"Sjekk sjarken" er i gang

Kampanjen «Sjekk sjarken» startet nå i januar, og med det ønsker Sjøfartsdirektoratet å utfordre fiskeren selv til å beskrive sikkerhetstiltak og praksis om bord for å ivareta sikkerheten til mannskap, fartøy - og selvsagt seg selv. Artikkelen er hentet fra Sjøfartsirektoratets nettsider.

Last ned elektronisk utgave av sjekklista her.

Inspektør Johnsen fra Sjøfartsdirektoratet traff på to hyggelige fiskere i det friske januarværet i Harstad. Han fikk komme om bord i sjarken «TOMMY» av Harstad med eier Ole Halvorsen, og «DRIVAR» fra Ibestad med Oddbjørn Frantzen bak roret.

-Vi tok en prat om sikkerhet, og viktigheten av risikovurdering av operasjoner og arbeidsoppgaver om bord på begge fartøyene. «DRIVAR» var akkurat ferdig med fartøygodkjenning og hadde fått på plass fartøysinstruks, mens «TOMMY» var i sluttfasen og manglet kun å dokumentere at lastemerket var påsatt før han fikk fartøysinstruksen», forteller Johnsen.

Begge fiskerne fikk utdelt sjekklisten «Sjekk sjarken din», som ble gjennomgått i fellesskap, og til slutt fikk de overlevert «Sjekk sjarken»-t-skjorte.

Alle som får besøk av Sjøfartsdirektoratets inspektører under kampanjen, er med i trekningen av en Regatta Fisherman arbeidsdress. Bilder fra kampanjen blir lagt ut på Instagram under emnetaggen #sjekksjarken, og også her vil vi trekke ut en vinner som deler et godt sikkerhetstiltak om bord i sin båt!

Alle fiskere oppfordres herved til å dele bilder under emnetaggen #sjekksjarken.

Anbefaler ikke loddefiske i 2020

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) meiner det ikkje bør opnast for loddefiske i Barentshavet til neste år. Havforskar Bjarte Bogstad seier bestanden ligg langt under grensa for å tilrå kvote. Det meldte Havforskningsinstituttet i pressemelding 11. oktober.

Bogstad er norsk medlem i rådgivingskomitéen til ICES (ACOM). Han er også med i den norske delegasjonen som skal delta på møtet i den norsk-russiske fiskerikommisjonen som startar over helga.

– Kommisjonen har vedtatt ein regel for korleis loddebestanden skal forvaltast, og undersøkingane våre viser at det ikkje bør fiskast lodde til neste år. Russland og Noreg har som mål at lodda først og fremst skal fylle ei viktig rolle i økosystemet i Barentshavet – å vere mat for andre. Dersom vi finn ut at det blir eit overskot av lodde etter at torsken og andre viktige artar har tatt sitt, kan det opnast for fiske, fortel Bogstad.

Langt under grensa

Under økosystemtoktet om hausten måler forskarane det som kallast «den modnande bestanden», det vil seie den vaksne delen av loddebestanden. Den dannar grunnlaget for det som skal bli gytebestand neste vår. Då må forskarane berekne kor mykje torsken og andre artar forsyner seg av lodda i løpet av vinteren. Under toktet i haust målte forskarane den modnande bestanden til å vere på rundt 300 000 tonn.

– Den nedre grensa for gytebestanden er på 200 000 tonn, og prognosen viser at det er nesten 98 prosent sikkert at gytebestanden kjem under dette – sjølv utan fiske. Denne gongen ligg vi såleis langt under grensa for å tilrå kvote, seier Bogstad.

Gytebestanden består stort sett av  tre og fire år gammal lodde.

Bogstad fortel at loddebestanden er liten i år, og at det også er lite umoden lodde.

– Mengda eitt år gammal lodde i haust er det lågaste vi har målt sidan 1995. Derimot var det over middels med loddeyngel i år, så det ser ikkje heilsvart ut, seier han.

God dekning

Bestandsvurderinga er basert på den akustiske dekninga som inngår i økosystemtoktet.

– Områdedekninga i toktet var god og dekka så godt som heile utbreiinga av bestanden. Eit mindre område i nordaust vart ikkje dekka, men like sør for dette området var det ikkje lodde og ein ville ikkje vente å finne lodde i dette nordaustlege området ut frå tidlegare observasjonar, avsluttar Bogstad.

Åpen gruppe trenger kvoteløft

Denne uken møtes fiskerinæringa og myndighetene til et varslet krisemøte om åpen gruppe. Men er det egentlig krise?                                                     

Hvis myndighetene fortsatt ønsker en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene, som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, er styrking av åpen gruppe et svært treffsikkert virkemiddel. Gruppa sørger både for rekruttering av nye fiskere, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Tallenes tale

I 2016 ble 6,1 prosent av totalkvoten tildelt åpen gruppe og i 2017 ble åpen gruppe tildelt 5,4 prosent. Det faktiske uttaket i fjor endte på 6,3 prosent. Gjennomsnittlig uttak i åpen gruppe de seks siste årene har til sammenlikning utgjort 6,2 prosent av norsk totalkvote. Er dette et uforholdsmessig stort kvantum som gir grunn til å starte en debatt om hvem som må ut?

Med bakgrunn i et pågående generasjonsskifte og en positiv utvikling hvor stadig flere ønsker å satse på en yrkeskarriere som fisker, kan vi heller tenke oss at kvantumet til åpen gruppe bør økes? I 2001 utgjorde fangsten i åpen gruppe 8 prosent av totalkvoten (statistikk fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe). Bare et lite tankekors. I stedet for å male fanden på veggen i omtalen av åpen gruppe, bør man applaudere utviklingen. Hvorfor? Fordi det betyr at nye generasjoner ønsker å satse på en yrkesvei som fisker. Er ikke det positivt?

Åpen gruppes rolle – sikrer generasjonsskiftet i norske fiskerier

Så, over til formålet med åpen gruppe. Ved lukkingen av kystfisket var det behov for å opprettholde mulighetene for aktører som driftet i mindre, sesongpreget skala og som hadde begrenset inntekt fra fiske. Tanken bak åpen gruppe var også at det fortsatt skulle være mulig for ungdom å etablere seg i fiske, uten betydelige kostnader (s. 33, NOU 2016:26). Med andre ord fungerer gruppa i dag både som nedtrappings- og rekrutteringsarena for fiskere. Åpen gruppe er inngangsporten mange unge fiskere har for å komme seg inn i fiskeryrket. Samtidig har gruppen gitt rom for eldre fiskere som ønsker å drive mindre intensivt, og som i mange tilfeller fungerer som mentorer for yngre fiskere.

I ei næring hvor det endelig har blitt populært å snakke om rekruttering, og hvor søkertallene til landets videregående skoler for første gang på lenge viser økte søkertall til fiske- og fangst, er det naturlig at myndighetene i samråd med næringen kommer frem til løsninger som legger til rette for rekruttering. Likevel er den overordnede trenden at fiskerne blir færre og eldre. Ifølge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utgjorde landsdelens 4457 heltidsfiskere kun 30 prosent under 40 år i 2016.

Mens enkelte vil hevde at nedtrapping og rekruttering i en og samme gruppe er uforenlige utgangspunkt som vanskeliggjør sikre rammebetingelser i åpen gruppe, vil jeg påstå at nettopp denne dynamikken bidrar til et pågående og forhåpentligvis vellykket generasjonsskifte i norske fiskerier, som er avgjørende for at Norge fortsatt skal kunne utvikle seg og leve av fiskeriene i fremtiden.

Dette gir i seg selv et viktig argument for å tilføre åpen gruppe et større kvantum av norsk totalkvote. Samtidig er det et spørsmål om den enkeltes kvotestørrelse bør baseres på hvor stor aktivitet man har på annet fiske enn torsk gjennom året. Et slik aktivitetskrav vil favorisere de mest aktive fiskerne, stimulere til fiske på andre arter enn kun torsk, og sørge for best mulig rammebetingelser for heltidsfiskeren og landindustrien.

Hvem skal «betale» for rekrutteringa?

Hovedansvaret for rekruttering til fiskeryrket ligger selvsagt hos næringen selv, men myndighetene har et ansvar for å legge til rette for gode rammebetingelser i samsvar med næringens behov. Så vidt jeg har forstått er det fortsatt et flertall som ønsker at det skal rekrutteres nye fiskere i dette landet. Jeg mener også at det for fremtiden må være mulig å etablere seg som fisker med eget fartøy. Dette må være en rekrutteringsstrategi på lik linje med de som ønsker å være mannskap. Jeg registrerer imidlertid at det i næringa er delte meninger om viktigheten av det.

Rekrutteringskvoter for fall

Gode rammebetingelser i åpen gruppe er med på å stimulere rekrutteringen til fiskeryrket, på lik linje som rekrutteringskvoter og finansieringsordninger for investering i fartøy har bidratt til rekruttering.

Nylig avgåtte fiskeriminister Per Sandberg har i sine folkemøter om fremtidens kvotesystem signalisert at rekrutteringskvotene skal avvikles. Selv om Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi for rekruttering til fiskeryrket, lar denne vente på seg. Eidesen-rapporten har påpekt at rekruttering til fiskeryrket som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I mine øyne er det derfor åpenbart at åpen gruppe må tilføres et større kvantum enn det som ligger an til å bli fordelingen etter «etablerte fordelingsnøkler» i 2019.

