Høringssvar - Lokal forskrift Lofoten 2019

Norges Kystfiskarlag har gitt innspill til den lokale reguleringen av kommende års Lofotfiske.

Vi har anbefalt påbud om røkting av line, som per i dag ikke har vært omfattet av røktingsplikt på lik linje med eksempelvis garn. Vi har også påpekt behovet for et AIS.påbud, både som sikkerhets- og kotrolltiltak.

Hyse for over 200 millioner fiskes ikke

–  Fordelingen av hyse mellom fartøygrupper er ikke i samsvar med hvordan fisket faktisk har vært utøvet, dette melder NOFIMA på sine nettsider.  Interessen for å fange hyse er ikke til stede for store deler av fartøyene i enkelte fartøygrupper. Det har vært slik over tid og tendensen til velge bort hyse har blitt sterkere. Dette resulterer i at store deler av hysekvotene avsatt til kystflåten ikke blir benyttet. I 2017 ble cirka 17 tusen tonn av den norske hysekvoten nord for 62 breddegrad ikke tatt, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Kandidater søkes til "Årets kvalitetsfisker"

Hvem mener du fortjener den ærefulle prisen «Årets kvalitetsfisker»? Kåringen går av stabelen i mai, og Råfisklaget ønsker forslag til kandidater.  

– Blant alle hardtarbeidende og dyktige fiskere i Råfisklagets distrikt, vet vi at det finnes fiskere og fartøy som strekker seg ekstra langt for å levere fisk av aller ypperste kvalitet. Disse vil vi løfte fram og hedre, sier rådgiver Charles Aas i Norges Råfisklag. 

I mai skal Råfisklaget dele ut prisen «Årets kvalitetsfisker» for 15. gang. Prisen deles ut til én eller flere fiskere, eller hele mannskap, på fartøy som utøver sitt fiskeri med gode kvalitetsholdninger. Nå ønsker fiskesalgslaget hjelp til å finne årets kandidater. 

Kåringen foregår slik: 

Folket sender inn sine kandidater.

Råfisklagets fagjury går igjennom forslagene og sjekker referanser hos fiskekjøpere og kvalitetskontrollører.

  1. mai kåres «Årets kvalitetsfisker» på Råfisklagets årsmøte i Tromsø.

Nominasjonen må ha bakgrunn i fiske eller fangst levert i Norges Råfisklags distrikt. Det er ingen restriksjoner i forhold til båttype, redskapstype eller fiskerier, men det stilles strenge krav til vinneren, ifølge Råfisklaget. 

– Kandidatene skal ha gode holdninger til kvalitet og avpasse fangsten i forhold til båtens kapasitet. «Årets kvalitetsfisker» skal utstyre båten sin for umiddelbar bløgging, utbløding og kjøling, levere den beste fisken uansett om det er gode eller dårlige tider – og samtidig være et godt forbilde for andre, sier Aas.

Aas mener det er viktig å sette kvalitetsarbeid på dagsordenen. Selv om norsk villfisk i hovedsak har god kvalitet, viser Råfisklagets egne kontroller at det er rom for forbedring. 

– Råfisklaget ønsker økt fokus på kvalitet i alle ledd i verdikjeden. Vi ser at det ligger et stort potensial for enda større verdiskaping i næringen og da er kvalitetsarbeidet essensielt. Vi har faste kvoter på de fleste fiskearter og økt verdiskaping kommer dermed gjennom økt pris for fisken, sier han.

Ifølge Nofima kan fisken holde seg blodfersk i opp mot to uker dersom fiskeren gjør alt hundre prosent riktig fra starten av. Det krever blant annet at fisken er svært godt utblødd og kjølt ned til null grader – allerede ombord i båten. I tillegg må fisken skånes fra slag og oppbevares i vann. Dette er av avgjørende betydning når ferskfisken skal fraktes til markeder som er langt unna.

