Arbeidsutvalget med uttalelse om kvotemeldingen

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har 1. juli gjort følgende vedtak i forbindelse med Meld.St. 32 "Et kvotesystem for økt verdiskaping":

  • 15 års forlengelse av strukturperiode må blankt avvises, da det strider med forutsetningene for Finnmarksmodellen og inngåtte strukturkvoteavtaler. Myndighetene må påse at tidsfristene for inngåtte strukturavtaler overholdes og tilrettelegge for ordninger som muliggjør tilbakefall innen rimelig tid. Med rimelig tid menes en tidshorisont på anslagsvis 3-5 år, ut i fra gjenstående tid av opprinnelig strukturavtale. Strukturkvoter hvor tidspunkt for hjemfall nærmer seg må ikke kunne omsettes videre i markedet, men gå tilbake til sin opprinnelige gruppe. Dette må gjøres før overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde inntrer i reguleringer og kvotesystem. Tilbakefall av strukturkvoter påvirker opptil halvparten av kvantumet til norske fiskeressurser, hovedsakelig hentet fra kystflåtens andel. Det sier seg selv at en nærmere avklaring rundt tidspunktet for tilbakefall vil være helt avgjørende å få klarlagt før detaljene i et nytt kvotesystem kan diskuteres, især rammebetingelsene for kystflåten under 28 meter. En ytterligere forlenging av strukturperioden vil forsinke overgangen til nytt kvotesystem og komplisere reguleringene tilsvarende.
  • Hjemfall av kystflåtens kvoteandeler er en forutsetning for forutsigbare rammebetingelser for kystflåten, samt vellykket avvikling av samfiskeordningen.
  • Norges Kystfiskarlag er enig i at samfiskeordningen på sikt bør avvikles, men for at sjarkflåten skal ha tilstrekkelig driftsgrunnlag inntil hjemfall av kystflåtens kvoteandeler er et faktum, må det for å samfiske stilles vesentlige krav i henhold til sikkerhet (mannskapskrav, fartøyinstruks), samt krav om aktivitet (fiske på andre arter enn torsk). Disse er nærmere beskrevet under neste punkt.
  • Norges Kystfiskarlag ser for seg at en fiansieringsordning for gruppen under 11 meter må kunne innrettes på to måter:

I en overgangsperiode, inntil strukturkvoteandelene har falt tilbake til sine respektive grupper, må en midlertidig samfiskeordning tillates for de som har med seg mannskap. Det må dokumenteres minimum 2 fiskere om bord, og være en ordning kun for samfiskelag som samlet sett fyller et aktivitetskrav i andre fiskeri enn torskefisket. Dette vil ivareta sikkerhetsaspektet og stimulere til fiske på flere fiskeslag gjennom mest mulig helårig drift. For å delta i ordningen må det være krav til fartøyinstruks på samtlige fartøy, ellers må fartøy kondemneres og kvotegrunnlag avgis til gruppen under 11 meter (se neste punkt). 2) En kondemneringsordning som tar sikte på å ta ut eldre og uhensiktsmessige fartøy gjennom at fartøyeier får utbetalt kondemneringstilskudd med betingelse om at fartøy tas permanent ut av fiske og destrueres. Ordningen finansieres som et spleiselag mellom samtlige fartøygrupper og staten, da det er fartøygruppen over 11 meter som har nyttiggjort seg av strukturkvoteordninger og myndighetene har lagt til rette for en kontinuerlig uthuling av en samfiskeordning som hadde som intensjon å øke sikkerheten i sjarkflåten. I realiteten har mangelfulle sikkerhetskrav til denne flåtegruppen bidratt til en motsatt utvikling.

  • Etablering av kvoteutveksling i form av inn- og utleiemarked for ubenyttede kvoteandeler vil være et steg i retning av å privatisere fellesressursene i havet og kan ikke aksepteres.
  • Norges Kystfiskarlag må videre jobbe mot at kvoter flyttes permanent ved overgangen til faktisk lengde. Kvotene må tilbake til riktig lengdegruppe slik som hele tiden har vært meningen. Først etter at dette er gjort er implementering av nytt kvotesystem mulig.
  • Samtlige flåtegrupper må bidra i finansiering av rekrutteringsordningene gjennom at kvantum til ordningene belastes totalkvoten, da dette er hele næringens ansvar.

Bekymret for åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag har rettet henvendelse til fiskeriministeren og NFD vedrørende Fiskeridirektoratets forslag til regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2019.

Vi ønsker å tydeliggjøre vår bekymring for hva forslaget vil innebære for fiskere i åpen gruppe og lokalsamfunn som er avhengige av fisken denne gruppen leverer. Saken er for øvrig tatt opp under vårt møte med NFD og Fiskeridirektoratet i Trondheim 23. august i år og senest under reguleringsmøtet i Bergen i november.

Fiskeridirektoratet har vurdert ulike løsninger for å avregne årets overfiske på 11 000 tonn torsk i åpen gruppe. Direktoratet anbefaler blant annet at deler belastes toppen av totalkvoten på torsk i 2019, samt et kvotebytte med havfiskeflåten. Direktoratet anbefaler imidlertid at en
stor andel skal gå til fratrekk av åpen gruppes kvoter i 2019 og forskutteres gruppekvoten for 2020, med det resultat at neste års kvoter mer enn halveres fra årets.

Mens de garanterte kvotene i åpen gruppe i 2018 var 11 tonn for fartøy under 8 meter, 15 tonn for fartøy mellom 8 og 9.9 meter og 18 tonn for fartøy over 10 meter, foreslås de garanterte kvoter for 2019 til henholdsvis 5.3, 7.4 og 8.5 tonn. Dette er en reduksjon på cirka 52 prosent
i hver av lengdegruppene. Selv om åpen gruppe også fisker på andre arter enn torsk, utgjør inntektene fra torskefisket hoveddelen av inntekstgrunnlaget for de fleste i gruppen. Det sier seg selv at en halvering av torskekvotene vil få store økonomiske konsekvenser og gjøre det
svært vanskelig for mange som i dag livnærer seg på et fiske uten deltakeradgang i lukkede fiskerier.