Åpen gruppe er garantisten for «lys i husan»

«Det fremste resultatet av verdiskapning i Norge er arbeidsplasser», uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under et seminar om lønns- og arbeidsvilkår under Arendalsuka. Hvis målet er å ilandføre fisk som gir mest mulig sysselsettingseffekt på land, i tråd med formålsparagrafen til Havressursloven, så finnes det ikke en mer formålstjenlig gruppe å tilføre mer kvantum til enn nettopp åpen gruppe. Ved å tilføre åpen gruppe større andel av totalkvoten, samtidig med innføring av et aktivitetskrav hvor fiske på andre arter enn bare torsk premieres, vil man kunne dempe og på sikt avvikle etterspørselen av ulike ekstrakvoteordninger som en samlet næring etter hvert har begynt å se seg stadig mer lei på.

Åpent brev om raudåtehøsting

Raudåta – støtter ditt politiske parti kommersielt høsting av startfôret til alt liv i havet?
 
I en pressemelding 13. mars i år kunngjorde regjeringen at de åpner for kommersiell høsting av raudåte. Dette utgjør en ny praksis i Norge, og skaper usikkerhet for andre deler av fiskerinæringen og for hensynet til det marine livet i havet og naturmangfoldet, som er avhengig av produksjonen der. I 2019 tillates det høsting av til sammen 254.000 tonn raudåte.
 
Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norges Kystfiskarlag arbeider for en forvaltning av kysten og de marine ressursene som er bærekraftig. Begrepet bærekraftig er knyttet til ressursregnskapet der et regnskap som går i null eller pluss på naturens vegne er bærekraftig. Vår oppfatning er at kunnskapsgrunnlaget for å åpne for kommersiell høsting av raudåte fortsatt er mangelfullt.
 
Økosystembasert forvaltning
Ifølge Havforskningsinstituttet er raudåta en av Norges viktigste marine ressurser. For en rekke fiskearter er raudåta avgjørende for opprettholdelsen av våre store pelagiske bestander. Raudåte utgjør en basisressurs, enten for sjøfuglene og marine pattedyr direkte, eller som grunnlag for oppvekst og rekruttering til nye årsklasser av fisk. Raudåta lever kort og formerer seg i enorme mengder hver sommer. Enkelte sesonger kan mengden tidobles, og er da estimert til over 300 millioner tonn. Høsting lavt i næringskjeden kan være klokt i et økologisk perspektiv. Samtidig kan høsting på lave trofiske nivåer gi svært uheldige følgeeffekter for et bredt utvalgt arter og hele det marine økosystemet. Det er derfor essensielt at uttak gjøres forsiktig og i tråd med føre var-prinsippet, som er lovfestet både i Naturmangfoldsloven og Havressursloven.
 
Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Regjeringen legger også opp til et raudåtefiske i kystnære områder. Dette vil legge ytterligere press på allerede sårbare bestander som kysttorsk, uer og kystbrisling. Vi vil i denne sammenheng nevne Riksrevisjonens rapport om fiskeriforvaltningen i sør, som påpekte at nedgangen kystbestandene ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Høsting av rødåte i kystnære områder vil være katastrofalt. Vi vet lite om samspillet mellom raudåtebestanden og fiskebestandene, og hvordan dette påvirker sjøfuglene og marine pattedyr (inkl. hvaler). Det er godt mulig at raudåtebestanden må være så stor som den er dersom viktige fiskebestander skal kunne holde seg på et ønskelig høyt nivå, og ikke påvirkes i ugunstig retning. Når fiskelarvene er små og plommesekken nettopp er brukt opp, kan fiskelarvene ennå ikke svømme. De er da avhengige av at maten kommer til dem, og de er avhengige av at matbiten er så liten at de kan få tak i den. For at store mengder fiskelarver skal overleve og vokse opp til store og høstbare bestander, er de avhengige av at det finnes betydelige mengder liten raudåte i sjøen på dette avgjørende tidspunktet i livssyklusen. Det finnes ingen gode oversikter over hvor store mengder raudåte naturen trenger for at disse prosessene skal gå på en slik måte at vi får livskraftige og høstbare fiskebestander, eller at fugler og pattedyr skal ha rikelig tilgang til å nyttiggjøre seg av disse direkte. 
 
Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne per i dag vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere stiller spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.
 
Klimaendringene og økende havtemperatur er i tillegg momenter som skaper usikkerhet om de viktige fiskebestandene i havområdene rundt Norge. I Nordsjøen har økt havtemperatur ført til at raudåte langt på vei er blitt erstattet av en andre plankton med annen livssyklus enn raudåta, som igjen har innvirkning på mattilgangen til fisk, fugl og sjøpattedyr. Dette gjør oss skeptiske til utnyttelse av «grunnmuren» i det marine økosystemet, spesielt i en tid da havmiljøet er i endring og presset fra mange hold. I den sammenheng har organisasjonene utformet noen spørsmål til de politiske partiene vedrørende forvaltning av startfôret til fisk, fugl og sjøpattedyr, nøkkelarten raudåta:
 
1. Det eksisterer per dags dato stor usikkerhet rundt hvilke konsekvenser høsting av raudåte har å si for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes negativt av slik høsting, samt hvor mye raudåte de forskjellige artene har behov for. Støtter ditt parti kommersielt høsting av raudåte, slik regjeringen nå har lagt opp til?
 
2. Raudåte høstes med ekstremt finmasket trål der en stor pose slepes i den øverste delen av vannsøylen. Her finner man blant annet yngel og egg til viktige fiskeslag som skal bli til fremtidens verdigrunnlag for fiskere. Raudåtefiske medfører bifangst, det vil si uønsket fangst som følge av at man høster raudåte. Både raudåte og yngel er livsviktig mat for både fisk, fugl og sjøpattedyr. Er ditt parti enige i at bifangst må holdes på et lavest mulig nivå? Hvis ikke, hvorfor mener dere det ikke er et behov for dette?
 
3. Høsting av raudåte bør foregå 12 nautiske mil (nm) utenfor grunnlinjen da det fra grunnlinjen og ut til 12 nm er vesentlig store mengder egg- og larvedrift (Kilde: HavforskningsinstituttetFisken og havet 3- 2013). Er ditt parti enige i at kommersielt høsting etter raudåte alltid må foregå utenfor 12 nm? Hvis ikke, hvordan mener ditt parti kystnær høsting lengre inn mot land kan unngå store mengder bifangst og negativ påvirkning på økosystemet som følge av dette?
 
4. Raudåte er det viktigste, og kanskje det eneste startfôret for fiskelarvene. Dette er fisk som mange norske sjøfugler er avhengig av. De ti siste årene har tilbakegangen for kystnære sjøfugler vært på rundt 30 %, mens tilbakegangen for mer pelagiske arter har vært på nærmere 40 %. Av de 28 helt marine sjøfuglartene som opptrer i norske farvann i løpet av året, er 13 nå rødlistede. Mattilgangen, dvs. dens mengde, utbredelse og tilgjengelighet, er en viktig begrensende faktor for ungeproduksjon og bestandsstørrelser hos sjøfugl. Mener ditt parti at forbedring av sjøfuglbestandene har høy prioritet, og er dere enig i at høsting av raudåte vil utgjøre nok en usikkerhetsfaktor i puslespillet når sjøfuglenes tilbakegang skal forklares?
 
På vegne av
Norges Kystfiskarlag - Annsofie Kristiansen 
Norsk Ornitologisk Forening - Martin Eggen 
Naturvernforbundet - Arnodd Håpnes 
Natur og Ungdom - Gaute Eiterjord 

Åpent brev til klima- og miljøministeren

Norges Kystfiskarlag og Miljøstiftelsen Bellona med felles henvendelse til klima- og miljøministeren om oljeboring i nærheten av sårbare områder:

Kjære klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Vi skriver til deg med en dårlig og en god nyhet. Den dårlige er at Dea Norge AS nå har tatt borebeslutning for sin lisens ved inngangen til Vestfjorden. Dette er du kanskje allerede informert om av din kollega, olje- og energiminister Terje Søviknes.

Lisensområdet omfatter også Trænarevet, et dypvannskorallrev som er så verdifullt at det er forbudt å fiske med bunnredskaper der. Områdene er gjenstand for høy fiskeriaktivitet for både kyst- og havfiskeflåten gjennom hele året, herunder sesongfisket etter torsk, fisket etter sild fra oktober til mars og blåkveitefisket i sommermånedene. I området fiskes det også mye sei og hyse, i tillegg til breiflabb, brosme, lange og uer. Havforskningsinstituttets klare råd er at disse blokkene IKKE bør åpnes for oljevirksomhet.

Havstrømmene gjør at eventuelle utslipp fra lisensområdet vil havne i Vestfjorden og gjøre Lofotøyene til en gigantisk oljelense. Oljesøl fra dette området vil ha de samme miljøkatastrofiske konsekvensene for Lofoten som hvis det hadde skjedd innenfor områdene som er vernet i Jeløy-plattformen. Et scenario med en slik risiko kan ingen akseptere.

