Arealkonfliktene i Lofotfisket

Norges Kystfiskarlag behandlet høringen om lokal forskrift for øst-Lofoten i arbeidsutvalgsmøte 6. desember. Fiskeridirektoratets forslag støttes i all hovedsak.

Ber om tiltak for flåten under 11 m

Norges Kystfiskarlag har sendt en anmodning til Fiskeriministeren og Nærings- og Fiskeridepartementet om behov for ekstraordinære tiltak for flåten under 11 m. Kystfiskarlaget mottar for tiden flere meldinger fra medlemmer som opplever svært vanskelige og sammensatte utfordringer med gjennomføringen av årets torskefiske. 

Det meldes om problemer i mottaksstrukturen, hvor fiskere blant annet er pålagt kraftige begrensninger i fisket der hvor tilgjengeligheten er god, samtidig som flere også melder om problemer med å få leveringsavtale grunnet den usikre markedssituasjonen for hvitfisk som følge av pandemien. Det nevnes også at konkurransen fra større fartøy i kystnære fiskefelt oppleves ødeleggende for den minste flåten.

Tilgjengeligheten på fisken og dårlig vær har medført en nedgang i fangster for både åpen og lukket gruppe under 11 m. I kombinasjon med den vesentlige kvoteøkningen for torsk i 2021 gir dette merkbare negative konsekvenser for den minste og mest væravhengige fiskeflåten som ikke har samme aksjonsradius som større fartøy, og er avhengig av å fiske den tiden ressursen er tilgjengelig.

Norges Kystfiskarlag har derfor foreslått følgende tiltak for å tilrettelegge for de berørte fartøy

1) Styret i Norges Kystfiskarlag krever at lukket kystgruppe under 11 meter beholder sitt tildelte gruppekvantum for 2021, og at dette ikke blir fordelt oppover i reguleringsgruppene, slik praksis har utviklet seg senere år. Det må også tilrettelegges for ordninger som sikrer fleksibilitet for åpen gruppe.

2) Videre må det tilrettelegges for at det restkvantum som fartøyene under 11 meter måtte stå igjen med ut over tillatt 10 prosent som er mulig å overføre til neste år, må kunne fordeles over årene 2022 og 2023. Dynamikken i fisket for den minste flåtegruppen tilsier at behovet for større fleksibilitet er nødvendig enn for større fartøygrupper.

3) På grunn av konkurransesituasjon og kysttorskvern forventer Norges Kystfiskarlag at fartøy på og over 21 meter største lengde forbys å fiske torsk med konvensjonelle redskap innenfor grunnlinjen, jf. § 31 i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader N. Det vises i denne sammenheng til henvendelse av 12. april.

Les hele henvendelsen her.

Forsker trenger fotohjelp fra fiskere

Mer informasjon om forskningsprosjektet (på engelsk):

Photo study – call for entries

Participants: Fishers from the Lofoten Islands who are involved in cod fisheries.

Task: Please submit via email (at least) one self-made photo to each of the following topics:

  1. Photograph anything (no matter what it is) that expresses your opinions/emotions on current and/or assumed future changes in your life as a fishermen (motives that you associate, e.g., with fear, anger, hope, happiness).
  2. Photograph anything that best reflects your identity as a fisherman. Is there a certain group of fishermen whom you identify with most?

Feel free to submit more than one photo to each topic, and  please comment your photos (why have I chosen this motive). Comments in English would be great, in Norwegian is fine too.

Please send photos and comments to:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Do not hesitate to contact me if you have any questions.

Anna Lena Bercht is a human geographer from Freie University Berlin/Germany and is doing her research on the Lofoten cod fisheries.

To gain a deeper insight into fishermen’s opinions on current and assumed future changes in their lives as fishermen and in the Lofoten cod fisheries (possible risks, challenges, benefits), she wants to carry out a photo study. Often, a picture is worth than thousands words. In academia, the perceptions and opinions of local fishermen have been insufficiently addressed in vulnerability research. Hence, her project’s aim is to develop a long-term learning framework in mutual exchange with local fishermen for responding to challenges of future Arctic change.

Lofotfisket: samarbeid på feltene

Fiskeridirektoratet region Nordland har et visst ansvar for å legge til rette slik at alle redskapsgrupper skal kunne avvikle sitt fiske på en rasjonell måte.

Imidlertid er det opp til fiskerne selv å innrette sitt fiske på en slik måte at man unngår å måtte innføre et omfattende og detaljert regelverk tilknyttet avviklingen av Lofotfisket.

Vi henstiller derfor om at fiskerne snakker sammen og at nettopp ankomne fiskere gjør seg kjent med hvor det fiskes og med hvilke redskaper. Informasjon om dette kan fås både på Kystvaktsentralen og hos Fiskeridirektoratets fartøy  Rind på telefon 99267008

Målet med denne henstillingen er at fiskerne selv klarer å dele Lofothavet på en slik måte at alle får mulighet til å høste på en fornuftig og rasjonell måte. Alle fartøy har leveringsavtale med et eller flere fiskemottak. Det er derfor viktig, også for andre enn fiskerne selv, at alle redskapsgrupper får slik tilgang til hav at fisket kan utøves på en rasjonell måte.