Foreslå din kandidat her: https://goo.gl/forms/e1sRsHd2KobPAjNq2  

I påmeldingsskjemaet har Råfisklaget lagt inn de viktigste tiltakene en fisker selv kan gjøre for å oppfylle kvalitetskravene. Og dersom man tenker på å nominere noen – og ikke vet om kandidaten oppfyller disse kravene, kommer Aas med en klar oppfordring: 

– Snakk gjerne med den du har tenkt å nominere og spør hvordan disse utfordringene løses i dag. Da bidrar du både til bevisstgjøring – og du får viktig informasjon med i nominasjonen.

Krever sjøkart for økt verdiskapning i Norge

Norges Kystfiskarlag og Fiskekjøpernes forening (FiFor) krever i fellesskap at Stortinget setter i gang med å lage et sjøkart for økt verdiskapning fra den norske fisken. Både fiskere og fiskekjøpere savner et sjøkart som kan vise retninga for næringa for å få mest mulig ut av en begrenset ressurs.

Vi observerer at Fiskeridepartementet fortsetter med sin mangeårige politikk med tilfeldige dispensasjoner. I den senere tid gjelder dette den såkalte «Hjeltnes-kvota» og «Klo-kvota».  Vedtakene føyer seg inn i rekken av innfall som medfører at vi står overfor en fullstendig uforutsigbar fiskeripolitikk.  Dette rammer næringsutøvere som befinner seg mellom knappe råstofftilførsler og markedet spesielt hardt.  Disse næringsutøverne er ofte hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn og opplever nå at det ikke er likhet for loven.

De ville fiskeressursene i Norge – og verden for øvrig – er fullt utnyttet. Derfor må det legges vekt på hvordan man skal bedre kvaliteten – og dermed øke eksportverdien - på norske fiskeprodukter.

Vi vil gjøre Stortinget oppmerksomhet på det forhold at omkring førti prosent av torsken fryses på sjøen. Størsteparten av dette kvantumet eksporteres via sentrale fryseterminaler der verdiskapninga bare utgjør noen få øre pr kilo. Torsken ender deretter opp som råstoff for såkalte «commodities», det vil si varer i det laveste prisleiet.  Denne produkttypen presser ned prisen på produkter med høy kvalitet som er produsert i Norge. De reduserer eksportverdien av de norske fiskeressursene og river grunnlaget unna norske arbeidsplasser.

Fifor og Kystfiskarlaget mener at blant annet følgende punkter må vektlegges: 

  • Ferskt råstoff er norsk fiskerinærings fremste konkurransefortrinn, følgelig må en større del av fisken føres på land i fersk tilstand for å kunne bearbeides på en lønnsom måte i Norge
  • Med unntak av noen få uker i året, har alle Fifors medlemmer for lite råstoff, følgelig må det føres en politikk som sikrer at det er mulig også for oss å konkurrere om fisken ut fra hvor dyktige vi er til å skape verdier av råstoffet.
  • Dette må skje i overensstemmelse med Havressurslova, som ble vedtatt av et enstemmig Storting så seint som i 2009.
  • Omstilling kreves fra å tenke kvantum til å tenke kvalitet og verdi
  • Ressurskontrollen må styrkes kraftig
  • Strukturering endrer fangststørrelser og redskapsvalg, og det trengs tiltak for at fartøy ikke kan ha større kvoter enn de kan håndtere på en måte som gir god råstoffkvalitet.
  • Fifor´s medlemmer opplever at strukturpolitikken gradvis har redusert - og i noen tilfeller utradert råstofftilførselen til vår industri. Noen få uker i året har de fleste tilfredsstillende tilgang, men strukturering og kvotesalg fører til at stadig flere verdiskapende helårsarbeidsplasser forsvinner, med det resultat et de erstattes av utenlandske sesongarbeidere.

Resultatet kommer som følge av at politikken ikke er i tråd med Havressurslova - og fører igjen til at innovasjon og investeringer i industrien uteblir. 

Fifor og Kystfiskarlaget bidrar gjerne med sin kompetanse for at nasjonen Norge skal få utarbeidet et "Sjøkart for økt verdiskapning i Norge".