Hvilket bringer oss til den gode nyheten: For den som har fullmakt til å nekte å akseptere denne risikoen, er deg. Når boresøknaden for PL896 nå leveres inn, er det Miljødirektoratets bord den havner på. Vi håper at vi ikke har overdreven tillit til deg når vi regner med at du som øverste sjef for Klima- og miljødepartementet og dermed også Miljødirektoratet, vil makte å sette foten ned. 

Lisensen som du snart får på ditt bord, ligger 30 små kilometer unna en blokk i Nordland VI hvor Miljødirektoratet stoppet boring bare dager før den skulle tilta i 2001. Den spektakulære snuoperasjonen kom etter massiv mobilisering med Bellona i spissen, og området har vært stengt for oljevirksomhet siden.

Nå skal altså naboblokker i ilden – på din vakt. Bores det her settes Lofoten i stor fare.

Da regjeringen Solberg I lot oljeselskapene nominere områder utenfor Lofoten og Vesterålen i strid med samarbeidsavtalen med Venstre og KrF, var du klar på at denne «forglemmelsen» var avtalebrudd. I samarbeidsplattformen for Solberg II står det at regjeringen skal vektlegge miljøfaglige råd. I 24. konsesjonsrunde, står det spesifisert i avtalen, men ifølge din kollega Søviknes i Aftenposten forrige uke er dette noe regjeringen «alltid gjør». 

Slik er det ikke: Solberg I overkjørte samtlige av de 53 rådene de fikk fra Miljødirektoratet om konkrete blokker som ikke bør utlyses, ifølge Naturvernforbundet. Da Jeløy-erklæringen var to dager gammel og de nye statsrådene i Solberg II ennå ikke annonsert, delte Søviknes ut to blokker rett vest for øyene Smøla, Hitra og Frøya, helt ned til 10 kilometer fra land. Også dette i strid med Miljødirektoratets eksplisitte fraråding.

Så kjære klima- og miljøminister: Vi vet du er vant med å ta en fight for Lofoten. Vi ber deg brette opp ermene også i regjering. Bare du og ditt direktorat kan hindre det risikoscenariet det nå legges opp til.

Arne Pedersen, leder Norges Kystfiskarlag

Frederic Hauge, faglig leder Bellona

Arbeiderpartiet snur i spørsmål om konsekvensutredning

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok i helgen nei til oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen er svært glad for at Arbeiderpartiet har lyttet til det brede folkelige engasjementet bestående av både fiskere, naturvernere og forskere som i årevis har påpekt viktigheten av å holde disse områdene petroleumsfrie.

Dette betyr at det for første gang ikke lenger er flertall i Stortinget for å drive oljevirksomhet i disse viktige gyte- og oppvekstområdene for fisk, og representerer i så måte en seier for de fornybare arbeidsplassene som fiskeriene representerer, både til havs og på land. Norges Kystfiskarlag applauderer vedtaket.

 

Arbeidsutvalget med uttalelse om kvotemeldingen

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har 1. juli gjort følgende vedtak i forbindelse med Meld.St. 32 "Et kvotesystem for økt verdiskaping":

  • 15 års forlengelse av strukturperiode må blankt avvises, da det strider med forutsetningene for Finnmarksmodellen og inngåtte strukturkvoteavtaler. Myndighetene må påse at tidsfristene for inngåtte strukturavtaler overholdes og tilrettelegge for ordninger som muliggjør tilbakefall innen rimelig tid. Med rimelig tid menes en tidshorisont på anslagsvis 3-5 år, ut i fra gjenstående tid av opprinnelig strukturavtale. Strukturkvoter hvor tidspunkt for hjemfall nærmer seg må ikke kunne omsettes videre i markedet, men gå tilbake til sin opprinnelige gruppe. Dette må gjøres før overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde inntrer i reguleringer og kvotesystem. Tilbakefall av strukturkvoter påvirker opptil halvparten av kvantumet til norske fiskeressurser, hovedsakelig hentet fra kystflåtens andel. Det sier seg selv at en nærmere avklaring rundt tidspunktet for tilbakefall vil være helt avgjørende å få klarlagt før detaljene i et nytt kvotesystem kan diskuteres, især rammebetingelsene for kystflåten under 28 meter. En ytterligere forlenging av strukturperioden vil forsinke overgangen til nytt kvotesystem og komplisere reguleringene tilsvarende.
  • Hjemfall av kystflåtens kvoteandeler er en forutsetning for forutsigbare rammebetingelser for kystflåten, samt vellykket avvikling av samfiskeordningen.
  • Norges Kystfiskarlag er enig i at samfiskeordningen på sikt bør avvikles, men for at sjarkflåten skal ha tilstrekkelig driftsgrunnlag inntil hjemfall av kystflåtens kvoteandeler er et faktum, må det for å samfiske stilles vesentlige krav i henhold til sikkerhet (mannskapskrav, fartøyinstruks), samt krav om aktivitet (fiske på andre arter enn torsk). Disse er nærmere beskrevet under neste punkt.
  • Norges Kystfiskarlag ser for seg at en fiansieringsordning for gruppen under 11 meter må kunne innrettes på to måter:

I en overgangsperiode, inntil strukturkvoteandelene har falt tilbake til sine respektive grupper, må en midlertidig samfiskeordning tillates for de som har med seg mannskap. Det må dokumenteres minimum 2 fiskere om bord, og være en ordning kun for samfiskelag som samlet sett fyller et aktivitetskrav i andre fiskeri enn torskefisket. Dette vil ivareta sikkerhetsaspektet og stimulere til fiske på flere fiskeslag gjennom mest mulig helårig drift. For å delta i ordningen må det være krav til fartøyinstruks på samtlige fartøy, ellers må fartøy kondemneres og kvotegrunnlag avgis til gruppen under 11 meter (se neste punkt). 2) En kondemneringsordning som tar sikte på å ta ut eldre og uhensiktsmessige fartøy gjennom at fartøyeier får utbetalt kondemneringstilskudd med betingelse om at fartøy tas permanent ut av fiske og destrueres. Ordningen finansieres som et spleiselag mellom samtlige fartøygrupper og staten, da det er fartøygruppen over 11 meter som har nyttiggjort seg av strukturkvoteordninger og myndighetene har lagt til rette for en kontinuerlig uthuling av en samfiskeordning som hadde som intensjon å øke sikkerheten i sjarkflåten. I realiteten har mangelfulle sikkerhetskrav til denne flåtegruppen bidratt til en motsatt utvikling.

  • Etablering av kvoteutveksling i form av inn- og utleiemarked for ubenyttede kvoteandeler vil være et steg i retning av å privatisere fellesressursene i havet og kan ikke aksepteres.
  • Norges Kystfiskarlag må videre jobbe mot at kvoter flyttes permanent ved overgangen til faktisk lengde. Kvotene må tilbake til riktig lengdegruppe slik som hele tiden har vært meningen. Først etter at dette er gjort er implementering av nytt kvotesystem mulig.
  • Samtlige flåtegrupper må bidra i finansiering av rekrutteringsordningene gjennom at kvantum til ordningene belastes totalkvoten, da dette er hele næringens ansvar.

Årets kvalitetsfisker 2019: Nå kan du foreslå din kandidat!

Hvem mener du har gjort seg fortjent til hedersprisen «Årets kvalitetsfisker»? Kåringen går av stabelen i mai, og Råfisklaget mottar nå forslag til kandidater. 

– Vi har mange inspirerende fiskere og fartøy som strekker seg ekstra langt for å levere fisk av aller ypperste kvalitet i vårt distrikt. Med denne prisen skal vi løfte disse fram og hedre dem, sier markedskonsulent Eve Falck i Norges Råfisklag. 

I mai skal Råfisklaget dele ut prisen «Årets kvalitetsfisker» for 16. gang. Prisen deles ut til én eller flere fiskere, eller hele mannskap, på fartøy som utøver sitt fiskeri med gode kvalitetsholdninger. Nå ønsker fiskesalgslaget hjelp til å finne årets kandidater. 

Kåringen foregår slik: 

  • Alle kan nominere kandidater (seg selv eller andre).
  • Råfisklagets fagjury går igjennom forslagene og sjekker referanser hos fiskekjøpere og kvalitetskontrollører.
  • mai kåres «Årets kvalitetsfisker» på Råfisklagets årsmøte i Tromsø.

Nominasjonen må ha bakgrunn i fangst levert i Norges Råfisklags distrikt. Det er ingen restriksjoner i forhold til båttype, redskapstype eller fiskerier. Men det stilles strenge krav til vinneren, ifølge Råfisklaget. 

– Vi ser etter kandidater med gode holdninger til kvalitet, og som avpasser fangsten i forhold til båtens kapasitet. Det betyr blant annet å utstyre båten sin for umiddelbar bløgging, utbløding og kjøling, og levere den beste fisken uansett om det er gode eller dårlige tider. Samtidig er vi opptatt av at «Årets kvalitetsfisker» skal være et godt forbilde for andre, sier Falck.

Falck mener det er viktig å fortsatt være bevisst på kvalitetsarbeid. Selv om norsk villfisk i hovedsak har god kvalitet, viser Råfisklagets egne kontroller at det er rom for forbedring. 

