Bø Kystfiskarlag om kvotemeldingen

Bø Kystfiskarlag avholdte styre- og medlemsmøte 27. august, hvor kvotemeldingen ble behandlet:

Først vil lokallaget kreve at en venter å gjøre endelig vedtak om kvotemeldingen til etter at Riksrevisjonen har kommet med sin rapport om forvaltningen av adgangen til fisket som de har satt i gang. Denne rapporten vil vise om forvaltningen med Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har etterfølgt vedtak gjort i stortinget. Her vil det kanskje komme frem at når det gjøres forandringer i en forskrift eller lov for å komme noen i møte, kan dette få uante konsekvenser for andre igjen som følger lover og regler uten å spekulere eller posisjonere seg for egen vinning.
Denne posisjoneringen har en sett gjennom flerfoldige år og som har resultert i, er en djerv nok og «frekk» nok, vinner en frem for egen vinningsskyld og andre likesinnede. Dette har fått skje uten at ansvarlige myndigheter og politikere har satt en stopper for dette uvesenet.

Norges Kystfiskarlag avd. Bø er positiv til enkelte forslag med forbehold i kvotemeldingen, dette er saker som laget har arbeidet/krevd gjennom flere vedtak, mens der er forslag som laget går helt imot og som vises i dette vedtaket.
Det skal være klart at skal en fiske på norske fiskekvoter SKAL en være norsk statsborger, her viser lokallaget til vedtak som krever like lover over og under 15 meter når det gjelder nasjonalitetskravet i Deltakerloven.

I innledningen av kvotemeldingen skrives det at fiskeressursene må forvaltes for å sikre bærekraftig bruk, her har lokallaget i flere vedtak etterspurt bærekraftig forvalting i autolinefiske på sjarker. Disse driver rovdrift på lokale bestander som brosme og lange som er saktevoksende arter, derfor må der komme begrensninger på sjarkautolinere. Den tradisjonelle stamplinedriften blir borte i flere kystsamfunn grunnet denne rovdriften fra autolinesjarker inne i fjorder og kystnært.
Ved tradisjonell stamplinedrift blir det kvileperioder grunnet vær, agning av bruk, og helg, da kommer et naturlig tilsig, for havet er ikke utømmelig som enkelte tror. Dette et eksempel på at bærekraftig forvaltning ikke vises med handling men med fine ord.

Laget vil videreføre deltakeradgangen, og at en får faste kvoter som gjør at en slipper kappfiske med det resultat at mye fisk med dårlig kvalitet kommer på land, dette gjelder både lukket og åpen gruppe.

Når det kvotefordelingsmekanismene er laget ikke enig i forslaget som regjeringen legger frem. Trålstigen som fordeler kvotene mellom kyst og trål/hav er et forslag som har utspring fra Norges Fiskarlag og som er brukt av regjeringene siden dette kom. Lokallaget etterlyser en høring om denne trålstigen slik at flere kan uttale seg. For det er ikke gjort noe vedtak fra stortinget om trålstigen så vidt lokallaget vet.
En annen sak er at den havgående autolineflåten skal regnes sammen med trål/hav når det gjelder kvoter. Den reelle fordelingen mellom kyst og trål/hav er egentlig 60% kyst og 40%trål/hav, mens det på papiret står 70%til kyst og 30%til trål/hav. De senere år har det bygd seg opp en flåte med «kystbåter» over 28m og helt opp i 55m med kystkvoter, disse skal vel heller ikke regnes i kyst sitt kvantum siden disse må regnes som havfiskebåter.
I tillegg kommer det som byttes av torsk med tredjeland for å fiske i andre lands soner, dette kommer i favør trål/hav her ved trål, ringnot og autoline, som igjen gir lavere kvantum til kyst. Som igjen gir en enda skjevere fordeling mellom kyst og trål/hav.

Kvoteutveksling slik regjeringen legger frem forslag om går lokallaget mot.

Når det gjelder forslag om langsiktig tilpassing av fangstkapasitet vil lokallaget erindre at ved innføring av struktur var formålet å få ned overkapasitet, men det en har sett etter denne innføringen er at overkapasiteten og fangstkapasiteten har skutt i været, var dette meningen?
Lokallaget mener det en har ment hele tiden at strukturkvoter SKAL tilbake til de gruppene de var hentet fra, så derfor avviser lokallaget regjeringens forslag på dette punktet, samt forlengelse av strukturkvoter slik det ligger i forslaget.