Dersom fiskerne ikke klarer dette på egen hånd vil det i fremtiden sannsynligvis  bli nødvendig med et vesentlig mer rigid regelverk, noe vi ikke tror at fiskerne selv er tjent med.

Områder hvor det pr. dato ikke står faststående redskaper benyttes sannsynligvis av snurrevad. Garn- og lineflåten bør vise ekstra aktsomhet før det settes i slike områder.

Skreifiske i Lofoten er nå på topp og det står svært mye faststående redskaper i hele området fra Røst til Moholmen. Fiskeridirektoratet region Nordland har fastsatt egen forskrift for lokal regulering i øst-Lofoten. Denne gjelder imidlertid bare i området Lofotodden og videre innover langs Vestfjorden i Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner (https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Gjeldende-J-meldinger/J-9-2018)

Lokal regulering for Lofotfisket er fastsatt

Fiskeridirektoratet har nå fastsatt forskrift om lokal regulering av lofotfisket i 2021. Nytt av året er at Fiskeridirektoratet og Kystvakten kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på forskriften. Det blir ikke innført garnbegrensninger slik enkelte har tatt til orde for.

Forskriften gjelder fra 1. mars og vil være gyldig til 15. april. I store trekk er forskriften en videreføring av forskriften fra i fjor med unntak av paragrafen om overtredelsesgebyr.

– Manglende inn- og utmelding av faststående redskap har vært et problem og vi har tidligere brukt store ressurser på å få fiskerne til å melde fra om at redskap er tatt opp fra sjøen. Med mulighet for å kunne ilegge overtredelsegebyr for brudd på meldeplikten håper vi å unngå å bruke timer i telefonen for å få fiskere til å melde fra til Kystvaktsentralen, sier førsteinspektør Trond L. Blom i Fiskeridirektoratet region Nordland.

Fiske etter torsk (skrei) i Lofoten fører av og til med seg brukskonflikter og kamp om fiskeplassene. Mange hadde derfor i forkant av årets sesong spilt inn forslag om å innføre begrensing i hvor mange garn ett fartøy kan sette.

– Men etter nøye vurdering har Fiskeridirektoratet valgt å ikke innføre garnbegrensning, sier Blom.

Mattilsynets fokusområder ved tilsyn

Mattilsynet har sendt ut dette informasjonsskrivet til alle som jobber i sjark, not- og snurrevadflåten. Skrivet er ment å informere om hva Mattilsynet vil føre tilsyn med under årets vinterfiske. Vi håper at denne informasjonen vil være til hjelp.

Tilsynsresultatene fra fjorårets vintersesong viser at mange fartøy har forbedret renholdet sitt det siste året. Det er likevel viktig å fortsette arbeidet slik at den hygieniske standarden opprettholdes og heves der det er nødvendig. 

Under fjorårets sesong ga vi flere pålegg på nedkjølingsrutiner og oppbevaring av fisk om bord (dvs. mengde fisk i forhold til vann i karene). Vi viderefører tilsyn med disse punktene også i 2018.

Punkter Mattilsynet vi føre tilsyn med

Vårt bidrag til forbedring under årets sesong er å føre tilsyn med følgende punkter:

  • FANGSTBEHANDLING

Vi sjekker om fisken er tilfredsstillende bløgget og utblødd. Mengden fisk som tas om bord skal stå i forhold til kapasiteten på fartøyet. Ved sløying om bord skal dette gjøres snarest mulig, og før kvalitetsforringelse oppstår.

Videre skal vi sjekke nedkjølingsrutiner, dvs. at fisker har et bevisst forhold til temperaturen i råstoffet. Nedkjøling skal starte så raskt som mulig etter at fisken er tatt om bord. Vann fra havnebasseng er urent og skal ikke brukes til renhold av utstyr eller til oppbevaring av fisk.

  • RENHOLD OG VEDLIKEHOLD AV FARTØY OG UTSTYR

Vi sjekker renhold av innredning og utstyr som er i direkte og indirekte kontakt med fisken. For eksempel i kar/ kontainere, på transportbånd og under «hevebunn» i sløyebinge/skyllekar.

Kar som har hull eller sprekker, og er tydelig misfarget mellom lagene må repareres eller byttes ut.

Oppfølging ved regelverksbrudd

Mattilsynet oppfordrer dere til å gå igjennom interne rutiner slik at vi ikke finner brudd på regelverket under årets tilsyn. Finner vi noe vil vi følge dem vi opp med vedtak etter alvorlighetsgrad på regelverksbruddet.

For eksempel vil funn av gulsleipe/ inntørket bakteriebelegg indikere mangelfullt renhold over tid. Mattilsynet ser alvorlig på dette, og i ytterste konsekvens vil fartøyet bli pålagt nedvasking før det kan delta i fiske igjen.

