Bygg fiskeriforvaltning som gir sysselsetting

Dersom fiskeriforvaltningen i større grad hadde basert seg på nærhets- og avhengighetsprinsippet, hvor ressursfordelingen ble betraktet i et regionalt og lokalt perspektiv, hadde grunnlaget for sysselsetting og bosetting langs kysten kunne vært sikret i langt større grad og i overenstemmelse med fiskerilovgivningens intensjon.

Selv om formålet med Havressursloven er å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene som medvirker til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, stiller en tilsynelatende stadig større del av befolkningen langs kysten spørsmålstegn ved oppfølgingen av loven, da det ikke skjer i praksis. Gjennom flere år og gjennom skiftende regjeringer har det blitt ført en politikk som i flere tilfeller har ført til det motsatte. Det mangler ikke på kritiske røster langs kysten som tar dette opp til stadighet. Vi har blant annet sett det gjennom Kystopprøret i Vardø, vi hører fiskekjøpere som uttrykker bekymring over den store andelen frossenfisk som landes, uten å bidra til nevneverdige arbeidsplasser i norske kystkommuner. Ordførere ser at fiskerettigheter går ut av kommunene til tross for at det finnes rike fiskeressurser i havet utfor stuedøren og nok av villige rekrutter som ønsker å etablere seg som fiskere i disse kommunene. Likevel møtes kystbefolkningens bekymringsmeldinger med skuldertrekk fra myndighetshold. Vår tidligere fiskeriminister kalte sågar de samme røstene for «mørke motkrefter» som svekket næringens omdømme som hindret nødvendig investering og satsing.

Ordfører i Røst, Tor Arne Andreassen stilte et svært betimelig spørsmål i Fiskeribladet for kort tid siden, hvor han forteller hvordan øysamfunnet på Røst rammes av en urettferdig og feilslått fiskeripolitikk. Videre spør Andreassen om det ikke er rimelig at fiskeressursene som hvert år hentes opp innenfor kommunegrensa i havet utfor Røst skal komme kommunen til gode? Svaret er selvsagt ja. Tørrfiskprodusentene på øya kom i vinter med et lignende hjertesukk hvor man ba om en egen «tørrfiskbonus» for å markere behovet for å sikre råstoffleveranser som kan gi øyas tørrfiskprodusenter forutsigbare rammebetingelser for fortsatt drift og produksjon av det helt unike kvalitetsproduktet Tørrfisk fra Lofoten, som Røst er en viktig leverandør av.

Røst representerer dessverre et «utmerket» eksempel på de utfordringene veldig mange av dagens kystsamfunn opplever. Landets fiskerimyndigheter bør derfor stille seg spørsmålet hvorvidt strukturen i dagens fiskeriforvaltning i tilstrekkelig grad er i overenstemmelse med kystbefolkningens- og fiskerikommunenes ønsker og behov. For å sikre en fremtidig livskraftig samfunnsutvikling langs kysten er det avgjørende at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av å ha nærhet til fiskeressursene – kort og godt at nærhets- og avhengighetsprinsippet vies større oppmerksomhet i forvaltningen av ressursene. Dette trenger ikke gå på bekostning av en fremtidsrettet utvikling, som mange forsøker å tegne et bilde av. Tvert imot ville det bidratt til å gi kystkommuner som Røst større innflytelse i høyst berettigede spørsmål de etter normalt skjønn og etter norsk lov har all grunn til å kunne forvente.

En slik strategi ville vært både klokere og mer troverdig enn det dagens regjering legger opp til gjennom eksempelvis distriktskvoteordningen, som er et skrekkeksempel på symbolpolitikk som rammer kystsamfunn brutalt og urettferdig. Spesialordninger som skal kompensere de samme samfunnene med fiskeressurser de fra før er fratatt gjennom endringer av trålernes plikter, strukturordninger, heving av kvotetak, fjerning av fylkesbindinger osv, under påskudd av å skulle sikre lønnsomhet og økt verdiskapning. For hvem?

Hvis formålet med dagens fiskerilovgivning skal ligge fast, trengs det sårt en prinsipiell politisk debatt om hvilke virkemidler som i realiteten kan bidra til at høstingen av de marine ressursene fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. I motsatt fall må Havressursloven endres. Det er selvsagt også mulig, men jeg har så langt ikke registrert at det er flertall i Stortinget for en slik endring. Både regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere inviteres herved til å løfte spørsmålet høyt og tydelig opp på den politiske agendaen. For det haster.

Kommentar i fiskeridebatt i Fiskeribladet av Annsofie Kristiansen, daglig leder i Norges Kystfiskarlag. 3. oktober 2018.

Fartøy søkes til kystreferanseflåten

For fornying av Kystreferanseflåten i flere statistiske områder langs norskekysten, ønsker Havforskningsinstituttet å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode på 4 år (2018-2022).

Fartøyene må ha totallengde f.o.m. 9 meter t.o.m. 15,99 meter, og med hovedredskap garn eller line, samt 3 reketrålere i sør-Norge (9 - 14,99 meter eller 15 - 27,99 meter).

Konkurransen er kunngjort på Doffin, referanse 2018-345493 (link), Deltagelse i konkurransen skal gjøres elektronisk i Mercell (link), hvor konkurransegrunnlaget med vedlegg er tilgjengelig.

 Eventuelle spørsmål kan rettes til oss via Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Tilbudsfristen er 2. oktober 2018, kl 14:30

Folkemøter i Alta og Mandal

Fiskeriminister Per Sandberg (FrP) inviterer til folkemøte i Mandal torsdag 9. august. I Alta blir det folkemøte 7. august. Dette møtet ledes av statssekretær Veronica Isabel Pedersen (FrP). 