Åpen gruppe har en særlig viktig rolle når det gjelder å levere fersk fisk lokalt, og et slikt dramatisk kvotekutt vil få konsekvenser for lokale mottak og produksjon på landsiden. I tillegg til dette representerer gruppen en viktig rekrutteringsarena for unge fiskere som ønsker å etablere seg i fiskeryrket og på sikt kjøpe seg kvoterettigheter. Denne rekrutteringen, som både næring og forvaltning ellers ønsker å fremstille som «positiv utvikling» står i skarp kontrast til den skjebnen åpen gruppe over lengre tid har blitt møtt med når det gjelder omtale av overfiske og diskusjoner om kvoteandeler. Hovedansvaret for rekruttering ligger hos næringa selv, og Norges Kystfiskarlag ønsker i likhet med Eidesenutvalget at rekruttering som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I denne sammenheng er det imidlertid avgjørende at gruppen tilføres et tilstrekkelig kvantum i en tid hvor vi står overfor et betydelig generasjonsskifte.

Spesielt bekymret er Norges Kystfiskarlag for den delen av næringa som ikke befinner seg i virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Fiskerne i åpen gruppe har vært prislagt fiskerimyndighetenes regulering, og har ikke selv hatt mulighet til å forutse eller forhindre overfisket. Vi mener derfor myndighetene må ta større samfunnsansvar for den situasjonen man nå er kommet i, og at en større andel av overfisket må trekkes fra den norske totalkvoten. Det er snakk om små kvantum i den store sammenheng, sammenliknet med konsekvensene av å halvere kvotestørrelsene i åpen gruppe. Den norske totalkvoten på torsk har gått ned fra 350 159 tonn i 2018 til 328 697 tonn, altså
omtrent 6 prosent. Vi finner det derfor rimelig at kvotene til åpen gruppe også blir noe redusert fra 2018, men en reduksjon på 52 prosent finner vi høyst urimelig, og på grensen til uforsvarlig.

Selv om vi først og fremst mener at overfisket må trekkes fra toppen av den norske totalkvoten, er vi imidlertid positive til at overfiske også kan dekkes gjennom at åpen gruppe bytter ubrukte kvoter på sei og hyse mot kvote på torsk fra havfiskeflåten. Dersom distriktskvoteordningen er oppe til vurdering for 2019 ber vi om at departementet også ser på om kvantum herfra kan benyttes til å dekke inneværende års overfiske i åpen gruppe.

For øvrig vil vi vise til tidligere innspill vedrørende regulering av åpen gruppe som vi mener vil kunne bidra til en forbedring av rammevilkårene for fiskere og landindustri, herunder at:

Reguleringene bør stimulere til at det fiskes på andre fiskesalg enn bare torsk. En
forbedret kapasitetsutnyttelse kan oppnås ved å regulere deltakelsen i åpen gruppe
gjennom aktivitetskrav.

Det må innføres krav om AIS på alle fartøy som omsetter fisk.

Ber om gjennomgang i regelverk om utilsiktet fangst

Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og Fiskeridepartementet om full gjennomgang og
nødvendig innstramming av regelverket som regulerer praksis rundt fangst som er høstet i
strid med loven.

Bakgrunnen for dette er en rekke henvendelser laget har mottatt i løpet av den siste tiden, om
at det til tider pågår en intensiv fiskeriaktivitet gjennom denne ordningen, som tvilsomt kan
sies å være i tråd med lovbestemmelsens intensjon. Meldinger som vi har fått kan tyde på at
ordningen misbrukes systematisk på en måte som bidrar til et overfiske på kystflåtens
gruppekvote og undergraver ressurskontrollen.

Regelverket omfattes avDeltakerlovens § 27 (administrativ inndragning av fangst), og
Havressurslovens § 54 (fangst som er hausta eller levert i strid med lova). Begrunnelsen for
administrativ inndragning er å sørge for at fiskere ikke skal oppnå fordeler og uberettiget
berikelse på bekostning av andre fiskere som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.
Fangst hvor deler av fangsten er utilsiktet blir omsatt på normal måte ved landing, og vedtak
om inndragning blir gjort i ettertid. Salgslagene inndrar med andre ord ikke selve fangsten,
men verdien av denne. Ved inndragning gis fisker et vederlag på 20 % av fangstverdi for
omkostninger ved ilandføring dersom merfangsten eller den ulovlige fangsten ikke var
tilsiktet. Resterende 80 % tilfaller det aktuelle salgslag. Det leverte kvantum blir så solgt av
fiskekjøper.

Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved hvorvidt gjeldende praksis er i tråd med lovens
begrunnelse, og ber nærings- og fiskeridepartementet om å undersøke omfanget av
fiskeriaktiviteten som pågår under denne ordningen nærmere. Videre ber vi om at man gjør
nødvendige endringer som tetter igjen de åpenbare hull i regelverket som i dag kan være kilde
for misbruk.

I den sammenheng ønsker vi å påpeke følgende svakheter i regelverket som vi mener må føre
til umiddelbare innskjerpinginger:

-Lovverket legger ingen begrensninger på fiskeriaktiviteten, da denne gjelder per tur.
Reguleringen legger heller ingen begrensninger på fangststed, som i praksis innebærer
at fisker kan bruke samme fiskefelt over tid, og likevel hevde at fangsten er utilsiktet.

-I tilfeller hvor fiskere eier fiskebruk, som etter hvert har blitt mer utbredt, vil
ordningen i sin natur kunne være gjenstand for misbruk. Dette fordi samme aktør har
ansvaret for fangst, prissetting og omsetning av fiskeråstoffet. Man kan ikke utelukke
at manipulering av denne prosessen forekommer. Ved tilfeller av slike vertikaldelte
eierskapsstrukturer er det rimelig at inntektene ved omsetning av fangsten tilfaller
fellesskapet, og ikke den enkelte fiskekjøper. Dette fordi fiskekjøper da vil ha
åpenbare fordeler ved denne fiskeriaktiviteten som er i strid med ordningens intensjon.

Ber om høring om åpen gruppe torsk

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 18. juni vurdert situasjonen for åpen gruppe torsk nord for 62 grader N. Også i reguleringsmøtet 6. juni etterlyste representanter fra Norges Kystfiskarlag framdrift i saken. I utgangspunkten skal ikke vilkårene for åpen gruppe i 2020 tas stilling til før i høring av Deltakerforskriften sent i høst. Dette mener landsstyret i Norges Kystfiskarlag er altfor sent, og ber Nærings- og fiskeridepartementet sende saken på høring snarest.

Mange av de foreslåtte tiltakene ligger allerede på bordet etter gjennomgangen i fjor. De tiltak som ved årsskiftet var ment å skulle dempe fiskepresset og trygge rammebetingelsene for åpen gruppe, ble kort tid etter forkastet av Nærings- og fiskeridepartementet uten at de foreslåtte vilkårene for deltakelse ble iverksatt. Beslutningen om å utsette nye vilkår, herunder krav om en fysisk majoritetseier, kom blant annet som følge av at det i høringsprosessen ikke var kommet godt nok fram at de nye eierskapskravene var ment å gjelde alle fiskerier som var regulert gjennom åpne grupper. En generell innskjerping av eierskapskravene var heller ikke utredet for andre enn for eiere av fartøy i åpen gruppe torsk.

