Leserinnlegg - Reder Tøllefsens regnestykker

Reder Tøllefsens regnestykker

Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri, skriver Paul Jensen.

LESERINNLEGG
Skrevet av PAUL JENSEN
STYREMEDLEM
NORGES KYSTFISKARLAG
28. august 2017 20:20 (Publisert i Fiskeribladet)

I Fiskeribladet 25. august uttrykker fiskebåtreder Rolf Bjørnar Tøllefsen sin bekymring over konsekvensene hvis SV og andre sjarkromantikere skulle få bedre gjennomslag i fiskeripolitikken. Grunnlaget for Tøllefsens bekymringer ligger i noen egenkonstruerte regnestykker basert på hans egne erfaringer. Jeg vil ikke trekke i tvil hverken Tøllefsens erfaringer eller matematikkferdigheter, men det er nå engang slik at skal svarene ha noen verdi så må regnestykkene settes opp noenlunde i tråd med realitetene.

Overføring med betingelser

Det er normalt at helårsfiskere på veldrevne kystfartøy under 15m. fanger cirka 50-60 tonn torsk per mann (ikke 100 tonn som Tøllefsen synes å trenge) samt 20 - 50 tonn annen fisk per år. Da er inntektene helt greie, med mannslotter på 500 000-900 000 kroner. Den mest nærliggende konklusjonen av Tøllefsens regnestykker er at han gjør en nesten like dårlig jobb som trålerne mht. samfunnsmessig verdiskaping og lønnsomhet.

Det er ingen som mener at trålernes kvoter skal overføres til kystflåten med en gang og uten betingelser. Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri. Stiller man strenge kvalitetskrav og krav til helårsdrift ved overføring av kvoter vil vi også få en øket verdi på fisken. Det er mange kystfiskere som er i stand til å gjøre denne jobben, men store kvoteoverføringer krever også at det rekrutteres inn mange nye kystfiskere. Opplæring av nye fiskere kan for eksempel gjøres ved tildeling av lærlingekvoter eller ekstra mannskvoter til veldrevne kystfartøy. Det er også viktig at ledige trålfiskere prioriteres ved tildeling av nye kvoter.

Svakt begrunnet

Tidsperspektivet ved slike kvoteoverføringer er langt, minst 20 år. Det skulle gi tilstrekkelig tid til nedskriving av kvoteverdiene på samme måte som strukturkvotene i kystflåten. Trålerne er også fullt mulig å selge til andre land som ikke har en kyst som er skreddersydd for miljøvennlig og lønnsomt kystfiske, slik vi har det i Norge.

Tøllefsens angst for framtida er svakt begrunnet. Framtidas miljøvennlige og lønnsomme kystfiske har god plass til både Tøllefsen og meg samt mange flere nye kystfiskere. Han har kanskje større grunn til å bekymre seg over dagens høye strukturkvotepriser og at disse skal nedskrives før de tilbakeføres til fellesskapet.

 

Med vennlig hilsen:

Paul Jensen. Sjarkromantiker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag.

 

Les også innlegget fra Rolf Bjørnar Tøllefsen her: Rolf Bjørnar Tøllefsen - Vil du miste havet Fylkesnes

og Togeir Knag Fylkesnes her: Velger du markedet eller ungdommen Rolf Bjørn Tøllefsen?

 

Lagt ut på våre nettsider 30.08.17

Leserinnlegg- Alle kystfiskere i vektskåla men med ny omregningsfaktor

Alle kystfiskere  i  vektskåla- men  med  ny  omregningsfaktor.

