Åpent brev om raudåtehøsting

Raudåta – støtter ditt politiske parti kommersielt høsting av startfôret til alt liv i havet?
 
I en pressemelding 13. mars i år kunngjorde regjeringen at de åpner for kommersiell høsting av raudåte. Dette utgjør en ny praksis i Norge, og skaper usikkerhet for andre deler av fiskerinæringen og for hensynet til det marine livet i havet og naturmangfoldet, som er avhengig av produksjonen der. I 2019 tillates det høsting av til sammen 254.000 tonn raudåte.
 
Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norges Kystfiskarlag arbeider for en forvaltning av kysten og de marine ressursene som er bærekraftig. Begrepet bærekraftig er knyttet til ressursregnskapet der et regnskap som går i null eller pluss på naturens vegne er bærekraftig. Vår oppfatning er at kunnskapsgrunnlaget for å åpne for kommersiell høsting av raudåte fortsatt er mangelfullt.
 
Økosystembasert forvaltning
Ifølge Havforskningsinstituttet er raudåta en av Norges viktigste marine ressurser. For en rekke fiskearter er raudåta avgjørende for opprettholdelsen av våre store pelagiske bestander. Raudåte utgjør en basisressurs, enten for sjøfuglene og marine pattedyr direkte, eller som grunnlag for oppvekst og rekruttering til nye årsklasser av fisk. Raudåta lever kort og formerer seg i enorme mengder hver sommer. Enkelte sesonger kan mengden tidobles, og er da estimert til over 300 millioner tonn. Høsting lavt i næringskjeden kan være klokt i et økologisk perspektiv. Samtidig kan høsting på lave trofiske nivåer gi svært uheldige følgeeffekter for et bredt utvalgt arter og hele det marine økosystemet. Det er derfor essensielt at uttak gjøres forsiktig og i tråd med føre var-prinsippet, som er lovfestet både i Naturmangfoldsloven og Havressursloven.
 
Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Regjeringen legger også opp til et raudåtefiske i kystnære områder. Dette vil legge ytterligere press på allerede sårbare bestander som kysttorsk, uer og kystbrisling. Vi vil i denne sammenheng nevne Riksrevisjonens rapport om fiskeriforvaltningen i sør, som påpekte at nedgangen kystbestandene ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Høsting av rødåte i kystnære områder vil være katastrofalt. Vi vet lite om samspillet mellom raudåtebestanden og fiskebestandene, og hvordan dette påvirker sjøfuglene og marine pattedyr (inkl. hvaler). Det er godt mulig at raudåtebestanden må være så stor som den er dersom viktige fiskebestander skal kunne holde seg på et ønskelig høyt nivå, og ikke påvirkes i ugunstig retning. Når fiskelarvene er små og plommesekken nettopp er brukt opp, kan fiskelarvene ennå ikke svømme. De er da avhengige av at maten kommer til dem, og de er avhengige av at matbiten er så liten at de kan få tak i den. For at store mengder fiskelarver skal overleve og vokse opp til store og høstbare bestander, er de avhengige av at det finnes betydelige mengder liten raudåte i sjøen på dette avgjørende tidspunktet i livssyklusen. Det finnes ingen gode oversikter over hvor store mengder raudåte naturen trenger for at disse prosessene skal gå på en slik måte at vi får livskraftige og høstbare fiskebestander, eller at fugler og pattedyr skal ha rikelig tilgang til å nyttiggjøre seg av disse direkte. 
 
Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne per i dag vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere stiller spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.
 
Klimaendringene og økende havtemperatur er i tillegg momenter som skaper usikkerhet om de viktige fiskebestandene i havområdene rundt Norge. I Nordsjøen har økt havtemperatur ført til at raudåte langt på vei er blitt erstattet av en andre plankton med annen livssyklus enn raudåta, som igjen har innvirkning på mattilgangen til fisk, fugl og sjøpattedyr. Dette gjør oss skeptiske til utnyttelse av «grunnmuren» i det marine økosystemet, spesielt i en tid da havmiljøet er i endring og presset fra mange hold. I den sammenheng har organisasjonene utformet noen spørsmål til de politiske partiene vedrørende forvaltning av startfôret til fisk, fugl og sjøpattedyr, nøkkelarten raudåta:
 
1. Det eksisterer per dags dato stor usikkerhet rundt hvilke konsekvenser høsting av raudåte har å si for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes negativt av slik høsting, samt hvor mye raudåte de forskjellige artene har behov for. Støtter ditt parti kommersielt høsting av raudåte, slik regjeringen nå har lagt opp til?
 
