Ber om gjennomgang i regelverk om utilsiktet fangst

Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og Fiskeridepartementet om full gjennomgang og
nødvendig innstramming av regelverket som regulerer praksis rundt fangst som er høstet i
strid med loven.

Bakgrunnen for dette er en rekke henvendelser laget har mottatt i løpet av den siste tiden, om
at det til tider pågår en intensiv fiskeriaktivitet gjennom denne ordningen, som tvilsomt kan
sies å være i tråd med lovbestemmelsens intensjon. Meldinger som vi har fått kan tyde på at
ordningen misbrukes systematisk på en måte som bidrar til et overfiske på kystflåtens
gruppekvote og undergraver ressurskontrollen.

Regelverket omfattes avDeltakerlovens § 27 (administrativ inndragning av fangst), og
Havressurslovens § 54 (fangst som er hausta eller levert i strid med lova). Begrunnelsen for
administrativ inndragning er å sørge for at fiskere ikke skal oppnå fordeler og uberettiget
berikelse på bekostning av andre fiskere som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.
Fangst hvor deler av fangsten er utilsiktet blir omsatt på normal måte ved landing, og vedtak
om inndragning blir gjort i ettertid. Salgslagene inndrar med andre ord ikke selve fangsten,
men verdien av denne. Ved inndragning gis fisker et vederlag på 20 % av fangstverdi for
omkostninger ved ilandføring dersom merfangsten eller den ulovlige fangsten ikke var
tilsiktet. Resterende 80 % tilfaller det aktuelle salgslag. Det leverte kvantum blir så solgt av
fiskekjøper.

Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved hvorvidt gjeldende praksis er i tråd med lovens
begrunnelse, og ber nærings- og fiskeridepartementet om å undersøke omfanget av
fiskeriaktiviteten som pågår under denne ordningen nærmere. Videre ber vi om at man gjør
nødvendige endringer som tetter igjen de åpenbare hull i regelverket som i dag kan være kilde
for misbruk.

I den sammenheng ønsker vi å påpeke følgende svakheter i regelverket som vi mener må føre
til umiddelbare innskjerpinginger:

-Lovverket legger ingen begrensninger på fiskeriaktiviteten, da denne gjelder per tur.
Reguleringen legger heller ingen begrensninger på fangststed, som i praksis innebærer
at fisker kan bruke samme fiskefelt over tid, og likevel hevde at fangsten er utilsiktet.

-I tilfeller hvor fiskere eier fiskebruk, som etter hvert har blitt mer utbredt, vil
ordningen i sin natur kunne være gjenstand for misbruk. Dette fordi samme aktør har
ansvaret for fangst, prissetting og omsetning av fiskeråstoffet. Man kan ikke utelukke
at manipulering av denne prosessen forekommer. Ved tilfeller av slike vertikaldelte
eierskapsstrukturer er det rimelig at inntektene ved omsetning av fangsten tilfaller
fellesskapet, og ikke den enkelte fiskekjøper. Dette fordi fiskekjøper da vil ha
åpenbare fordeler ved denne fiskeriaktiviteten som er i strid med ordningens intensjon.

Bygg fiskeriforvaltning som gir sysselsetting

Dersom fiskeriforvaltningen i større grad hadde basert seg på nærhets- og avhengighetsprinsippet, hvor ressursfordelingen ble betraktet i et regionalt og lokalt perspektiv, hadde grunnlaget for sysselsetting og bosetting langs kysten kunne vært sikret i langt større grad og i overenstemmelse med fiskerilovgivningens intensjon.

Selv om formålet med Havressursloven er å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene som medvirker til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, stiller en tilsynelatende stadig større del av befolkningen langs kysten spørsmålstegn ved oppfølgingen av loven, da det ikke skjer i praksis. Gjennom flere år og gjennom skiftende regjeringer har det blitt ført en politikk som i flere tilfeller har ført til det motsatte. Det mangler ikke på kritiske røster langs kysten som tar dette opp til stadighet. Vi har blant annet sett det gjennom Kystopprøret i Vardø, vi hører fiskekjøpere som uttrykker bekymring over den store andelen frossenfisk som landes, uten å bidra til nevneverdige arbeidsplasser i norske kystkommuner. Ordførere ser at fiskerettigheter går ut av kommunene til tross for at det finnes rike fiskeressurser i havet utfor stuedøren og nok av villige rekrutter som ønsker å etablere seg som fiskere i disse kommunene. Likevel møtes kystbefolkningens bekymringsmeldinger med skuldertrekk fra myndighetshold. Vår tidligere fiskeriminister kalte sågar de samme røstene for «mørke motkrefter» som svekket næringens omdømme som hindret nødvendig investering og satsing.

