"Vi kan ikke godta at man organiserer seg bort fra samfunnskontrakten man har inngått sa Aps fiskeripolitiske talsperson Ingrid Heggø.
- Både lokalt og på fylket har Arbeiderpartiet vært klare på at det skal være virksomhet både på land og på sjøen, sa Ap-nestleder Trond Giske. Regjeringens sjømatmelding gir motsatte signaler. Vi ønsker å vite konsekvensene før man eventuelt spenner bein på noe av det som har vært bærebjelkene i norsk fiskeripolitikk tidligere, sa Giske." - les mer her: http://www.vol.no/nyheter/hadsel/2016/01/11/Det-er-%C3%A8n-virksomhet-12016369.ece

Norges Kystfiskarlag mener det er bra at noen setter fokus mot konsekvensene ved å endre på leveringsplikten. Det snakkes for lite om dette. Der må foreligge forskning på både de sosiale, økonomiske og biologiske konsekvensene av forslag i sjømatmeldingen før man i det hele tatt vurderer noe. Har noen tenkt på ringvirkningene i distriktene?

Gadus Poseidon. Credit: Harald M. Valderhaug

Veldig bra og lese at politikere i Lofoten og andre plasser langs kysten står samlet om at de ikke ønsker å fjerne aktivitetsplikten og leveringsplikten, samt styrke rekrutteringsmulighetene for unge med å si nei til struktuering under 11 meter. Klokt og god lesing på tross av litt merkelig overskrift. Det er tre viktige poenger som kommer fram her fra artikkelen på hva der burde fokuseres på: 
1. Fylkestinget i Nordland mener det er positivt at stortingsmeldingen fokuserer på det å styrke forskning og innovasjon i sjømatindustrien
2. Fylkestinget i Nordland er imot regionalisering av leveringsplikten og fjerning av bearbeidingsplikten. Fylkestinget mener aktivitetsplikten må styrkes, ikke avvikles. Fylkestinget ber om at en i det videre arbeidet vurderer om konsesjoner for industritrålere som ikke oppfyller forpliktelsene, bør inndras og refordeles slik at samfunnskontrakten kan oppfylles.
3. Fylkestinget understreker viktigheten av å arbeide for å styrke rekrutteringen av unge fiskere. Det bør etableres flere rekrutteringskvoter. Fylkestinget vil understreke at flåten under 11 m er en viktig rekrutteringsarena, fordi det er mulig å komme inn i denne flåtegruppen uten å kjøpe kvote.

Les mer her:

http://www.lofotposten.no/fiskeri/naringsliv/fylkestinget/atte-av-ni-vil-beholde-tralfisken/s/5-29-153484?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.facebook&ns_source=editorial.facebook&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

Vår ref.: AU 22.08.17 Vår dato: 29.08.17 Deres ref.: 17/3384-3 Deres dato: 18.07.17

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Høringssvar – Innføring av distriktskvoteordning for torsk

Norges Kystfiskarlag viser til høring om innføring av distriktskvoteordning, datert 18.07.17.

Den overordnede konklusjonen Norges Kystfiskarlag trekker i denne saken er at det er stor skepsis til innføring av en midlertidig distriktskvoteordning, slik den fremstilles i høringsnotatet. Forslaget er mangelfullt utredet, og dette til tross for at evalueringsrapporten om prøveordningen med distriktskvoter i 2006 viser at ordningen fungerte svært dårlig ut fra målsetningene den gang. Dessverre ser vi ikke at forutsetningene for ordningen er endret i vesentlig grad til at man kan støtte en slik ordning nå, og mener departementet med fordel bør benytte seg av andre, mer treffsikre og varige virkemidler for å sikre landindustrien tilgang på etterspurt kvalitetsråstoff. Dette kan man gjøre uten å skape særordninger som virker konkurransevridende og konfliktskapende blant fiskere.

Norges Kystfiskarlag har hatt saken til intern høring i organisasjonen, samt behandlet denne i landsstyrets arbeidsutvalg. Basert på denne prosessen har vi følgende anmerkninger til høringsforslaget.

Om bruk av distriktskvoteordning

I og med at formålet med ordningen er likelydende med det som var intensjonen med trålpliktene i sin tid – nemlig å sørge for råstoff til distriktene, er det mildt sagt overraskende at ikke denne flåtegruppen en gang er nevnt som et alternativ til hvor kvantumet til ordningen skal hentes fra. Hverken Storting eller regjering har endret begrunnelsen for avsettingen av kvantum til dette formålet. Ergo må en eventuell ordning innrettes etter opprinnelig avsatt kvantum for denne typen kvoteordninger.

Per dags dato eksisterer følgende kvoter med plikter til Mehamn (jamfør statistikk fra Fiskeridirektoratet):

REGM

NA VN

TEKST

VERDI

PRIMÆR LEVERINGSPLIKT

F004BD

Gadus Poseidon

Faktor torsk

1

Inntil 80% Mehamn og minst 20% Bugøynes

T0001H

J.Bergvoll

Faktor torsk

1

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

Med en kvotefaktor lik 1480 tonn torsk, gir 3,4 kvotefaktorer for leveringspliktige fartøy 5032 tonn torsk. Med en uthuling av leveringsplikt til tilbudsplikt for trålere mangler nå flere distrikter råstoff. Ettersom det allerede er avsatt om lag 5000 tonn torsk til Gamvik/Mehamn, mener Norges Kystfiskarlag det er naturlig at et kvantum til ordningen hentes fra andelen leveringspliktig råstoff som trålflåten disponerer i dag. Det kan videre ikke aksepteres at kystflåten, som er leverandører av det råstoffet som landindustrien etterspør, skal måtte bøte med kvotegrunnlag til en ordning med et høyst usikkert utfall.

