Hyse for over 200 millioner fiskes ikke

–  Fordelingen av hyse mellom fartøygrupper er ikke i samsvar med hvordan fisket faktisk har vært utøvet, dette melder NOFIMA på sine nettsider.  Interessen for å fange hyse er ikke til stede for store deler av fartøyene i enkelte fartøygrupper. Det har vært slik over tid og tendensen til velge bort hyse har blitt sterkere. Dette resulterer i at store deler av hysekvotene avsatt til kystflåten ikke blir benyttet. I 2017 ble cirka 17 tusen tonn av den norske hysekvoten nord for 62 breddegrad ikke tatt, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Kvalitet premieres ikke - men det gjør kvantum

Det er dårlig sammenheng mellom pris og kvalitet på fersk torsk levert av den norske kystflåten. Det kan bidra til sløsing. 

Artikkelen er hentet fra Nofimas nettsider, som opprinnelig er publiserert i siste utgave av tidsskriftet Økonomisk fiskeriforskning.

Kvaliteten på fangsten er avhengig av redskapsbruk og størrelse på fangsten. I årlige undersøkelser er det konkludert med at fisk tatt på juksa har best kvalitet. Linefanget nest best, snurrevad nest dårligst, og torsk tatt med garn har dårligst kvalitet. Når størrelsen på fangstene øker, øker også andelen dårlig fisk. Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Thomas Nyrud har nylig gjennomført en analyse av om dette gjenspeiles i prisen fiskerne oppnår. Funnene overrasket dem.

– Torsk fanget på snurrevad, som rangeres som nest dårligst når det gjelder kvalitet, oppnår høyest pris. Og når fangststørrelsen øker, øker gjennomsnittsprisen, mens kvaliteten blir dårligere. Garnfanget torsk, som graderes med dårligst kvalitet, får også dårligst betalt per kilo, men som for snurrevadfangst, så øker prisen for garnfangst når fangststørrelsen øker, til tross for redusert kvalitet, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Markedssvikt

Sammen med kollega Thomas Nyrud har han skrevet en omfattende artikkel om temaet i siste utgave av Økonomisk fiskeriforskning. I analysen finner de to Nofima-forskerne fast at det er liten sammenheng mellom pris og kvalitet. Prisbildet er ikke som forventet utfra kvalitetsmålingene som matforskningsinstituttet årlig gjennomfører.

– Til tross for at økt kvantum gir redusert kvalitet, så øker prisene når kvantum øker. Dette er en klar indikasjon på at kvantum premieres over kvalitet i førstehåndsmarkedet for fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

I artikkelen viser Henriksen og Nyrud til at kvalitet bør ha betydning for prisdannelsen i førstehåndsmarkedet for fisk fordi det har betydning for verdiskaping og lønnsomhet i resten av verdikjeden. Dersom det er manglende sammenheng mellom kvalitet og pris, er dette ifølge forskerne et avvik fra hvordan et marked forutsettes å fungere, og betegnes i økonomisk litteratur som en markedssvikt.

Tør ikke å avvise torsk av dårlig kvalitet

Den norsk-arktiske torsken har en biologi og et vandringsmønster som gjør at den om vinteren og våren er tilgjengelig kystnært i store konsentrasjoner. Sesongfiskerier gir lave fangstkostnader sammenlignet med fiske utenfor sesong når fisken er mindre tilgjengelig. Men effektiviteten i fisket går altså på bekostning av kvaliteten på fangsten.

Måten det intensive sesongfisket etter torsk langs kysten av Nord-Norge gjennomføres vinter og vår, får dermed «skylda» for at mengde belønnes mer enn kvalitet. Store mengder av den mest verdifulle delen av bestanden er lett tilgjengelig i en kort periode i et avgrenset geografisk område. Kystflåten lander rundt 90 prosent av sine torskekvoter under det hektisk vinter- og vårtorskefisket i Nord-Norge. Og industrien på land tør ikke vegre seg for å ta imot fangster av dårlig kvalitet. Det kan føre til tap av store kvanta fisk som bedriftene er avhengige av for å holde produksjonen i gang.
Dette fører ifølge forskerne faktisk til at fisk av dårlig kvalitet i stort volum betales bedre enn fisk av god kvalitet, men levert i mindre kvantum. Analysen til Henriksen og Nyrud bekrefter at kjøperne av torsk ikke bruker mulighetene som ligger i Råfisklagets forretningsregler til å foreta kvalitetstrekk.

