Forbyr utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg

Norges Kystfiskarlag er glad for at fiskeriministeren vil forby utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg i reke- og gytefelt.

Forbudet, som fiskeriministeren bekreftet i en pressemelding i går, er en selvfølgelighet, og helt i tråd med Norges Kystfiskarlag sitt krav som ble sendt til nærings- og fiskeridepartementet denne måneden. Her påpekte vi hullet i dagens regelverk, som innebar at det var lovlig med kjemikaliedumping ved oppdrettsanlegg så lenge brønnbåten var fortøyd ved anlegg. Dette til tross for at området lå i et reke- eller gytefelt, eller nærmere enn 500 meter fra et slike felt.

Norges Kystfiskarlag mener den varslede innstrammingen i realiteten er implementeringen av det regelverket som kom i mars 2017, hvor formålet var å minske de negative miljøeffektene av medikamentell behandling av lakselus. Det gjenstår nå flere ubesvarte spørsmål knyttet til den faktiske oppfølgingen av regelverket siden dette kom, og det er alvorlig at det i så lang tid har hersket stor usikkerhet i hvordan regelverket har blitt tolket av det enkelte selskap og av Fiskeridirektoratet. I hvilken grad kontrollmyndighetene har fulgt opp regelbrudd er heller ikke bragt på det rene. Norges Kystfiskarlag står fast ved at vi trenger en systematisk gjennomgang av hvilke mengder og konsentrasjoner som totalt er sluppet i forbudssonene for reke- og gytefelt for å styrke kunnskapsgrunnlaget for nedgangen i rekebestandene langs kysten og i fjordene våre.

Krever stopp i bruken av kjemiske lusemidler

Norges Kystfiskarlag fremmer i dag for fiskerimyndigheter og mattilsyn et krav om umiddelbar stopp i bruk og utslipp av kjemiske lusemidler ved oppdrettsanlegg, samt full gjennomgang av eksisterende utslippsregelverk knyttet til lakselus.

Norske fiskere har i lang tid hevdet at bruk av medisiner og kjemikalier mot lakselus i oppdrettsanlegg har påvirket havmiljøet betydelig. Særlig i rekefisket har dette vært svært tydelig. Norges Kystfiskarlag ser det sannsynlig at også mindre skalldyr enn reker dør som følge av utslipp av lusemidler. Vi frykter derfor at neddreping av åte i fjordene gjennom kjemikaliebruk er årsaken til at vi også har hatt en betydelig nedgang på kystnære fiskefelt av beitende hyse, sei og kysttorsk det siste ti-året, selv om flere av bestandene i sin helhet har økt betydelig.

Gårsdagens oppslag i NRK om resultatene fra IRIS sin underøkelse av miljøeffekter av kjemikalier brukt mot lakselus opprører oss fiskere. Undersøkelsen viser at lusegift er farligere enn antatt. Det hevdes fra forskerhold at «Funnene er alarmerende, og myndighetene bør vurdere å stoppe bruken av hydrogenperoksid». Resultatene er i tråd med våre tidligere erfaringsbaserte bekymringer. Undersøkelsene viser at reker begynner å dø først etter tre dager ved kort tids eksponering av svært fortynnet blanding av hydrogenperoksid. Tidligere undersøkelser viser at skadelige doser av stoffet finnes flere kilometer unna der giften dumpes.

Norges Kystfiskarlag krever at situasjonen tas på høyeste alvor. Det er ikke fornuftig å vente et år på en sluttrapport når forskerne allerede nå, tidlig i undersøkelsene, går ut offentlig med en bekymringsmelding om graverende og overraskende resultater.

 Våre krav til myndighetene er:

  1. Det innføres umiddelbart et forbud mot utslipp til sjø av kjemikalier/medisiner mot lakselus. Dette gjelder også medisinfor som tidligere forskning har vist dreper reker ved eksponering.
  2. Det iverksettes full gjennomgang av utslippsregelverket knyttet til lakselus.
  3. Utslakting gjennomføres dersom mengden lakselus ikke kan holdes under kontroll uten utslipp av medisiner eller kjemikalier til sjø.
  4. Det legges en plan for gjenoppbygging av rekebestandene langs kysten.
  5. Man igangsetter undersøkelser for å finne ut om lavere nivå dyreplankton langs kysten kan være årsaken til at vandrende fisk på søken etter mat (sei, hyse, torsk) uteblir fra fjordene.