Dersom trålerne ikke er i stand til å levere etterspurt råstoff, som i denne sammenheng vil innebære ferskt råstoff av god kvalitet, er det selvsagt mulig å fordele dette kvantumet til kystflåten gjennom å endre delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Så lenge trålstigen ikke endres vil det eneste historisk riktige og rettferdige ovenfor alle parter være at en distriktskvote tas fra trål.

Geografisk prioritering i flåteleddet og antall aktører

Norges Kystfiskarlag ønsker ikke en geografisk prioritering av flåteleddet, og mener at flest mulig fiskere bør få anledning til å delta i ordningen, så lenge fisken leveres i henhold til bestemmelsen. Dersom det settes en grense for antall deltakende fartøy, mener vi en slik ordning kan administreres regionalt, eksempelvis på fylkesnivå.

Fastsetting av pris

Ordningen bør kunne følge vanlig prissetting.

 

Med vennlig hilsen
NORGES KYSTFISKARLAG

Arne Pedersen leder

Annsofie Kristiansen daglig leder

 

Publisert på våre nettsider 01.09.17

Norges Kystfiskarlag ønsker vår nye Fiskeriminister, Per Sandberg, velkommen og ser fram til ett godt og nært samarbeid i den spennende tiden framover.

Vi registrerer at Fremskrittspartiets landsmøtevedtak går i mot strukturering av den minste kystflåten, noe vi også står fast ved. Vi ser på dette som en god mulighet for å følge opp, samt stå på kravet om at der ikke skal struktureres i den minste kystflåten. Norges Kystfiskarlag ser det naturlig at Fremskrittspartiet sin nestleder arbeider for gjennomslag på akkurat dette. 

Videre er Norges Kystfiskarlag positiv til at det vises motstand i Fremskrittspartiet for å fjerne leveringsplikten. Her er Norges Kystfiskarlag enig med Frp at dersom intdustrieide fiskefartøy ikke oppfyller de avtaler som ligger til grunn for at de i sin tid ble tildelt fiskekvoter, skal disse tilbakeføres til kystflåten i de lokalsamfunn der hvor de hadde sin opprinnelse. Intensjonen med industrieide trålere var nettopp at disse skulle være ett supplement til kystflåten for å skaffe råstoff til industrien gjennom hele året. Kvotene de benytter kan derfor også defineres som om de i sin tid kom fra kystflåtens kvotegrunnlag. 

Vår ref.: Presse 22/2016                     Vår dato : 14.10.16

Pressemelding

Spennende nytenkning på utvannede plikter

Pliktkommisjonen presenterte i overrekkelsen av sin rapport 12. oktober å fjerne alle trålpliktene og omfordele deler av trålkvotene til kystfiskere. Spennende nytenkning som dessverre gir en tynn kompensasjon på utvannede plikter.

Kommisjonens mandat var å vurdere pliktsystemet samlet, ut i fra pliktenes intensjon.

Kommisjonen skriver likevel i sin rapport at «Det er imidlertid ikke helt klart hva som er intensjonen med pliktene, eller hvordan ulike underliggende hensyn skal balanseres mot hverandre» (s. 16).

Kompensasjon for hvem?

Det er et stort tankekors at det som en gang var et pliktsystem som skulle sikre råstofftilførsel til industrien som skulle bidra til sysselsetting og bosetting i distriktene, i realiteten kun er en symbolsk tilbudsplikt som bare halvparten av dagens trålflåte er omfattet av. Ut i fra kommisjonens beregninger for verdien av trålernes plikter kan vi konstatere at konsekvensen av overgangen fra plikt til tilbud har gjort at det er fint lite igjen å kompensere de berørte kystsamfunnene med.

Fiskeleveransene fra trålerne har mistet sin betydning som råstoff til landindustrien. Trålere har unndratt seg de forpliktelsene kvotene ble gitt under, som jo var pliktenes intensjon. Derfor mener Norges Kystfiskarlag det er rimelig at disse kvotene nå overføres til kystflåten dersom trålernes plikter skal avvikles i sin helhet. En andel på 15 – 25 prosent, som kommisjonen antyder som en rimelig kvoteandel til kompensasjon, mener Norges Kystfiskarlag er altfor liten, uavhengig av hvor uthulet pliktene har blitt gjennom årenes løp.

Revisjon av trålstigen

I tillegg mener vi tiden er moden for en revisjon av delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Den såkalte trålstigen har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne. Fordelingen må settes i samsvar med hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må kunne overføres til kystflåten.

Foto: NFD /Flickr 

arne pedersenFiskeriministeren vil fjerne pliktene som trålerflåten har til å levere råstoff til fiskeindustrianlegg langs kysten. Han konkluderer med at dette krever en omstilling. Omstillingen mener han at det er det fiskerisamfunnene som må ta. De skal få 100 mill kroner og må bruke disse til å finne på noe annet å gjøre enn å holde på med fisk. Det er nesten ikke til å tro at dette er ment seriøst.
Det hele dreier seg altså om at et fåtall trålselskap som ser muligheten for enda mer fortjeneste dersom de slipper leveringsplikten.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.