40957 1082

Kvalitet premieres ikke - men det gjør kvantum

Det er dårlig sammenheng mellom pris og kvalitet på fersk torsk levert av den norske kystflåten. Det kan bidra til sløsing. 

Artikkelen er hentet fra Nofimas nettsider, som opprinnelig er publiserert i siste utgave av tidsskriftet Økonomisk fiskeriforskning.

Kvaliteten på fangsten er avhengig av redskapsbruk og størrelse på fangsten. I årlige undersøkelser er det konkludert med at fisk tatt på juksa har best kvalitet. Linefanget nest best, snurrevad nest dårligst, og torsk tatt med garn har dårligst kvalitet. Når størrelsen på fangstene øker, øker også andelen dårlig fisk. Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Thomas Nyrud har nylig gjennomført en analyse av om dette gjenspeiles i prisen fiskerne oppnår. Funnene overrasket dem.

– Torsk fanget på snurrevad, som rangeres som nest dårligst når det gjelder kvalitet, oppnår høyest pris. Og når fangststørrelsen øker, øker gjennomsnittsprisen, mens kvaliteten blir dårligere. Garnfanget torsk, som graderes med dårligst kvalitet, får også dårligst betalt per kilo, men som for snurrevadfangst, så øker prisen for garnfangst når fangststørrelsen øker, til tross for redusert kvalitet, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Markedssvikt

Sammen med kollega Thomas Nyrud har han skrevet en omfattende artikkel om temaet i siste utgave av Økonomisk fiskeriforskning. I analysen finner de to Nofima-forskerne fast at det er liten sammenheng mellom pris og kvalitet. Prisbildet er ikke som forventet utfra kvalitetsmålingene som matforskningsinstituttet årlig gjennomfører.

– Til tross for at økt kvantum gir redusert kvalitet, så øker prisene når kvantum øker. Dette er en klar indikasjon på at kvantum premieres over kvalitet i førstehåndsmarkedet for fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

I artikkelen viser Henriksen og Nyrud til at kvalitet bør ha betydning for prisdannelsen i førstehåndsmarkedet for fisk fordi det har betydning for verdiskaping og lønnsomhet i resten av verdikjeden. Dersom det er manglende sammenheng mellom kvalitet og pris, er dette ifølge forskerne et avvik fra hvordan et marked forutsettes å fungere, og betegnes i økonomisk litteratur som en markedssvikt.

Tør ikke å avvise torsk av dårlig kvalitet

Den norsk-arktiske torsken har en biologi og et vandringsmønster som gjør at den om vinteren og våren er tilgjengelig kystnært i store konsentrasjoner. Sesongfiskerier gir lave fangstkostnader sammenlignet med fiske utenfor sesong når fisken er mindre tilgjengelig. Men effektiviteten i fisket går altså på bekostning av kvaliteten på fangsten.

Måten det intensive sesongfisket etter torsk langs kysten av Nord-Norge gjennomføres vinter og vår, får dermed «skylda» for at mengde belønnes mer enn kvalitet. Store mengder av den mest verdifulle delen av bestanden er lett tilgjengelig i en kort periode i et avgrenset geografisk område. Kystflåten lander rundt 90 prosent av sine torskekvoter under det hektisk vinter- og vårtorskefisket i Nord-Norge. Og industrien på land tør ikke vegre seg for å ta imot fangster av dårlig kvalitet. Det kan føre til tap av store kvanta fisk som bedriftene er avhengige av for å holde produksjonen i gang.
Dette fører ifølge forskerne faktisk til at fisk av dårlig kvalitet i stort volum betales bedre enn fisk av god kvalitet, men levert i mindre kvantum. Analysen til Henriksen og Nyrud bekrefter at kjøperne av torsk ikke bruker mulighetene som ligger i Råfisklagets forretningsregler til å foreta kvalitetstrekk.