I et Fiskeriblad kunne man lese en såkalt appell til Kystfiskarlaget
fra styreleder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord:
«Legg prinsippene til side, og slutt dere til det som må bli Nord -Norges Fiskarlag
Vi trenger så sårt Kystfiskarlagets støtte i disse tider.
Det er ikke lenger tvil om at lokomotivet (les Norges Fiskarlag) dundrer i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker»

Vel godeste Roger, vil skulle gjerne tatt i et tak med deg og dine her, men vi i Kystfiskarlaget har ikke noe prinsipp å legge til side.
Imidlertid synes vi det er beklagelig at Fiskarlaget på nytt stikker ut feil kurs, når de planlegger seilas inn i fremtiden.
Slik sett Roger, er vi selvfølgelig «i prinsippet» enig med deg og mange med deg om at Norges Fiskarlag, ikke bare nå, men i årevis har dundret i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker.

Hvorfor det går som det går er en lang historie.
«Det som skjer det skjer - men hvorfor skjer det» - var overskriften på et
avisinnlegg undertegnede skrev for en tid siden.
Innspillet handler om en organisasjon som gjorde sine hoser grønne hos Fiskarlaget allerede i 1967, og som i 1978 fikk fast tilslutning som gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag.
I dag handler det om et pengesterkt Fiskebåt som tilfører Fiskarlaget så mye penger at de med sin private solide administrasjon i ryggen, omtrent fritt kan operere som egen organisasjon - både i og utenfor Fiskarlaget.
Gjennom en slik betydelig frihetsgrad får de følgelig lettvint sine særinteresser fram til rette myndighet.
Lojalitet til landsstyre og landsmøte- kall det den såkalte «tjenestevegen» - er man ikke så opptatt av der i gården.

I motsetning til Fiskebåts «frie tøyler som gruppeorganisasjon» blir derfor
kystfiskerne, gjennom fylkesfiskarlagene, nærmest å betrakte som rene
høringsinstanser for sentralstyret i Fiskarlaget.
I så måte havner man på defensiven, og taper terreng i organisasjonens
arbeid for felles interesser.
Enda kaller Fiskarlaget seg en fagorganisasjon for fiskere.
Sannheten er vel at organisasjonen har utviklet seg til å bli en paraplyorganisasjon for mer eller mindre uavhengige interesser.

Så mot slutten Roger-
Som vår styreleder Arne Pedersen sier til det samme Fiskeriblad:
Det er det utenkelig at Kystfiskarlaget søker seg inn i et Fiskarlag hvor Fiskebåt er i ferd med å forsterke sin dominans.

Kanskje en vei å gå, det fisker Ian Kinsey sier til et senere Fiskeriblad:
Organiser fiskerne i to medlemslag.
Ett for kystfiskerne og ett for havfiskeflåten, gjerne med et Norges Fiskarlag som overbygning eller hovedorganisasjon.
Det er et hav av avstand mellom den alminnelige kystfisker og rederinteressene i Fiskebåt.
Kystfiskarlaget har ryggrad til å diskutere en slik løsning.
Tilsynelatende står det verre til på andre siden.
At Fiskebåt tillater seg å se på saken hver gang de ikke får det som de vil i Fiskarlaget, kjenner vi alle til.
Imidlertid våger ikke gutta der i gården å si fra seg sin status.
Av og til kommer det meget godt med å kunne presentere seg som
gruppeorganisasjon - i Norges Fiskarlag.
Kanskje spesielt når man fremmer sin sak og sitt syn for politikere og myndigheter.

Vel.
Mens vi venter får vi håpe at det ved neste korsveg, når organisering av norske fiskere diskuteres, er vilje til å ta skrittet fullt ut.
Imens anbefales medlemskap i Norges Kystfiskarlag.
Kystfiskarlaget er en organisasjon som mener norsk fiskerinæring skal og må inkludere noe mer enn store rederier.
Derfor har vi fra dag en satt fiskere, fellesskap og kystsamfunn i sentrum
for vårt arbeid.

Steinar Friis
medlem Kystfiskarlaget

Foto av Kyst og Fjord

Mot økologisk katastrofe

Det var knyttet en viss spenning til hva som ville komme ut av møtet fiskeriministeren hadde med oppdrettsnæringen fredag 21.9.2018. Det ble i etterkant av møtet varslet at det ville komme en høring om midlertidige tiltak, deriblant forbud mot utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg. Oppdrettsnæringen bruker fortsatt nebb og klør for å legimitere bruken av Hydrogenperidoksid og andre kjemikalier i sin umulige kamp mot lakselus. Lakselusa har vært et stort problem helt fra oppdrettsnæringen sin spede start.