– Vi i Råfisklaget jobber kontinuerlig med økt fokus på kvalitet alle ledd i verdikjeden. Vi ser at det ligger et stort potensial for enda større verdiskapning i næringen og da er kvalitetsarbeidet essensielt. Vi har faste kvoter på de fleste fiskearter og økt verdiskapning kommer dermed gjennom økt pris for fisken i markedene, sier hun.

Ifølge Nofima kan fisken holde seg fersk i to uker dersom fiskeren gjør alt hundre prosent riktig fra starten av. Det krever blant annet at fisken er svært godt utblødd og kjølt ned til null grader – allerede ombord i båten. I tillegg må fisken skånes for slag og oppbevares i kaldt vann. Dette er av avgjørende betydning når ferskfisken skal fraktes til markedene som er lengst unna, som Tyskland, Frankrike og Spania.

Foreslå din kandidat her: https://goo.gl/forms/e1sRsHd2KobPAjNq2  

 

I påmeldingsskjemaet har Råfisklaget lagt inn de viktigste tiltakene en fisker selv kan gjøre for å oppfylle kvalitetskravene. Og dersom man tenker på å nominere noen - og ikke vet om kandidaten oppfyller disse kravene, kommer Falck med en klar oppfordring: 

– Snakk gjerne med den du har tenkt å nominere og spør hvordan disse utfordringene løses i dag. Da bidrar du både til bevisstgjøring – og du får viktig informasjon med i nominasjonen.

Behov for økt kunnskap om kveitebestanden

Norges Kystfiskarlag avholdte arbeidsutvalgsmøte 16. desember 2019, og i den forbindelse ble følgende vedtak gjort vedrørende kveitefisket i Nord-Troms og Vest-Finnmark (sak 13.3):

«Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag deler bekymringen når det gjelder beskatningen av kveite. Arbeidsutvalget ønsker økt fokus og større kunnskap om bestand og beskatning, og krever at myndighetene følger opp sitt kontrollansvar i henhold til gjeldende regelverksbestemmelser. Det foreligger allerede forbud mot mono- og multifilamentgarn, og her må kontrollmyndighetne påse at regelverket etterleves.

Arbeidsutvalget ber om at det innføres krav til rapportering ihht. Utøvelsesforskriftens § 30, også innenfor grunnlinjen allerede fra 1.1.2020 for å øke kunnskapen om fiskeriaktivitet, med bakgrunn i at forskningsinnsatsen på kveite er svært begrenset og at det er kommet flere meldinger fra fiskere i løpet av den siste tiden som er bekymret for den store beskatningen det er på kveiteressursene langs store deler av kysten. § 32 i Havressursloven (lokale reguleringer og utvalg) gir NFD/Fiskeridirektoratet myndighet til dette innenfor dagens regelverk, og det oppfordres i denne sammenheng til at man benytter adgangen til lokale reguleringer for å iverksette et nødvendig og målrettet tiltak som vil øke kunnskapsgrunnlaget til kveitebestanden nord for 62 grader N vesentlig.

Av andre tiltak som dessuten bør vurderes nærmere er en grundigere gjennomgang av øvre bruksmengde, utvidet fredningstid og røktingsfrekvens. Innføring av periodekvoter (eksempelvis månedskvoter) er også tiltak som kan vurderes.

Arbeidsutvalget ber myndighetene igangsette de nødvendige tiltak som kreves for å øke kunnskapen og beskatningen av kveite allerede fra og med 1.1.2020, og anmoder fiskerimyndighetene til å gjøre nødvendige regelverskendringer som påkreves for dette. Ut over dette må kveitereguleringen tas opp som egen sak til reguleringsmøtet i 2020, samt følges opp som prioritert bestand også kommende år».

Bekymret for åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag har rettet henvendelse til fiskeriministeren og NFD vedrørende Fiskeridirektoratets forslag til regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2019.

Vi ønsker å tydeliggjøre vår bekymring for hva forslaget vil innebære for fiskere i åpen gruppe og lokalsamfunn som er avhengige av fisken denne gruppen leverer. Saken er for øvrig tatt opp under vårt møte med NFD og Fiskeridirektoratet i Trondheim 23. august i år og senest under reguleringsmøtet i Bergen i november.

Fiskeridirektoratet har vurdert ulike løsninger for å avregne årets overfiske på 11 000 tonn torsk i åpen gruppe. Direktoratet anbefaler blant annet at deler belastes toppen av totalkvoten på torsk i 2019, samt et kvotebytte med havfiskeflåten. Direktoratet anbefaler imidlertid at en
stor andel skal gå til fratrekk av åpen gruppes kvoter i 2019 og forskutteres gruppekvoten for 2020, med det resultat at neste års kvoter mer enn halveres fra årets.

Mens de garanterte kvotene i åpen gruppe i 2018 var 11 tonn for fartøy under 8 meter, 15 tonn for fartøy mellom 8 og 9.9 meter og 18 tonn for fartøy over 10 meter, foreslås de garanterte kvoter for 2019 til henholdsvis 5.3, 7.4 og 8.5 tonn. Dette er en reduksjon på cirka 52 prosent
i hver av lengdegruppene. Selv om åpen gruppe også fisker på andre arter enn torsk, utgjør inntektene fra torskefisket hoveddelen av inntekstgrunnlaget for de fleste i gruppen. Det sier seg selv at en halvering av torskekvotene vil få store økonomiske konsekvenser og gjøre det
svært vanskelig for mange som i dag livnærer seg på et fiske uten deltakeradgang i lukkede fiskerier.

Åpen gruppe har en særlig viktig rolle når det gjelder å levere fersk fisk lokalt, og et slikt dramatisk kvotekutt vil få konsekvenser for lokale mottak og produksjon på landsiden. I tillegg til dette representerer gruppen en viktig rekrutteringsarena for unge fiskere som ønsker å etablere seg i fiskeryrket og på sikt kjøpe seg kvoterettigheter. Denne rekrutteringen, som både næring og forvaltning ellers ønsker å fremstille som «positiv utvikling» står i skarp kontrast til den skjebnen åpen gruppe over lengre tid har blitt møtt med når det gjelder omtale av overfiske og diskusjoner om kvoteandeler. Hovedansvaret for rekruttering ligger hos næringa selv, og Norges Kystfiskarlag ønsker i likhet med Eidesenutvalget at rekruttering som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I denne sammenheng er det imidlertid avgjørende at gruppen tilføres et tilstrekkelig kvantum i en tid hvor vi står overfor et betydelig generasjonsskifte.

Spesielt bekymret er Norges Kystfiskarlag for den delen av næringa som ikke befinner seg i virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Fiskerne i åpen gruppe har vært prislagt fiskerimyndighetenes regulering, og har ikke selv hatt mulighet til å forutse eller forhindre overfisket. Vi mener derfor myndighetene må ta større samfunnsansvar for den situasjonen man nå er kommet i, og at en større andel av overfisket må trekkes fra den norske totalkvoten. Det er snakk om små kvantum i den store sammenheng, sammenliknet med konsekvensene av å halvere kvotestørrelsene i åpen gruppe. Den norske totalkvoten på torsk har gått ned fra 350 159 tonn i 2018 til 328 697 tonn, altså
omtrent 6 prosent. Vi finner det derfor rimelig at kvotene til åpen gruppe også blir noe redusert fra 2018, men en reduksjon på 52 prosent finner vi høyst urimelig, og på grensen til uforsvarlig.

Selv om vi først og fremst mener at overfisket må trekkes fra toppen av den norske totalkvoten, er vi imidlertid positive til at overfiske også kan dekkes gjennom at åpen gruppe bytter ubrukte kvoter på sei og hyse mot kvote på torsk fra havfiskeflåten. Dersom distriktskvoteordningen er oppe til vurdering for 2019 ber vi om at departementet også ser på om kvantum herfra kan benyttes til å dekke inneværende års overfiske i åpen gruppe.

For øvrig vil vi vise til tidligere innspill vedrørende regulering av åpen gruppe som vi mener vil kunne bidra til en forbedring av rammevilkårene for fiskere og landindustri, herunder at:

Reguleringene bør stimulere til at det fiskes på andre fiskesalg enn bare torsk. En
forbedret kapasitetsutnyttelse kan oppnås ved å regulere deltakelsen i åpen gruppe
gjennom aktivitetskrav.

Det må innføres krav om AIS på alle fartøy som omsetter fisk.

Ber om høring om åpen gruppe torsk

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 18. juni vurdert situasjonen for åpen gruppe torsk nord for 62 grader N. Også i reguleringsmøtet 6. juni etterlyste representanter fra Norges Kystfiskarlag framdrift i saken. I utgangspunkten skal ikke vilkårene for åpen gruppe i 2020 tas stilling til før i høring av Deltakerforskriften sent i høst. Dette mener landsstyret i Norges Kystfiskarlag er altfor sent, og ber Nærings- og fiskeridepartementet sende saken på høring snarest.