Ta kontakt med Mattilsynets lokalkontor hvis du har spørsmål. Oversikt over lokalkontor finner du her

Nye krav om henstillingsområder for snurrevad

Norges Kystfiskarlag mottok krav om nye henstillingsområder for snurrevad fra Fiskeridirektoratet region Nord 15.mars. Kravene kommer som følge av vedtak gjort i Arbeidsutvalget i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Bakgrunnen for forslaget er arealkonflikt mellom garnbuk og snurrevadflåten. Det ble opprettet et henstillingsområde for snurrevad rett øst for linefeltet ved Henningsvær 8.mars. Ettersom det viser deg å være lite fisk i dette området, er det nå fremsatt krav om et henstillingsområde for snurrevadfartøy under 11 m, samt forslag til et henstillingsområde vest for linefeltet for alle snurrevadfartøy. 

I svar til Fiskeridrektoratet viser Kystfiskarlaget til sluttseddeldata mottatt fra Råfisklaget, hvor det fremkommer at snurrevad som redskapsgruppe har stått for halvparten av fangstverdien tatt i det aktuelle området (statistikkområde 00-46) så langt i år. Effektiviteten og fangst pr fartøy viser ingen tendens til særegne utfordringer for denne flåten samlet sett - heller tvert imot. Det legges også til grunn at det kun er en uke siden snurrevadflåten fikk tildelt eget henstillingsområde innenfor gjeldende statistikkområde, som er vesentlig større enn i fjor, som et såkalt «føre-var-tiltak». Dette har ikke vært brukt, til tross for at det var garnsettinger i området når henstillingsområdet ble opprettet.

Garnflåten opplever også store arealutfordringer innenfor sin redskapsgruppe i de samme områdene, samtidig som fisket er dårlig. Det vil få store konsekvenser for dem dersom de må vike fra sine etablerte fiskefelt, og vil ikke aksepteres. Det bes om forståelse for at det er utfordrende forhold for samtlige fiskere i alle redskapsgrupper i år. Vi kan ikke se at det er grunn til å innføre ekstraordinære tiltak for en gruppe, forholdene tatt i betraktning. Samtidig stiller vi spørsmål ved hva som er hensikten med evalueringsmøter og høringsrunder som ledd i utarbeidelsen av lokale forskrifter dersom stadige krav om egne områder fremmes i storstilt skala utenom etablerte fora, like etter at forskriften er satt. Dette har de senere årene utviklet seg til sedvane heller enn bakgrunn i reelle behov, og er etter vårt syn svært uheldig. Det undergraver betydningen av forskriften. Norges Kystfiskarlag understreker at opprettelse av henstillingsområder underveis i fisket må være faktabasert og selvstendig vurdert av Fiskeridirektoratet før det sendes ut på høring. 

Norges Kystfiskarlag har forståelse for at snurrevadflåten under 11 meter kan ha ekstra utfordringer i fisket på innersia, i likhet med det andre mindre fartøy har i kampen om arealer. Kystfiskarlaget er opptatt av at også disse fartøyene skal ha muligheter til å drive et rasjonelt fiske. Ifølge Fiskeridirektoratet dreier det seg i antall om potensielt 9 slike fartøy i Lofoten som trenger eget hav. Disse fartøyene må dermed sammenlignes med andre redskapsgrupper under 11 m som drifter i samme område for å vurdere nødvendigheten av å opprette et eget henstillingsområde for dette flåtesegmentet. Kystfiskarlaget ber Fiskeridirektoratet å foreta denne vurderingen basert på de nødvendige analyser.

Kartillustrasjon med innmeldte bruk 15. mars:

Uttalelse til kravet om egne snurrevadfelt i Lofoten

Norges Kystfiskarlag har behandlet forslag om opprettelse av egne snurrevadfelt i Lofoten, etter anmodning fra Fiskeridirektoratet region Nordland med bakgrunn i ulike krav framsatt av Nordland fylkes fiskarlag og Einar Helge Meløysund.

Norges Kystfiskarlag avviser kravene med bakgrunn i at Lofotfisket allerede er i gang og at forslaget vil innebære store konsekvenser for et betydelig antall garn- og linefartøy som allerede har etablert seg på feltene de har benyttet gjennom flere tiår. At det foreslås eget snurrevadfelt i disse områdene er uaktuelt. Tilgjengelig fangststatistikk for fartøyene som har fremmet krav vitner lite om at flåten har vanskeligheter med å drive et rasjonelt fiske, som det påstås i høringen.

Da Fiskeridirektoratet avholdte eget møte om arealkonfliktene i Lofotfisket i Bodø i november, hvor organisasjonene og ulike redskapstyper var representert, fremkom det ingen informasjon her som tilsa at eksklusive felt for snurrevad i nevnte områder hverken var ønskelig eller nødvendig.

Dersom det for framtiden skal etableres egne felt for spesifikke brukstyper, er det en absolutt forutsetning at samtlige redskapsgrupper får anledning til å bli hørt gjennom sine respektive organisasjoner i god tid før sesongens start. Videre at havdeling vurderes i hele Lofoten (inkludert Værøy og Røst), fremfor denne typen «krav» fremsatt av enkeltaktører i et pågående sesongfiskeri.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.