Norges Kystfiskarlag er mener at strengere krav til både deltakelse og eierskap i åpen gruppe torsk er avgjørende for å forbedre rammevilkårene for fiskere som drifter i denne gruppen, så fremst ikke kvoteandelene til denne gruppen økes. Det er likevel ikke gitt at andre åpne fiskeri bør omfattes av samme regelverk, da det generelle fiskepresset i åpne grupper ikke kan sammenlignes med den spesifikke situasjonen som har vært gjeldende for torsk den senere tid. Vi vil påpeke at det er vesentlige forskjeller på fiskeriene nord og sør i landet. som bør være utredet før man eventuelt vurderer å innføre et generelt krav om majoritetseierskap.

I forbindelse med kommende høring, som vi anmoder blir sendt ut til berørte høringsinstanser snarlig, ber vi om at Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet innlemmer følgende punkter i høringen, som Norges Kystfiskarlag gjennom blant annet landsmøte- og styrevedtak har ment vil kunne bidra til å styrke rammevilkårene for gruppen av fiskere som drifter i den åpne gruppen for torsk nord for 62 grader N:

  • Norges Kystfiskarlag ber om at innføring av krav om en fysisk majoritetseier fra og med 2020 blir gjort gjeldende for reguleringen av åpen gruppe torsk nord for 62 grader N.
  • Norges Kystfiskarlag ber om at det blir innført AIS for alle merkeregistrerte fartøy som lander fangst. Det burde være i myndighetenes interesse å påse at fisken blir fisket med det fartøyet som den oppgis å ha blitt fisket på og levert fra, samt at fartøyeier står om bord. Sammen med en generell rapporteringsplikt for inn- og utmelding av bruk jf. § 30 i Utøvelsesforskriften, som også gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen, håndheving av påbudet om røkting av redskap, jf § 28 i samme forskrift, vil et AIS-krav kunne bidra til å automatisere myndighetenes kontrollarbeid betraktelig.
  • Krav til bosted og krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst i henhold til §§ 5 og 6 i Deltakerloven må skjerpes vesentlig i forhold til dagens praksis. Krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad om ervervstillatelse forutsettes være likt for norske og utenlandske statsborgere.
  • Som et ledd i arbeidet med å stimulere til at det blir fisket på andre arter enn bare torsk, bør reguleringene også gjenspeile dette. Vi ber derfor om at det utredes hvorvidt et aktivitetskrav (eksempelvis gjennom driftstid og/eller krav om omsetning fra andre fiskerier enn torsk) kan innføres som et ledd i å regulere en differensiering av kvotestørrelse innad for åpen gruppe torsk. Dette med henblikk på at gruppa skal ivareta rollen som både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere.
  • Dersom andre åpne fiskerier også skal ilegges et krav om en fysisk majoritetseier, må dette utredes god tid i forkant. Blant annet er det viktig å kartlegge hvor mange fiskere som drifter i andre åpne fiskeri enn torskefiskeriene, og som har hatt dette som en vesentlig del av sitt driftsgrunnlag over lengre tid (eksempelvis fiskere med deltakeradgang i lukkede fiskeri som kombinerer dette med å delta i åpne fiskerier som blåkveite, sild, rognkjeks eller andre arter). Fiskere med slike helårige driftsmønster som er etterspurt av både landindustri, fiskeriorganisasjoner og fiskerimyndigheter bør ikke bli skadelidende som følge av nye eierskapskrav.

Ber om utsettelse på fartøyinstruksen

Ønsker dispensasjon for fartøy som ikke rekker fristen pga kapasitetsproblemer hos foretakene

I landsstyremøtet som Norges Kystfiskarlag avholdte 22. og 23. oktober, ble det vedtatt å be Sjøfartsdirektoratet om utsettelse på fristen for å få på plass fartøyinstruks for fiskefartøy med største lengde fra 8-10,67 m. Styret ønsker i første omgang at det tillates en dispensasjonsadgang til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering. Anmodningen er oversendt Sjøfartsdirektoratet for vurdering.

Lang kø hos godkjente foretak

Styret i Norges Kystfiskarlag er positive til til økte sikkerhetskrav når det gjelder både konstruksjon og utstyr om bord i den minste kystflåten. Innføring av fartøyinstruks er derfor noe Kystfiskarlaget har jobbet systematisk og målrettet med overfor medlemmer over lang tid, både hva gjelder ordningens omfang og tidsfrister. Selv om flere har fått gjennomført førstegangskontroll eller er godt i gang med gjennomføringen, har vi den senere tid mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer om manglende kapasitet hos Sjøfartsdirektoratets godkjente foretak, hvorpå pågangen hos enkelte foretak for tiden er så stor at disse ikke kan garantere ledig kapasitet innen årsskiftet.

Usikkerhet knyttet til fartøy i åpen gruppe

Sett i lys av at det i høring til deltakerforskriften 2019 som ble kjent 19. september, foreligger forslag fra Fiskeridirektoratet om å tilbakekalle ervervstillatelse for fartøy i åpen gruppe som ikke har gyldig fartøyinstruks, vil manglende utsettelse for svært mange fartøyeiere innebære
store økonomiske konsekvenser, da man vil stå i fare for å miste en avgjørende del av inntektsgrunnlaget sitt fra et viktig sesongfiskeri under Lofotfisket. Det vil også innebære unødvendig merarbeid og ressursbruk både for yrkesfiskere og byråkrati. I 2017 deltok ca 2400 fartøy i det åpne torskefiskeriet, jf. tall fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe. 

Kan gå ut over lokalsamfunn

Like viktig mener Norges Kystfiskarlag det er å påpeke de samfunnsmessige konsekvensene dette vil kunne medføre for fiskeriavhengige lokalsamfunn, hvor en vesentlig del av næringsvirksomheten på stedet er bygd opp rundt sesongfiskeriene.

Med bakgrunn i de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene manglende fartøyinstruks vil kunne innebære for både fartøyeiere og enkeltsamfunn, ser Norges Kystfiskarlag det som rimelig å be om utsatt frist for å få på plass sertifiseringen. Dette mener vi kan gjøres ved å gi dispensasjon til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering, eller ved å gi en utsatt felles frist for hele flåtegruppen.