Mange av de foreslåtte tiltakene ligger allerede på bordet etter gjennomgangen i fjor. De tiltak som ved årsskiftet var ment å skulle dempe fiskepresset og trygge rammebetingelsene for åpen gruppe, ble kort tid etter forkastet av Nærings- og fiskeridepartementet uten at de foreslåtte vilkårene for deltakelse ble iverksatt. Beslutningen om å utsette nye vilkår, herunder krav om en fysisk majoritetseier, kom blant annet som følge av at det i høringsprosessen ikke var kommet godt nok fram at de nye eierskapskravene var ment å gjelde alle fiskerier som var regulert gjennom åpne grupper. En generell innskjerping av eierskapskravene var heller ikke utredet for andre enn for eiere av fartøy i åpen gruppe torsk.

Norges Kystfiskarlag er mener at strengere krav til både deltakelse og eierskap i åpen gruppe torsk er avgjørende for å forbedre rammevilkårene for fiskere som drifter i denne gruppen, så fremst ikke kvoteandelene til denne gruppen økes. Det er likevel ikke gitt at andre åpne fiskeri bør omfattes av samme regelverk, da det generelle fiskepresset i åpne grupper ikke kan sammenlignes med den spesifikke situasjonen som har vært gjeldende for torsk den senere tid. Vi vil påpeke at det er vesentlige forskjeller på fiskeriene nord og sør i landet. som bør være utredet før man eventuelt vurderer å innføre et generelt krav om majoritetseierskap.

I forbindelse med kommende høring, som vi anmoder blir sendt ut til berørte høringsinstanser snarlig, ber vi om at Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet innlemmer følgende punkter i høringen, som Norges Kystfiskarlag gjennom blant annet landsmøte- og styrevedtak har ment vil kunne bidra til å styrke rammevilkårene for gruppen av fiskere som drifter i den åpne gruppen for torsk nord for 62 grader N:

  • Norges Kystfiskarlag ber om at innføring av krav om en fysisk majoritetseier fra og med 2020 blir gjort gjeldende for reguleringen av åpen gruppe torsk nord for 62 grader N.
  • Norges Kystfiskarlag ber om at det blir innført AIS for alle merkeregistrerte fartøy som lander fangst. Det burde være i myndighetenes interesse å påse at fisken blir fisket med det fartøyet som den oppgis å ha blitt fisket på og levert fra, samt at fartøyeier står om bord. Sammen med en generell rapporteringsplikt for inn- og utmelding av bruk jf. § 30 i Utøvelsesforskriften, som også gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen, håndheving av påbudet om røkting av redskap, jf § 28 i samme forskrift, vil et AIS-krav kunne bidra til å automatisere myndighetenes kontrollarbeid betraktelig.
  • Krav til bosted og krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst i henhold til §§ 5 og 6 i Deltakerloven må skjerpes vesentlig i forhold til dagens praksis. Krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad om ervervstillatelse forutsettes være likt for norske og utenlandske statsborgere.
  • Som et ledd i arbeidet med å stimulere til at det blir fisket på andre arter enn bare torsk, bør reguleringene også gjenspeile dette. Vi ber derfor om at det utredes hvorvidt et aktivitetskrav (eksempelvis gjennom driftstid og/eller krav om omsetning fra andre fiskerier enn torsk) kan innføres som et ledd i å regulere en differensiering av kvotestørrelse innad for åpen gruppe torsk. Dette med henblikk på at gruppa skal ivareta rollen som både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere.
  • Dersom andre åpne fiskerier også skal ilegges et krav om en fysisk majoritetseier, må dette utredes god tid i forkant. Blant annet er det viktig å kartlegge hvor mange fiskere som drifter i andre åpne fiskeri enn torskefiskeriene, og som har hatt dette som en vesentlig del av sitt driftsgrunnlag over lengre tid (eksempelvis fiskere med deltakeradgang i lukkede fiskeri som kombinerer dette med å delta i åpne fiskerier som blåkveite, sild, rognkjeks eller andre arter). Fiskere med slike helårige driftsmønster som er etterspurt av både landindustri, fiskeriorganisasjoner og fiskerimyndigheter bør ikke bli skadelidende som følge av nye eierskapskrav.

Bruk av overtredelsesgebyr - Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet bør ikke få bruke AIS til kontrollformål for fartsområdebegrensninger for den delen av flåten som ikke er sporingspliktige. Det er Norges Kystfiskarlag sin klare anbefaling til evalueringen av bruk av overtredelsesgebyr i Skipssikkerhetslovens kapittel 9.

Norges Kystfiskarlag mener at systemet med dagens regler for overtredelsesgebyr fungerer for den delen av flåteleddet som er underlagt kravet til elektronisk rapportering gjennom Forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. Med få unntak gjelder dette i hovedsak fartøy på eller over 15 meter. Av 5397 aktive fartøy, utgjorde fartøy under 15 meter i overkant av 90 prosent av flåten i 2017.

Vil svekke sikkerhetsarbeidet i den minste flåten

En betydelig andel norske fiskefartøy er med andre ord ikke sporingspliktige per dags dato – og etter vårt skjønn bør heller ikke Sjøfartsdirektoratet ha mulighet til å utstede overtredelsesgebyr til fiskere som bruker AIS som et frivillig sikkerhetstiltak om bord. Dersom denne praksisen får fortsette, risikerer man å ødelegge pågående sikkerhetsarbeid i den delen av flåten hvor dette er særlig ønskelig. Vi viser i denne sammenheng til Sjøfartsdirektoratets egne forskningsarbeid, som blant annet har påpekt manglende sikkerhetskultur og behov for økt kunnskap omkring sikkerhet i deler av sjarkflåten.

Så lenge AIS er frivillig bør ikke Sjøfartsirektoratet bruke denne til kontrollformål

Ettersom flåten under 15 meter per i dag ikke er sporingspliktige, mener Norges Kystfiskarlag det blir feil å utstede overtredelsesgebyr etter samme regime som for fartøygruppen over 15 meter. Norges Kystfiskarlag har i lengre tid etterlyst krav fra myndighetshold om pålagt AIS-sporing for alle fartøy som omsetter fisk. Dette hovedsakelig ut i fra et sikkerhetsaspekt, men også med bakgrunn i hensynet til automatisering av kontroll. Nærings- og fiskeridepartementet har så langt ikke villet imøtekomme et slikt krav, som for øvrig har bred støtte i flere fiskarlag som organiserer kystflåten. En rekke fartøy bruker imidlertid AIS som et frivillig sikkerhetstiltak. Flere forsikringsselskap har også tilskuddsordninger for fiskere som tar i bruk AIS som skadeforebyggende tiltak ombord.

Norges Kystfiskarlag mener at all den tid AIS kun er et frivillig tiltak for fiskere som ønsker å prioritere sikkerheten om bord, vil være svært uheldig dersom Sjøfartsdirektoratet skal kunne bruke AIS-sporing fra disse fartøyene til kontrollformål. Norges Kystfiskarlag frykter at dette vil redusere sikkerheten til fiskere, ved at færre ønsker å ta i bruk AIS som hjelpemiddel fordi man risikerer å bli bøtelagt.

Inntil fiskefartøy blir sporingspliktige, gjennom AIS eller eventuelt andre systemer, bør Sjøfartsdirektoratet ikke gis adgang til å bruke AIS til kontrollformål for den delen av flåteleddet som ikke er sporingspliktige. Der hvor fartøy påtreffes av Kystvakt utenfor sine fartsområder må disse selvsagt kunne ilegges overtredelsesgebyr, men ikke ved elektronisk kontroll av de som prioriterer sikkerhet.

Bygg fiskeriforvaltning som gir sysselsetting

Dersom fiskeriforvaltningen i større grad hadde basert seg på nærhets- og avhengighetsprinsippet, hvor ressursfordelingen ble betraktet i et regionalt og lokalt perspektiv, hadde grunnlaget for sysselsetting og bosetting langs kysten kunne vært sikret i langt større grad og i overenstemmelse med fiskerilovgivningens intensjon.

Selv om formålet med Havressursloven er å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene som medvirker til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, stiller en tilsynelatende stadig større del av befolkningen langs kysten spørsmålstegn ved oppfølgingen av loven, da det ikke skjer i praksis. Gjennom flere år og gjennom skiftende regjeringer har det blitt ført en politikk som i flere tilfeller har ført til det motsatte. Det mangler ikke på kritiske røster langs kysten som tar dette opp til stadighet. Vi har blant annet sett det gjennom Kystopprøret i Vardø, vi hører fiskekjøpere som uttrykker bekymring over den store andelen frossenfisk som landes, uten å bidra til nevneverdige arbeidsplasser i norske kystkommuner. Ordførere ser at fiskerettigheter går ut av kommunene til tross for at det finnes rike fiskeressurser i havet utfor stuedøren og nok av villige rekrutter som ønsker å etablere seg som fiskere i disse kommunene. Likevel møtes kystbefolkningens bekymringsmeldinger med skuldertrekk fra myndighetshold. Vår tidligere fiskeriminister kalte sågar de samme røstene for «mørke motkrefter» som svekket næringens omdømme som hindret nødvendig investering og satsing.

