Behov for økt kunnskap om kveitebestanden

Norges Kystfiskarlag avholdte arbeidsutvalgsmøte 16. desember 2019, og i den forbindelse ble følgende vedtak gjort vedrørende kveitefisket i Nord-Troms og Vest-Finnmark (sak 13.3):

«Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag deler bekymringen når det gjelder beskatningen av kveite. Arbeidsutvalget ønsker økt fokus og større kunnskap om bestand og beskatning, og krever at myndighetene følger opp sitt kontrollansvar i henhold til gjeldende regelverksbestemmelser. Det foreligger allerede forbud mot mono- og multifilamentgarn, og her må kontrollmyndighetne påse at regelverket etterleves.

Arbeidsutvalget ber om at det innføres krav til rapportering ihht. Utøvelsesforskriftens § 30, også innenfor grunnlinjen allerede fra 1.1.2020 for å øke kunnskapen om fiskeriaktivitet, med bakgrunn i at forskningsinnsatsen på kveite er svært begrenset og at det er kommet flere meldinger fra fiskere i løpet av den siste tiden som er bekymret for den store beskatningen det er på kveiteressursene langs store deler av kysten. § 32 i Havressursloven (lokale reguleringer og utvalg) gir NFD/Fiskeridirektoratet myndighet til dette innenfor dagens regelverk, og det oppfordres i denne sammenheng til at man benytter adgangen til lokale reguleringer for å iverksette et nødvendig og målrettet tiltak som vil øke kunnskapsgrunnlaget til kveitebestanden nord for 62 grader N vesentlig.

Av andre tiltak som dessuten bør vurderes nærmere er en grundigere gjennomgang av øvre bruksmengde, utvidet fredningstid og røktingsfrekvens. Innføring av periodekvoter (eksempelvis månedskvoter) er også tiltak som kan vurderes.

Arbeidsutvalget ber myndighetene igangsette de nødvendige tiltak som kreves for å øke kunnskapen og beskatningen av kveite allerede fra og med 1.1.2020, og anmoder fiskerimyndighetene til å gjøre nødvendige regelverskendringer som påkreves for dette. Ut over dette må kveitereguleringen tas opp som egen sak til reguleringsmøtet i 2020, samt følges opp som prioritert bestand også kommende år».

Kontroll av fiskeriene i 2018

Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene har i samarbeid utarbeidet nasjonal strategisk risikovurdering for kontroll av fiskeriene i 2018.

Følgende hovedområder er pekt ut:

  1. brudd på ilandføringsplikten
  2. identifisering av fangst om bord
  3. uregistrerte, feilregistrerte og ulovlige landinger
  4. forskrift om landings- og sluttseddel (landingsforskriften)
  5. brudd på deltakerlovens bestemmelser om bostedskrav og føring av fangst

Operasjonaliserer risikovurderingene

De tre kontrollorganene utarbeider hvert år en vurdering av risiko på overordnet nivå; en oversikt over de områdene der vi mener det er størst risiko for lovbrudd i fiskerinæringen.

Risikovurderingen trekker opp hovedlinjene og skal sikre at det er sammenheng mellom ansvar og utøvelse av kontroll i Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene.

— En risikobasert kontroll er avgjørende for å sikre riktig ressursbruk og valg av riktig strategi for å hindre lovbrudd. I år har vi skilt de konkrete risikovurderingene ut i en egen tabell der de operasjonaliseres, samtidig som farekildene utdypes og tiltak for håndtering av risikoen beskrives, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Satsing på analyse og etterfølgende kontroll

Fiskeridirektoratet styrker satsingen på analyse og etterfølgende kontroll, blant annet gjennom «Forprosjekt Analyse» og opprettelsen av et nytt tilsyns- og kontrollsystem, SAGA. I

tillegg er det opprettet to grupper som skal jobbe med operativ etterfølgende kontroll mot pelagisk sektor og hvitfisksektoren.

— Gruppene skal jobbe på tvers av regionene for å avdekke uregistrert fisk og svart omsetning gjennom verdikjeden, sier Holmefjord, og legger til at gruppene også skal samarbeide med andre etater gjennom hele prosessen.   

Erfaringer fra 2017

Fjorårets ressurskontroll avdekket manglende etterlevelse av ilandføringsplikten, mangelfull fangstidentifikasjon, svart omsetning og brudd på kravene til bruk av ERS og kystfiskeappen. 

— Det er fortsatt et problem at enkelte aktører i næringen ikke registrerer korrekte opplysninger på sluttseddelen, sier leder for kontrollseksjonen i Ressursavdelingen, Thord Monsen. Han legger til:

— Vi brukte betydelige ressurser på å følge opp innføringen av kravene til vekter og journal i 2017, og ser en positiv utvikling på dette området.  

Nasjonal strategisk risikovurdering for 2018

Mattilsynets fokusområder under tilsyn 2019

Mattilsynet har sendt ut informasjonsskriv til driftsansvarlige på fiskefartøy. Skrivet er ment å informere om hva Mattilsynet vil ha fokus på under tilsyn. De håper at denne informasjonen vil være til hjelp.

Tilsynsresultatene fra fjorårets vintersesong viser at flesteparten av de inspiserte fartøyene bløgger fisken og lar den blø ut i vann. Dette er svært positivt ettersom bløgging og utblødning er essensielt for å fremme råvarer av god kvalitet.

Nedkjøling av råstoffet, og tiltak for å redusere andelen fisk av lavere kvalitet (sjø død fisk) må imidlertid fartøyene jobbe ytterligere med.