– Dette gir et sterkt grunnlag for å hevde at det er dårlig samsvar mellom pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for vinter- og vårfisket fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

Dårlig samsvar mellom kvalitet og pris

Hovedspørsmålet Henriksen og Nyrud sitter igjen med, er om dårlig sammenheng mellom kvalitet og pris fører til at effektivitet prioriteres på bekostning av kvalitet.
For å finne svar på hovedspørsmålet, påpeker forskerne at det er mulig å koble Nofimas målinger av kvalitet med Fiskeridirektoratets sluttseddeldatabase. En slik kobling mener de vil øke presisjonsnivået i analysene.

– I fremtidige analyser vil vi også studere nærmere betingelser, metoder og begrensinger ved et auksjonssystem for fersk hvitfisk, påpeker Henriksen.
Vil dempe verdisløsingen

De to forskerkollegene ønsker også å diskutere følgene av en eventuell svikt, og om det finnes gjennomførbare tiltak som enten kan forbedre prismekanismen eller motivere for kvalitetsarbeid gjennom andre mekanismer.

Et annet tema som ofte bringes på banen når sammenhengene mellom pris, kvalitet og volum diskuteres, er påstander om underrapportering. Henriksen og Nyrud viser til en spørreundersøkelse rettet mot fiskebåtredere, fiskere og fiskekjøpere i 2014. Der bekrefter næringsaktørene at underrapportering forekommer, men at omfanget ikke er kjent. Deres analyse og konklusjoner er basert på at rapportert pris og volum er korrekte.

Problemet ansees imidlertid tilstrekkelig stort til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal belyse problemstillingen og foreslå tiltak for å redusere ressurskriminalitet.

– Dersom volum er underrapportert i vesentlig grad, kan dette være en av forklaringene bak den tilsynelatende dysfunksjonelle sammenhengen mellom kvalitet og pris, sier Thomas Nyrud.

– Et råvaremarked som premierer god kvalitet vil være et viktig bidrag til å dempe verdisløsingen – uansett årsak, slår Edgar Henriksen fast.

Kvalitetsutfordringer i kystflåten

I 2017 la Norges Råfisklag fram resultatene av sitt kvalitetstilsyn. Her ble det dokumentert at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer og at en stor andel har redusert kvalitet. Seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima sier at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer, og for at en stor andel har redusert kvalitet. I en kronikk publisert for kort stund siden spør han hvem det er sitt ansvar og hvilke konsekvenser ressurssløseriet bør få? Norges Kystfiskarlag er representert i referansegruppen til prosjektet som har som formål å finne ut av dette.

Resultatene samsvarer med Nofimas funn, og slik har det vært i lang tid. Fangstskader og manglende utblødning er det som oftest fører til dårlig kvalitet. Garn og snurrevad fremstår som problemredskaper. Store fangster har ofte dårligere kvalitet enn små. Råfisklaget dokumenterer at et stort antall fartøy mangler utrustning for å ta godt vare på fangsten. Det er derfor et betydelig potensial for å bedre kvaliteten på landet råstoff.

 
Konkrete grep
Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har bedt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) om å finansiere et prosjekt som skal foreslå konkrete grep for å bedre kvaliteten. Nofima fikk oppdraget. God kvalitet gir økt lønnsomhet, både for enkeltbedrifter og for bransjen, samtidig som det reduserer matsvinn. Ferskt råstoff av hvitfisk oppnår i stor grad samme pris uansett kvalitet. Dette innebærer at det sjelden er noen prispremiering for råstoff av særlig god kvalitet, og at pristrekk for direkte dårlig kvalitet skjer unntaksvis. Dermed reduseres motivasjonen for å lande fisk av høy kvalitet. Innarbeidede praksiser i råfiskmarkedet er vanskelige å endre. Derfor ønsker FHF i tillegg å få konkrete forslag til en sertifiseringsordning for fartøy, og bedre metoder for kvalitetsgradering av råstoff.
 
