Fartøy søkes til kystreferanseflåten

For fornying av Kystreferanseflåten i flere statistiske områder langs norskekysten, ønsker Havforskningsinstituttet å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode på 4 år (2018-2022).

Fartøyene må ha totallengde f.o.m. 9 meter t.o.m. 15,99 meter, og med hovedredskap garn eller line, samt 3 reketrålere i sør-Norge (9 - 14,99 meter eller 15 - 27,99 meter).

Konkurransen er kunngjort på Doffin, referanse 2018-345493 (link), Deltagelse i konkurransen skal gjøres elektronisk i Mercell (link), hvor konkurransegrunnlaget med vedlegg er tilgjengelig.

 Eventuelle spørsmål kan rettes til oss via Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Tilbudsfristen er 2. oktober 2018, kl 14:30

Krever stans i kystnært raudåtefiske

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag krever at det kystnære raudåtefisket stoppes. 

Selv om det finnes kolossale mengder raudåte i havområdene omkring oss, vet vi også at raudåta er en viktig art som føde for alle de kommersielle fiskeslagene som våre fiskerier er basert på. Hele 70 prosent av fiskeressursene som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten og Vesterålen og de omkringliggende kystnære områdene i løpet av sine første leveår – i de samme områdene som det høstes etter raudåte.

I følge forvaltningsplanen for raudåte (2016:18) utgjør bifangsten av egg, yngel og larver i raudåtehøstinga den største negative effekten av denne virksomheten. Om det kystnære raudåtefisket kan man i rapporten lese at den høstingen som foregår i kystsonen og kyststrømmen, områder grunnere enn 1 000 m, potensielt har en negativ effekt på rekrutteringen av egg, larver og yngel. Slik påvirkning på egg, larver og yngel over tid kan skade fiskebestandene, noe som igjen vil kunne redusere det økonomiske utbytte fra viktige fiskebestander. Høsting av raudåte innenfor grunnlinjene og i fjordsystemer vil også kunne påvirke mindre, særlig sårbare kystbestander negativt. For å kunne drive forsvarlig høsting med tanke på hele økosystemet, krever høsting i kystnære områder ytterligere erfaring og kunnskap i form av redskapsutvikling og pålitelige tidsserier om bifangst. Inntil bifangstproblemene eventuelt måtte bli løst ved hjelp av redskapsteknologiske nyvinninger, vil en vesentlig økning i norsk fangst av raudåte betinge at høstingen i all hovedsak må foregå utenfor kyststrømmen.

Den raudåtetrålinga som vi gjennom flere år har registrert langs kysten er med andre ord ikke forenlig med en føre-var-basert forvaltning. Norges Kystfiskarlag kan ikke betegne dette fisket som annet enn uvettig og hasardiøs, som i tillegg setter allerede sårbare kystbestander i en ytterligere forverret situasjon. Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at norske fiskerimyndigheter la for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er bare ett eksempel på en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen pågår. Det Internasjonale havforskningsrådet etterlyser en ny og troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsken. Det vil man etter vårt syn aldtri få til, all den tid kystnær raudåtehøsting tillates.

Kvoterådene for Barentshavet klar

Kvoterådene for fiskebestandene i Barentshavet legges fram torsdag 13. juni klokka 12:00.

Pressekonferansen holdes på  Scandic Bergen City hotell og blir strømmet på Havforskningsinstituttets Facebook-side.

Kvoterådene omfatter nordøstarktisk torsk (skrei), nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei, kysttorsk, blåkveite og vanlig uer og snabeluer.

Raudåtehøsting bekymrer

Rødåta er en viktig matressurs for fisk i havområdene våre. Nå skal den også kunne tas i bruk for å utarbeide spesialfôr i oppdrettsnæringa, og som kosttilskudd og i kosmetikk.

I forrige uke ga regjeringen klarsignal for oppstart av kommersielt fiske etter rødåte, dette planktonet, som er en nøkkelart i økosystemet danner grunnlag for ressurssituasjonen for de sentrale villfiskbestandene. Også for sjøfugl og sjøpattedyr er denne arten viktig. 

Bekymringsfullt

Høsting av rødåte vil ifølge Fiskeridirektoratet kunne påvirke ulike deler av økosystemet: Selve rødåtebestanden, predatorbestander som beiter på rødåte, samt påvirkning i form av bifangst. 

Bifangst av egg, larver og yngel vurderes å ha den aller største påvirkningsfaktoren på økosystemet ved et rødåtefiske. Det er også dette som bekymrer kystfiskere aller mest.

Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål, betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Dette innebærer fiskelarver som er så små at de i liten grad kan skilles ut fra rødåta for kontroll. Selv om disse fiskelarvene kanskje ikke utgjør det store volumet i tonn sammenlignet med gytebestandene av de samme artene, vil antallet enkeltindivider bli enormt- et individtall som igjen blir fjernet fra framtidig gytebestand. 

Kystfiskere er på ingen måte villig til å ta risiko som går på akkord med dette, og det er også grunnen til at Norges Kystfiskarlag frarådet et kommersielt fiske etter rødåte da Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for rødåte var på høring i 2017. Vi kjenner ikke med sikkerhet til konsekvensene høstingen vil ha for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes av slik høsting, samt hvor mye rødåte forskjellige arter har behov for.

Kystbestandene vil slite enda mer

I NRK-sak publisert 17. mars uttaler blant annet forsker ved Havforskningsinstituttet at man ikke ser problemer med å gjøre fiske på rødåten i den grad det nå er åpnet for, og at deres jobb er å vurdere grunnlaget for om det er mulig å gjøre dette uten at det vil skade rødåten.

Bifangstproblematikk og påvirkning på øvrige bestander og økosystem ser tilsynelatende ikke ut til å være grunnlag for vurdering i like stor grad, og gjør at fiskere betegner innføring av et kommersielt rødåtefiske på nåværende tidspunkt som galskap.

At regjeringen nå også åpner opp for et rødåtefiske i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Høstingen skal her gjennomføres i de områdene hvor fiskelarver følger Golfstrømmen og tidevannsstrømmene ut i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag frykter at man på sikt vil risikere betydelig skade på gytebestandene for langt flere arter enn rødåte ved dette fisket.

Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at fiskerimyndighetene har lagt for liten vekt på forvaltningen av kystbestandene. I sin rapport om fiskeriforvaltningen i sør ble det blant annet påpekt at nedgangen i kysttorsk og kystbrisling ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Begge disse, i tillegg til vanlig uer, er per i dag fiskebestander i dårlig forfatning. Høsting av rødåte i beite- og gyteområder for disse bestandene vil være katastrofalt.

Vi trenger mer forskning

Norges Kystfiskarlag er opptatt av at flerbestandshensyn i tråd med en føre-var-tilnærming må legges til grunn for forvaltningen av de marine ressursene.

Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). 

En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere setter spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.

 

Publisert i Fiskeribladet 20. mars 2019.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.