– Dette gir et sterkt grunnlag for å hevde at det er dårlig samsvar mellom pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for vinter- og vårfisket fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

Dårlig samsvar mellom kvalitet og pris

Hovedspørsmålet Henriksen og Nyrud sitter igjen med, er om dårlig sammenheng mellom kvalitet og pris fører til at effektivitet prioriteres på bekostning av kvalitet.
For å finne svar på hovedspørsmålet, påpeker forskerne at det er mulig å koble Nofimas målinger av kvalitet med Fiskeridirektoratets sluttseddeldatabase. En slik kobling mener de vil øke presisjonsnivået i analysene.

– I fremtidige analyser vil vi også studere nærmere betingelser, metoder og begrensinger ved et auksjonssystem for fersk hvitfisk, påpeker Henriksen.
Vil dempe verdisløsingen

De to forskerkollegene ønsker også å diskutere følgene av en eventuell svikt, og om det finnes gjennomførbare tiltak som enten kan forbedre prismekanismen eller motivere for kvalitetsarbeid gjennom andre mekanismer.

Et annet tema som ofte bringes på banen når sammenhengene mellom pris, kvalitet og volum diskuteres, er påstander om underrapportering. Henriksen og Nyrud viser til en spørreundersøkelse rettet mot fiskebåtredere, fiskere og fiskekjøpere i 2014. Der bekrefter næringsaktørene at underrapportering forekommer, men at omfanget ikke er kjent. Deres analyse og konklusjoner er basert på at rapportert pris og volum er korrekte.

Problemet ansees imidlertid tilstrekkelig stort til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal belyse problemstillingen og foreslå tiltak for å redusere ressurskriminalitet.

– Dersom volum er underrapportert i vesentlig grad, kan dette være en av forklaringene bak den tilsynelatende dysfunksjonelle sammenhengen mellom kvalitet og pris, sier Thomas Nyrud.

– Et råvaremarked som premierer god kvalitet vil være et viktig bidrag til å dempe verdisløsingen – uansett årsak, slår Edgar Henriksen fast.

Kvalitetsutfordringer i kystflåten

I 2017 la Norges Råfisklag fram resultatene av sitt kvalitetstilsyn. Her ble det dokumentert at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer og at en stor andel har redusert kvalitet. Seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima sier at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer, og for at en stor andel har redusert kvalitet. I en kronikk publisert for kort stund siden spør han hvem det er sitt ansvar og hvilke konsekvenser ressurssløseriet bør få? Norges Kystfiskarlag er representert i referansegruppen til prosjektet som har som formål å finne ut av dette.

Resultatene samsvarer med Nofimas funn, og slik har det vært i lang tid. Fangstskader og manglende utblødning er det som oftest fører til dårlig kvalitet. Garn og snurrevad fremstår som problemredskaper. Store fangster har ofte dårligere kvalitet enn små. Råfisklaget dokumenterer at et stort antall fartøy mangler utrustning for å ta godt vare på fangsten. Det er derfor et betydelig potensial for å bedre kvaliteten på landet råstoff.

 
Konkrete grep
Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har bedt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) om å finansiere et prosjekt som skal foreslå konkrete grep for å bedre kvaliteten. Nofima fikk oppdraget. God kvalitet gir økt lønnsomhet, både for enkeltbedrifter og for bransjen, samtidig som det reduserer matsvinn. Ferskt råstoff av hvitfisk oppnår i stor grad samme pris uansett kvalitet. Dette innebærer at det sjelden er noen prispremiering for råstoff av særlig god kvalitet, og at pristrekk for direkte dårlig kvalitet skjer unntaksvis. Dermed reduseres motivasjonen for å lande fisk av høy kvalitet. Innarbeidede praksiser i råfiskmarkedet er vanskelige å endre. Derfor ønsker FHF i tillegg å få konkrete forslag til en sertifiseringsordning for fartøy, og bedre metoder for kvalitetsgradering av råstoff.
 
