Ber om gjennomgang i regelverk om utilsiktet fangst

Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og Fiskeridepartementet om full gjennomgang og
nødvendig innstramming av regelverket som regulerer praksis rundt fangst som er høstet i
strid med loven.

Bakgrunnen for dette er en rekke henvendelser laget har mottatt i løpet av den siste tiden, om
at det til tider pågår en intensiv fiskeriaktivitet gjennom denne ordningen, som tvilsomt kan
sies å være i tråd med lovbestemmelsens intensjon. Meldinger som vi har fått kan tyde på at
ordningen misbrukes systematisk på en måte som bidrar til et overfiske på kystflåtens
gruppekvote og undergraver ressurskontrollen.

Regelverket omfattes avDeltakerlovens § 27 (administrativ inndragning av fangst), og
Havressurslovens § 54 (fangst som er hausta eller levert i strid med lova). Begrunnelsen for
administrativ inndragning er å sørge for at fiskere ikke skal oppnå fordeler og uberettiget
berikelse på bekostning av andre fiskere som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.
Fangst hvor deler av fangsten er utilsiktet blir omsatt på normal måte ved landing, og vedtak
om inndragning blir gjort i ettertid. Salgslagene inndrar med andre ord ikke selve fangsten,
men verdien av denne. Ved inndragning gis fisker et vederlag på 20 % av fangstverdi for
omkostninger ved ilandføring dersom merfangsten eller den ulovlige fangsten ikke var
tilsiktet. Resterende 80 % tilfaller det aktuelle salgslag. Det leverte kvantum blir så solgt av
fiskekjøper.

Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved hvorvidt gjeldende praksis er i tråd med lovens
begrunnelse, og ber nærings- og fiskeridepartementet om å undersøke omfanget av
fiskeriaktiviteten som pågår under denne ordningen nærmere. Videre ber vi om at man gjør
nødvendige endringer som tetter igjen de åpenbare hull i regelverket som i dag kan være kilde
for misbruk.

I den sammenheng ønsker vi å påpeke følgende svakheter i regelverket som vi mener må føre
til umiddelbare innskjerpinginger:

-Lovverket legger ingen begrensninger på fiskeriaktiviteten, da denne gjelder per tur.
Reguleringen legger heller ingen begrensninger på fangststed, som i praksis innebærer
at fisker kan bruke samme fiskefelt over tid, og likevel hevde at fangsten er utilsiktet.

-I tilfeller hvor fiskere eier fiskebruk, som etter hvert har blitt mer utbredt, vil
ordningen i sin natur kunne være gjenstand for misbruk. Dette fordi samme aktør har
ansvaret for fangst, prissetting og omsetning av fiskeråstoffet. Man kan ikke utelukke
at manipulering av denne prosessen forekommer. Ved tilfeller av slike vertikaldelte
eierskapsstrukturer er det rimelig at inntektene ved omsetning av fangsten tilfaller
fellesskapet, og ikke den enkelte fiskekjøper. Dette fordi fiskekjøper da vil ha
åpenbare fordeler ved denne fiskeriaktiviteten som er i strid med ordningens intensjon.

Kvotefordeling og åpen gruppe

For alle uttlate fiskeripolitiske mål, er åpen gruppe den som virker absolutt mest treffsikkert. Det skriver leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen i denne kommentaren:

Fiskebåter i åpen gruppe er det samme som «gruppe II» i fisket etter torsk. Denne gruppen er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret, og ha en største lengde under 11 meter.

I 2018 har gruppen hatt ca 19 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Åpen gruppe består av ca 2400 fartøy som bidrar til stor sysselsettingseffekt og levende fiskevær langs kysten.

Åpen gruppe har inneværende år «overfisket» sin gruppekvote med vel 11 000 tonn. Dette har skjedd fordi hvert enkelt fartøy har anledning til å fiske mer enn den garanterte fartøykvoten (overregulering), alle i åpen gruppe har.

Det er ca 40 trålere med tillatelse til å tråle etter torsk. Trålerne har ca 109 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Per uke 43 gjenstår i overkant av 32 000 tonn torsk i trålgruppen. Trålerne fisker ikke opp hele sin tildelte gruppekvote, det av forskjellige årsaker.

Åpen gruppe er en populær gruppe for fiskerne å være i. Alt som fanges i åpen gruppe leveres, som dagfanget fersk fisk til landanlegg langs kysten.

Trålerne leverer i liten grad sine fangster fersk til bearbeiding ved norske landanlegg. Landingene, som i utgangspunktet var leveringspliktig, utgjør bare 10 % av det totale kvantum, som er avsatt til trålerne. Mesteparten av trålerfangstene landes enten rundfryst til fryserianlegg og sendes til utlandet for bearbeiding, eller fangsten produseres om bord i fabrikkskip.

Dette betyr altså at trålernes landinger til bearbeiding ved landanlegg i Norge utgjør kun 1/3 av hva sjarkene i åpen gruppe lander, da medregnet det såkalte overfisket i gruppen.

I den politiske debatten i stortinget, nå ganske nylig, betegnet fiskeriministeren overfisket av gruppekvoten i åpen gruppe, som dagens største fiskeripolitiske utfordring. Fiskeriministerens bekymring var at overfisket i åpen gruppe kunne bringe norsk kvoteregnskap for torsk ut av balanse.

For alle uttalte fiskeripolitiske mål er åpen gruppe den, som virker absolutt mest treffsikkert. Det gjelder for landbasert produksjon i Norge, for maksimal sysselsetting basert på norsk viltlevende fisk, for et bedre klima, for det kulturelle og sosiale liv til dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og ute ved kysten og ikke minst for et vedlikehold og utvikling av våre kystsamfunn.

Fiskere med båter i åpen gruppe er så visst ikke vårt problem, det er vår mulighet. Vårt største problem er at myndighetene tildeler fisketillatelser til trålerne når de i liten grad fyller myndighetenes egen målsetting.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.