Bruk av overtredelsesgebyr - Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet bør ikke få bruke AIS til kontrollformål for fartsområdebegrensninger for den delen av flåten som ikke er sporingspliktige. Det er Norges Kystfiskarlag sin klare anbefaling til evalueringen av bruk av overtredelsesgebyr i Skipssikkerhetslovens kapittel 9.

Norges Kystfiskarlag mener at systemet med dagens regler for overtredelsesgebyr fungerer for den delen av flåteleddet som er underlagt kravet til elektronisk rapportering gjennom Forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. Med få unntak gjelder dette i hovedsak fartøy på eller over 15 meter. Av 5397 aktive fartøy, utgjorde fartøy under 15 meter i overkant av 90 prosent av flåten i 2017.

Vil svekke sikkerhetsarbeidet i den minste flåten

En betydelig andel norske fiskefartøy er med andre ord ikke sporingspliktige per dags dato – og etter vårt skjønn bør heller ikke Sjøfartsdirektoratet ha mulighet til å utstede overtredelsesgebyr til fiskere som bruker AIS som et frivillig sikkerhetstiltak om bord. Dersom denne praksisen får fortsette, risikerer man å ødelegge pågående sikkerhetsarbeid i den delen av flåten hvor dette er særlig ønskelig. Vi viser i denne sammenheng til Sjøfartsdirektoratets egne forskningsarbeid, som blant annet har påpekt manglende sikkerhetskultur og behov for økt kunnskap omkring sikkerhet i deler av sjarkflåten.

Så lenge AIS er frivillig bør ikke Sjøfartsirektoratet bruke denne til kontrollformål

Ettersom flåten under 15 meter per i dag ikke er sporingspliktige, mener Norges Kystfiskarlag det blir feil å utstede overtredelsesgebyr etter samme regime som for fartøygruppen over 15 meter. Norges Kystfiskarlag har i lengre tid etterlyst krav fra myndighetshold om pålagt AIS-sporing for alle fartøy som omsetter fisk. Dette hovedsakelig ut i fra et sikkerhetsaspekt, men også med bakgrunn i hensynet til automatisering av kontroll. Nærings- og fiskeridepartementet har så langt ikke villet imøtekomme et slikt krav, som for øvrig har bred støtte i flere fiskarlag som organiserer kystflåten. En rekke fartøy bruker imidlertid AIS som et frivillig sikkerhetstiltak. Flere forsikringsselskap har også tilskuddsordninger for fiskere som tar i bruk AIS som skadeforebyggende tiltak ombord.

Norges Kystfiskarlag mener at all den tid AIS kun er et frivillig tiltak for fiskere som ønsker å prioritere sikkerheten om bord, vil være svært uheldig dersom Sjøfartsdirektoratet skal kunne bruke AIS-sporing fra disse fartøyene til kontrollformål. Norges Kystfiskarlag frykter at dette vil redusere sikkerheten til fiskere, ved at færre ønsker å ta i bruk AIS som hjelpemiddel fordi man risikerer å bli bøtelagt.

Inntil fiskefartøy blir sporingspliktige, gjennom AIS eller eventuelt andre systemer, bør Sjøfartsdirektoratet ikke gis adgang til å bruke AIS til kontrollformål for den delen av flåteleddet som ikke er sporingspliktige. Der hvor fartøy påtreffes av Kystvakt utenfor sine fartsområder må disse selvsagt kunne ilegges overtredelsesgebyr, men ikke ved elektronisk kontroll av de som prioriterer sikkerhet.

Etterlyser tall på fartøy eid av utlendinger

Norges Kystfiskarlag har sendt henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet hvor vi ber om oppdaterte tall på utviklingen av utenlandsk eierskap i fiskeflåten under 15 meter. 

Henvendelsen sendes etter at departementet i mars 2017 konkluderte med at det ikke skulle foretas endringer i deltakerlovens nasjonalitetskrav for fartøy under 15 meter, men at fiskeriforvaltningen skal fortsette å kontrollere reelt bosted for fartøyeier.

Deltakerloven likestiller utlendinger bosatt i Norge med norske statsborgere når det gjelder eierskap til fiskefartøy under 15 meter. Nasjonalitetskravet gjelder således ikke for denne fartøygruppen, slik den omfatter fartøy over 15 meter, jf. § 5 i Deltakerloven.

Norges Kystfiskarlag har tidligere påpekt uheldige konsekvenser som følge av gjeldende regelverk, hvilket blant annet resulterte i Stortingets Vedtak nr. 577 (2015–2016) 5. april 2016, i forbindelse med behandlingen av Innst. 2015 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri,hvor det står at «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for og konsekvensene av å stille nasjonalitetskrav for eierskap av fartøy under 15 meter, eller på annen måte sikre nasjonalt eierskap til disse kvotene».

Norges Kystfiskarlag er ikke kjent med at resultater fra kontroll av bosted er offentliggjort for årstallene etter 2016, og ber om at myndighetene sørger for oppdatert statistikk angående utviklingen av antall fiskefartøy under 15 meter eid av utenlandske statsborgere bosatt i Norge for årene 2017 og 2018.

Norges Kystfiskarlag får til stadighet bekymringsmeldinger som går ut på at utenlandske fiskere har postkasseadresser i Finnmark, men som i realiteten oppholder seg utenfor Norge gjennom store deler av året. Slike henvendelser er vanskelig å kommentere så lenge man ikke har oppdaterte tall på utviklingen, og vi ønsker derfor å forsikre oss om at denne kontrollen blir prioritert i henhold til departementets avgjørelse i saken.

På bakgrunn av dette ber Norges Kystfiskarlag om at Nærings- og fiskeridepartementet offentliggjør tallmaterialet som etterspørres.

Forbyr utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg

Norges Kystfiskarlag er glad for at fiskeriministeren vil forby utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg i reke- og gytefelt.

Forbudet, som fiskeriministeren bekreftet i en pressemelding i går, er en selvfølgelighet, og helt i tråd med Norges Kystfiskarlag sitt krav som ble sendt til nærings- og fiskeridepartementet denne måneden. Her påpekte vi hullet i dagens regelverk, som innebar at det var lovlig med kjemikaliedumping ved oppdrettsanlegg så lenge brønnbåten var fortøyd ved anlegg. Dette til tross for at området lå i et reke- eller gytefelt, eller nærmere enn 500 meter fra et slike felt.