Ulike løsninger for ulike redskap
Prosjektet har som utgangspunkt at det må reguleringer til for å rette opp i forholdene. Ståtid for garn og line, samt hal-størrelse for snurrevad påvirker kvaliteten. Tid før fisken bløgges, kjøles eller sløyes, er vesentlig. Slag- og klemskader er heller ikke gunstig. Når FHF øsker konkrete forslag til reguleringer, blir spørsmålene; hva skal reguleres, hvordan skal det dokumenteres og hvem skal håndheve skjerpede krav?
Når det gjelder de ulike redskapene, vil vi diskutere og foreslå ulike løsninger og krav for sertifisering. For garn og line vil det være relevant å se på maksimal ståtid. For garn har fire timer maksimal ståtid og for line 24 timer blitt diskutert. Alternativ til ståtid for garn, kan være maksimal fangst per dag, kanskje ikke mer enn to tonn per mann. For snurrevad vil det vurderes maksimal størrelsen på hal, ti tonn har vært nevnt, og utstyr for sekkutvidelse bør kanskje påbys. Da vil det også være aktuelt å ta i betraktning antall mann om bord og hvordan fartøyene er utstyrt for pumping, levendelagring på tanker, bedøving og rask bløgging. En annen mulighet er å sertifisere snurrevadfartøy for en maksimal fangst per dag, avhengig av bemanning og utrustning.
 
Må dokumentere kunnskap om kvalitet
Vi vet at rask kjøling ned mot null grader er viktig for kvalitet. Skal fisk som ikke oppbevares i is få lov til å omsettes? Hva med hvitfisk full av åte, hvor lenge skal den få lov til å ligge før den sløyes – to timer? Råfisklaget har påpekt at mange fartøy har mangelfull utrustning for å sikre god behandling av fisken. Da vil vi diskutere fartøy som ikke har utrustning for bløgging, utblødning og skånsom behandling, eller nok kontainere. Skal disse få lov til å delta i fiske? Og skal det stilles krav til at fiskefartøyene, for å få lov til å delta i fisket, må bemannes med fiskere som har dokumentert kunnskap om kvalitet?
Dette er noen av kravene som kan innføres, eller skjerpes, for å få bedre kvaliteten på fisken som landes. Vi vil bruke kjent kunnskap og utarbeide forslag i samarbeid med en referansegruppe. Vi er klar over at noen tiltak for å bedre kvaliteten vil redusere effektiviteten, og at det vil være et spørsmål om avveininger. Vi er også klar over at forslagene må tilpasses driftsform og fartøystørrelse. En løsning kan være at fartøy må tilfredsstille minimumskrav til utstyr for å få delta i fiske.
 
Hvem skal håndheve nye krav?
For at tiltakene for å bedre kvalitet skal få effekt, må de håndheves. Da er det to alternativer; enten må salgslagene håndheve nye krav til sine eiere – fiskerne – eller så er alternativet myndighetskontroll. Da må Fiskeridirektoratet og Mattilsynet få større ansvar for å dokumentere og håndheve krav til fangstopplegg, utrusting og kvalitet på landet råstoff. I denne forbindelse kan det nevnes at Mattilsynet 4. januar sendte ut informasjon til alle driftsansvarlige på fiskefartøy om hva som kommet til å bli vektlagt i kontroller.
Og til sist kommer spørsmålet: Hvilke konsekvenser skal brudd på eventuelle nye regelverk få – uansett hvem som får i oppdrag å håndheve nye krav?

 

Referansegruppen har representanter fra ulike næringsorganisasjoner, aktive fiskere og ansatte i fiskeindustrien og er sammensatt slik:

  • Rita Maråk og Frank Jakobsen, FHF
  •  Charles Ingebrigtsen, Råfisklaget
  • Jon-Erik Henriksen, Norges Fiskarlag
  • Annsofie Kristiansen, Kystfiskarlaget
  • Sverre Johansen, Sjømat Norge
  • Ann Kristin Kvalsvik, fiskeprodusent og Fiskekjøpernes forening
  • Paul Jensen, garnfisker
  • August Fjelskår, garnfisker
  • Bjarni Sigurdsson, linefisker
  • Arnt Helge Sørensen, snurrevadfisker
  • Hilde Herland, kvalitetssjef i fiskeindustrien
  • Terje Kjølsøy, fiskeindustri/eksport

Kystfiskarlaget ønsker Venstre velkommen i regjering

Regjeringserklæringen som ble lagt fram i går har flere punkter Kystfiskarlaget ønsker velkommen.

