Kystfiskarlaget oppsummerer årets kvoteforhandlinger

Norges Kystfiskarlag er godt fornøyd med årets kvoteforhandlinger med Russland, og roser den norske forhandlingsledelsen for et svært godt resultat som vektla ICES sine anbefalinger.

Økning på torsk og hyse

Neste års totalkvoter for torsk og hyse øker. Mens totalkvoten for torsk får en liten økning som utgjør 334 277 tonn til norsk fordeling, er det stor oppgang i hysekvoten for neste år. Den norske hysekvoten vil bli på 105 159 tonn. Blåkveitekvoten forblir lik årets totalkvote, som er 27 000 tonn.

Stabilitet i kvotene bidrar til en stabil prissituasjon for fisker, som er veldig positivt.

Fortsatt kritisk for lodda

Selv om det ikke blir et loddefiske i 2020, er Pedersen bekymret for situasjonen for den viktige nøkkelarten i Barentshavet. Til tross for at lodda har vært fredet i to år nå, har årets tokt vist svært få forekomster av lodde. Dersom det skyldes en stor bestand småsild som spiser loddeyngel er dette selvsagt bra. Norge og Russland er enige i målsetningen om at lodda først og fremst skal fylle en viktig rolle i økosystemet i Barentshavet ved å være mat for andre. Dette er også et viktig prinsipp for Norges Kystfiskarlag, som i så måte opplever å ha fått gehør for sitt standpunkt i forhandlingene. Arne Pedersen mener det er avgjørende at lodda fredes i lengre perioder enn fra år til år, og helst permanent.

Raudåtefiske kan bli diskusjonstema i fremtidige forhandlinger

Regjeringen åpnet i år opp for et kommersielt fiske etter raudåte. Selv om store deler av totalkvoten på 254 000 tonn raudåte er forbeholdt et fiske utenfor 1000 meters dybdekote, foregår det i tillegg et kystnært raudåtefiske i skreiens gytefelt som vil kunne ramme fremtidige årsklasser av både torsk og andre fiskearter. Ettersom vi forvalter torskebestanden i fellesskap med Russland er det i følge Pedersen naturlig at den russiske forhandlingspart blir bragt med i fremtidige diskusjonen omkring forvaltningen av raudåte, da deres torskeandel også har sine gytefelt innenfor norsk territorialgrense. Dersom raudåtefisket får fortsette i de kystnære områdene i årene som kommer, er Pedersen sikker på at raudåta vil bli diskusjonstema i fremtidige forhandlinger.

Kystfiskerne og Halstensen

Inge Halstensen uttalte på årsmøtet til Fiskebåt i Oslo 12. februar at det var feil forum å ta opp tema rundt fiskerikriminalitet, som fiskeriministeren sa han ville jobbe for å komme til livs under sitt innlegg. Halstensen gikk deretter langt i å påstå at det var blant kystfiskerne i nord ministeren måtte lete, skulle han «ta» kriminelle. Det er unektelig litt spesielt av Halstensen å gå ut mot sjarkfiskerne på den måten. Det er den minste fiskeflåten, som betaler for at man gang på gang fisker ned loddebestanden – en avgjørende viktig nøkkelbestand for hele økosystemet og matkilde til flere kommersielt viktige bestander.

Uregistrert torsk i loddefangstene

Det tas store mengder torsk i loddefangstene. Uttaket av torsk som beiter i loddestimene registreres per i dag ikke i det norske kvoteregnskapet. Dette er et faktum russerne i flere omganger har påpekt i kvoteforhandlingene med Norge. Ut ifra dette kan derfor hevde at et uregistrert uttak av torsk skaper usikkerhet hva gjelder norsk fangststatistikk for torsk.

Dessverre motsetter både Fiskebåt og Fiskarlaget seg en ordning, som kan fastslå hva som tas i loddefangstene. Dette har ført til at heller ikke den norske forhandlingsledelsen ønsker å støtte en registrering av torsk i loddefangster, som er sterkt beklagelig.

Problematisk i fiskeriforhandlingene

Halstensen og Fiskarlaget har alltid sett mer lodde enn forskerne og kystfiskerne.

Ett år måtte selv ringnotrederne innrømme at de heller ikke hadde sett lodde på sine ekkolodd. Ringnotrederne fikk likevel fiske lodde. De fikk overbevist den norske forhandlingsledelsen om at lodda hadde gjemt seg under isen. Den lot seg derfor ikke registrere verken av forskere eller fiskere. Den lodda er muligens fortsatt under isen. Ingen har ennå sett den komme ut i isfritt hav.

Det skaper til tider utfordringer i den norske delegasjonen i fiskerikommisjonen, ettersom Fiskarlaget her hvert år stiller med tre representanter. Dette i motsetning til de andre næringsorganisasjonene som bare får delta med en representant hver. Det finns ingen saklig grunn for en slik overrepresentasjon.

Det var også denne overrepresentasjonen som gjorde det mulig å få presset igjennom et loddefiske i 2018. For første gang siden 2015 ble det besluttet å åpne for et kommersielt loddefiske, med en kvote på 205 000 tonn, som for øvrig var den høyeste kvoten siden 2012. Det var etter sigende ikke fare for loddebestanden lenger. Et loddefiske måtte kunne gjennomføres. Lodda hadde bare gjemt seg under isen for en stakket stund. Det knepet virket. Et uansvarlig fiske på lodde ble tillatt, om enn bare for ett år.

I år var det som kjent stopp igjen. På grunn av loddas viktige rolle i økosystemet ble det besluttet å ikke åpne for et loddefiske inneværende år, da det var fare for kollaps i bestanden. Når Halsteinsen nå «lover bråk» om det norske loddefisket i Barentshavet, kan vi ane hva den norske delegasjonen har i vente til kommende kvoteforhandlinger.

Kystfiskaralget mener at loddas hovedfunksjon er å være matkilde for andre kommersielt viktige arter. Ved et eventuelt fremtidig direktefiske etter lodde i Barentshavet forventer vi derimot at Norge ikke motsetter seg en troverdig registrering av hvor mye torsk som tas i loddefangstene, slik man hittil har valgt å gjøre.

Fiskeriministeren har en jobb å gjøre dersom han har tenkt å skaffe seg en ordentlig oversikt over norsk uregistrert fiske. Halstensen & co må naturligvis også inkluderes i dette arbeidet.

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.