Norges Kystfiskarlag mener den varslede innstrammingen i realiteten er implementeringen av det regelverket som kom i mars 2017, hvor formålet var å minske de negative miljøeffektene av medikamentell behandling av lakselus. Det gjenstår nå flere ubesvarte spørsmål knyttet til den faktiske oppfølgingen av regelverket siden dette kom, og det er alvorlig at det i så lang tid har hersket stor usikkerhet i hvordan regelverket har blitt tolket av det enkelte selskap og av Fiskeridirektoratet. I hvilken grad kontrollmyndighetene har fulgt opp regelbrudd er heller ikke bragt på det rene. Norges Kystfiskarlag står fast ved at vi trenger en systematisk gjennomgang av hvilke mengder og konsentrasjoner som totalt er sluppet i forbudssonene for reke- og gytefelt for å styrke kunnskapsgrunnlaget for nedgangen i rekebestandene langs kysten og i fjordene våre.

Foreldrepermisjon for fiskere

Norges Kystfiskarlag ber om at kvinnelige fiskere, som måtte ha behov for det, kan søke om å få overta hele eller deler av fedrekvoten.

Styret i Norges Kystfiskarlag gjorde 18. juni et slikt vedtak, som følge av tilbakemeldinger fra medlemmer om vanskeligheter med den praktiske gjennomføringen av amming og yrkesaktivitet på sjøen. 

Norges Kystfiskarlag er glad for at regjeringen har lagt til rette for at også fiskere som får barn, nå har fått reelle rettigheter for foreldrepermisjon ved rett til bruk av leieskipper i tiden hun/han har permisjon, i tillegg til at man ikke mister retten til å stå på blad B som følge av mangelfull fiskeriaktivitet i den tiden man har vært hjemmeværende med omsorg for barn. 

Norges Kystfiskarlag konstaterer at det likevel er en del utfordringer med hensyn til den praktiske avviklingen av foreldrepermisjonen for fiskere som kan forbedres, og spesielt i de tilfeller hvor både mor og far er fiskere (og drifter fartøy sammen). Denne driftsformen er til dels vanlig på mindre kystfartøy. Utfordringer oppstår idet mor og far skal ta ut foreldrepermisjon. Etter hva vi kjenner til løses permisjonen ved at far som regel tar ut sin andel av permisjonen «på papiret», men likevel fortsetter å jobbe. Selv om mor er hjemme og ikke mister retten til å stå på blad B i fiskermanntallet, så har mor i realiteten ikke inntekt som forsvarer at hun kan være hjemme ut over sin tildelte periode, og vil indirekte kunne bli tvunget ut på sjøen lenge før mor og barn potensielt er klare for det.

Fiskeryrket er spesielt på mange måter, med intensive og sesongbaserte perioder. Det kan ofte innebære lengre perioder borte fra hjemmet, også når barnet fortsatt ammes. Norges Kystfiskarlag støtter motivet bak en mest mulig lik fordeling av permisjonen for mor og far, men ser at man i ulike yrker, som for eksempel fiskeryrket rett og slett får utfordringer med å få denne kabalen til å gå opp. Spesielt vil dette gjelde all den tid barnet ammes. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år, og i Norge har man rett til ammefri så lenge barnet ammes. Gjennomføring av ammefri for kvinnelige fiskere vil i svært mange tilfeller derfor være utfordrende å gjennomføre i praksis, som i ytterste konsekvens kan tvinge mor til å kutte amming og gå ut i arbeid før både hun og barn er klar for det.

I lys av dette og fiskeryrkets karakter ber vi derfor om at myndighetene tar initiativ til en nærmere dialog med Norges Kystfiskarlag og andre fagorganisasjoner for fiskere for å få kartlagt hvilke muligheter som finnes for å forbedre rammevilkårene for fiskeres foreldrepermisjon.

Foreslår full CO2-avgift i fiskeflåten

Det partssammensatte klimautvalget for fiskeflåten foreslår at det innføres full CO2-avgift fra og med 1. januar 2020, og anbefaler blant annet en  kompensasjonsordning basert på verdien man oppnår for fangsten sin (førstehåndsverdi). En slik ordning vil gi flåten insentiv til å drive mer drivstoffeffektivt og kan påvirke hvordan en velger å designe fiskefartøy og redskap i fremtiden, heter det i rapportens sammendrag.

Rapporten, som nå er sendt ut på høring med frist 1. august, kan i sin helhet leses her

Utslippene fra fiskeflåten må ned

Bent Gabrielsen, som har representert Norges Kystfiskarlag i utvalgsarbeidet sier at laget stiller seg bak utvalgets tilrådninger, da vi ønsker å ha en hånd på rattet i miljøpolitikken og betydningen dette har for utviklingen av kystflåten. Gabrielsen legger samtidig ikke skjul på at han mener utvalgets konklusjoner langt på nær er offensiv nok i henhold til ønsket om en rask omlegging til mer miljøvennlig teknologi i fiskeflåten. Dersom Norge skal nå klimaforpliktelsene sine, har fiskerinæringa et langt større potensial for å kunne bidra til dette. 

Kvotesystemet som verktøy for grønt skifte i flåten

Kystfiskarlaget hadde håpt på en langt større forståelse for klimautfordringene fiskerinæringa står overfor, og vi er derfor skuffet over manglende gjennomslag i bruken av virkemidler for å få til en grønn omlegging av fiskeflåten. Flere og mer treffsikre tiltak, som for eksempel belønningssystemer for mindre kystfiskefartøy som tar i bruk miljøvennlig teknologi, samt en omdisponering av kvoter fra den større til den til den mindre energikrevende fiskeflåten ville bidratt til at fiskerinæringa kunne redusert CO2-utslippene i betydelig større skala.

Vi konstaterer imidlertid at vi er alene om å løfte dette fram som ønskelige alternativ blant partene i klimautvalget.

Det grønne skiftet tyngst i den minste flåten

Mens større fiskefartøy i økende grad kan kopiere miljøteknologi fra eksempelvis ferge- og offshorefartøy, er de minste fiskebåtene nødt for å utvikle sin egen grønne teknologi – en prosess som foreløpig anses som for kostbar til at hovedtyngden av fiskere med små fartøy oppfatter det som lønnsomt å investere i. Dette gjør at det trengs både økonomiske og markedsmessige insitamenter for å stimulere til en grønnere omlegging. Potensialet for miljøgevinster i kystflåten er enormt. De naturgitte forutsetningene og miljøvennlige redskapene som allerede benyttes i et tradisjonelt kystfiske, med umiddelbar nærhet til fiskeressursen og korte veier fra havn til fiskefelt – gjør at dette fisket per definisjon allerede er svært miljøvennlig. Med målrettede virkemidler er det fullt mulig å få på plass løsninger som på sikt kan gjøre sjarkflåten tilnærmet utslippsfri. Norges Kystfiskarlag registrerer at det kun er Venstre av regjeringspartiene som så langt har vist initiativ i retning av å få på plass noen av de virkemidlene Norges Kystfiskarlag har påpekt.