Med Venstres inntog i regjering håper vi blant annet å se en «grønnere» fiskeripolitikk som tør å ta tak i de utfordringene som næringa står overfor i klimaspørsmålene.

Rekruttering og økt verdiskapning av fisk og sjømat 

Vi er svært tilfredse med at regjeringen freder petroleumsvirksomhet og videre konsekvensutredning i havområdene utenfor LoVeSe og Mørefeltene i kommende periode. I tillegg vil vi trekke frem satsingen på økt verdiskapning av hver kilo fisk og andre marine ressurser, samt arbeidet med rekrutteringstiltak i næringen som særlig positive elementer i regjeringserklæringen. Dette er saker Kystfiskarlaget har fremmet som viktige saker for kystflåten, og som vi har jobbet politisk for å øke fokuset på gjennom de siste årene.

Videre strukturering er uklokt

Kystfiskarlaget registrerer samtidig at det legges opp til videre struktureringsmuligheter i fartøygruppen over 11 meter og at man vurderer strukturering også for fartøygruppen under 11 meter. Kystfiskarlaget mener dette er feil vei å gå, og at en slik satsing vil være på kollisjonskurs med målsetningen om økt rekruttering og økt råstoffkvalitet i næringa. Denne flåtegruppen er, og vil fortsatt være lønnsom uten strukturering, og er med å sikre en forutsigbar og jevn råstofftilførsel med høy kvalitet til lokale fiskebruk. Den minste flåten fungerer også som springbrett for mange unge som ønsker å etablere seg som fiskere, hvorpå strukturering vil føre til at det blir vanskeligere for unge å komme seg inn i næringa. For øvrig ønsker vi en ny stortingsmelding om pliktsystemet velkommen, som vi i denne omgang håper vil ta inn over seg kystens interesser i større grad enn det forhenværende stortingsmelding gjorde.

 

Leserinnlegg - fiskeripolitikk legger rammer for topp kvalitet

kvalitet pa darlig utbldd fiskForskningen klar på hva som gir dårlig kvalitet

I følge matforskningsinstituttet NOFIMA er vesentlige deler av fiske­råstoffet dårlig utblødd, har spalting og har slag­ og klemskader. Feilene forplanter seg til sluttproduktene og gir seg utslag i blant annet høyere kostnader i produksjonen, lavere priser på sluttprodukt og dårlig omdømme. Dette stemmer med markedets respons på kvaliteten på norsk fisk. Dette stemmer med det fiskerne selv kan se, hvis de vil se.

Mattilsynets fokusområder under tilsyn 2019

Mattilsynet har sendt ut informasjonsskriv til driftsansvarlige på fiskefartøy. Skrivet er ment å informere om hva Mattilsynet vil ha fokus på under tilsyn. De håper at denne informasjonen vil være til hjelp.

Tilsynsresultatene fra fjorårets vintersesong viser at flesteparten av de inspiserte fartøyene bløgger fisken og lar den blø ut i vann. Dette er svært positivt ettersom bløgging og utblødning er essensielt for å fremme råvarer av god kvalitet.

Nedkjøling av råstoffet, og tiltak for å redusere andelen fisk av lavere kvalitet (sjø død fisk) må imidlertid fartøyene jobbe ytterligere med.

Punkter Mattilsynet vil føre tilsyn med i årets sesong:

Fangstbehandling

Ved garnfiske må redskapsmengden tilpasses slik at garn kan røktes ofte for å redusere mengden redskapsdød fisk.

Mengden fisk som tas om bord skal stå i forhold til oppbevaringskapasiteten på fartøyet, herunder containere/ kar. Det er viktig at fisken bløgges mens den er levende.