Ulike løsninger for ulike redskap
Prosjektet har som utgangspunkt at det må reguleringer til for å rette opp i forholdene. Ståtid for garn og line, samt hal-størrelse for snurrevad påvirker kvaliteten. Tid før fisken bløgges, kjøles eller sløyes, er vesentlig. Slag- og klemskader er heller ikke gunstig. Når FHF øsker konkrete forslag til reguleringer, blir spørsmålene; hva skal reguleres, hvordan skal det dokumenteres og hvem skal håndheve skjerpede krav?
Når det gjelder de ulike redskapene, vil vi diskutere og foreslå ulike løsninger og krav for sertifisering. For garn og line vil det være relevant å se på maksimal ståtid. For garn har fire timer maksimal ståtid og for line 24 timer blitt diskutert. Alternativ til ståtid for garn, kan være maksimal fangst per dag, kanskje ikke mer enn to tonn per mann. For snurrevad vil det vurderes maksimal størrelsen på hal, ti tonn har vært nevnt, og utstyr for sekkutvidelse bør kanskje påbys. Da vil det også være aktuelt å ta i betraktning antall mann om bord og hvordan fartøyene er utstyrt for pumping, levendelagring på tanker, bedøving og rask bløgging. En annen mulighet er å sertifisere snurrevadfartøy for en maksimal fangst per dag, avhengig av bemanning og utrustning.
 
Må dokumentere kunnskap om kvalitet
Vi vet at rask kjøling ned mot null grader er viktig for kvalitet. Skal fisk som ikke oppbevares i is få lov til å omsettes? Hva med hvitfisk full av åte, hvor lenge skal den få lov til å ligge før den sløyes – to timer? Råfisklaget har påpekt at mange fartøy har mangelfull utrustning for å sikre god behandling av fisken. Da vil vi diskutere fartøy som ikke har utrustning for bløgging, utblødning og skånsom behandling, eller nok kontainere. Skal disse få lov til å delta i fiske? Og skal det stilles krav til at fiskefartøyene, for å få lov til å delta i fisket, må bemannes med fiskere som har dokumentert kunnskap om kvalitet?
Dette er noen av kravene som kan innføres, eller skjerpes, for å få bedre kvaliteten på fisken som landes. Vi vil bruke kjent kunnskap og utarbeide forslag i samarbeid med en referansegruppe. Vi er klar over at noen tiltak for å bedre kvaliteten vil redusere effektiviteten, og at det vil være et spørsmål om avveininger. Vi er også klar over at forslagene må tilpasses driftsform og fartøystørrelse. En løsning kan være at fartøy må tilfredsstille minimumskrav til utstyr for å få delta i fiske.
 
Hvem skal håndheve nye krav?
For at tiltakene for å bedre kvalitet skal få effekt, må de håndheves. Da er det to alternativer; enten må salgslagene håndheve nye krav til sine eiere – fiskerne – eller så er alternativet myndighetskontroll. Da må Fiskeridirektoratet og Mattilsynet få større ansvar for å dokumentere og håndheve krav til fangstopplegg, utrusting og kvalitet på landet råstoff. I denne forbindelse kan det nevnes at Mattilsynet 4. januar sendte ut informasjon til alle driftsansvarlige på fiskefartøy om hva som kommet til å bli vektlagt i kontroller.
Og til sist kommer spørsmålet: Hvilke konsekvenser skal brudd på eventuelle nye regelverk få – uansett hvem som får i oppdrag å håndheve nye krav?

 

Referansegruppen har representanter fra ulike næringsorganisasjoner, aktive fiskere og ansatte i fiskeindustrien og er sammensatt slik:

  • Rita Maråk og Frank Jakobsen, FHF
  •  Charles Ingebrigtsen, Råfisklaget
  • Jon-Erik Henriksen, Norges Fiskarlag
  • Annsofie Kristiansen, Kystfiskarlaget
  • Sverre Johansen, Sjømat Norge
  • Ann Kristin Kvalsvik, fiskeprodusent og Fiskekjøpernes forening
  • Paul Jensen, garnfisker
  • August Fjelskår, garnfisker
  • Bjarni Sigurdsson, linefisker
  • Arnt Helge Sørensen, snurrevadfisker
  • Hilde Herland, kvalitetssjef i fiskeindustrien
  • Terje Kjølsøy, fiskeindustri/eksport
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.