Krever forbud mot flubenzuroner

fiskeoppdrettNorges Kystfiskarlag krever i et brev til Fiskeridirektoratet umiddelbart forbud mot bruk av flubenzuroner i bekjempelsen av  lakselus. Stoffet har høy dødelighet for skalldyr - både arter som vi utnytter økonomisk og arter som er en del av næringskjeden i havet.

 

Lusegiftene ødelegger økosystemet på kysten

Vi som driver kystnært fiske forlanger en kyst som er i økologisk balanse. Vi godtar ikke å bli fratatt næringsgrunnlaget vårt fordi en annen næring skal få gjøre som den lyster. Det sier Sigmund Moe, rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag i dette leserinnlegget.

Akvaplan niva kom i sommer med nok en rapport som føyer seg til rekken av dokumentasjon som viser lusekjemikalienes negative virkning på reker. Vi som fisker reker på kysten er ofte blitt latterliggjort når vi har hevdet at rekene forsvinner der hvor det etableres oppdrettsanlegg. Vi er derfor glade for at vitenskapelig forskning støtter våre observasjoner. Til tross for dette opplever vi dessverre ikke at kunnskapen får praktisk betydning for oppdrettsselskapenes utslippstillatelser. Fortsatt praktiseres ikke føre-var-prinsippet i forvaltningen av denne delen av næringa. Hvorfor?

Oppdrettsnæringen møter all kritikk med å påberope seg at alt de gjør er i tråd med lovverket. Kritikken kan rekefiskerne gå en annen plass med. Oppdretterne viser til at de kun bruker «godkjente legemidler», men jeg har problemer med å godta at legemiddelverket er rette instans for godkjenning av så store mengder legemidler som oppdretterne forbruker. Hvermannsen skal helst ikke spyle ned en Paracet i avløpet engang.

Økosystemet vårt blir skadelidende når oppdretterne synes det er legitimt å forbruke store mengder legemidler i kampen mot lakselus, Men også det kystnære fisket blir skadelidende. Oppdrettsnæringens manglende vilje til omstilling og næringens utstrakte kjemikaliebruk går på bekostning av annet liv i fjordsystemene og ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere langs kyst og fjord.

Brønnbåtskipperen føler seg heller neppe bekvem når han stimer av gårde for å dumpe badevannet, som kun ministeren alene mener at ikke skader miljøet.  Første januar kom det nye bestemmelser om dumping av lusevann, men dette var bare en kosmetisk flikking på allerede eksisterende regelverk. Fremdeles blir lusegiften dumpet i sjøen med loven i hånd.

Akvaplan niva sin rapport viser at deltametrin har den mest alvorlige effekten på reker, og da særlig for hunnrekene. Her gjelder det for hunrekene å unngå å bli gravid.

Deltametrin er i dag forbudt i Canada fordi det dreper reker og hummer. Gitt den kunnskapen vi har, burde ikke Norge gjøre det samme? Framfor å sinke etter burde Norge være et foregangsland. Norge burde forby utslipp av kjemikalier i sjø og kreve at badebehandlingsvann renses før det slippes i havet og matfatet vårt.

Ny rapport dokumenterer rekedød som følge av kjemikaliebruk fra oppdrett

Nok en rapport, publisert av Akvaplan Niva 6. august, dokumenterer at bruk av kjemikalier i oppdrettsnæringa tar livet av reker.

Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen sier at den potensielle faren for skade på andre organismer i havet har vi etter hvert nå stadig mer pålitelig dokumentasjon på. Likevel ignoreres fortsatt føre-var-prinsippet i forvaltningen. Oppdrettsnæringens manglende evne og vilje til omstilling går på bekostning av annet liv i fjordsystemene våre, som igjen ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere i ulike deler langs kyst og fjord hvor utstrakt kjemikaliebruk fra oppdrettsanleggene har vært benyttet i lang tid. At kjemikaliebruken i næringa har gått ned den senere tid må ikke være en unnskyldning mot innføring av forbud. Norges Kystfiskarlag har i lang tid krevd at det må innføres et forbud mot utslipp av kjemikalier i sjø fra akvakultur, og et krav om rensing av badebehandlingsvann før dette slippet ut. Vi vil fortsette å stå på dette kravet og etterlyser politisk handlekraft før det er for sent.

Fra nettsidene til Akvaplan niva kan du lese mer om rapporten om lusemidlers effekt på egg-bærende reker:

Mulige miljøeffekter av kjemikalier som anvendes til lakselusbehandling i fiskeoppdrett er et tema som opptar både fiskere, forskere og fiskeoppdrettere. Graden av miljøpåvirkning i forbindelse med slik kjemikaliebruk er lite kjent, og det er derfor et stort behov for studier av miljørisiko forbundet med ulike midler.

Hydrogenperoksid (H2O2), azametifos og deltametrin er farmasøytiske bademidler som brukes i bekjempelse av lakselus i norsk oppdrettsnæring. Flere studier har vist at bademidlene kan føre til økt dødelighet hos andre marine arter enn lakselus. I de senere årene har man observert hunnreker uten rogn på tidspunkt på året der de normalt skal ha rogn, og det er ut fra dette reist spørsmål om dette har sammenheng med at arten har vært eksponert for nevnte bademidler.

Akvaplan-niva har gjennomført et FHF-finansiert prosjekt hvor målsetningen har vært å undersøke effekter av lave konsentrasjoner av H2O2, azamtifos og deltametrin på egg-bærende dypvannreke (Pandalus borealis). Prosjektet har fokusert på dødelighet og ikke-dødelige effekter (bl.a. adferd, antall egg og utviklingen av rekefostrene) for hvert kjemikalie alene samt effekter av ulik sekvensielle kombinasjoner av bademidlene.

Resultatene viser at dypvannsrekene er følsomme overfor bademidler, men at toksisiteten varierer mellom de tre kjemikaliene. Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede behandlingskonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som vi vet kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp. Deltametrin ga den mest alvorlige effekten på reker. Her ga en 330-ganger fortynning av behandlingsdose tilnærmet 100 % dødelighet på rekene etter to timers eksponering. Lignende effekter ble ikke funnet for hverken H2O2 eller azametifos. Derimot så ga en behandling med først en 500-ganger fortynning av H2O2 og så en 500 ganger fortynning med azametifos på samme reke (2 timers eksponering for hvert kjemikalie) en dødelighet på over 50% etter en uke. Hos overlevende reker ble det ikke observert noen ikke-dødelige effekter som adferd, antall egg eller embryoutviklingen i eggene. Det ble heller ikke observert noen ikke-dødelige effekter på de klekkede larvene.

Våre resultater indikerer at bruk av deltametrin trolig vil føre til høyere dødelighet hos hunnreker enn bruk av H2O2 og azametifos. Vi finner også at ulike kombinasjonsbehandlinger gir høyere dødelighet enn ved bruk av enkelt-kjemikalier.

For å få et komplett bilde av sårbarhet anbefaler vi at det gjennomføres ytterligere studier av eventuelle ikke-dødelige effekter ved eksponeringskonsentrasjoner nær såkalt NEC (no effect concentration) på dypvannsreke i ulike stadier og i ulike sesonger.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.