2. Raudåte høstes med ekstremt finmasket trål der en stor pose slepes i den øverste delen av vannsøylen. Her finner man blant annet yngel og egg til viktige fiskeslag som skal bli til fremtidens verdigrunnlag for fiskere. Raudåtefiske medfører bifangst, det vil si uønsket fangst som følge av at man høster raudåte. Både raudåte og yngel er livsviktig mat for både fisk, fugl og sjøpattedyr. Er ditt parti enige i at bifangst må holdes på et lavest mulig nivå? Hvis ikke, hvorfor mener dere det ikke er et behov for dette?
 
3. Høsting av raudåte bør foregå 12 nautiske mil (nm) utenfor grunnlinjen da det fra grunnlinjen og ut til 12 nm er vesentlig store mengder egg- og larvedrift (Kilde: HavforskningsinstituttetFisken og havet 3- 2013). Er ditt parti enige i at kommersielt høsting etter raudåte alltid må foregå utenfor 12 nm? Hvis ikke, hvordan mener ditt parti kystnær høsting lengre inn mot land kan unngå store mengder bifangst og negativ påvirkning på økosystemet som følge av dette?
 
4. Raudåte er det viktigste, og kanskje det eneste startfôret for fiskelarvene. Dette er fisk som mange norske sjøfugler er avhengig av. De ti siste årene har tilbakegangen for kystnære sjøfugler vært på rundt 30 %, mens tilbakegangen for mer pelagiske arter har vært på nærmere 40 %. Av de 28 helt marine sjøfuglartene som opptrer i norske farvann i løpet av året, er 13 nå rødlistede. Mattilgangen, dvs. dens mengde, utbredelse og tilgjengelighet, er en viktig begrensende faktor for ungeproduksjon og bestandsstørrelser hos sjøfugl. Mener ditt parti at forbedring av sjøfuglbestandene har høy prioritet, og er dere enig i at høsting av raudåte vil utgjøre nok en usikkerhetsfaktor i puslespillet når sjøfuglenes tilbakegang skal forklares?
 
På vegne av
Norges Kystfiskarlag - Annsofie Kristiansen 
Norsk Ornitologisk Forening - Martin Eggen 
Naturvernforbundet - Arnodd Håpnes 
Natur og Ungdom - Gaute Eiterjord 

Kystfiskarlaget i Oslo

Norges Kystfiskarlag etablerer fra 20. september kontor med Fiskekjøpernes Forening i Oslo. Etableringen skjer i samarbeid med Natur og Ungdom. Det nye samarbeidet i hovedstaden skal bidra til å styrke kunnskapen om verdien av kystfisket og levende kystsamfunn.

Samarbeidet er historisk. Dette er første gang fangst- og mottakerleddet i Norge etablerer et slikt samarbeid. Tradisjonelt har disse hatt størst fokus på motstridende interesser. Nå ser vi oss best tjent med å stå sammen mot en fiskeripolitikk som gradvis svekker fiskeriavhengige kystsamfunn. 

- Vi vil arbeide for å vise fram at samhandling mellom fangst- og mottakerledd og samfunnet rundt som tjener landet best. Dette i motsetning til dagens politikk som gir kortsiktig profitt i fangstleddet uten at det tas noe samfunnsansvar videre i verdikjeden, sier leder i Fiskekjøpernes Forening Steinar Eliassen.

Målet med samarbeidet er å bli et tydelig kontaktpunkt for politikere og media og å være en kunnskapsleverandør i fiskeridebatten.

