeg tenker på. Lønnsomhet er det jo ingen som er mot, men det er den virkningen strukturpolitikken påfører lokalsamfunnene jeg er imot.

Og vi har jo faktisk lønnsomme samfunn i dag. Det er jo bare å se på hva som skjer åpen gruppe, som er lønnsom fordi kvotene er gratis. Men den type lønnsomhet vil man altså ikke ha.

De som har undersøkt dette, vet at banken og kvotemeglene tar en stadig større andel av verdilinja fra hav til marked. Og spørsmålet er hvorfor Sandberg vil at bank og finans i større grad skal nyte godt av verdiskapningen langs kysten.

Mister kontroll

I et litt lengre perspektiv mener jeg at samlingen av kvoter på få hender kommer til å ende med at norske interesser mister eierskapet til fiskeressursene.

Se for eksempel hva som har skjedd i ringnot, der man har latt det gå så langt at mange mener kvotemarkedet i Norge er for lite.

Vi kan da komme i samme situasjon som da man hevet fylkesbindingene under henvisning til at det var urettferdig at kvote-
eiere i Finnmark ikke skulle få oppnå samme pris for kvotene sine som kvote-eiere andre steder i landet.

Det argumentet kan fort komme til å bli brukt den dagen et større ringnotrederi på Vestlandet skal avhendes og det ikke finnes kjøpere i Norge med kraft nok til å overta. Ønsker vi oss en John Fredriksen som sitter utenfor landets grenser og kontrollerer hele hvitfiskkvota? Er det dette som er Sandbergs drøm om «fri tilpasning»?

————"

Publisert på våre nettsider: 08.08.17

Ny fiskeripolitikk

- Norsk fiskeripolitikk handler ikke bare om fiskere, det handler om mat, samfunnsbygging og verdiskaping. Det var Norges Kystfiskarlag sitt budskap under Globaliseringskonferansen i Oslo 14. oktober, hvor fremtidens fiskeri- og jordbrukspolitikk sto på agendaen.

Det er mange felles spørsmål om veien videre for jordbruk og fiskeri: Hvem skal verdiene fra ressursene komme til gode? Hvordan skal vi produsere mat til folket? Hvordan skal vi fordele arbeidsplasser og sysselsetting? Hvordan skal vi ta vare på kulturarv og kulturlandskap? Hvilke maktstrukturer har vi i dag? Og hvilke vil vi ha i framtida?

Vårt mål er en fiskeripolitikk og jordbrukspolitikk hvor samfunnsoppdraget står i sentrum: At havets og jordas ressurser brukes for å sikre nok og trygg mat, at verdiene tilfaller lokalsamfunn og bevares for framtidige generasjoner, og at vi ikke utnytter hav- og jordressurser på andre land og folks bekostning.

Situasjonen i dag

Fiskeri

Det er slått fast i Havressursloven at de viltlevende marine ressursene ligger til fellesskapet i Norge, og at de skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Dette prinsippet har lagt et viktig samfunnsoppdrag på fiskerne, men det utfordres nå av privatisering av fiskeressursene. Kvotene samles på færre hender, mindre fisk leveres på de mange lokale mottakene, og det blir dyrere for ungdom å slippe inn i næringa. Og det utfordres av en økt kamp om ressursene fra andre land, gjennom handels- og investeringsavtaler.

Kvoter har endt på handelsmarkedet, hvor det kjøpes og selges kvoter, og flere kvoter legges per båt. Å samle kvotene på færre båter var viktig tidligere, men i dag gir ytterligere strukturering et kvotesystem hvor kvoteprisene stiger til å være en inngangsbarriere for unge fiskere som vil inn i næringen, hvor betalingsevne bestemmer hvem som får fiske på fellesskapets ressurser, hvor gjeldsgraden stiger og det blir større fokus på å fiske nok fisk heller enn å ha best kvalitet og skape størst verdier per fisk. Vinnerne er rike redere som sitter på mange kvoter, og kystfiskere som velger å selge seg ut av næringa. På tapersiden står unge fiskere som vil inn i næringa og fiskemottak som ikke får nok fisk når kvotene selges ut av området.