Rammebetingelser for sjarkflåten:

Her er lokallaget glad for at det ikke åpnes for struktur under 11m.
Når det gjelder samfiskeordningen har lokallaget forslag på at denne ordningen tas bort slik den er praktisert de senere år.
Intensjonen med samfiskeordningen var god i det opprinnelige opplegget som var begrunnet i et sikkerhetsperspektiv. Båtene skulle være i slik stand at hvis der ble feil på den ene båten i samfiskelaget skulle den andre tas i bruk, nå har en også fått krav om fartøyinstruks på alle båter over 8 meter som ikke skal være en overraskelse for noen.
Men så har samfiskeordningen glidd ut og en har fått samfiske med seg selv, som har gjort ordningen til et «spekuleringsobjekt». Samtidig vet en at flere båter over 11m. med kvoter under 11m. er i samfiskeordningen, som også var/er ivrige på struktur under 11m. Hvis de vil ha båter over 11m. så kan de strukturere så mye de vil hvis de har kvotegrunnlaget over 11meter, men de vil ha struktur under 11m. på sine båter over 11m. fordi de har fått kvotene mye billigere enn kvotene koster over 11m.
Samfiskeordningen er midlertidig, derfor skal ikke dette bortfallet av ordningen være noen overraskelse.
Samfiske med seg selv skal bort. Sjarkfiskere som drifter alene kan samarbeide med andre uten samfiskeordning.
Kondemneringsordningen avvises grunnet for dårlig utredning og finansiering.

Lokallaget har i reguleringsforslagene sine krevd en overgang fra hjemmelslengderegulering til regulering etter faktisk lengde.
I forslaget i kvotemeldingen ligger et slikt forslag som lokallaget kan støtte, men laget blir usikker når en ser at kvantumet forsvinner oppover i systemet og det kan ikke lokallaget støtte. Her må en undersøke hvor mye kvantum som er i strukturordningene som egentlig tilhører de forskjellige gruppene i Finnmarksmodellen, slik at en får oversikt hvor mye som skal tilbake ved utgangen av strukturperioden. Lokallaget mener denne delen av meldingen er for dårlig utredet og konsekvensene av dette

Saken om hjemmelslengderegulering kontra regulering etter faktisk lengde er en vrien sak. For uansett om en går for det ene eller andre alternativet så er kvoter flyttet oppover i systemet. Grunnet oppbygging av større båter med kvotegrunnlag i mindre grupper, vil det bety ved overgang til faktisk lengde at kvotene blir mindre i de større gruppene grunnet den prosentvise andelen i Finnmarkmodellen. Derfor er det kommet krav om videreføring av hjemmelslengdereguleringen for da får en kvotene til de mindre gruppene. Det blir feil siden i Finnmarkmodellen skal ikke de minste konkurrere med de største.
Lokallaget er glad for at Finnmarksmodellen videreføres, og skal en bytte til større eller mindre båt som tilsier bytte i lengdegruppene, må en selge seg ut i den ene gruppen for så å kjøpe seg inn i den andre gruppen. Dette skulle vært vedtatt fra begynnelsen ved innføringen av Finnmarksmodellen.

Rekruttering til fiskerinæringen her støtter lokallaget forslaget.
Det lokallaget ikke kan gi sin støtte til er det som omhandler Kystfiskekvoten, her har lokallaget vedtak på at en ikke aksepterer forskjellsbehandling på geografisk og etnisk grunnlag.

Åpen gruppe tilføres kvantum torsk slik at en kommer opp på 2001nivå som var 8% av totalkvoten, i 2017 var den på 5,4% av totalkvoten.
Videre viser lokallaget til tidligere vedtak om åpen gruppe hvor de helårsdrevne fiskerne prioriteres, nyrekruttering og at fiskere som har god lønn og avløser ordning på større båter som trål, ringnot, stor kyst og andre med god lønn og avløser ordning i andre yrker nedprioriteres. Det blir feil at disse skal få fiske i åpen gruppe som har mindre torskekvoter å fiske på i gruppa. Derfor må dette avklares før en kan gjøre forskjell på blad A og blad B i fiskermanntallet.

Trålpliktene her ved leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikten var ment å skulle skape arbeid til fiskeindustrien. Dette har ikke skjedd grunnet stadige forandringer og ettergivende myndigheter uansett partifarge. Disse må videreføres eller tilbake til opprinnelig det de var ment som, å skape arbeid på land. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, gi leveringspliktige kvoter til plassene som rekruttering i kystfiske.

Kvotesystem i verdikjedeperspektiv her støtter lokallaget formålet om å bringe kvalitetsråstoff på land og som landindustrien ivaretar.
Avsetning til ekstrakvoter er lokallaget ikke tilhenger av, i alle fall i slikt omfang en har hatt de senere år, her ved levendelagring, ferskfiskordning og distrikskvote.

Lokallaget etterspør hvor forenklingen av lover og regler er i denne kvotemeldingen, lokallaget konkluderer med flere spørsmål enn svar etter å ha behandlet denne meldingen.

Nei til kvoteoverføring av sei

Sei09.08.11

Norges Kystfiskarlag avviser på det sterkeste en overføring av seikvantum fra kyst til notflåten, og støtter Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttets avvisning av dette kravet.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.