Det nye som nå kom frem er plutselig at både IRIS og HI forsker på skadevirkningene ved bruken av Hydrogenperioksid. Håper inderlig der er aktører i oppdrettsnæringen som tenker lenger enn merdkanten og stusser på det de holder på med, men utad handler det bare om økt volum. Sikkert ikke smart og stoppe opp lite grann å tenke seg om hva en egentlig holder på med.

Når Lusesjefen i Sjømat Norge, Ketil Rykhus i fredagens Fiskeriblad går ut og fremdeles forsvarer bruken av Hydrogenperioksid burde han også snart komme på bedre tanker. B!ir noget merkelig når en som titulerer seg med vetrinær/småbruker ikke har bedre gangsyn.

Vi fikk også i Fiskeribladet 21. september høre om Osland Havbruk som har bedt Fiskeridirektoratet fjerne et rekefelt fra kartet da det ligger for nært deres anlegg. Heldigvis ble det avslag i første omgang, men siste ord er ikke sagt i denne saken heller. Har egentlig bare ventet på den argumentasjonen fra oppdrettsnæringen, da det ikke er noen som bruker trålfeltene lenger. Årsaken til hvorfor feltene ikke blir brukt er ganske så innlysende. Når anleggene legges tett opp i rekefeltene forsvinner rekene etter kort tid. Først forsvinner yngelen, så blir resten av bestanden fisket opp. Når feltet er tomt forsvinner også rekefiskerne. Enten slutter de eller finner andre plasser å fiske på. Da oppdrettsnæringen i sin spede begynnelse etablerte seg var det viktig å finne lun og stille våg, men det endte også med sykdom og elendighet. Da de fleste kaste og låssettingsvåger ble fulle av dritt fant et lyst hode ut at anleggene måtte ligge der det var bedre gjennomstrømming. Dermed ble anleggene flyttet ut i rekefelt og tradisjonelle fiskefelt. Utstyret ble større og bedre dimensjonert.

Skal oppdrettsnæringen forsette på den måten de jobber i dag vil det bli en økologisk katastrofe på kysten vår. Allerede i 2014 ga IRIS beskjed om en omfattende rekedød når rekene kom i kontakt med lusegift, men forskerne ble latterliggjort av næringen.

Rekefiskerne har i en årrekke ropt varsku om hva som skjer langs kysten, men har til nå ikke blitt tatt på alvor. Oppdrettsnæringen har til nå utvist en ekkel arroganse ved kun å fokusere på sine egne problemer uten å ta hensyn til hva som skjer med miljøet rundt dem. Blir helt feil når Mattilsynet har ansvaret for fiskehelsen og intet annet.

Oppdrett lanserte i 2017 en mer miljøvennlig måte å lusebehandle på, nemlig vaske laksen ren med varmt ferskvann. Men det ble fort stille om dette også.

Skal oppdrett få femdoble sin produksjon innen 2050 er det ikke plass til tradisjonelt kystfiske innenfor grunnlinjen. Vi kan jo velge om vi vil ha en levende kyst eller en kyst som er beslaglagt av oppdrett. Vi kan enda velge ved å forby bruk av kjemikalier i oppdrett og ta hensyn til hva seriøse forskere sier. Ikke bare forskere som er betalt av oppdrettsnæringen.

Publisert i Fiskeribladet 6. oktober 2018.

Sigmund

Foto: Rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag Sigmund Moe.

Sjark og struktur

vedkaiRambergSteinar Friis, fylkestingsrepresentant for Senterpartiet i Nordland, tar i et leserinnlegg et oppgjør med de deler av hans eget parti som går inn for strukturering av den minste flåten.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.