Ber om høring om åpen gruppe torsk

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 18. juni vurdert situasjonen for åpen gruppe torsk nord for 62 grader N. Også i reguleringsmøtet 6. juni etterlyste representanter fra Norges Kystfiskarlag framdrift i saken. I utgangspunkten skal ikke vilkårene for åpen gruppe i 2020 tas stilling til før i høring av Deltakerforskriften sent i høst. Dette mener landsstyret i Norges Kystfiskarlag er altfor sent, og ber Nærings- og fiskeridepartementet sende saken på høring snarest.

Mange av de foreslåtte tiltakene ligger allerede på bordet etter gjennomgangen i fjor. De tiltak som ved årsskiftet var ment å skulle dempe fiskepresset og trygge rammebetingelsene for åpen gruppe, ble kort tid etter forkastet av Nærings- og fiskeridepartementet uten at de foreslåtte vilkårene for deltakelse ble iverksatt. Beslutningen om å utsette nye vilkår, herunder krav om en fysisk majoritetseier, kom blant annet som følge av at det i høringsprosessen ikke var kommet godt nok fram at de nye eierskapskravene var ment å gjelde alle fiskerier som var regulert gjennom åpne grupper. En generell innskjerping av eierskapskravene var heller ikke utredet for andre enn for eiere av fartøy i åpen gruppe torsk.

Norges Kystfiskarlag er mener at strengere krav til både deltakelse og eierskap i åpen gruppe torsk er avgjørende for å forbedre rammevilkårene for fiskere som drifter i denne gruppen, så fremst ikke kvoteandelene til denne gruppen økes. Det er likevel ikke gitt at andre åpne fiskeri bør omfattes av samme regelverk, da det generelle fiskepresset i åpne grupper ikke kan sammenlignes med den spesifikke situasjonen som har vært gjeldende for torsk den senere tid. Vi vil påpeke at det er vesentlige forskjeller på fiskeriene nord og sør i landet. som bør være utredet før man eventuelt vurderer å innføre et generelt krav om majoritetseierskap.

I forbindelse med kommende høring, som vi anmoder blir sendt ut til berørte høringsinstanser snarlig, ber vi om at Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet innlemmer følgende punkter i høringen, som Norges Kystfiskarlag gjennom blant annet landsmøte- og styrevedtak har ment vil kunne bidra til å styrke rammevilkårene for gruppen av fiskere som drifter i den åpne gruppen for torsk nord for 62 grader N:

  • Norges Kystfiskarlag ber om at innføring av krav om en fysisk majoritetseier fra og med 2020 blir gjort gjeldende for reguleringen av åpen gruppe torsk nord for 62 grader N.
  • Norges Kystfiskarlag ber om at det blir innført AIS for alle merkeregistrerte fartøy som lander fangst. Det burde være i myndighetenes interesse å påse at fisken blir fisket med det fartøyet som den oppgis å ha blitt fisket på og levert fra, samt at fartøyeier står om bord. Sammen med en generell rapporteringsplikt for inn- og utmelding av bruk jf. § 30 i Utøvelsesforskriften, som også gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen, håndheving av påbudet om røkting av redskap, jf § 28 i samme forskrift, vil et AIS-krav kunne bidra til å automatisere myndighetenes kontrollarbeid betraktelig.
  • Krav til bosted og krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst i henhold til §§ 5 og 6 i Deltakerloven må skjerpes vesentlig i forhold til dagens praksis. Krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad om ervervstillatelse forutsettes være likt for norske og utenlandske statsborgere.
  • Som et ledd i arbeidet med å stimulere til at det blir fisket på andre arter enn bare torsk, bør reguleringene også gjenspeile dette. Vi ber derfor om at det utredes hvorvidt et aktivitetskrav (eksempelvis gjennom driftstid og/eller krav om omsetning fra andre fiskerier enn torsk) kan innføres som et ledd i å regulere en differensiering av kvotestørrelse innad for åpen gruppe torsk. Dette med henblikk på at gruppa skal ivareta rollen som både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere.
  • Dersom andre åpne fiskerier også skal ilegges et krav om en fysisk majoritetseier, må dette utredes god tid i forkant. Blant annet er det viktig å kartlegge hvor mange fiskere som drifter i andre åpne fiskeri enn torskefiskeriene, og som har hatt dette som en vesentlig del av sitt driftsgrunnlag over lengre tid (eksempelvis fiskere med deltakeradgang i lukkede fiskeri som kombinerer dette med å delta i åpne fiskerier som blåkveite, sild, rognkjeks eller andre arter). Fiskere med slike helårige driftsmønster som er etterspurt av både landindustri, fiskeriorganisasjoner og fiskerimyndigheter bør ikke bli skadelidende som følge av nye eierskapskrav.