Ordfører i Røst, Tor Arne Andreassen stilte et svært betimelig spørsmål i Fiskeribladet for kort tid siden, hvor han forteller hvordan øysamfunnet på Røst rammes av en urettferdig og feilslått fiskeripolitikk. Videre spør Andreassen om det ikke er rimelig at fiskeressursene som hvert år hentes opp innenfor kommunegrensa i havet utfor Røst skal komme kommunen til gode? Svaret er selvsagt ja. Tørrfiskprodusentene på øya kom i vinter med et lignende hjertesukk hvor man ba om en egen «tørrfiskbonus» for å markere behovet for å sikre råstoffleveranser som kan gi øyas tørrfiskprodusenter forutsigbare rammebetingelser for fortsatt drift og produksjon av det helt unike kvalitetsproduktet Tørrfisk fra Lofoten, som Røst er en viktig leverandør av.

Røst representerer dessverre et «utmerket» eksempel på de utfordringene veldig mange av dagens kystsamfunn opplever. Landets fiskerimyndigheter bør derfor stille seg spørsmålet hvorvidt strukturen i dagens fiskeriforvaltning i tilstrekkelig grad er i overenstemmelse med kystbefolkningens- og fiskerikommunenes ønsker og behov. For å sikre en fremtidig livskraftig samfunnsutvikling langs kysten er det avgjørende at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av å ha nærhet til fiskeressursene – kort og godt at nærhets- og avhengighetsprinsippet vies større oppmerksomhet i forvaltningen av ressursene. Dette trenger ikke gå på bekostning av en fremtidsrettet utvikling, som mange forsøker å tegne et bilde av. Tvert imot ville det bidratt til å gi kystkommuner som Røst større innflytelse i høyst berettigede spørsmål de etter normalt skjønn og etter norsk lov har all grunn til å kunne forvente.

En slik strategi ville vært både klokere og mer troverdig enn det dagens regjering legger opp til gjennom eksempelvis distriktskvoteordningen, som er et skrekkeksempel på symbolpolitikk som rammer kystsamfunn brutalt og urettferdig. Spesialordninger som skal kompensere de samme samfunnene med fiskeressurser de fra før er fratatt gjennom endringer av trålernes plikter, strukturordninger, heving av kvotetak, fjerning av fylkesbindinger osv, under påskudd av å skulle sikre lønnsomhet og økt verdiskapning. For hvem?

Hvis formålet med dagens fiskerilovgivning skal ligge fast, trengs det sårt en prinsipiell politisk debatt om hvilke virkemidler som i realiteten kan bidra til at høstingen av de marine ressursene fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. I motsatt fall må Havressursloven endres. Det er selvsagt også mulig, men jeg har så langt ikke registrert at det er flertall i Stortinget for en slik endring. Både regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere inviteres herved til å løfte spørsmålet høyt og tydelig opp på den politiske agendaen. For det haster.

Kommentar i fiskeridebatt i Fiskeribladet av Annsofie Kristiansen, daglig leder i Norges Kystfiskarlag. 3. oktober 2018.

Fartøy søkes til kystreferanseflåten

For fornying av Kystreferanseflåten i flere statistiske områder langs norskekysten, ønsker Havforskningsinstituttet å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode på 4 år (2018-2022).

Fartøyene må ha totallengde f.o.m. 9 meter t.o.m. 15,99 meter, og med hovedredskap garn eller line, samt 3 reketrålere i sør-Norge (9 - 14,99 meter eller 15 - 27,99 meter).

Konkurransen er kunngjort på Doffin, referanse 2018-345493 (link), Deltagelse i konkurransen skal gjøres elektronisk i Mercell (link), hvor konkurransegrunnlaget med vedlegg er tilgjengelig.

 Eventuelle spørsmål kan rettes til oss via Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Tilbudsfristen er 2. oktober 2018, kl 14:30

Folkemøter i Alta og Mandal

Fiskeriminister Per Sandberg (FrP) inviterer til folkemøte i Mandal torsdag 9. august. I Alta blir det folkemøte 7. august. Dette møtet ledes av statssekretær Veronica Isabel Pedersen (FrP). 