---------

Norges Kystfiskarlag ønsker å stimulere til lavere fossilt drivstofforbruk i fiskerinæringa gjennom:

1) økonomiske virkemidler (støtteordninger).

2) reguleringsmessige grep (kvotebonus): kvotesystemet må belønne den mest miljøvennlige delen av flåten (kystflåten). Dette kan stimuleres gjennom en dreing av kvoter til flåten som krever minst transport og drivstoff.

3) utvikling av system som kan dokumentere klimavennlig fangst og herunder markedsføre produktmerking med informasjon om klimaregnskap.

4) Dersom det vedtas å avvikle refusjonsordningen for mineraloljeavgiften, må innsparte midler settes av til økonomiske støtteordninger for elektriske fartøy og andre miljøvennlige virkemidler i fiskeflåten.

Krever stans i kystnært raudåtefiske

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag krever at det kystnære raudåtefisket stoppes. 

Selv om det finnes kolossale mengder raudåte i havområdene omkring oss, vet vi også at raudåta er en viktig art som føde for alle de kommersielle fiskeslagene som våre fiskerier er basert på. Hele 70 prosent av fiskeressursene som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten og Vesterålen og de omkringliggende kystnære områdene i løpet av sine første leveår – i de samme områdene som det høstes etter raudåte.

I følge forvaltningsplanen for raudåte (2016:18) utgjør bifangsten av egg, yngel og larver i raudåtehøstinga den største negative effekten av denne virksomheten. Om det kystnære raudåtefisket kan man i rapporten lese at den høstingen som foregår i kystsonen og kyststrømmen, områder grunnere enn 1 000 m, potensielt har en negativ effekt på rekrutteringen av egg, larver og yngel. Slik påvirkning på egg, larver og yngel over tid kan skade fiskebestandene, noe som igjen vil kunne redusere det økonomiske utbytte fra viktige fiskebestander. Høsting av raudåte innenfor grunnlinjene og i fjordsystemer vil også kunne påvirke mindre, særlig sårbare kystbestander negativt. For å kunne drive forsvarlig høsting med tanke på hele økosystemet, krever høsting i kystnære områder ytterligere erfaring og kunnskap i form av redskapsutvikling og pålitelige tidsserier om bifangst. Inntil bifangstproblemene eventuelt måtte bli løst ved hjelp av redskapsteknologiske nyvinninger, vil en vesentlig økning i norsk fangst av raudåte betinge at høstingen i all hovedsak må foregå utenfor kyststrømmen.

Den raudåtetrålinga som vi gjennom flere år har registrert langs kysten er med andre ord ikke forenlig med en føre-var-basert forvaltning. Norges Kystfiskarlag kan ikke betegne dette fisket som annet enn uvettig og hasardiøs, som i tillegg setter allerede sårbare kystbestander i en ytterligere forverret situasjon. Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at norske fiskerimyndigheter la for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er bare ett eksempel på en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen pågår. Det Internasjonale havforskningsrådet etterlyser en ny og troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsken. Det vil man etter vårt syn aldtri få til, all den tid kystnær raudåtehøsting tillates.

Kvotemeldingen - nødvendig opprydningsarbeid

Norges Kystfiskarlag er tilfreds med at regjeringen fredag la frem stortingsmeldingen om fremtidens kvotesystem. Meldingen signaliserer et påkrevd opprydningsarbeid som Kystfiskarlaget har etterlyst i mange år. Det er gledelig at regjeringen nå prioriterer dette.

Variert flåtestruktur som sikrer forbedret råstofftilgang og rekruttering til næringa

Vi registrerer en rekke positive punkter i meldinga – deriblant at fartøygruppen under 11 meter holdes fri for strukturordning. Likeså er det svært positivt at grensen på 21 meter opprettholdes og at fiskekvoter i fremtiden skal reguleres etter båtenes faktiske størrelse, og ikke hjemmelslengde. Dette vil bidra til å styrke en differensiert flåte og sikre jevnere råstofftilgang for landindustri. Kystfiskarlaget er også tilfreds med at rekruttering er viet plass i meldingen. Regjeringens forslag til nye rekrutteringsordninger vil sikre bedre rammebetingelser for rekrutter, også de som ønsker å etablere seg som fartøyeiere. Det er videre positivt at regjeringen ønsker å øke bearbeiding og verdiskapningen langs kysten.

Overgangen til nytt kvotesystem uklar

Forslaget om at kvotegrunnlaget flyttes opp fra de mindre til de større fartøysgruppene ved overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde, vil svekke de mindre fartøysgruppenes kvotegrunnlag. Kystfiskarlaget mener at dette må kompenseres eller løses på annet vis enn det foreslås i meldinga.

Kondemneringsordning for sjarkflåten

For sjarkflåten foreslår regjeringen en tidsbegrenset næringsfinansiert kondemneringsordning i stedet for strukturering. Kondemnering innebærer at det gis kompensasjon for å ta eldre fartøy ut av fisket, slik at kvotegrunnlaget for gjenværende fartøy i sjarkflåten økes. Regjeringen foreslår at ordningen finansieres av sjarkflåten selv. Norges Kystfiskarlag mener imidlertid at det er rimelig at hele fiskeflåten bidrar til å finansiere en slik ordning, da tidligere innførte strukturordninger har hatt som siktemål å øke lønnsomheten i flåten over 11 meter. De større flåtegruppene har som følge av dette overtatt betydelige kvoteandeler fra den minste flåtegruppen gjennom hjemmelslengdeordningen og samfiskeordningen, mens flåtegruppen under 11 meter kun har tapt på dette. Det er derfor rimelig at hele flåten bidrar til finansiering av en slik ordning.

Forlengelse av inngåtte strukturavtaler uheldig

At regjeringen ønsker å forlenge allerede inngåtte strukturkvoteavtaler mener Kystfiskarlaget er uheldig. Dette skaper ikke mer forutsigbarhet. Tvert imot bidrar det til det motsatte, ettersom lengre tid vil svekke inngåtte avtaler ytterligere.

Markedsplass for inn- og utleie av kvoter skurrer

Regjeringens ønske om å etablere en markedsplass for inn- og utleie av kvoter er naturligvis heller ikke noe Norges Kystfiskarlag støtter. Vi frykter at en utleieordning i fiskeriene vil føre til økt privatisering og svekke fisken i havet som fellesskapets ressurs. Privat utleie av det som i havressursloven er fastsatt å være fellesskapets eie må debatteres grundig på et prinsipielt grunnlag.