En annen årsak til privatiseringen er svekkingen av trålerpliktene. Flere av torsketrålkonsesjonene er gitt med en forutsetning om at fangsten skal leveres til bestemte lokale fiskemottak for å forsyne industrien med råstoff i sesonger hvor kystflåten ikke har stor tilgang på fisk. Disse pliktene har blitt utvannet av de siste regjeringene, og i dag er det bare en liten del av fangsten som inngår i pliktsystemet som leveres der de skal. I 2017 foreslo regjeringen en ytterligere svekking av trålerpliktene, som heldigvis ble trukket etter store protester langs kysten i nord. Svekking av pliktene har ført og fører til nedleggelse av fiskeindustri langs kysten, og at en større del av fangstene sendes fryst og ubearbeidet ut av landet. Dette tilsier at man i liten grad oppfyller intensjonen bak å tildele kvoter til trålerflåta.

Det føres en politikk som svekker det miljøvennlige kystfisket som foregår med små båter nær kysten. Disse fisker med passive og selektive redskaper som er skånsomme mot havbunn og bestander. Den minste kystflåten har et klimagassutslipp som ofte er fem ganger lavere per tonn fisk enn de store trålerne. Det er svært energikrevende med trålere som reiser langt ut på havet for å fiske, som trekker tunge fiskeredskap etter seg, og som ofte fryser fangsten ombord.

Jordbruk

I perioden 1990-2015 har antallet gårdsbruk blitt redusert fra 100 000 til bare i overkant av 40 000. Jordbruksarealet per gård har derimot mer enn doblet seg. I 2015 er produksjonsvolumet per arbeidstime over dobbelt så høyt som det var i 1990. Satsingen på stordrift og volum skulle gjøre jordbruket robust, lønnsomt og mindre avhengig av tilskudd. Dette har ikke skjedd. Tvert imot står vi med et jordbruk som ikke er rustet for store værendringer, økende gjeld, utslitt matjord, og en selvforsyningsgrad på kun 40 prosent.

Importen av kraftfôrråvarer til å fôre opp husdyr er i dag over 1 million tonn årlig, mer enn en dobling de siste 15 årene. Halvparten av kraftfôret som brukes til norske husdyr er i dag importert. Sammenlignet med andre land, har Norge et høyt kraftfôrforbruk for drøvtyggere i kjøtt- og melkeproduksjonen. Beiteandelen for melkekyr har i løpet av 2000-tallet blitt redusert fra 18 prosent til 10 prosent. Fall i produksjon på egne areal og økt kraftfôrimport gjør at norsk matsikkerhet er betydelig svekket. De siste årene har volumet av norsk produksjon blitt redusert for de fleste jordbruksprodukter. Importvolumet av jordbruksprodukter er i løpet av 2000-talet nesten doblet til 4,5 millioner tonn årlig. Samtidig har vi overproduksjon av lam, sau og geit.

Virkemidlene i jordbrukspolitikken, spesielt tilskuddene, styrer jordbruket bort fra de målene som fellesskapet har for sektoren. Tilskuddene som gis til norske bønder, lave kraftfôrpriser, og investeringsstøtte til å bygge storfjøs, stimulerer bøndene til en volumproduksjon løsrevet fra arealressurser, driftsøkonomi, etterspørselen i markedet og ikke minst de politiske målene med jordbrukspolitikken. Slik tilskuddene har blitt brukt så har de heller ikke bidratt til bedre lønnsomhet i næringen. Et ensidig fokus på mengder og “økt produksjon”, undergraver jordbrukets samfunnsoppdrag, legitimitet, og lokale ressursgrunnlaget.

Målet med alliansen

I dag ser man en negativ utvikling i både havbruk og jordbruk. Mange av problemene er de samme; gjeldsvekst, fraflytting, manglende tilgang, utpressing av store markedskrefter. Vi trenger en fiskeri- og jordbrukspolitikk der samfunnsoppdraget står i sentrum. Det betyr en politikk der havets og jordas ressurser brukes for å sikre nok og trygg mat til befolkninga, verdiene tilfaller lokalsamfunn, og ressursene bevares for framtidige generasjoner, uten å utnytte hav- og jordressurser på andre land og folks bekostning.