Ny rapport dokumenterer rekedød som følge av kjemikaliebruk fra oppdrett

Nok en rapport, publisert av Akvaplan Niva 6. august, dokumenterer at bruk av kjemikalier i oppdrettsnæringa tar livet av reker.

Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen sier at den potensielle faren for skade på andre organismer i havet har vi etter hvert nå stadig mer pålitelig dokumentasjon på. Likevel ignoreres fortsatt føre-var-prinsippet i forvaltningen. Oppdrettsnæringens manglende evne og vilje til omstilling går på bekostning av annet liv i fjordsystemene våre, som igjen ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere i ulike deler langs kyst og fjord hvor utstrakt kjemikaliebruk fra oppdrettsanleggene har vært benyttet i lang tid. At kjemikaliebruken i næringa har gått ned den senere tid må ikke være en unnskyldning mot innføring av forbud. Norges Kystfiskarlag har i lang tid krevd at det må innføres et forbud mot utslipp av kjemikalier i sjø fra akvakultur, og et krav om rensing av badebehandlingsvann før dette slippet ut. Vi vil fortsette å stå på dette kravet og etterlyser politisk handlekraft før det er for sent.

Fra nettsidene til Akvaplan niva kan du lese mer om rapporten om lusemidlers effekt på egg-bærende reker:

Mulige miljøeffekter av kjemikalier som anvendes til lakselusbehandling i fiskeoppdrett er et tema som opptar både fiskere, forskere og fiskeoppdrettere. Graden av miljøpåvirkning i forbindelse med slik kjemikaliebruk er lite kjent, og det er derfor et stort behov for studier av miljørisiko forbundet med ulike midler.

Hydrogenperoksid (H2O2), azametifos og deltametrin er farmasøytiske bademidler som brukes i bekjempelse av lakselus i norsk oppdrettsnæring. Flere studier har vist at bademidlene kan føre til økt dødelighet hos andre marine arter enn lakselus. I de senere årene har man observert hunnreker uten rogn på tidspunkt på året der de normalt skal ha rogn, og det er ut fra dette reist spørsmål om dette har sammenheng med at arten har vært eksponert for nevnte bademidler.

Akvaplan-niva har gjennomført et FHF-finansiert prosjekt hvor målsetningen har vært å undersøke effekter av lave konsentrasjoner av H2O2, azamtifos og deltametrin på egg-bærende dypvannreke (Pandalus borealis). Prosjektet har fokusert på dødelighet og ikke-dødelige effekter (bl.a. adferd, antall egg og utviklingen av rekefostrene) for hvert kjemikalie alene samt effekter av ulik sekvensielle kombinasjoner av bademidlene.

Resultatene viser at dypvannsrekene er følsomme overfor bademidler, men at toksisiteten varierer mellom de tre kjemikaliene. Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede behandlingskonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som vi vet kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp. Deltametrin ga den mest alvorlige effekten på reker. Her ga en 330-ganger fortynning av behandlingsdose tilnærmet 100 % dødelighet på rekene etter to timers eksponering. Lignende effekter ble ikke funnet for hverken H2O2 eller azametifos. Derimot så ga en behandling med først en 500-ganger fortynning av H2O2 og så en 500 ganger fortynning med azametifos på samme reke (2 timers eksponering for hvert kjemikalie) en dødelighet på over 50% etter en uke. Hos overlevende reker ble det ikke observert noen ikke-dødelige effekter som adferd, antall egg eller embryoutviklingen i eggene. Det ble heller ikke observert noen ikke-dødelige effekter på de klekkede larvene.

Våre resultater indikerer at bruk av deltametrin trolig vil føre til høyere dødelighet hos hunnreker enn bruk av H2O2 og azametifos. Vi finner også at ulike kombinasjonsbehandlinger gir høyere dødelighet enn ved bruk av enkelt-kjemikalier.

For å få et komplett bilde av sårbarhet anbefaler vi at det gjennomføres ytterligere studier av eventuelle ikke-dødelige effekter ved eksponeringskonsentrasjoner nær såkalt NEC (no effect concentration) på dypvannsreke i ulike stadier og i ulike sesonger.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.