Ved sløying om bord skal dette gjøres snarest mulig, og før kvalitetsforringelse oppstår. Dette er spesielt viktig ved åtesprengt fisk, fisk som beiter på sild, lodde, etc.

Videre skal vi sjekke nedkjølingsrutiner, dvs. at fisker har et bevisst forhold til temperaturen i råstoffet. Nedkjøling med is skal starte så raskt som mulig etter at fisken er tatt om bord. Nedkjøling er svært viktig for å opprettholde kvaliteten og holdbarheten på fersk fisken.

Vi viser til forskning gjennomført av NOFIMA «Iskalde fakta» som dokumenterer at man får en betydelig økning i holdbarheten på råstoffet ved hurtig nedkjøling mot 0 ° C.

Renhold og vedlikehold av fartøy og utstyr

Mattilsynet viderefører fokuset på renhold og vedlikehold av fartøy og utstyr. Vi sjekker renhold av innredning og utstyr som er i direkte og indirekte kontakt med fisken. For eksempel i kar/ kontainere, på transportbånd og under «hevebunn» i sløye binge/ skyllekar.

Kar/ kasser som benyttes skal være i god stand og lett å rengjøre (uten hull eller sprekker).

Det skal brukes rent vann til renhold av utstyr eller til oppbevaring av fisk (vann fra havnebasseng kan være urent).

Oppfølging ved regelverksbrudd

Mattilsynet oppfordrer dere til å gå igjennom deres arbeidsrutiner slik at vi ikke finner brudd på regelverket under årets tilsyn. Finner vi noe vil vi følge dem vi opp med vedtak etter alvorlighetsgrad på regelverksbruddet.

For eksempel vil funn av gulsleipe/ inntørket bakteriebelegg indikere mangelfullt renhold over tid. Mattilsynet ser alvorlig på dette, og som en konsekvens vil fartøyet kunne bli pålagt nedvasking før det kan delta i fiske igjen.

Ta kontakt med Mattilsynets lokalkontor hvis du har spørsmål.

Økt kvalitet i hvitfisknæringen - hva kan og vil næringen gjøre?

Norges Kystfiskarlag var til stede i Tromsø 3. oktober da Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) arrangerte workshop om økt kvalitet i hvitfisknæringen. Bakgrunnen for workshopen var at kvalitet er og forblir en stor utfordring for hvitfiskbransjen, og det er dokumentert at betydelige verdier går tapt som følge av kvalitetsutfordringer. Manglende kvalitet fører til at markedspotensialet ikke blir utnyttet fullt ut, noe som årlig koster sjømatnasjonen Norge store verdier.
 
På møtet i Tromsø deltok både fiskere, industri, forskere og næringsorganisasjoner for å finne ut hvilke tiltak næringen sammen er villige til å prøve ut for å oppnå bedre kvalitet. Mange gode ideer ble presentert og diskutert på tvers av ulike deltakere, og Norges Kystfiskarlag har troen på at flere av forslagene er mulig å realisere i løpet av de neste årene. 
 
Norges Kystfiskarlag opplever å ha medlemmene med når vi sier at vi er villige til å støtte opp om de tiltak som er dokumentert å ha kvalitetsfremmende effekt når det kommer til både fangstbehandling og råstoffhåndtering.
 
 kvalitetsseminar
Ørjan Nergård i Lerøy Norway Seafoods demonstrerer fremtidens "kvalitetsmaskin". Foto: Annsofie Kristiansen.

Ros til Lisbeth om faste fartøykvoter

LBHFiskeriminister Lisbeth Berg Hansen har måttet tåle mye ris i sin korte statsrådtid. Noe av risen har nok vært berettiget, men hun har ikke innkassert ros når hun har fortjent det. Og det har hun ved en del anledninger.
I dag skal vi rose henne for å ha tildelt faste kvoter slik at alle kan planlegge fisket uten å være redd for å miste sin del av totalkvoten.

Svar om sjarkflåtens framtid

Norges Kystfiskarlag har levert innspill i drøftingsnotatet om sjarkflåtens rammebetingelser i et fremtidsrettet kvotesystem.

