Forvaltning av norske havområder

28.mai arrangerte Klima- og miljødepartementet innspillskonferanseom forvaltningsplanene for Barentshavet og Lofoten og
for Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak.

Styremedlem i Norges Kystfiskarlag, Paul Jensen, innledet om oppdrett, rødåtefangs og omdømmet til norsk miljøforvaltning. Les innlegget hans her.

Jensen påpekte at de fleste oppdrettsanleggene i sin tid ble lagt midt i de beste gytefeltene for kysttorsk, og at dette sannsynligvis er en viktig årsak til svikten i rekruttering av kysttorsk siden slutten av 90-tallet.

-Kystfiskerne har sett et klart sammenfall mellom etablering av oppdrett og kraftig reduksjon av fisket på fjordene. Vi har i flere tiår påpekt dette og krevd forskning på denne sammenhengen. Normalt ville et slikt sammenfall trigge forskernes interesse og ikke minst føre til at forvaltningen i større grad tok i bruk ”føre-var-prinsippet”. Dette har ikke skjedd i oppdrettsnæringen.

I tillegg problematiserte Jensen raudåtefisket og miljøforvaltningens omdømme, hvor tap av naturmangfold i stadig større grad ser ut til å rettferdiggjøres med miljøargumenter, og trakk fram situasjonen i Repparfjorden som et ferskt eksempel på nettopp dette.

Høringssvar om kysttorsk i sør

Norges Kystfiskarlag har gitt høringssvar til Fiskeridirektoratets forslag om forbud mot å fiske torsk og å beskytte viktige gytefelt i Oslofjorden.

Les vårt høringssvar her.

Høringen Fiskeridirektoratet har sendt ut finner du her.

Kartlegging av gyteplasser

Havforskningsinstituttet ønsker å leie et fartøy til gjennomføring av tokt for kartlegging av gyteplasser for kysttorsk i Nord-Trøndelag, i 8 dager i perioden 19.03 – 13.04.2018. 

Krever stans i kystnært raudåtefiske

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag krever at det kystnære raudåtefisket stoppes. 

Selv om det finnes kolossale mengder raudåte i havområdene omkring oss, vet vi også at raudåta er en viktig art som føde for alle de kommersielle fiskeslagene som våre fiskerier er basert på. Hele 70 prosent av fiskeressursene som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten og Vesterålen og de omkringliggende kystnære områdene i løpet av sine første leveår – i de samme områdene som det høstes etter raudåte.

I følge forvaltningsplanen for raudåte (2016:18) utgjør bifangsten av egg, yngel og larver i raudåtehøstinga den største negative effekten av denne virksomheten. Om det kystnære raudåtefisket kan man i rapporten lese at den høstingen som foregår i kystsonen og kyststrømmen, områder grunnere enn 1 000 m, potensielt har en negativ effekt på rekrutteringen av egg, larver og yngel. Slik påvirkning på egg, larver og yngel over tid kan skade fiskebestandene, noe som igjen vil kunne redusere det økonomiske utbytte fra viktige fiskebestander. Høsting av raudåte innenfor grunnlinjene og i fjordsystemer vil også kunne påvirke mindre, særlig sårbare kystbestander negativt. For å kunne drive forsvarlig høsting med tanke på hele økosystemet, krever høsting i kystnære områder ytterligere erfaring og kunnskap i form av redskapsutvikling og pålitelige tidsserier om bifangst. Inntil bifangstproblemene eventuelt måtte bli løst ved hjelp av redskapsteknologiske nyvinninger, vil en vesentlig økning i norsk fangst av raudåte betinge at høstingen i all hovedsak må foregå utenfor kyststrømmen.

Den raudåtetrålinga som vi gjennom flere år har registrert langs kysten er med andre ord ikke forenlig med en føre-var-basert forvaltning. Norges Kystfiskarlag kan ikke betegne dette fisket som annet enn uvettig og hasardiøs, som i tillegg setter allerede sårbare kystbestander i en ytterligere forverret situasjon. Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at norske fiskerimyndigheter la for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er bare ett eksempel på en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen pågår. Det Internasjonale havforskningsrådet etterlyser en ny og troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsken. Det vil man etter vårt syn aldtri få til, all den tid kystnær raudåtehøsting tillates.

Kvoterådene for Barentshavet klar

Kvoterådene for fiskebestandene i Barentshavet legges fram torsdag 13. juni klokka 12:00.

Pressekonferansen holdes på  Scandic Bergen City hotell og blir strømmet på Havforskningsinstituttets Facebook-side.

Kvoterådene omfatter nordøstarktisk torsk (skrei), nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei, kysttorsk, blåkveite og vanlig uer og snabeluer.

Pedersen svarer Nesvik om raudåte

I et innlegg i forrige ukes Klassekampen svarer fiskeriminister Harald T. Nesvik på et intervju i samme avis 26. april, hvor Arne Pedersen kritiserer regjeringens åpning av kommeriell raudåtehøsting. Nesvik mener at raudåtebestanden er så stor at en totalkvote på 254.000 tonn er en forsiktig tilnærming ut i fra artens størrelse. "Avgjørelsen om å tillate kommersiell fangst er et sjansespill. Vi fiskere vet at raudåte er livsviktig for det meste av liv i havet. Den er startfor for fiskeyngel, sjøfugl, hval og sel. Å starte fangst er vanvittig" uttaler kystfiskarlagslederen til Klassekampen, som langt fra er beroliget av svaret fra Fiskeriministeren 3. mai. Pedersen mener Nesvik unngår fiskernes viktigste ankepunkt i debatten om raudåta:

Konsekvensene for økosystemet ikke kartlagt tilfredsstillende

Nesvik hevder at åpningen av en kommersiell raudåtehøsting er forsvarlig, og begrunner dette ut i fra at raudåtebestanden tåler et fiske som er langt større enn det årets kvote er lagt opp til. Han unnlater derimot å besvare det største ankepunktet i vår kritikk, nemlig bifangsten av egg, larver og yngel som nødvendigvis vil bli rammet av et raudåtefiske på grunn av den ekstremt finmaskede trålen som benyttes i dette fisket. Forskerne har riktig nok vurdert raudåtehøstingen forsvarlig, men dette ut i fra hvilken påvirkning uttaket vil ha for raudåta. Hvilke konsekvenser det vil innebære for resten av økosystemet, det være seg ulike fiskeslag, sjøpattedyr og fugl, på langt nær er kartlagt tilfredsstillende. Det er også dette som bekymrer fiskerne mest i denne debatten.

Kystnært raudåtehøsting harmonerer dårlig med forvaltningen av kystbestander

Sett i lys av at regjeringen også ønsker raudåtefisket velkommen i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Riksrevisjonen har kritisert norske fiskerimyndigheter for å legge for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen nå skal tillates. Selv om kysttorsken er en bunnfisk, oppholder den seg pelagisk (i overflaten) i perioder når den beiter og gyter. Også Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har sterkt anmodet Norge om å utvikle en ny gjenoppbygningsplan for kysttorsken, ettersom gjeldende plan ikke har hatt ønsket effekt når det kommer til å redusere fiskedødsraten på kysttorsk. Det er derfor ingen overdrivelse å påstå at åpningen av raudåtefisket, især det kystnære, er fattet på er mangelfullt kunnskapsgrunnlag som også harmonerer svært dårlig med en økosystembasert forvaltning. 

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.