Ordfører i Røst, Tor Arne Andreassen stilte et svært betimelig spørsmål i Fiskeribladet for kort tid siden, hvor han forteller hvordan øysamfunnet på Røst rammes av en urettferdig og feilslått fiskeripolitikk. Videre spør Andreassen om det ikke er rimelig at fiskeressursene som hvert år hentes opp innenfor kommunegrensa i havet utfor Røst skal komme kommunen til gode? Svaret er selvsagt ja. Tørrfiskprodusentene på øya kom i vinter med et lignende hjertesukk hvor man ba om en egen «tørrfiskbonus» for å markere behovet for å sikre råstoffleveranser som kan gi øyas tørrfiskprodusenter forutsigbare rammebetingelser for fortsatt drift og produksjon av det helt unike kvalitetsproduktet Tørrfisk fra Lofoten, som Røst er en viktig leverandør av.

Røst representerer dessverre et «utmerket» eksempel på de utfordringene veldig mange av dagens kystsamfunn opplever. Landets fiskerimyndigheter bør derfor stille seg spørsmålet hvorvidt strukturen i dagens fiskeriforvaltning i tilstrekkelig grad er i overenstemmelse med kystbefolkningens- og fiskerikommunenes ønsker og behov. For å sikre en fremtidig livskraftig samfunnsutvikling langs kysten er det avgjørende at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av å ha nærhet til fiskeressursene – kort og godt at nærhets- og avhengighetsprinsippet vies større oppmerksomhet i forvaltningen av ressursene. Dette trenger ikke gå på bekostning av en fremtidsrettet utvikling, som mange forsøker å tegne et bilde av. Tvert imot ville det bidratt til å gi kystkommuner som Røst større innflytelse i høyst berettigede spørsmål de etter normalt skjønn og etter norsk lov har all grunn til å kunne forvente.

En slik strategi ville vært både klokere og mer troverdig enn det dagens regjering legger opp til gjennom eksempelvis distriktskvoteordningen, som er et skrekkeksempel på symbolpolitikk som rammer kystsamfunn brutalt og urettferdig. Spesialordninger som skal kompensere de samme samfunnene med fiskeressurser de fra før er fratatt gjennom endringer av trålernes plikter, strukturordninger, heving av kvotetak, fjerning av fylkesbindinger osv, under påskudd av å skulle sikre lønnsomhet og økt verdiskapning. For hvem?

Hvis formålet med dagens fiskerilovgivning skal ligge fast, trengs det sårt en prinsipiell politisk debatt om hvilke virkemidler som i realiteten kan bidra til at høstingen av de marine ressursene fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. I motsatt fall må Havressursloven endres. Det er selvsagt også mulig, men jeg har så langt ikke registrert at det er flertall i Stortinget for en slik endring. Både regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere inviteres herved til å løfte spørsmålet høyt og tydelig opp på den politiske agendaen. For det haster.

Kommentar i fiskeridebatt i Fiskeribladet av Annsofie Kristiansen, daglig leder i Norges Kystfiskarlag. 3. oktober 2018.

Daglig leder ut i foreldrepermisjon

Annsofie Kristiansen går fra 1. januar ut i foreldrepermisjon. Maylinn Stomperud vil fungere som daglig leder i hennes fravær, som etter planen vil vare frem til sommeren 2020.

Maylinn Stomperud har vært ansatt som rådgiver i Norges Kystfiskarlag siden mars 2018, og er således et kjent fjes både i Kystfiskarlagets administrasjon og blant medlemmer. Hun har erfaring og kunnskap i bredden av saker som Norges Kystfiskarlag jobber med, og som kommer til å dominere den fiskeripolitiske agendaen i tiden som kommer. 

Henvendelser til daglig leder sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller telefon 458 72 326.

 

Generelle henvendelser rettes fortsatt til felles e-postmottak: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og telefon 760 521 06.

Postadresse: Norges Kystfiskarlag, Postboks 97, 8380 Ramberg.

Deltakerforskriften for 2020 fastsatt

I en pressemelding fra NFD 12. desember, bekrefter fiskeriministeren at det ikke blir vesentlige endringer i Deltakerforskriften for 2020. I høringen ble det blant annet foreslått strengere eierskapskrav for åpen gruppe i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 gr N, innføring av øvre lengdegrense i fisket etter leppefisk, innskjerping av bostedskravet til Øst-Finnmark ved deltakelse i kongekrabbefisket, redskapsfleksibilitet for konvensjonelle havfiskefartøy – snurrevad for fartøy med seigarntillatelse. Kun sistnevnte blir forskriftsfestet kommende år.

Deltakerforskriften regulerer hvem som har adgang til å delta i de viktigste kystfiskeriene, samt i den konvensjonelle havfiskeflåtens fiske. Forskriften fastsettes for ett år av gangen. 

- Jeg har i all hovedsak besluttet å videreføre reglene som gjaldt i 2019. Jeg mener det er viktig med stabilitet og forutsigbarhet i de årlige deltakervilkårene. Dette gjelder ikke minst nå når kvotemeldingen er til behandling i Stortinget, og departementet ser på endringer i regelverket for kongekrabbe, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Departementet har på denne bakgrunn besluttet ikke å gå videre med de høringsforslagene som innebærer innstramminger for berørte fartøyeiere, selv om de fikk positiv mottakelse i høringsrunden. Dette gjelder forslaget om innstramminger i reglene om eierkonstellasjoner i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord, som det ikke er aktuelt å vedta all den tid kvotemeldingen ligger til behandling i Stortinget. Dette gjelder også forslaget om utvidelse av karantenetiden for botid i Øst-Finnmark fra ett til to år for deltakelse i åpen gruppe for fangst av kongekrabbe.

Den eneste endringen i forhold til deltakerforskriften for 2019 er at departementet uttrykkelig forskriftsfester at konvensjonelle havfiskefartøy med adgang til å fiske sei med garn, også har adgang til å bruke snurrevad i fisket etter sei.

Departementet vil samtidig varsle om at vi vil vurdere å innføre en øvre lengdegrense for fartøy som deltar i fisket etter leppefisk med virkning fra 2021. Vi vil komme tilbake til dette i en høring på et senere tidspunkt.

Les forskriften her

Les Norges Kystfiskarlag sitt høringssvar her

Deltar på Fiskarlagets landsmøte

Norges Kystfiskarlag deltar som gjester på Fiskarlagets landsmøte i Trondheim 1. og 2. november. 

Det er mange spennende tema og vi ønsker Norges Fiskarlag et fortsatt godt landsmøte, med fokus på det beste for en differensiert flåte og en sterk kystfiskerrøst når den nye organisasjonsmodellen skal behandles. 
 
Norges Fiskarlags landsmøte 2017
Norges Fiskarlags landsmøte 2017. Foto: Jan-Erik Indrestrand.

Deltar på reguleringsmøte 6. juni

Norges Kystfiskarlag deltar på det årlige vårmøtet for drøfting av regulering av fiskeriene som finner sted i Bergen 6. juni.

Reguleringsmøtet er en viktig arena for Fiskeridirektøren til å orientere om utviklingen i enkelte fiskeri i inneværende år, og til å drøfte forslag til fiskerireguleringer for 2019.

Her finner du sakslisten for møtet.

Derfor er Norges Kystfiskarlag mot strukturering

SjarkflaatenStrukturering i den minste fiskeflåten er for tiden et hett tema, og det er krefter som arbeider for dette. I Norges Kystfiskarlag er vi helt klare på at vi ikke ønsker slik strukturering.

Digitalt landsmøte 2020

Fra og med i dag har du muligheten til å delta på Kystfiskarlagets digitale landsmøte 2020. 

På grunn av koronasituasjonen blir det som kjent ikke et landsmøte i tradisjonell forstand, slik vi har vært vant med tidligere år. I stedet benyttes en digital løsning for avstemming, hvor de mest nødvendige og lovpålagte sakene behandles. Det skal også velges nytt landsstyre. Den digitale løsningen for avstemming vil være åpen i perioden 14. til 25. september. Sakspapirer, samt nærmere informasjon om hvordan du stemmer er blitt sendt på e-post eller brev.

Stemmerett er begrenset til manntallsførte medlemmer. Det være seg fartøy- og mannskapsmedlemmer som har betalt kontingent for 2020.

Er du medlem, men har ikke mottatt nødvendig informasjon? Da kan du kontakte administrasjonen på tlf. 760 52100 eller e-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så får du nødvendig bistand.

Enighet om norsk-russisk kvoteavtale for 2019

Norge og Russland er enige om fortsatt bærekraftig forvaltning av de viktige fellesbestandene i Barentshavet.

- Etter nok en runde med konstruktive og gode fiskeriforhandlinger med Russland er jeg fornøyd med at vi er kommet fram til en avtale for 2019 som gjør at vi fortsatt kan høste bærekraftig av våre felles fiskeressurser i Barentshavet, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding som nylig kom fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen, er godt fornøyd med forhandlingsresultatet, og slutter seg til fiskeriministerens kommentar. Særlig fornøyd er kystiskernes representant over at det ikke blir et loddefiske i Barentshavet i 2019. 

Om avtalen for 2019

Torskebestanden er i god forfatning og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2019 ble satt til 725 000 tonn. Dette innebærer en fortsatt forsvarlig og bærekraftig forvaltning av bestanden.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere år. Norges kvote for 2019 vil være 328 697 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7000 tonn forskningsfangst.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 172 000 tonn for 2019. Den norske hysekvoten vil med dette være på 85 080 tonn, inkludert forskningskvoten.