Bakgrunnen for høringa er et ønske om en modernisering og profesjonalisering av den minste flåtegruppen. Norges Kystfiskarlag støtter denne målsetningen, da en del eldre fartøy ikke tilfredsstiller dagens krav til fangstbehandling, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi mener at en strukturordning (kvotesammenslåing), som medfører store ekstrakostnader og en rekke negative konsekvenser for kystsamfunn, er altfor upresis og vil derfor ikke være noen god løsning på fremtidens utfordringer i næringa. Vi ber derfor regjeringen, om nødvendig å utrede andre alternativ for å styre moderniseringen av sjarkflåten i ønsket retning. Videre har vi diskutert dagens kvalitetsutfordringer, mulige aktivitetskrav i fiskeriene, samt manglende myndighetskrav vedrørende fartøys egnethet og utrustning som et vesentlig hinder for å nå den ønskede målsetningen om modernisering og profesjonalisering. Det er her vi mener fokuset må ligge når sjarkflåtens rammebetingelser skal diskuteres i et fremtidsperspektiv.

Hele høringssvaret kan du lese her

Våre innspill til reguleringene 2016

04.11.15 Norges Kystfiskarlag deltok på reguleringsmøtet i Bergen 4. og 5. november.

Norges Kystfiskarlag mener at fokus på økt råstoffkvalitet og en variert og sammensatt fiskeflåte er en forutsetning for god ressursforvaltning og økt lønnsomhet i næringen. Våre overordnede prinsipper, som i likhet med innspillene til det enkelte fiskeri ble behandlet på landsstyremøtet i midten av oktober kan du lese her

Innspillene til det enkelte fiskeri finner du på Fiskeridirektoratet sine nettsider her

Viktig oppfordring vedrørende kvalitet på hyse og torskefangster ved Bjørnøya

Kystfiskarlaget støtter seg til en viktig oppfordring fra Råfisklaget i forbindelse med hyse og torskefangster ved Bjørnøya:

- Begrens fangstmengde og fisketid, slip knivene og juster sløyemaskinene!

Slik lyder oppfordringen fra Råfisklagets kontrollør, Åge Jakobsen, til båtene som fisker hyse og torsk ved Bjørnøya nå.

Vi kontrollerer i disse dager fangstene som fiskes ved Bjørnøya. Dette fisket fikk mye negativ oppmerksomhet i fjor, da det ble levert en del fisk med dårlig kvalitet. Kontrollsjef Charles Ingebrigtsen sier at Råfisklaget derfor følger med på dette fisket ekstra godt i år.

- Alt er ikke rosenrødt, men det vi har sett til nå i år er bedre enn i fjor, fastslår Ingebrigtsen.

Hyse er en skjør fisk, og i den tidligere forskriften «Kvalitet for fisk og fiskevarer» sto det at hyse skulle oppbevares i kasser med is, men kunne ilandføres i container med is og vann.

- Det sier litt om det biologiske utgangspunktet på hyse, sier Ingebrigtsen, og dette stemmer godt overrens med tilstanden på den hyse som vi har sett bli ført i bulk med vann over flere døgn. Noen av båtene iser fisken i container, og den holder generelt en bedre kvalitet enn fisken som oppbevares i bulk, legger han til.

Resultatene av kontrollen viser også stor forskjell på kvaliteten på hyse som er fisket over ett døgn, sammenlignet med den som er fisket over flere døgn før den blir levert. Ingebrigtsen ber derfor fiskerne om å fiske over kortest mulig tid før levering og begrense mengde fisk i fangsten.

Kontrollen har så langt også avdekket en del slogrester i fisken, samt feil sløyesnitt. For å få bukt med dette må fiskerne være nøye med å sjekke og justere sløyemaskinene og slipe knivene ofte.

Vil du ha mer informasjon? Kontakt oss på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Bilde av fangst fra Bjørnøya som er iset og levert i ITub-containere (Norges Råfisklag)

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.