Trålstigen 

Norges Kystfiskarlag er overrasket over at regjeringen nå foreslår en fast fordeling av fiskeriressursene mellom hav- og kystflåten, med utgangspunkt i tidligere landsmøtevedtak i Fiskarlaget. Norges Kystfiskarlag har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang av fordelingsnøklene i norske fiskerier og Stortinget har bestemt at fiskernes organisasjoner må få medvirke til å finne fram til en omforent fordeling. Vi kan derfor ikke akseptere regjeringens forslag om en fast fordeling utelukkende basert på ønsket fra en organisasjon, uten grundigere utredninger og debatt i forkant.

Norges Kystfiskarlag ser fram til å diskutere stortingsmeldingen internt i vår organisasjon, men også til konstruktiv dialog med de ulike politiske partiene. Dette for å sikre forutsigbare og gode rammebetingelser for våre medlemmer, en formålstjenlig fordeling av ressursene og økt verdiskaping langs hele kysten.

Mye positivt i ny regjeringsplattform

Norges Kystfiskarlag er svært tilfreds med flere av punktene som omhandler fiskeri i den nye regjeringsplattformen.

Torsdag 17. januar ble den nye regjeringsplattformen for en regjering bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF lagt fram av Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad.

Har fått avklaringer rundt struktur og evigvarende kvoter

Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag mener det er gledelig at regjeringen på en så tydelig måte nå avklarer at strukturendring for fartøy under 11 meter ikke er aktuelt, og at man i stedet legger seg på en linje som legger opp til en finansieringsordning knyttet til overflødige båter som følge av samfiskeordningen. Dette er i tråd med Norges Kystfiskarlag sin anbefaling i henhold til nytt kvotesystem, som vi har bedt regjeringen utrede som alternativ til strukturering i den minste fartøygruppen. Pedersen er også fornøyd med at regjeringen heller ikke ønsker å gjøre ytterligere endringer hva gjelder taket for strukturordningen i de ulike flåtegruppene, og at srukturkvoter skal falle tilbake til sine grupper ved periodens utløp, slik intensjonen hele tiden har vært. «Vi har med andre ord fått avklaringer på en rekke kompliserte saker med hensyn til kvotesystemet som Norges Kystfiskarlag har reist over lang tid. Dette gir forutsigbarhet for fiskere og kystsamfunn, og bidrar til at vi i neste runde kan konsentrere oss om andre viktige sider ved et fremtidens kvotesystem. Det nye kvotesystemet må rigges for en tid hvor man går bort fra å tenke kvantum og går inn for å bygge et system som sikrer optimal utnyttelse av ressursene i henhold til kvalitet, verdi og miljø. Det må skapes større verdier av hver kilo fisk, og en større andel av fiskeressursene må i denne sammenheng landes fersk for å kunne bearbeides lønnsomt i Norge».

Pedersen svarer Nesvik om raudåte

I et innlegg i forrige ukes Klassekampen svarer fiskeriminister Harald T. Nesvik på et intervju i samme avis 26. april, hvor Arne Pedersen kritiserer regjeringens åpning av kommeriell raudåtehøsting. Nesvik mener at raudåtebestanden er så stor at en totalkvote på 254.000 tonn er en forsiktig tilnærming ut i fra artens størrelse. "Avgjørelsen om å tillate kommersiell fangst er et sjansespill. Vi fiskere vet at raudåte er livsviktig for det meste av liv i havet. Den er startfor for fiskeyngel, sjøfugl, hval og sel. Å starte fangst er vanvittig" uttaler kystfiskarlagslederen til Klassekampen, som langt fra er beroliget av svaret fra Fiskeriministeren 3. mai. Pedersen mener Nesvik unngår fiskernes viktigste ankepunkt i debatten om raudåta:

Konsekvensene for økosystemet ikke kartlagt tilfredsstillende

Nesvik hevder at åpningen av en kommersiell raudåtehøsting er forsvarlig, og begrunner dette ut i fra at raudåtebestanden tåler et fiske som er langt større enn det årets kvote er lagt opp til. Han unnlater derimot å besvare det største ankepunktet i vår kritikk, nemlig bifangsten av egg, larver og yngel som nødvendigvis vil bli rammet av et raudåtefiske på grunn av den ekstremt finmaskede trålen som benyttes i dette fisket. Forskerne har riktig nok vurdert raudåtehøstingen forsvarlig, men dette ut i fra hvilken påvirkning uttaket vil ha for raudåta. Hvilke konsekvenser det vil innebære for resten av økosystemet, det være seg ulike fiskeslag, sjøpattedyr og fugl, på langt nær er kartlagt tilfredsstillende. Det er også dette som bekymrer fiskerne mest i denne debatten.

Kystnært raudåtehøsting harmonerer dårlig med forvaltningen av kystbestander

Sett i lys av at regjeringen også ønsker raudåtefisket velkommen i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Riksrevisjonen har kritisert norske fiskerimyndigheter for å legge for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen nå skal tillates. Selv om kysttorsken er en bunnfisk, oppholder den seg pelagisk (i overflaten) i perioder når den beiter og gyter. Også Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har sterkt anmodet Norge om å utvikle en ny gjenoppbygningsplan for kysttorsken, ettersom gjeldende plan ikke har hatt ønsket effekt når det kommer til å redusere fiskedødsraten på kysttorsk. Det er derfor ingen overdrivelse å påstå at åpningen av raudåtefisket, især det kystnære, er fattet på er mangelfullt kunnskapsgrunnlag som også harmonerer svært dårlig med en økosystembasert forvaltning. 

Presenterer fremtidens kvotesystem

Fiskeriminister Harald T. Nesvik legger fredag 21. juni fram regjeringens stortingsmelding om nytt kvotesystem for fiskeriene.

Kvotesystemet inneholder regler for hvem som kan fiske, hvordan de kan fiske og hvor mye de kan fiske.

- Kvotesystemet er opp gjennom åra blitt eit lappeteppe av forskjellige ordningar. Dei fleste er einige i at det er på tide å forenkle og modernisere dette systemet, seier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding fra NFD 18. juni.

Fiskeriministeren vil presentere tiltakene i meldingen, og det vil også vere mulig å følge presentasjonen på nett-tv klokken 12.

Raudåtehøsting bekymrer

Rødåta er en viktig matressurs for fisk i havområdene våre. Nå skal den også kunne tas i bruk for å utarbeide spesialfôr i oppdrettsnæringa, og som kosttilskudd og i kosmetikk.