Bakgrunnen for folkemøtene er regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges frem våren 2019.

Vi har mange regler for hvem som kan fiske, hvordan og hvor mye de kan fiske. Dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer.

- Ambisjonen min er å er få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan dette systemet bør se ut i fremtiden, sier Sandberg.

På møtene vil det bli holdt en kort innledning, og deretter åpnes det for debatt. I tillegg til møtene i Alta og Mandal har det vært folkemøter i Svolvær og Ålesund.

Folkemøtet i Alta 
Når: Tirsdag 7. august kl. 14.00 - 16.00.
Sted: Alta kultursal, Follumsvei 33, Alta

Folkemøtet i Mandal
Når: Torsdag 9. august kl. 14.00 – 16.00.
Sted: Kinosalen i Buen kulturhus, Havnegata 2, Mandal

Folkemøter om kvotesystemet

Fiskeriminister Per Sandberg inviterer til folkemøte i Svolvær, onsdag 13. juni. Dette er ett av flere møter som skal avholdes i løpet av sommeren, melder Nærings- og fiskeridepartementet på sine nettsider.

- I løpet av sommeren skal vi ha flere folkemøter om arbeidet med det nye kvotesystemet. Vi starter i Svolvær, i fiskerifylket Nordland. Lofoten er det stedet der kystfiskeflåten kan fiske langreist torsk på en kortreist måte.Jeg håper mange har mulighet til å komme, og ser frem til å få gode innspill, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Vi har mange regler for hvem som kan fiske, hvordan og hvor mye de kan fiske. Dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer.

Bakgrunnen for folkemøtene er regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges frem våren 2019.

- Ambisjonen min er å er få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan fremtidens kvotesystemet bør se ut, sier Sandberg.
Statsråden vil holde en kort innledning, og møtet vil deretter åpnes for debatt. I tillegg til møtet i Svolvær, skal det være folkemøter i Ålesund, Alta og Mandal.

Når: Onsdag 13. juni i kl 17:00 – 18:30.
Hvor: Thon Hotell Lofoten, 10. etasje, Anna Kårbø-salen.

Fritt seifiske for den minste flåten

Fiskeridirektøren har besluttet å innføre fritt fiske etter sei nord for 62°N for fartøy i lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde som fisker med konvensjonelle redskap.

Beslutningen har virkning fra og med mandag 16. juli.

Høring om pliktsystemet

Norges Kystfiskarlag har levert skriftlig innspill til høingen i næringskomiteen om pliktsystemet. Vårt innspill til representantforslag 9 S (2018-2019), som er fremmet av fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Audun Lysbakken. Saksfremlegg og møteagenda ligger på Stortingets nettsider.

Dagens pliktsystem fungerer åpenbart ikke etter intensjonen med ordningen, som er å sikre råstofftilførsel til industrien og sysselsetting og bosetting i distriktene. Det er behov for endringer i systemet som sikrer en bedre etterlevelse av Havressurslovens § 2 og § 3.

Norges Kystfiskarlag ga uttalelse i forbindelse med pliktkommisjonens innstilling i 2016, hvor det ble foreslått å gi berørte kystsamfunn en kompensasjon for den brutte samfunnskontrakten som tilgodeser disse med en kontantutbetaling som skal gå til «omstillingsformål».

Trålkonsesjonene ble tildelt på bakgrunn av at de skulle tjene samfunnene, og ikke aksjonærene. Ettersom trålerne ikke lenger oppfyller intensjonen med konsesjonene har de heller ikke rett til å beholde disse dersom pliktsystemet i sin helhet avvikles. Her står staten fritt til å endre fiskeripolitikken slik at intensjonen med pliktene ivaretas på en bedre måte enn de gjør i dag. Dette er et faktum som også ble påpekt i pliktkommisjonens rapport.

Trålerflåten må omstille seg – ikke kystsamfunnene

Med bakgrunn i dette mener Norges Kystfiskarlag det er innlysende at det er aktørene som har brutt denne samfunnskontrakten som må omstille seg – ikke de fiskeriavhengige kystsamfunnene. Det er et grunnleggende premiss Norges Kystfiskarlag forutsetter blir lagt til grunn i det videre arbeidet med pliktsystemet. Det er altså trålerflåten som må omstille seg slik at landindustrien kan nyttiggjøre seg av dette råstoffet for lønnsom bearbeiding i Norge. Hvis dette ikke er ønskelig, må trålernes konsesjoner i henhold til dagens lovverk trekkes tilbake og omfordeles til kystflåten.

Faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte

Uavhengig av overnevnte bør man snarest foreta en faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte, som påser at man sikrer samsvar mellom faktisk kvotefordeling og faktiske landinger fra trålere som omfattes av forpliktelser.

Dagens fordeling er ikke lovfestet og har aldri vært gjenstand for revidering siden den ble vedtatt av Norges Fiskarlag i 1989. Den har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne i forbindelse med gjennomgang av både plikt- og kvotesystem.

Fordelingen har riktignok hatt bred støtte av skiftende regjeringer og storting gjennom årenes løp. Etter vårt syn må delingsbrøken ta utgangspunkt i hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må gradvis kunne overføres til kystflåten gjennom justering av etablerte fordelingsnøkler. Dette er man avhengig av for at ressursforvaltningen skal ha legitimitet hos næringa og befolkningen – ikke bare blant enkeltaktører. En slik gjennomgang vil også sikre regjering og storting det kunnskapsgrunnlaget som tilsynelatende mangler for å få ferdigstilt en ny stortingsmelding om pliktsystemet. Den vil også kunne bidra til å dempe det etter hvert så store presset fiskeriforvaltningen opplever med hensyn til ulike ekstrakvoteordninger, som etter vårt syn er et symptom på en overordnet feilfordeling av kvoter, sett ut i fra myndighetenes målsetninger i henhold til gjeldende lovverk. Alternativt må formålet med norsk fiskerilovgivning endres. Dette vil slik vi ser det innebære vesentlige endringer av Havressursloven og Deltakerloven.

Målsetning om økt verdiskapning av norsk fisk

I regjeringsplattformen som omhandler fiskeri står det at regjeringen vil jobbe for at industrien får tilstrekkelig tilgang på råstoff. Videre vil man at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.

Myndighetene må erkjenne at nøkkelen til målsetningene om råstofftilgang og økt verdiskaping av disse i stor grad er knyttet til et prekært behov for at en større andel av råstoffet må kunne bearbeides lønnsomt i Norge. Norges Sjømatråd har anslått at norsk økonomi årlig taper 10 milliarder på at villfanget fisk går ubearbeidet ut av landet. Det er for oss et stort paradoks at det ikke finnes vilje til å diskutere overnevnte tilnærminger nærmere, all den tid det foreligger bred enighet i næringa om at dagens pliktsystem ikke fungerer etter hensikten. Tilbaketrekkingen av stortingsmeldingen om pliktsystemet for torsketrålere i 2017 vitner om at opprydningen av uheldige sider av pliktsystemet som regjeringen nå har varslet, må bringe på banen et system som har legitimitet i kystsamfunnene og den norske befolkning.

Selv om pliktsystemet i sin opprinnelige form i stor grad er uthulet, er ikke dette ensbetydende med at en slik utvikling skal kunne fortsette.

I så måte ønsker Norges Kystfiskarlag SV sitt representantforslag velkommen som et alternativ til flere av nevnte forslag i regjeringens videre arbeid med pliktsystemet.

Kvalitetsutfordringer i kystflåten

I 2017 la Norges Råfisklag fram resultatene av sitt kvalitetstilsyn. Her ble det dokumentert at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer og at en stor andel har redusert kvalitet. Seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima sier at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer, og for at en stor andel har redusert kvalitet. I en kronikk publisert for kort stund siden spør han hvem det er sitt ansvar og hvilke konsekvenser ressurssløseriet bør få? Norges Kystfiskarlag er representert i referansegruppen til prosjektet som har som formål å finne ut av dette.

Resultatene samsvarer med Nofimas funn, og slik har det vært i lang tid. Fangstskader og manglende utblødning er det som oftest fører til dårlig kvalitet. Garn og snurrevad fremstår som problemredskaper. Store fangster har ofte dårligere kvalitet enn små. Råfisklaget dokumenterer at et stort antall fartøy mangler utrustning for å ta godt vare på fangsten. Det er derfor et betydelig potensial for å bedre kvaliteten på landet råstoff.