Et mangfoldig fiske og jordbruk skaper livlige kyst- og distriktssamfunn som ivaretar gamle tradisjoner og kulturlandskap. Vi må ha en fiskeripolitikk hvor kvoter ikke skal kunne kjøpes opp av store selskaper for å gjøres enda større og ikke lar unge mennesker få tilgang til næringa. Vi trenger en jordbrukspolitikk som bruker areal og norske ressurser, og samtidig ivaretar det biologiske mangfoldet. Sett i et bærekraftsperspektiv, hvor de sosiale, økonomiske og miljømessige hensynene ses i sammenheng, blir det klart at vi ikke trenger et hav- og jordbruk med fokus på volum og ressurser fra land i det globale Sør. Vi kan heller ikke legge hele fiskerinæringa på trålere og store kystfiskebåter og jordbruket på industrielle bruk som har store negative konsekvenser på miljø og klima. I tillegg må norske interesser i handelsavtaler sikre matproduksjon, matsikkerhet, miljø, og arbeidsplasser, ikke handelen i seg selv. Fisk og landbruk skal være verktøy i å sikre samfunnsoppdraget.

Krav om ny jordbruks- og fiskeripolitikk

Jordbruks- og fiskeripolitikk handler ikke bare om fiskere og bønder, det handler om mat, samfunnsbygging og verdiskapning. Under følger våre krav om hva som skal til for å ta havet tilbake og jorda i bruk:

  1. Naturressursene tilhører folket. Verdiene fra jordbruket og fisket må bidra til sysselsetting og bosetting i lokalsamfunn, både i dag og i morgen
  2. Ungdom må gis tilgang til fiskekvoter og bruk
  3. Fangsten fra havet må leveres lang hele kysten og bearbeides i Norge. Når leveringsplikta for trålerne ikke oppfylles, må kvotene overføres fra trålerne til kystflåten.
  4. Fiskekvotene må ikke være omsettelige
  5. Fiskekvotene må fordeles mellom flåtegruppene på en måte som gir best kvalitet på råstoffet og mest miljøvennlig drift.
  6. Jordbruket må leve på og av norsk jord og mark
  7. Omdisponering av matjord må stanses og reverseres
  8. Nedleggelsen av bruk må stanses
  9. Sjølforsyningsgraden må opp
  10. Solidaritetsprinsipp må ligge til grunn: Norsk matproduksjon må ikke skje på bekostning av andres ressurser!

Signert av

Spire, ved leder Hege Skarrud

Natur og Ungdom, ved Gaute Eiterjord

Handelskampanjen,

Norges Sosiale Forum, ved Are Skau

Latin-Amerikagruppene,

Alliansen Ny Landbrukspolitikk, ved Kathrine Kinn

Norsk Bonde- og småbrukarlag

Norges Kystfiskarlag

Kystopprøret

havet

Pressemelding - Gratulerer til Fiskekjøpernes Forening med 10 år

Pressemelding – Gratulasjoner til FIFOR sitt 10 års jubileum og takk for et godt samarbeid

Norges Kystfiskarlag ønsker å gratulere Fiskekjøpernes Forening med 10 års jubileum. Vi gratulerer FIFOR med et godt årsmøte i Svolvær. Det var gode foredragsholdere som snakket om viktige tema som verdiskapning og fiskeripolitikk.

Sammen skaper vi en fremtid med en levende kyst!

Kystfiskarlaget ser frem til et videre godt samarbeid for å sikre prima kvalitetsråstoff til landanlegg, gjennom en differensiert og tallrik fiskeflåte der regulering, og forventninger, fremmer kvalitet og maksimal verdiskapning. Struktur under 11 meter er ikke kystflåten eller landanleggene tjent med. Her skal vi sammen holde den lønnsomme, tallrike og ekstremt viktige kystflåten under 11 meter fri for strukturering.

Fiskekjøpernes Forening 10 år

Her fra debatten med politikere om verdiskapning og fiskeripolitikk under årsmøtet

Foto : Norges Kystfiskarlag / Bjørnar

Trålstigen har ingen berettigelse

traalerLDepartementet har bedt om innspill til forenkling av leveringsplikten til trålerne, og har bedt trålnæringen om deres syn på leveringsplikten. Saken er like mye et samfunnsanliggende som det er sak for næringsaktørene. Utviklingen i trålsegmentet har gått så langt at det undergraver dets opprinnelige hensikt - og derfor bør man vurdere trålstigen, skriver nestleder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag i et leserinnlegg.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.