Kontrollhøring om Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet

Norges Kystfiskarlag ser at Riksrevisjonen sin rapport gir en reell beskrivelse av utviklingen i næringa i perioden, både når det gjelder konsekvenser av ført politikk og forvaltningspraksis.

Rapporten underbygger vår oppfatning av at ensidig hensyn til økt lønnsomhet i flåteleddet har svekket og utarmet mange lokalsamfunn, og ført til en mindre variert fiskeflåte med betydelig færre og større fartøy, særlig i lukka fiskeri.

Hensikten med strukturering var å bygge ned overkapasitet i flåteleddet, men i stedet har vi vært vitne til en betydelig kapasitetsoppbygging gjennom større fartøy med store strukturkvoter. Utviklingen har visket ut skillet mellom kyst- og havflåte, og gitt en ny havgående flåte som i dag fisker på kystflåtens ressursgrunnlag. Det skaper legitimitetsutfordringer for gjeldende ressursfordeling mellom gruppene og utfordrer dagens definisjon av begrepet kystflåte.

Det ser vi i praksis når de største kystkvotefartøyene på over 50 meter utkonkurrerer fiskebåter på under 10 meter på de kystnære fiskefeltene gjennom overlegen fangstkapasitet. Dette begrenser den minste flåten sin ressurstilgang, og kvotene refordeles til større fartøy. Norges Kystfiskarlag har flere ganger foreslått en kvotebytteordning fremfor refordeling for å få en mer balansert fordeling.

Riksrevisjonens funn må brukes til å rette opp de utilsiktede konsekvensene av politikken, slik at reguleringene følger sentrale fiskeripolitiske prinsipp og målsetninger.

 

Håndtering av strukturkvoter et viktig virkemiddel

Vi mener at det viktigste grepet for å rydde opp er riktig håndtering av strukturkvoter og strukturgevinst når tidsbegrensninga utløper. Betydelige kvoteandeler vil bli omfordelt innad i flåten, og myndighetene sin håndtering av det spørsmålet vil være helt avgjørende for å opprettholde en differensiert og fiskereid kystflåte. Det påvirker landindustrien sin tilgang til råstoff og kystsamfunn sin mulighet til å ha fiskeri som en betydningsfull næringsvei i årene som kommer.

Distriktspolitisk fordeling av strukturkvotekvantum er ei absolutt forutsetning for å sikre hele kysten forutsigbare rammer. Å la strukturkvotene følge fartøy til ny lengdegruppe og bli fordelt kun internt i de gruppene ved tidsbegrensningens utløp mener vi er et brudd på de inngåtte strukturavtalene, men også svært uheldig sett i lys av det Riksrevisjonen påpeker. Riksrevisjonens konklusjoner var kjent før Stortinget behandlet nytt kvotesystem og vi mener det er svært uheldig at man vedtar en ny permanent inndeling uten nærmere analyse av konsekvenser for landingsmønster, sysselsetting og verdiskaping i kystsamfunn. Slik svekkes fiskerilovgivningen sine formålsparagrafer.

 

Rekkefølgen avgjørende

Etter at hjemfall og fordeling av strukturkvote er gjennomført kan overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde tre i kraft og avvikling av samfiskeordninga skje.

Vi mener det er bra at gruppen under 11 meter ikke skal gis adgang til strukturkvoteordning og at samfiskeordningen på sikt skal avvikles. Det er etter vårt syn en viktig forutsetning for framtidig rekruttering til fjord- og kystfiske.

For at den denne flåtegruppen skal ha tilstrekkelig driftsgrunnlag inntil hjemfall av strukturkvoteandeler er et faktum, må det for å få samfiske stilles krav om aktivitet utover torskefisket og mannskap på båtene.

Vi mener at kystfiskeflåten over 28 meter må regnes som havfiskeflåte i reguleringssammenheng og avregnes havfiskeflåten sine kvoter. Vi trenger en eierskapsbegrensning for å motvirke ytterligere konsentrasjon av kvoterettigheter og beholde en fortsatt fiskereid flåte.

 

Uheldig forvaltningspraksis

Det er problematisk at fiskerinæringa har vært styrt av et dispensasjonsregime, hvor endringer blir til gjennom dispensasjoner som igjen blir omgjort til praksis, og deretter innbakes i forskrifter. Byråkratiet driver på denne måten aktiv politikkstyring, noe som er svært betenkelig. Riksrevisjonens kritikk må derfor medføre endringer, både når det gjelder kvotepolitikk og forvaltningspraksis. Myndighetene kan ikke fortsette med å vedta endringer i kvotesystemet uten å vurdere samfunnsmessige konsekvenser. I tillegg til å utrede hvilke konsekvenser endringene får for fiskeflåten, må det dermed også utredes hvilke konsekvenser man får på landsiden. Før det gjøres større endringer i kvotesystemet, må det være et opplagt krav at myndighetene utreder og vurderer hva endringene betyr for landingsmønster, sysselsetting og verdiskaping i kystsamfunn. Fiskerimyndighetene kan ikke fortsette å ignorere Havressurslovens §1.

 

 

Mye positivt i ny regjeringsplattform

Norges Kystfiskarlag er svært tilfreds med flere av punktene som omhandler fiskeri i den nye regjeringsplattformen.

Torsdag 17. januar ble den nye regjeringsplattformen for en regjering bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF lagt fram av Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad.

Har fått avklaringer rundt struktur og evigvarende kvoter

Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag mener det er gledelig at regjeringen på en så tydelig måte nå avklarer at strukturendring for fartøy under 11 meter ikke er aktuelt, og at man i stedet legger seg på en linje som legger opp til en finansieringsordning knyttet til overflødige båter som følge av samfiskeordningen. Dette er i tråd med Norges Kystfiskarlag sin anbefaling i henhold til nytt kvotesystem, som vi har bedt regjeringen utrede som alternativ til strukturering i den minste fartøygruppen. Pedersen er også fornøyd med at regjeringen heller ikke ønsker å gjøre ytterligere endringer hva gjelder taket for strukturordningen i de ulike flåtegruppene, og at srukturkvoter skal falle tilbake til sine grupper ved periodens utløp, slik intensjonen hele tiden har vært. «Vi har med andre ord fått avklaringer på en rekke kompliserte saker med hensyn til kvotesystemet som Norges Kystfiskarlag har reist over lang tid. Dette gir forutsigbarhet for fiskere og kystsamfunn, og bidrar til at vi i neste runde kan konsentrere oss om andre viktige sider ved et fremtidens kvotesystem. Det nye kvotesystemet må rigges for en tid hvor man går bort fra å tenke kvantum og går inn for å bygge et system som sikrer optimal utnyttelse av ressursene i henhold til kvalitet, verdi og miljø. Det må skapes større verdier av hver kilo fisk, og en større andel av fiskeressursene må i denne sammenheng landes fersk for å kunne bearbeides lønnsomt i Norge».

På tide å ta tilbake skott som hindrer flytting av kvoter fra liten til stor kyst

fiskeribladetstorliten06.06.17

Næringskomiteen har behandlet den mye omtalte ”instruks-saken” som ble innført av Fiskeriministeren uten noen form for høring. Begrensingene som komiteen nå ber Fiskeriministeren forholde seg til er et steg i riktig retning for å sikre at kvotene til de minste fartøyene forbeholdes den flåten de tilhører, og ikke ”stor-kyst” eller havgående fartøy slik Kystfiskarlaget betegner flåten over 28 meter.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.