 
Konkrete grep
Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har bedt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) om å finansiere et prosjekt som skal foreslå konkrete grep for å bedre kvaliteten. Nofima fikk oppdraget. God kvalitet gir økt lønnsomhet, både for enkeltbedrifter og for bransjen, samtidig som det reduserer matsvinn. Ferskt råstoff av hvitfisk oppnår i stor grad samme pris uansett kvalitet. Dette innebærer at det sjelden er noen prispremiering for råstoff av særlig god kvalitet, og at pristrekk for direkte dårlig kvalitet skjer unntaksvis. Dermed reduseres motivasjonen for å lande fisk av høy kvalitet. Innarbeidede praksiser i råfiskmarkedet er vanskelige å endre. Derfor ønsker FHF i tillegg å få konkrete forslag til en sertifiseringsordning for fartøy, og bedre metoder for kvalitetsgradering av råstoff.
 
Ulike løsninger for ulike redskap
Prosjektet har som utgangspunkt at det må reguleringer til for å rette opp i forholdene. Ståtid for garn og line, samt hal-størrelse for snurrevad påvirker kvaliteten. Tid før fisken bløgges, kjøles eller sløyes, er vesentlig. Slag- og klemskader er heller ikke gunstig. Når FHF øsker konkrete forslag til reguleringer, blir spørsmålene; hva skal reguleres, hvordan skal det dokumenteres og hvem skal håndheve skjerpede krav?
Når det gjelder de ulike redskapene, vil vi diskutere og foreslå ulike løsninger og krav for sertifisering. For garn og line vil det være relevant å se på maksimal ståtid. For garn har fire timer maksimal ståtid og for line 24 timer blitt diskutert. Alternativ til ståtid for garn, kan være maksimal fangst per dag, kanskje ikke mer enn to tonn per mann. For snurrevad vil det vurderes maksimal størrelsen på hal, ti tonn har vært nevnt, og utstyr for sekkutvidelse bør kanskje påbys. Da vil det også være aktuelt å ta i betraktning antall mann om bord og hvordan fartøyene er utstyrt for pumping, levendelagring på tanker, bedøving og rask bløgging. En annen mulighet er å sertifisere snurrevadfartøy for en maksimal fangst per dag, avhengig av bemanning og utrustning.
 
Må dokumentere kunnskap om kvalitet
Vi vet at rask kjøling ned mot null grader er viktig for kvalitet. Skal fisk som ikke oppbevares i is få lov til å omsettes? Hva med hvitfisk full av åte, hvor lenge skal den få lov til å ligge før den sløyes – to timer? Råfisklaget har påpekt at mange fartøy har mangelfull utrustning for å sikre god behandling av fisken. Da vil vi diskutere fartøy som ikke har utrustning for bløgging, utblødning og skånsom behandling, eller nok kontainere. Skal disse få lov til å delta i fiske? Og skal det stilles krav til at fiskefartøyene, for å få lov til å delta i fisket, må bemannes med fiskere som har dokumentert kunnskap om kvalitet?
Dette er noen av kravene som kan innføres, eller skjerpes, for å få bedre kvaliteten på fisken som landes. Vi vil bruke kjent kunnskap og utarbeide forslag i samarbeid med en referansegruppe. Vi er klar over at noen tiltak for å bedre kvaliteten vil redusere effektiviteten, og at det vil være et spørsmål om avveininger. Vi er også klar over at forslagene må tilpasses driftsform og fartøystørrelse. En løsning kan være at fartøy må tilfredsstille minimumskrav til utstyr for å få delta i fiske.
 
Hvem skal håndheve nye krav?
For at tiltakene for å bedre kvalitet skal få effekt, må de håndheves. Da er det to alternativer; enten må salgslagene håndheve nye krav til sine eiere – fiskerne – eller så er alternativet myndighetskontroll. Da må Fiskeridirektoratet og Mattilsynet få større ansvar for å dokumentere og håndheve krav til fangstopplegg, utrusting og kvalitet på landet råstoff. I denne forbindelse kan det nevnes at Mattilsynet 4. januar sendte ut informasjon til alle driftsansvarlige på fiskefartøy om hva som kommet til å bli vektlagt i kontroller.
Og til sist kommer spørsmålet: Hvilke konsekvenser skal brudd på eventuelle nye regelverk få – uansett hvem som får i oppdrag å håndheve nye krav?