Bakgrunnen for folkemøtene er regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges frem våren 2019.

Vi har mange regler for hvem som kan fiske, hvordan og hvor mye de kan fiske. Dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer.

- Ambisjonen min er å er få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan dette systemet bør se ut i fremtiden, sier Sandberg.

På møtene vil det bli holdt en kort innledning, og deretter åpnes det for debatt. I tillegg til møtene i Alta og Mandal har det vært folkemøter i Svolvær og Ålesund.

Folkemøtet i Alta 
Når: Tirsdag 7. august kl. 14.00 - 16.00.
Sted: Alta kultursal, Follumsvei 33, Alta

Folkemøtet i Mandal
Når: Torsdag 9. august kl. 14.00 – 16.00.
Sted: Kinosalen i Buen kulturhus, Havnegata 2, Mandal

Folkemøter om kvotesystemet

Fiskeriminister Per Sandberg inviterer til folkemøte i Svolvær, onsdag 13. juni. Dette er ett av flere møter som skal avholdes i løpet av sommeren, melder Nærings- og fiskeridepartementet på sine nettsider.

- I løpet av sommeren skal vi ha flere folkemøter om arbeidet med det nye kvotesystemet. Vi starter i Svolvær, i fiskerifylket Nordland. Lofoten er det stedet der kystfiskeflåten kan fiske langreist torsk på en kortreist måte.Jeg håper mange har mulighet til å komme, og ser frem til å få gode innspill, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Vi har mange regler for hvem som kan fiske, hvordan og hvor mye de kan fiske. Dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer.

Bakgrunnen for folkemøtene er regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges frem våren 2019.

- Ambisjonen min er å er få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan fremtidens kvotesystemet bør se ut, sier Sandberg.
Statsråden vil holde en kort innledning, og møtet vil deretter åpnes for debatt. I tillegg til møtet i Svolvær, skal det være folkemøter i Ålesund, Alta og Mandal.

Når: Onsdag 13. juni i kl 17:00 – 18:30.
Hvor: Thon Hotell Lofoten, 10. etasje, Anna Kårbø-salen.

Fritt seifiske for den minste flåten

Fiskeridirektøren har besluttet å innføre fritt fiske etter sei nord for 62°N for fartøy i lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde som fisker med konvensjonelle redskap.

Beslutningen har virkning fra og med mandag 16. juli.

Ønsker avklaring fra Mattilsynet

I etterkant av utsendingen av Mattilsynets informasjonsskriv om fokusområder ved tilsyn i 2018, har Norges Kystfiskarlag mottatt henvendelser fra medlemmer vedrørende praksis om bruk av vann fra hvnebasseng til renhold av utstyr og oppbevaring av fisk. I denne forbindelse har Norges Kystfiskarlag påpekt en del praktiske utfordringer dette per i dag vil medføre for store deler av sjarkflåten. 

Dersom det forbys å bruke sjøvann, fordrer det imidlertid at fiskerne sikres tilgang på vann og spyleslange fra land, som kan benyttes til dette formålet. Norges Kystfiskarlag er kjent med at det er få eller ingen fiskemottak som i dag har slikt utstyr for bruk i båten, og nedspyling av rommet etter et sjøvær må gjøres når kontainere er oppe ved havn. Vi mener derfor det er naturlig at det kommer et eventuelt påbud om tilgang på vann og spyleslange for det aktuelle fiskemottaket, før bruk av sjøvann forbys, og har bedt om nærmere dialog med Mattilsynet på hvordan fiskere praktisk skal løse dette uten å risikere regelverksbrudd under årets tilsyn.

Vår henvendelse til Mattilsynet finner du her.

Mattilsynet sitt informasjonsskriv om fokusområder ved tilsyn finner du her

Uakseptabelt kutt i bevilgninger til velferdsstasjoner

Norges Kystfiskarlag mener det er svært viktig å opprettholde midler til drift av fiskernes velferdsstasjoner, som i regjeringens statsbudsjett foreslås fjernet. Velferdsstasjonene, som huser fiskere i korte og hektiske sesonger representerer en møteplass for fiskere, sesongarbeidere i fiskeindustrien og lokalbefolkning for øvrig. Her kan fiskere få hvile, spise, vaske klær og dusje. De fleste velferdsstasjoner driftes på dugnad og lokalt initiativ, og med et bortfall av delfinansieringen som denne støtten er, frykter Norges Kystfiskarlag at aktiviteten og følgelig fiskernes sosiale ordninger vil svekkes betydelig.

Det er særlig den minste kystflåten som vil rammes av regjeringens forslag, og aller mest de mange fremmedfiskerne som årlig for eksempel deltar i Lofotfisket og i Finnmarksfisket, og som bidrar til sysselsetting i mange lokalsamfunn. Regjeringen begrunner kuttet i støtten til velferdsstasjonene med at behovet for disse er lavere enn tidligere. Dette til tross for at Norges Fiskarlag, som administrerer ordningen, siden 2015 har måttet etablere nye stasjoner som følge av manglende tjenestetilbud i flere fiskevær langs kysten. Vår erfaring er også at velferdstilbudet er etterspurt blant fiskere.

Det er også bekymringsfullt at støtten til selfangst og føringstilskudd fjernes. Føringstilskuddet har stor betydning for mange små mottaksstasjoner ute i distriktene. Søtten til selfangst er også av avgjørende betydning for å holde bestanden av sel tilstrekkelig nede. Ingen ønsker en ny selinvasjon langs kysten.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.