På grunn av bestandssituasjonen og loddas viktige rolle i økosystemet, ble det besluttet å ikke åpne for loddefiske i 2019.

Totalkvoten for blåkveite i 2019 er fastsatt til 27 000 tonn. Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 53 757 tonn for 2019. Dette er en økning på 21 099 tonn fra 2018. Sist fangstene på snabeluer var på dette nivået var i 1985.

Marin forsøpling ansees som en stadig større global utfordring, og er også et voksende problem i Barentshavet. Partene er enige om å bekjempe marin forsøpling som følger av fiskeriaktivitet.

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2019.

Bilder fra signeringen finner du her: https://www.flickr.com/photos/nfdep/

PROTOKOLL fra den 48.sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon

Vedlegg:

Vedlegg 1a Delegasjonsliste Norge 48. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon

Vedlegg 1b Delegasjonslite Russland 48. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon

Vedlegg 2 - Dagsorden 48. sesjon

signeringkvoteavtale

Enighet om norsk-russisk kvoteavtale for 2020

Norge og Russland er enige om en avtale som gir grunnlag for fortsatt høy verdiskaping i fiskerinæringen.

- Etter nok en runde med gode fiskeriforhandlinger med Russland er jeg fornøyd med at vi er kommet fram til en avtale for 2020 som ivaretar fiskerinæringens interesser, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding fra NFD.

Leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen, er også godt fornøyd med forhandlingsresultatet, og slutter seg til fiskeriministerens kommentar. Særlig fornøyd er Pedersen med at lodda blir fredet også kommende år. Det har stått kritisk til med lodda i flere år nå, og fangsting på denne viktige nøkkelarten før den når gytefeltene sine er ikke bærekraftig i lengden. Forskernes klare anbefaling før forhandlingene var imidlertid et nullfiske, slik at debatten rundt et loddefiske ble ikke gjenstand for store diskusjoner i møtet.

Om avtalen for 2020

Torskebestanden er i god forfatning og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2020 blir på 738.000 tonn, som er en økning på 13.000 tonn sammenlignet med årets totalkvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere år. Norges kvote for 2020 vil være 334.277 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7000 tonn forskningsfangst.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 215.000 tonn, som er en vesentlig stor oppgang fra 2019 på 172.000 tonn. Den norske hysekvoten vil med dette være på 105.159 tonn, inkludert forskningskvoten.

Det ble besluttet å ikke åpne for loddefiske i 2020.

Totalkvoten for blåkveite blir 27 000 tonn, som er det samme som inneværende år.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 55.860 tonn for 2020.

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2020.

Et nytt kvotesystem må sikre en differenseiert kystfiskeflåte

En stor bredde av nordnorske fiskeriinteresser på sjø og land har gjennom dialog funnet sammenfallende interesser og forventninger til et nytt kvotesystem. Som et felles utgangspunkt ønsker vi rammevilkår for næringen som kan bidra til stabilitet og forutsigbarhet. Fiskarlaget Nord, Sjømat Norge, Fiskekjøpernes Forening, Norges Kystfiskarlag og Sjømatbedriftene er enige om at en fortsatt differensiert kystfiskeflåte er et sentralt mål.

Regjeringen har varslet at den i løpet av våren vil legge fram en melding til Stortinget om et nytt kvotesystem i fiskeriene. Dette vil være en oppfølging av det såkalte Kvoteutvalget som leverte sin NOU i desember 2016.

Kvotesystemet styrer hvordan fiskekvoter fordeles, og hvordan fiskeflåten og fiskeindustrien kan utnytte de nasjonale kvotene som fastsettes på årlig basis. Dagens system er innviklet, og skal ivareta mange ulike og til dels motstridende hensyn. Forenkling av systemet bør være et mål i seg selv, men det er også viktig at Kvoteutvalgets anbefaling om at et framtidsrettet kvotesystem må sikre legitimitet, effektivitet og fleksibilitet følges opp. Ikke minste er målet om å sikre legitimitet spesielt viktig. For å oppnå stabilitet og utvikling i næringen må et nytt kvotesystem støttes av bredden i fiskerinæringen, og ikke minst av de mange fiskerisamfunn som har et ønske om å være en del av framtiden.

Kystfiskeflåten og fiskeindustrien er gjensidig avhengig av hverandre, og det nye kvotesystemet må derfor både ta hensyn til fiskeflåtens behov og samtidig svare opp fiskeindustriens forventninger.

Et viktig poeng er at kvotesystemet legger til rette for god råstoffkvalitet. Det er mange faktorer som påvirker dette, men en forutsetning er at det stilles vesentlige krav til fartøyets egnethet og utrustning for å ivareta kvalitetshåndtering om bord. Vi mener også at faste fartøykvoter vil legge til rette for bedre planlegging av fisket, og at dette vil virke kvalitetsfremmende.

Det har i mange tiår vært et politisk mål å opprettholde en differensiert fiskeflåte. Dette bør også være viktig i det nye kvotesystemet. En kystflåte som er variert både med tanke på fartøystørrelse, fangstmønster og eierskap bidrar til mangfold, innovasjon og en mer stabil råstofftilgang for fiskeindustrien. Finnmarksmodellen er den fordelingsnøkkelen som skulle sikre en variert flåte, men utviklingen de siste årene gir grunn til bekymring. Kombinasjonen av kvoter basert på såkalte hjemmelslengder, fri fartøyutforming og strukturering for fartøy over 11 meter har gitt en mer polarisert fiskeflåte. Hvis denne utviklingen får fortsett frykter vi en situasjon hvor kystflåten i praksis består av mange små sjarker, noen få store havgående "kystfiskebåter" og svært lite imellom.

En polarisert kystfiskeflåte vil være uheldig for lokalsamfunn og fiskeindustrien. Det er derfor viktig at regjeringen og Stortinget følger opp forslagene fra Kvoteutvalget om å gå over til en gruppeinndeling basert på faktisk lengde, og at dagens fire lengdegrupper i kystflåten beholdes. En slik opprydding, i kombinasjon med en innstramming i dagens adgang til fri fartøyutforming, vil bidra til å sikre en fortsatt variert kystfiskeflåte. Dette vil gå på bekostning av frihetsgradene til den enkelte reder, men det må være underordnet hensynet til kystsamfunn og fiskeindustri. Det er heller ikke åpenbart at bredden i flåteleddet er tjent med dagens innretning og utvikling. Dersom vi ønsker en variert kystfiskeflåte er erfaringen at vi må regulere oss til det.

En sak som har blitt heftig diskutert de siste årene er hvorvidt det skal åpnes for sammenslåing av kvoter i sjarkflåten. Det slås fast i regjeringsplattformen at dette nå ikke er aktuelt, men at det skal etableres en ordning knyttet til finansiering av overflødige båter som følge av samfiskeordningen. Dette er avklarende for sjarkflåten, og bidrar til å opprettholde en del av kystfiskeflåten som ikke minst er viktig for små fiskeindustribedrifter langs kysten. Det er også positivt at regjeringen ikke ser behov for å øke de såkalte kvotetakene i strukturkvoteordningen. Dagens tak bidrar til lønnsomhet i flåten og gir rikelig anledning til fortsatt utvikling.

Spørsmålet om ressursrenteskatt kan også komme opp i forbindelse med at Stortinget skal behandle et nytt kvotesystem. Økt skatt er ikke noen god løsning dersom fiskeriene fortsatt skal være en bærebjelke for utviklingen og aktivitet langs kysten. Heller enn å lete etter økte skatteinntekter som vil kunne presse fram omfattende strukturering i både fiskeflåten og fiskeindustrien, og gå hardt ut over fisket etter økonomisk marginale fiskeslag, så bør den eventuelle ressursrenten investeres i et kvotesystem som i større grad enn i dag bidrar til å skape verdier av fiskeressursene i Norge. Dette er ikke minst viktig i Nord-Norge, hvor fiskerinæringen har en avgjørende rolle i mange lokalsamfunn.

 

Jon-Erik Henriksen, Fiskarlaget nord

Robert Eriksson, Sjømatbedriftene

Annsofie Kristiansen, Norges Kystfiskarlag

Rune Stokvold, Fiskekjøpernes forening

Sverre Johansen, Sjømat Norge

Etterlyser bedre dialog

Styret i Norges Kystfiskarlag vedtok i styremøte 18. juni å foreslå endringer i vilkår for tillatelse til ankring for turister.

Vedtaket, som har sitt utgangspunkt i økende bruks- og arealkonflikt mellom turist- og fiskerinæring lyder som følger:

"Norges Kystfiskarlag anmoder ansvarlige fagetater innen Forsvaret om å legge til rette for bedre kommunikasjon og samhandling på en måte som sikrer bedre samarbeid mellom fiskeri- og turistnæring. Konkret foreslås det at når Forsvaret gir ankringstillatelse til turister, så bør det være under forutsetning av at ansvarlig båtfører plikter å gjøre seg kjent med fiskeriaktiviteten i det aktuelle området gjennom nærmere dialog med Kystvaktsentralen".