 

Referansegruppen har representanter fra ulike næringsorganisasjoner, aktive fiskere og ansatte i fiskeindustrien og er sammensatt slik:

  • Rita Maråk og Frank Jakobsen, FHF
  •  Charles Ingebrigtsen, Råfisklaget
  • Jon-Erik Henriksen, Norges Fiskarlag
  • Annsofie Kristiansen, Kystfiskarlaget
  • Sverre Johansen, Sjømat Norge
  • Ann Kristin Kvalsvik, fiskeprodusent og Fiskekjøpernes forening
  • Paul Jensen, garnfisker
  • August Fjelskår, garnfisker
  • Bjarni Sigurdsson, linefisker
  • Arnt Helge Sørensen, snurrevadfisker
  • Hilde Herland, kvalitetssjef i fiskeindustrien
  • Terje Kjølsøy, fiskeindustri/eksport

Kystfiskarlaget på Sikker fisker 2019

Norges Kystfiskarlag er til stede på konferansen "Sikker fisker" som går av stabelen i Ålesund 6. og 7. mai.

Konferansen, som arrangeres årlig er en viktig møtearena for yrkesfiskere, offentlige aktører, interesseorganisasjoner, forskere og næringen for øvrig. "Dette er et nyttig samlingspunkt for erfaringsutveksling", sier nesteleder Kjell Olav Halland, nesteleder i Norges Kystfiskarlag. Aktuelle tema som stabilitet, design for sikkerhet, tretthet hos fiskere, øvelse og redning, er blant temaene som berøres under konferansen.

Kystfiskarlaget fokuserte sitt innlegg på HMS i kystflåten.

Programmet for konferansen finner dere her.

Ønsker avklaring fra Mattilsynet

I etterkant av utsendingen av Mattilsynets informasjonsskriv om fokusområder ved tilsyn i 2018, har Norges Kystfiskarlag mottatt henvendelser fra medlemmer vedrørende praksis om bruk av vann fra hvnebasseng til renhold av utstyr og oppbevaring av fisk. I denne forbindelse har Norges Kystfiskarlag påpekt en del praktiske utfordringer dette per i dag vil medføre for store deler av sjarkflåten. 

Dersom det forbys å bruke sjøvann, fordrer det imidlertid at fiskerne sikres tilgang på vann og spyleslange fra land, som kan benyttes til dette formålet. Norges Kystfiskarlag er kjent med at det er få eller ingen fiskemottak som i dag har slikt utstyr for bruk i båten, og nedspyling av rommet etter et sjøvær må gjøres når kontainere er oppe ved havn. Vi mener derfor det er naturlig at det kommer et eventuelt påbud om tilgang på vann og spyleslange for det aktuelle fiskemottaket, før bruk av sjøvann forbys, og har bedt om nærmere dialog med Mattilsynet på hvordan fiskere praktisk skal løse dette uten å risikere regelverksbrudd under årets tilsyn.

Vår henvendelse til Mattilsynet finner du her.

Mattilsynet sitt informasjonsskriv om fokusområder ved tilsyn finner du her

Uakseptabelt kutt i bevilgninger til velferdsstasjoner

Norges Kystfiskarlag mener det er svært viktig å opprettholde midler til drift av fiskernes velferdsstasjoner, som i regjeringens statsbudsjett foreslås fjernet. Velferdsstasjonene, som huser fiskere i korte og hektiske sesonger representerer en møteplass for fiskere, sesongarbeidere i fiskeindustrien og lokalbefolkning for øvrig. Her kan fiskere få hvile, spise, vaske klær og dusje. De fleste velferdsstasjoner driftes på dugnad og lokalt initiativ, og med et bortfall av delfinansieringen som denne støtten er, frykter Norges Kystfiskarlag at aktiviteten og følgelig fiskernes sosiale ordninger vil svekkes betydelig.

Det er særlig den minste kystflåten som vil rammes av regjeringens forslag, og aller mest de mange fremmedfiskerne som årlig for eksempel deltar i Lofotfisket og i Finnmarksfisket, og som bidrar til sysselsetting i mange lokalsamfunn. Regjeringen begrunner kuttet i støtten til velferdsstasjonene med at behovet for disse er lavere enn tidligere. Dette til tross for at Norges Fiskarlag, som administrerer ordningen, siden 2015 har måttet etablere nye stasjoner som følge av manglende tjenestetilbud i flere fiskevær langs kysten. Vår erfaring er også at velferdstilbudet er etterspurt blant fiskere.

Det er også bekymringsfullt at støtten til selfangst og føringstilskudd fjernes. Føringstilskuddet har stor betydning for mange små mottaksstasjoner ute i distriktene. Søtten til selfangst er også av avgjørende betydning for å holde bestanden av sel tilstrekkelig nede. Ingen ønsker en ny selinvasjon langs kysten.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.