Dialogmøte om kongekrabbe i Vadsø


Fiskeridirektoratet region Nord inviterer til årlig dialogmøte om forvaltning av kongekrabbe. 

 
Sted: Vadsø Fjordhotell
Tid: Torsdag 18. september 2018 kl. 11.00 – 16.00
 
Hovedtema for møtet vil være bestandssituasjon, kvoteanbefaling, reguleringer, markedssituasjonen og det ønskes innspill til tema for reguleringsprosess for 2019. Høringen som gir forslag til kontrolltiltak vil også bli tema.
Det vil bli innlegg fra Nærings- og Fiskeridepartementet, Havforskningsinstituttet, Norges Råfisklag og Fiskeridirektoratet.

Program:
11.00-11.10 Oppstart
11.10-11.20 Prosess og tema ifm reguleringer – 2018
- Nærings- og Fiskeridepartementet v/Elisabeth Sørdahl
11.20-12.00 Bestandsutvikling og kvoteanbefaling av kongekrabbe.
- Havforskningsinstituttet v/ Jan Sundet
12.00-12.40 Pris og marked
- Norges Råfisklag v/ Tor Edgar Ripmann
12.40-13.00 Pause
13.00-13.40 Status – deltagelse og fangst. Høring om kontrollutfordringer.
- Fiskeridirektoratet region Nord v/Ton Ola Rudi
13.40-16.00 Diskusjon
- Høring ang. kontrollutfordringer
Mobil kjøp
Samleteiner
Individmerking av kongekrabbe
- Regulering og deltagelse - 2019
 
Påmelding til møtet ønskes innen fredag 14. september:
Ton Ola Rudi Tlf: 97142588 e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Forvaltning av norske havområder

28.mai arrangerte Klima- og miljødepartementet innspillskonferanseom forvaltningsplanene for Barentshavet og Lofoten og
for Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak.

Styremedlem i Norges Kystfiskarlag, Paul Jensen, innledet om oppdrett, rødåtefangs og omdømmet til norsk miljøforvaltning. Les innlegget hans her.

Jensen påpekte at de fleste oppdrettsanleggene i sin tid ble lagt midt i de beste gytefeltene for kysttorsk, og at dette sannsynligvis er en viktig årsak til svikten i rekruttering av kysttorsk siden slutten av 90-tallet.

-Kystfiskerne har sett et klart sammenfall mellom etablering av oppdrett og kraftig reduksjon av fisket på fjordene. Vi har i flere tiår påpekt dette og krevd forskning på denne sammenhengen. Normalt ville et slikt sammenfall trigge forskernes interesse og ikke minst føre til at forvaltningen i større grad tok i bruk ”føre-var-prinsippet”. Dette har ikke skjedd i oppdrettsnæringen.

I tillegg problematiserte Jensen raudåtefisket og miljøforvaltningens omdømme, hvor tap av naturmangfold i stadig større grad ser ut til å rettferdiggjøres med miljøargumenter, og trakk fram situasjonen i Repparfjorden som et ferskt eksempel på nettopp dette.

Kyst- og fjordfiskernes førsterett til fisken

Foto: NILS HENRIK MÅSØ / NRK

Kyst- og fjordfiskerne har førsterett til fisken

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har fastsatt hvor store mengder fisk, av forskjellige slag, norske og russiske fiskere kan ta ut av Barentshavet. Dette har kommisjonen gjort i 40 år, og samarbeidet høster stor anerkjennelse internasjonalt nettopp fordi kommisjonen er et effektivt instrument i fellesforvaltningen av de viktigste bestandene i Barentshavet. Resten av verden har akseptert at det norske og russiske folket har rett til fisken i eget farvann. Slik har det ikke vært bestandig – langt derifra.

Europeiske fiskere var, med sine trålredskaper, langt inne på norske fjorder og oppfattet den viltlevende fisken like mye som sin, som det lokalbefolkningen på norskekysten alltid har gjort. Særlig engelskmennene hevdet hardnakket at de hadde den samme rett til fisken som oss.

Leppefiskregulering er klar

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt forskrift om regulering av fiske etter leppefisk for 2017. Et høyt beskatningstrykk på leppefisken i 2016 har gjort det nødvendig med innstramminger, sier departementet i en pressemelding.