Foreslår full CO2-avgift i fiskeflåten

Det partssammensatte klimautvalget for fiskeflåten foreslår at det innføres full CO2-avgift fra og med 1. januar 2020, og anbefaler blant annet en  kompensasjonsordning basert på verdien man oppnår for fangsten sin (førstehåndsverdi). En slik ordning vil gi flåten insentiv til å drive mer drivstoffeffektivt og kan påvirke hvordan en velger å designe fiskefartøy og redskap i fremtiden, heter det i rapportens sammendrag.

Rapporten, som nå er sendt ut på høring med frist 1. august, kan i sin helhet leses her

Utslippene fra fiskeflåten må ned

Bent Gabrielsen, som har representert Norges Kystfiskarlag i utvalgsarbeidet sier at laget stiller seg bak utvalgets tilrådninger, da vi ønsker å ha en hånd på rattet i miljøpolitikken og betydningen dette har for utviklingen av kystflåten. Gabrielsen legger samtidig ikke skjul på at han mener utvalgets konklusjoner langt på nær er offensiv nok i henhold til ønsket om en rask omlegging til mer miljøvennlig teknologi i fiskeflåten. Dersom Norge skal nå klimaforpliktelsene sine, har fiskerinæringa et langt større potensial for å kunne bidra til dette. 

Kvotesystemet som verktøy for grønt skifte i flåten

Kystfiskarlaget hadde håpt på en langt større forståelse for klimautfordringene fiskerinæringa står overfor, og vi er derfor skuffet over manglende gjennomslag i bruken av virkemidler for å få til en grønn omlegging av fiskeflåten. Flere og mer treffsikre tiltak, som for eksempel belønningssystemer for mindre kystfiskefartøy som tar i bruk miljøvennlig teknologi, samt en omdisponering av kvoter fra den større til den til den mindre energikrevende fiskeflåten ville bidratt til at fiskerinæringa kunne redusert CO2-utslippene i betydelig større skala.

Vi konstaterer imidlertid at vi er alene om å løfte dette fram som ønskelige alternativ blant partene i klimautvalget.

Det grønne skiftet tyngst i den minste flåten

Mens større fiskefartøy i økende grad kan kopiere miljøteknologi fra eksempelvis ferge- og offshorefartøy, er de minste fiskebåtene nødt for å utvikle sin egen grønne teknologi – en prosess som foreløpig anses som for kostbar til at hovedtyngden av fiskere med små fartøy oppfatter det som lønnsomt å investere i. Dette gjør at det trengs både økonomiske og markedsmessige insitamenter for å stimulere til en grønnere omlegging. Potensialet for miljøgevinster i kystflåten er enormt. De naturgitte forutsetningene og miljøvennlige redskapene som allerede benyttes i et tradisjonelt kystfiske, med umiddelbar nærhet til fiskeressursen og korte veier fra havn til fiskefelt – gjør at dette fisket per definisjon allerede er svært miljøvennlig. Med målrettede virkemidler er det fullt mulig å få på plass løsninger som på sikt kan gjøre sjarkflåten tilnærmet utslippsfri. Norges Kystfiskarlag registrerer at det kun er Venstre av regjeringspartiene som så langt har vist initiativ i retning av å få på plass noen av de virkemidlene Norges Kystfiskarlag har påpekt.

---------

Norges Kystfiskarlag ønsker å stimulere til lavere fossilt drivstofforbruk i fiskerinæringa gjennom:

1) økonomiske virkemidler (støtteordninger).