Punkter Mattilsynet vil føre tilsyn med i årets sesong:

Fangstbehandling

Ved garnfiske må redskapsmengden tilpasses slik at garn kan røktes ofte for å redusere mengden redskapsdød fisk.

Mengden fisk som tas om bord skal stå i forhold til oppbevaringskapasiteten på fartøyet, herunder containere/ kar. Det er viktig at fisken bløgges mens den er levende.

Ved sløying om bord skal dette gjøres snarest mulig, og før kvalitetsforringelse oppstår. Dette er spesielt viktig ved åtesprengt fisk, fisk som beiter på sild, lodde, etc.

Videre skal vi sjekke nedkjølingsrutiner, dvs. at fisker har et bevisst forhold til temperaturen i råstoffet. Nedkjøling med is skal starte så raskt som mulig etter at fisken er tatt om bord. Nedkjøling er svært viktig for å opprettholde kvaliteten og holdbarheten på fersk fisken.

Vi viser til forskning gjennomført av NOFIMA «Iskalde fakta» som dokumenterer at man får en betydelig økning i holdbarheten på råstoffet ved hurtig nedkjøling mot 0 ° C.

Renhold og vedlikehold av fartøy og utstyr

Mattilsynet viderefører fokuset på renhold og vedlikehold av fartøy og utstyr. Vi sjekker renhold av innredning og utstyr som er i direkte og indirekte kontakt med fisken. For eksempel i kar/ kontainere, på transportbånd og under «hevebunn» i sløye binge/ skyllekar.

Kar/ kasser som benyttes skal være i god stand og lett å rengjøre (uten hull eller sprekker).

Det skal brukes rent vann til renhold av utstyr eller til oppbevaring av fisk (vann fra havnebasseng kan være urent).

Oppfølging ved regelverksbrudd

Mattilsynet oppfordrer dere til å gå igjennom deres arbeidsrutiner slik at vi ikke finner brudd på regelverket under årets tilsyn. Finner vi noe vil vi følge dem vi opp med vedtak etter alvorlighetsgrad på regelverksbruddet.

For eksempel vil funn av gulsleipe/ inntørket bakteriebelegg indikere mangelfullt renhold over tid. Mattilsynet ser alvorlig på dette, og som en konsekvens vil fartøyet kunne bli pålagt nedvasking før det kan delta i fiske igjen.

Ta kontakt med Mattilsynets lokalkontor hvis du har spørsmål.

Sjø og land samlet for å diskutere utviklingen av fiskerinæringen

Den 11. desember 2019 møttes Norges Kystfiskarlag, Fiskarlaget Nord, Fiskekjøpernes Forening og Sjømat Norge for å belyse og diskutere aktuelle problemstillinger knyttet til utviklingen av fiskerinæringen. Bakteppet for møtet er en næring hvor det generelt råder optimisme, men hvor det samtidig er tøff konkurranse om råstoffet og stort engasjement knyttet til den pågående diskusjon om kvotemeldingen. Oppslag i media om kritikkverdige arbeidsforhold og svart omsetning av kongekrabbe preger også fiskeridebatten.

Arbeidsvilkår

Det er grunnleggende enighet mellom organisasjonene om at det er et felles ansvar å løfte opp på den politiske dagsorden spørsmål knyttet til arbeidsvilkår i fiskerinæringen. Det kan ikke aksepteres annet enn at det skal konkurreres på like vilkår og at det skal gjelde ryddighet i forhold til arbeidstakere på både sjø og land. Det påpekes behovet for en allmenngyldig tariff for fiskeflåten.

Kontroll

Like konkurransevilkår og ikke minst en trygg ressursforvaltning er betinget av at ressursuttaket registreres korrekt og at kjøp og salg skjer på lovlig vis. Avsløringer om svart omsetning av råstoff er skadelig for hele næringen. Rykter om ulovligheter som ikke kan avkreftes eller tilbakevises er like alvorlig. Dagens ressurskontroll oppfattes utdatert og lite egnet til å ivareta næringens interesser. Organisasjonene er enige om at kontrollutvalgets innstilling og de diskusjoner som ventes i den forbindelse er en anledning næringen må gripe.

Kvalitet

Økt verdiskapning er et overordnet mål for enhver næringsaktør. Verdien på fisken henger sammen med hva kjøper i første hånd- og dernest markedene er villig til å betale. Et høyverdig produkt er presumtivt mer verdt enn et produkt av lav kvalitet. Av sammensatt årsaker konstateres det at det høyverdige kvalitetsproduktet ikke nødvendigvis premieres. Årsaker som trekkes frem er råstoffkamp, råstoffmakt og ulike konkurransevilkår. Det fremstår klart at økt verdiskapning vil være et resultat av flere samlede tiltak. Fokus på fangsthandtering både på sjø og land er likevel en avgjørende nøkkelfaktor, og organisasjonene ser at en må være villig til både diskusjon og nytenkning for å få tatt nye steg i riktig retning.

Det vises til at «Kyst, fisk og framtid 2020» den 6.februar i Tromsø setter fokus på disse tre temaene, og hvordan disse henger sammen.

Kvotemeldingen

Organisasjonene har levert sine høringsinnspill til kvotemeldingen og saken ligger nå i næringskomiteen til behandling. Det er et felles syn at det er nødvendig å justere dagens kurs for næringen. Omdisponeringen i flåteleddet må bremses og bredden sikres. Et nytt kvotesystem må ivareta den differensierte flåten som legger grunnlaget for den differensierte landindustrien og slik bidra til å sikre bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene.

 

 

 

 

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.