I forrige uke ga regjeringen klarsignal for oppstart av kommersielt fiske etter rødåte, dette planktonet, som er en nøkkelart i økosystemet danner grunnlag for ressurssituasjonen for de sentrale villfiskbestandene. Også for sjøfugl og sjøpattedyr er denne arten viktig. 

Bekymringsfullt

Høsting av rødåte vil ifølge Fiskeridirektoratet kunne påvirke ulike deler av økosystemet: Selve rødåtebestanden, predatorbestander som beiter på rødåte, samt påvirkning i form av bifangst. 

Bifangst av egg, larver og yngel vurderes å ha den aller største påvirkningsfaktoren på økosystemet ved et rødåtefiske. Det er også dette som bekymrer kystfiskere aller mest.

Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål, betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Dette innebærer fiskelarver som er så små at de i liten grad kan skilles ut fra rødåta for kontroll. Selv om disse fiskelarvene kanskje ikke utgjør det store volumet i tonn sammenlignet med gytebestandene av de samme artene, vil antallet enkeltindivider bli enormt- et individtall som igjen blir fjernet fra framtidig gytebestand. 

Kystfiskere er på ingen måte villig til å ta risiko som går på akkord med dette, og det er også grunnen til at Norges Kystfiskarlag frarådet et kommersielt fiske etter rødåte da Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for rødåte var på høring i 2017. Vi kjenner ikke med sikkerhet til konsekvensene høstingen vil ha for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes av slik høsting, samt hvor mye rødåte forskjellige arter har behov for.

Kystbestandene vil slite enda mer

I NRK-sak publisert 17. mars uttaler blant annet forsker ved Havforskningsinstituttet at man ikke ser problemer med å gjøre fiske på rødåten i den grad det nå er åpnet for, og at deres jobb er å vurdere grunnlaget for om det er mulig å gjøre dette uten at det vil skade rødåten.

Bifangstproblematikk og påvirkning på øvrige bestander og økosystem ser tilsynelatende ikke ut til å være grunnlag for vurdering i like stor grad, og gjør at fiskere betegner innføring av et kommersielt rødåtefiske på nåværende tidspunkt som galskap.

At regjeringen nå også åpner opp for et rødåtefiske i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Høstingen skal her gjennomføres i de områdene hvor fiskelarver følger Golfstrømmen og tidevannsstrømmene ut i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag frykter at man på sikt vil risikere betydelig skade på gytebestandene for langt flere arter enn rødåte ved dette fisket.

Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at fiskerimyndighetene har lagt for liten vekt på forvaltningen av kystbestandene. I sin rapport om fiskeriforvaltningen i sør ble det blant annet påpekt at nedgangen i kysttorsk og kystbrisling ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Begge disse, i tillegg til vanlig uer, er per i dag fiskebestander i dårlig forfatning. Høsting av rødåte i beite- og gyteområder for disse bestandene vil være katastrofalt.

Vi trenger mer forskning

Norges Kystfiskarlag er opptatt av at flerbestandshensyn i tråd med en føre-var-tilnærming må legges til grunn for forvaltningen av de marine ressursene.

Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). 

En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere setter spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.

 

Publisert i Fiskeribladet 20. mars 2019.

Utsetter nye eierskapskrav i åpen gruppe

Nærings- og fiskeridepartementet melder i pressemelding 29. januar at de nye og strengere eierskapskravene i åpen gruppe som skulle tre i kraft 1. mars 2019, blir utsatt.

Jeg har etter en ny vurdering og innspill fra næringen og organisasjonene kommet til at de nye og strengere eierskapskravene ikke bør innføres fra 1. mars i år. Jeg vil nå først se hvordan  innstrammingene vi allerede har gjort knyttet til kvoter vil slå ut. Jeg vil imidlertid følge utviklingen i fisket etter torsk i åpen gruppe nøye for å se om det blir behov for nye innstramminger i dette fisket fra neste år, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.

Endringen  innebærer at eierskapsreglene som ble innført fra 1. januar 2018 vil bli videreført fram til utgangen av 2019 i alle fiskerier med åpen gruppe.

Departementet legger opp til at det i høringen av deltakerforskriften for 2020 vil bli gjort en  vurdering av om det bør innføres strengere eierskapskrav i åpen gruppe i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. Denne høringen vil bli gjennomført av Fiskeridirektoratet høsten 2019.

Vil bedre foreldrepermisjonen

Norges Kystfiskarlag applauderer regjeringens initiativ om å gjøre det lettere for kvinnelige fiskere å ta ut foreldrepermisjon. På selveste kvinnedagen kom pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet, som nå varsler gjennomgang av regelverket. 

- Vi ønsker flere kvinner inn i fiskeryrket. Derfor foreslår vi nå å endre reglene for fødselspermisjon og amming,  sier statssekretær Veronica Pedersen Åsheim (Frp).

Lite tilpasset

Forslaget som  skal ut på høring innebærer at kvinnelige fiskere vil få en større frihet til å ta en pause fra fisket en stund før fødselen. De vil dessuten få god anledning til å amme i inntil to år etterpå, uten at de mister rettigheter i fisket.

Utfordringen med dagens regelverk er at det er lite tilpasset den enkeltes behov. Dersom en kvinne føder i slutten av januar, vil hun ha rett til å stå i fiskermanntallet frem til utgangen av neste kalenderår.

- Hun har med andre ord god tid etter barnet er kommet til verden, men det kan oppstå en utfordring i tiden før fødsel. Vi kan ikke forvente at høygravide kvinner skal stå om bord på fiske, sier Pedersen Åsheim.

Flere kvinner

Fiskeryrket har alltid vært mannsdominert. De siste årene har vi fått flere kvinner om bord på fiskebåter. I 2017 var 311 kvinner registrert som yrkesfiskere. Antallet kvinnelige fiskere har økt de siste to årene.

- Med den utviklingen vi nå ser, er det høyst naturlig og nødvendig at vi får en gjennomgang av kvinners adgang til å delta i fiske som fartøyeier, sier Pedersen Åsheim.

Gjennomgang av reglene

Dagens regelverk tar i liten grad høyde for kvinners behov i forbindelse med fødsel. Det var derfor en viktig milepæl da Nærings- og fiskeridepartementet i januar åpnet for at kvinner kan få unntak fra forbudet mot bruk av leieskipper i forbindelse med fødsel.

- Det er åpenbart behov for flere forbedringer. Vi vil nå gå gjennom hele fiskeriregelverket for å vurdere reglene knyttet til fødsel. Noe av det vi også vil se på, er hvordan vi kan legge til rette for at fedre kan ta ut foreldrepermisjon uten å miste rettigheter i fiske, sier statssekretæren.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.