2) reguleringsmessige grep (kvotebonus): kvotesystemet må belønne den mest miljøvennlige delen av flåten (kystflåten). Dette kan stimuleres gjennom en dreing av kvoter til flåten som krever minst transport og drivstoff.

3) utvikling av system som kan dokumentere klimavennlig fangst og herunder markedsføre produktmerking med informasjon om klimaregnskap.

4) Dersom det vedtas å avvikle refusjonsordningen for mineraloljeavgiften, må innsparte midler settes av til økonomiske støtteordninger for elektriske fartøy og andre miljøvennlige virkemidler i fiskeflåten.

Høring om pliktsystemet

Norges Kystfiskarlag har levert skriftlig innspill til høingen i næringskomiteen om pliktsystemet. Vårt innspill til representantforslag 9 S (2018-2019), som er fremmet av fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Audun Lysbakken. Saksfremlegg og møteagenda ligger på Stortingets nettsider.

Dagens pliktsystem fungerer åpenbart ikke etter intensjonen med ordningen, som er å sikre råstofftilførsel til industrien og sysselsetting og bosetting i distriktene. Det er behov for endringer i systemet som sikrer en bedre etterlevelse av Havressurslovens § 2 og § 3.

Norges Kystfiskarlag ga uttalelse i forbindelse med pliktkommisjonens innstilling i 2016, hvor det ble foreslått å gi berørte kystsamfunn en kompensasjon for den brutte samfunnskontrakten som tilgodeser disse med en kontantutbetaling som skal gå til «omstillingsformål».

Trålkonsesjonene ble tildelt på bakgrunn av at de skulle tjene samfunnene, og ikke aksjonærene. Ettersom trålerne ikke lenger oppfyller intensjonen med konsesjonene har de heller ikke rett til å beholde disse dersom pliktsystemet i sin helhet avvikles. Her står staten fritt til å endre fiskeripolitikken slik at intensjonen med pliktene ivaretas på en bedre måte enn de gjør i dag. Dette er et faktum som også ble påpekt i pliktkommisjonens rapport.

Trålerflåten må omstille seg – ikke kystsamfunnene

Med bakgrunn i dette mener Norges Kystfiskarlag det er innlysende at det er aktørene som har brutt denne samfunnskontrakten som må omstille seg – ikke de fiskeriavhengige kystsamfunnene. Det er et grunnleggende premiss Norges Kystfiskarlag forutsetter blir lagt til grunn i det videre arbeidet med pliktsystemet. Det er altså trålerflåten som må omstille seg slik at landindustrien kan nyttiggjøre seg av dette råstoffet for lønnsom bearbeiding i Norge. Hvis dette ikke er ønskelig, må trålernes konsesjoner i henhold til dagens lovverk trekkes tilbake og omfordeles til kystflåten.

Faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte

Uavhengig av overnevnte bør man snarest foreta en faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte, som påser at man sikrer samsvar mellom faktisk kvotefordeling og faktiske landinger fra trålere som omfattes av forpliktelser.

Dagens fordeling er ikke lovfestet og har aldri vært gjenstand for revidering siden den ble vedtatt av Norges Fiskarlag i 1989. Den har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne i forbindelse med gjennomgang av både plikt- og kvotesystem.

Fordelingen har riktignok hatt bred støtte av skiftende regjeringer og storting gjennom årenes løp. Etter vårt syn må delingsbrøken ta utgangspunkt i hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må gradvis kunne overføres til kystflåten gjennom justering av etablerte fordelingsnøkler. Dette er man avhengig av for at ressursforvaltningen skal ha legitimitet hos næringa og befolkningen – ikke bare blant enkeltaktører. En slik gjennomgang vil også sikre regjering og storting det kunnskapsgrunnlaget som tilsynelatende mangler for å få ferdigstilt en ny stortingsmelding om pliktsystemet. Den vil også kunne bidra til å dempe det etter hvert så store presset fiskeriforvaltningen opplever med hensyn til ulike ekstrakvoteordninger, som etter vårt syn er et symptom på en overordnet feilfordeling av kvoter, sett ut i fra myndighetenes målsetninger i henhold til gjeldende lovverk. Alternativt må formålet med norsk fiskerilovgivning endres. Dette vil slik vi ser det innebære vesentlige endringer av Havressursloven og Deltakerloven.