- Kystfisket er mest bærekraftig, både med hensyn til lønnsomhet og miljø og at den tradisjonelle fiskeflåten sikrer et fiske med lavest energiforbruk og det minste fotavtrykket. Kystfisket er også det som best er tilpasset fiskeriavhengige samfunn, sier leder i Kystfiskarlaget Arne Pedersen.

Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom. Organisasjonen har lenge jobbet for å fremme miljøinteresser i fiskeripolitikk og for å gjøre det lettere for ungdom å komme inn i fiskeriyrket. 

- Vi veldig glade for å kunne være med å tale kystens sak i hovedstaden. Fiskeridebatten er komplisert og vanskelig å forstå. Gjennom dette samarbeidet vil vi ta fiskeridebatten tilbake og sørge for at ungdommens interesser blir tatt på alvor, sier leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær.

therese 600px

Therese Hugstmyr Woie er ansatt ved det nye Oslo-kontoret. Foto: Olav Aga/Natur og Ungdom.

Vardebrenning for oljefritt LoVeSe

9. mars fyrer Folkeaksjonen nok en gang opp vardene og inviterer til markeringer fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Norges Kystfiskarlag er med og oppfordrer så mange som mulig å delta på arrangementet som finner sted flere steder i landet.

Før i tida ble varder tent på fjelltopper særlig langs kysten for å varsle fare og ufred.

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har tradisjon for å brenne varder hvert år for å varsle om at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er trua. For tiende år på rad inviterer Folkeaksjonen og en rekke andre organisasjoner igjen til vardebrenning over det ganske land.

Denne gangen tenner vi varder for å sende et klart signal til Arbeiderpartiet om at det er på tide at de skrinlegger planene om oljeboring og går inn for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!

Vi inviterer alle til å bli med på vardebrenning lørdag 9. mars. Still opp på en eksisterende vardebrenning der du bor, eller arranger en egen! Registrer deltakelse til oss om dere ønsker å arrangere vardebrenning på deres sted/by.

Vi gleder oss til å se flammene tennes og varselet sendes ut over hele landet. Et varsel om at Lofoten, Vesterålen og Senja skal forbli oljefritt - for alltid.

Meld inn ditt arrangement
Meld opp din/deres lokale vardebrenning her. 
For mer informasjon og hjelp til å organisere vardebrenning, ta kontakt med Ingvild på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Aldri arrangert vardebrenning før?
Å arrangere vardebrenning kan være rimelig enkelt og kan organiseres etter ønsker og kapasitet. Her finner du en enkel oppskrift på hvordan man organiserer en vardebrenning.
Husk å ta bilder!
Ta bilder fra arrangementene og tagg oss på sosiale medier med @folkeaksjonen + hashtagene: #levehavet #oljefritt #lovese #vardebrenning (evt. send de til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.)
Symbolsk vardebrenning
Har du ikke mulighet til å bli med på en av vardebrenningene? - Lag en symbolsk vardebrenning der du er!

Organisasjoner som er med på vardebrenning
Følgende organisasjoner og partier er med på å arrangere vardebrenning over hele landet:

  • Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
  • Natur og Ungdom
  • Naturvernforbundet
  • AUF
  • Norges Kystfiskarlag
  • Unge Venstre
  • Grønn Ungdom
  • Rød Ungdom

 
Oversikt over planlagte vardebrenninger: 
Praktisk info og tidspunkt for hver enkelt vardebrenning kommer.

Oslo, Huk
Hamar
- Tromsø
- Sortland
- Andenes
Bærum
Finnsnes, Innerneset
- Svolvær, Tjeldbergtind (se info under Kabelvåg)
- Hinnøya, Snytindhytta
- Lillehammer
Kabelvåg
- Øksnes
Bergen
Kristiansand
- Trondheim, Ladehammeren (Våttåhaugen)
- Egersund
- Alta (symbolsk varde)
Harstad
- Midsund (symbolsk varde)
- Oslo, Nordmarka
- Guatemala (symbolsk varde)
Molde
- Larvik
- Skien
- Andøy, Forfjord, Naustneset
- Sauda

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.