De sentrale elementene i reguleringen for 2017 er:

  • Det opprettes en åpen gruppe i deltakerforskriften, men gjøres unntak fra det alminnelige kravet om at fartøyeier bare kan delta med ett fartøy.
  • Det innføres et krav om at fartøyeier må stå om bord i fartøyet som høvedsmann under fisket (forbud mot leieskipper), men det kan gis dispensasjon hvis vedkommende er forhindret fra å stå om bord på grunn av tillitsverv, offentlige verv, sykdom eller skade som vil kreve langvarig rehabilitering.
  • Det innføres fartøykvoter på 75 000 fisk pr. fartøy. Det fastsettes ikke totalkvote. Formålet med fartøykvote er å strekke sesongen lenger ut over høsten enn fjorårets regulering, slik at den enkelte fisker får bedre mulighet til å planlegge driften, og oppdretterne får leveranser i en lengre periode. Det kan likevel bli aktuelt å stoppe fisket, for eksempel for en kortere periode, dersom det viser seg at fisketrykket blir for stort.
  • Det vil fortsatt kunne søkes om tillatelse til fritidsfiske etter leppefisk for omsetning på bestemte vilkår.
  • Fisket åpnes 17. juli sør for Stadt og 31. juli nord for Stadt. Fiskeridirektoratet kan endre åpningsdatoen etter råd fra Havforskningsinstituttet. Det er ikke satt noen sluttdato. Fisket kan derfor vare ut 2017.
  • Gjeldende minstemål videreføres, men det innføres påbud om at leppefisk under minstemål skal gjenutsettes der den er fisket.
  • For merkeregistrerte fartøy innføres det en redskapsbegrensning på 400 teiner og ruser pr. fartøyeier med nord for Lista. Gjeldende redskapsbegrensning på 100 teiner og ruser pr. fartøyeier øst for Lista videreføres.
  • Krav til røkting og seleksjonsinnretninger i teiner og ruser videreføres.

Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk i 2017

Forskrift om endring av forskrift 6. desember 2016 nr 1455 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2017 (deltakerforskriften) mv.

 

Norges Kystfiskarlag sitt høringssvar vedrørende reguleringen av leppefisk i 2017 kan leses her

Pedersen svarer Nesvik om raudåte

I et innlegg i forrige ukes Klassekampen svarer fiskeriminister Harald T. Nesvik på et intervju i samme avis 26. april, hvor Arne Pedersen kritiserer regjeringens åpning av kommeriell raudåtehøsting. Nesvik mener at raudåtebestanden er så stor at en totalkvote på 254.000 tonn er en forsiktig tilnærming ut i fra artens størrelse. "Avgjørelsen om å tillate kommersiell fangst er et sjansespill. Vi fiskere vet at raudåte er livsviktig for det meste av liv i havet. Den er startfor for fiskeyngel, sjøfugl, hval og sel. Å starte fangst er vanvittig" uttaler kystfiskarlagslederen til Klassekampen, som langt fra er beroliget av svaret fra Fiskeriministeren 3. mai. Pedersen mener Nesvik unngår fiskernes viktigste ankepunkt i debatten om raudåta:

Konsekvensene for økosystemet ikke kartlagt tilfredsstillende

Nesvik hevder at åpningen av en kommersiell raudåtehøsting er forsvarlig, og begrunner dette ut i fra at raudåtebestanden tåler et fiske som er langt større enn det årets kvote er lagt opp til. Han unnlater derimot å besvare det største ankepunktet i vår kritikk, nemlig bifangsten av egg, larver og yngel som nødvendigvis vil bli rammet av et raudåtefiske på grunn av den ekstremt finmaskede trålen som benyttes i dette fisket. Forskerne har riktig nok vurdert raudåtehøstingen forsvarlig, men dette ut i fra hvilken påvirkning uttaket vil ha for raudåta. Hvilke konsekvenser det vil innebære for resten av økosystemet, det være seg ulike fiskeslag, sjøpattedyr og fugl, på langt nær er kartlagt tilfredsstillende. Det er også dette som bekymrer fiskerne mest i denne debatten.

Kystnært raudåtehøsting harmonerer dårlig med forvaltningen av kystbestander

Sett i lys av at regjeringen også ønsker raudåtefisket velkommen i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Riksrevisjonen har kritisert norske fiskerimyndigheter for å legge for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen nå skal tillates. Selv om kysttorsken er en bunnfisk, oppholder den seg pelagisk (i overflaten) i perioder når den beiter og gyter. Også Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har sterkt anmodet Norge om å utvikle en ny gjenoppbygningsplan for kysttorsken, ettersom gjeldende plan ikke har hatt ønsket effekt når det kommer til å redusere fiskedødsraten på kysttorsk. Det er derfor ingen overdrivelse å påstå at åpningen av raudåtefisket, især det kystnære, er fattet på er mangelfullt kunnskapsgrunnlag som også harmonerer svært dårlig med en økosystembasert forvaltning. 

Uklok politikk fra regjeringen

Forsamlingen201205.08.12. Landsmøtet i Norges Kystfiskarlag avviste enstemmig regjeringens forslag til oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling i stortingsproposisjon 70L.
Regjeringens politikk slik den fremkommer i proposisjonen gir ikke en felles rettighet til kyst- og fjordbefolkningen, men en privatisering av fiskerettigheter og fiskeplasser. Dette er uklok politikk, mener Kystfiskarlaget.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.