Målsetning om økt verdiskapning av norsk fisk

I regjeringsplattformen som omhandler fiskeri står det at regjeringen vil jobbe for at industrien får tilstrekkelig tilgang på råstoff. Videre vil man at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.

Myndighetene må erkjenne at nøkkelen til målsetningene om råstofftilgang og økt verdiskaping av disse i stor grad er knyttet til et prekært behov for at en større andel av råstoffet må kunne bearbeides lønnsomt i Norge. Norges Sjømatråd har anslått at norsk økonomi årlig taper 10 milliarder på at villfanget fisk går ubearbeidet ut av landet. Det er for oss et stort paradoks at det ikke finnes vilje til å diskutere overnevnte tilnærminger nærmere, all den tid det foreligger bred enighet i næringa om at dagens pliktsystem ikke fungerer etter hensikten. Tilbaketrekkingen av stortingsmeldingen om pliktsystemet for torsketrålere i 2017 vitner om at opprydningen av uheldige sider av pliktsystemet som regjeringen nå har varslet, må bringe på banen et system som har legitimitet i kystsamfunnene og den norske befolkning.

Selv om pliktsystemet i sin opprinnelige form i stor grad er uthulet, er ikke dette ensbetydende med at en slik utvikling skal kunne fortsette.

I så måte ønsker Norges Kystfiskarlag SV sitt representantforslag velkommen som et alternativ til flere av nevnte forslag i regjeringens videre arbeid med pliktsystemet.

Høring om tiltak for å redusere ulovlig fangst og omsetning av kongekrabbe

Fiskeridirektoratet har sendt på høring forslag om tiltak for å redusere ulovlig fangst og omsetning av kongekrabbe. Forslagene gjelder både innenfor og utenfor kvoteregulert område, og innebærer blant annet:

1. Forbud mot mobile kjøpestasjoner – som også inkluderer et eventuelt alternativ om innstramming av ordningen. 

2. Innstramning i bruken av samleteiner. 

3. Merking og sporing. 

 

Hele høringen kan leses her

Medlemmer bes gi eventuelle innspill til høringen til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innen 30. september.

Høringssvar om kysttorsk i sør

Norges Kystfiskarlag har gitt høringssvar til Fiskeridirektoratets forslag om forbud mot å fiske torsk og å beskytte viktige gytefelt i Oslofjorden.

Les vårt høringssvar her.

Høringen Fiskeridirektoratet har sendt ut finner du her.

Høringssvar: Forskriftsendringer vedrørende eksport av fisk og fiskevarer

Helt siden Eksportutvalget for fisk ble opprettet, har det vært diskusjoner om både størrelsen på eksportavgiften og om hvem som er best i stand til å markedsføre norsk sjømat - den
enkelte eksportør eller Sjørmatrådet. Generisk markedsføring har også vært heftiog diskutert opp gjennom årene.

Norges Kystfiskarlag krever utslippstans fra akvakultur

Norges Kystfiskarlag har gitt høringsuttalelse til ny § 15 b i akvakulturforskriften om badebehandling mot lakselus.

Vi mener det må innføres et umiddelbart forbud mot utslipp av kjemikalier i havet fra akvakultur, og et krav om rensing av badebehandlingsvann før dette slippet ut.

Om det ikke innføres et umiddelbart krav om rensing av badevann, må akvakulturforskriftens § 15 b gis en langt strengere utforming. I en overgangsfase mot nullutslipp må det kun tillates at badevann slippes i definerte droppsoner utenfor fjordsystemene. I tillegg til forbud mot utslipp rundt registrerte gyte- og rekefelt, må det også tas hensyn til registrerte fiskeplasser og oppvekst- og beiteområder for fisk og andre skalldyr som kreps, hummer og krabbe.

Les uttalelsen i sin helhet her.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.