Norges Kystfiskarlag har fått bekymringsmeldinger fra medlemmer vedrørende økende areal- og brukskonflikt mellom fiskeri- og turistnæring i kystnære havområder. Ettersom begge deler er viktige næringsveier for mange lokalsamfunn, ber Norges Kystfiskarlag om en tettere dialog med involverte myndighetsparter for å sikre best mulig samarbeid på tvers av disse næringene.

Utfordringene går ut på at fiskere i økende grad opplever at turister gis ankringstillatelse i samme områder hvor yrkesfiskere over tid har satt bruk. Et nylig eksempel er en fisker som over flere år har drevet rognkjeksfiske i Lofoten, ba turist om å ta hensyn til at han har satt rognkjeksgarnene i gitte område og ber vedkommende om å endre plasseringen for ankring. Turisten oppgir å ha fått tillatelse til ankring på angitte sted, og dermed ikke ønsker eller kan flytte seg. Siden fiskere rapporterer inn- og utmelding av bruk til Kystvaktsentralen burde det være mulig å systematisere kommunikasjonen mellom de ulike etatene på en måte som bidrar til bedre samarbeid i kystarealene.

Etterlyser tall på fartøy eid av utlendinger

Norges Kystfiskarlag har sendt henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet hvor vi ber om oppdaterte tall på utviklingen av utenlandsk eierskap i fiskeflåten under 15 meter. 

Henvendelsen sendes etter at departementet i mars 2017 konkluderte med at det ikke skulle foretas endringer i deltakerlovens nasjonalitetskrav for fartøy under 15 meter, men at fiskeriforvaltningen skal fortsette å kontrollere reelt bosted for fartøyeier.

Deltakerloven likestiller utlendinger bosatt i Norge med norske statsborgere når det gjelder eierskap til fiskefartøy under 15 meter. Nasjonalitetskravet gjelder således ikke for denne fartøygruppen, slik den omfatter fartøy over 15 meter, jf. § 5 i Deltakerloven.

Norges Kystfiskarlag har tidligere påpekt uheldige konsekvenser som følge av gjeldende regelverk, hvilket blant annet resulterte i Stortingets Vedtak nr. 577 (2015–2016) 5. april 2016, i forbindelse med behandlingen av Innst. 2015 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri,hvor det står at «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for og konsekvensene av å stille nasjonalitetskrav for eierskap av fartøy under 15 meter, eller på annen måte sikre nasjonalt eierskap til disse kvotene».

Norges Kystfiskarlag er ikke kjent med at resultater fra kontroll av bosted er offentliggjort for årstallene etter 2016, og ber om at myndighetene sørger for oppdatert statistikk angående utviklingen av antall fiskefartøy under 15 meter eid av utenlandske statsborgere bosatt i Norge for årene 2017 og 2018.

Norges Kystfiskarlag får til stadighet bekymringsmeldinger som går ut på at utenlandske fiskere har postkasseadresser i Finnmark, men som i realiteten oppholder seg utenfor Norge gjennom store deler av året. Slike henvendelser er vanskelig å kommentere så lenge man ikke har oppdaterte tall på utviklingen, og vi ønsker derfor å forsikre oss om at denne kontrollen blir prioritert i henhold til departementets avgjørelse i saken.

På bakgrunn av dette ber Norges Kystfiskarlag om at Nærings- og fiskeridepartementet offentliggjør tallmaterialet som etterspørres.

Fartøy søkes til kystreferanseflåten

For fornying av Kystreferanseflåten i flere statistiske områder langs norskekysten, ønsker Havforskningsinstituttet å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode på 4 år (2018-2022).

Fartøyene må ha totallengde f.o.m. 9 meter t.o.m. 15,99 meter, og med hovedredskap garn eller line, samt 3 reketrålere i sør-Norge (9 - 14,99 meter eller 15 - 27,99 meter).

Konkurransen er kunngjort på Doffin, referanse 2018-345493 (link), Deltagelse i konkurransen skal gjøres elektronisk i Mercell (link), hvor konkurransegrunnlaget med vedlegg er tilgjengelig.

 Eventuelle spørsmål kan rettes til oss via Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Tilbudsfristen er 2. oktober 2018, kl 14:30

Fiskeridirektoratet sier nei til egen bifangstordning i åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag beklager at Fiskeridirektoratet ikke vil imøtekomme vår anmodning om egen midlertidig bifangstordning for torsk i åpen gruppe i 2018. En slik ordning hadde stimulert til helårig fiskeriaktivitet og bidratt til fiske etter andre fiskeslag enn bare torsk.

I brev til Fiskeridirektoratet 10. januar har vi påpekt utfordringene til den praktiske gjennomføringen av fisket i perioden som foreligger mellom dato for stopp på maksimalkvotene, frem til dato for oppstart av ferskfiskordningen. Oppstart av ferskfiskordningen er 7. mai i 2018. Norges Kystfiskarlag vil ikke forskuttere en eventuell stopp i maksimalkvotene, men registrerer at det de to siste årene har dreid seg om perioder på henholdsvis 3-4 uker mellom stopp i maksimalkvoter og oppstart av ferskfiskordning. Fiskere i åpen gruppe blir i denne perioden tvunget til stillstand i fisket i en periode av året hvor tilgjengeligheten på mange fiskeslag er god. Norges Kystfiskarlag mener det er uheldig, spesielt ut i fra et ønske om at fiskere skal drive helårig aktivitet og fiske på andre arter enn bare torsk. Fiskeridirektoratet viser i sitt svar til at det er usikkert om og når fisket på maksimalkvotene i åpen gruppe eventuelt vil bli stanset, og at det derfor er vanskelig å vurdere omfanget av en slik ordning. 

Uønsket og unødvendig stillstand i fisket

I 2016 gjaldt dette perioden 5. april frem til 1. mai, og i 2017 perioden 1. april frem til 30. april. I dette tidsrommet er det for mange fiskere i åpen gruppe helt umulig å drive et rasjonelt fiske, da det ikke tillates bifangst av torsk etter at fisket på maksimalkvotene er stoppet. Norges Kystfiskarlag ønsker å påpeke denne problematikken overfor Fiskeridirektoratet, og vi håper at en slik stillstand i fisket for denne gruppen av fiskere kan unngås inneværende år, ved at det tillates enmidlertidigbifangstordning for påpekte periode.

I vår henvendelse ba vi om at Fiskeridirektoratet innfører en bifangstordning på 10 - 20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et
fiske som stimulerer både helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. Slik reguleringen legger opp til i dag, vil det for mange fiskere innebære stillstand i fiskeriaktiviteten på en tid av året hvor tilgjengeligheten er god for flere fiskeslag.

Fiskeridirektoratet: Bifangstordning vil undergrave intensjonen med ferskfiskordningen

Videre vises det i svaret til at "en egen bifangstordning for torsk i perioden før ferskfiskordningen tar til som skal avregnes ferskfiskordningen, ikke vil bidra til intensjonen bak ferskfiskordningen, som er å stimulere til ferske fangster av torsk og annen hvitfisk utenfor hovedsesongen for torsk. En bifangstordning vil derfor nødvendiggjøre at det avsettes ytterligere kvantum fra åpen gruppes gruppekvote på torsk". Ettersom Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte maksimalkvoter for åpen gruppe i 2018 høyere enn hva Fiskeridirektoratet anbefalte, ser ikke Fiskeridirektoratet at de kan imøtekomme Norges Kystfiskarlag sitt krav om egen bifangstordning. De sier avslutningsvis at dersom man ønsker å utsette en eventuell stopp i fisket på maksimalkvotene, kan det vurderes å ta ned noe av overreguleringen.

Fiskerimøte i Flakstad og Moskenes

Vest-Lofoten Næringsforening har et eget fiskeriutvalg som arbeider for å tilrettelegge best mulig rammebetingelser for fiskerinæringen i Vest-Lofoten. 

I og med at næringsforeningene i Vest-Lofoten er slått sammen til en forening som omhandler kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes, ønsker vi å utvide fiskeriutvalget med representanter for næringen fra Flakstad og Moskenes.

Vi inviterer derfor til et fiskerimøte på Ramberg på Kallegården (rett over Ramberg gjestegård) mandag 27. mai kl 1000-1200. 

På Reine finner møtet sted samme dag, på rådhuset fra 1300-1500. 

 

Agenda:

- Orientering om Vest-Lofoten Næringsforening

- Orientering om arbeidet i næringsforeningens Fiskeriutvalg

- Utfordringer i/for fiskerinæringen i Flakstad/Moskenes

- Forslag på to representanter fra Flakstad/Moskenes til Fiskeriutvalget

Fiskeriseminar i Arkhangelsk

I forrige uke deltok Norges Kystfiskarlag på fiskerikonferansen «Særegenheter av fiske, fangst og foredling av biologiske akvaressurser i nordlige farvann» i Arkhangelsk i Russland.

Arne Pedersen snakket i sitt innlegg om problemstillinger rundt det kystnære raudåtefisket og behovet for ny gjenoppbygningsplan for kysttorsken. Dagens regjering har i tillegg til å åpne opp for et kommersielt fiske på raudåta, gitt tillatelse til høsting av startfôret til alt liv i havet midt i i skreiens gytefelt, hvor tettheten av nyklekte egg og larver av blant annet skrei er stor. Konsentrasjonen av raudåte er også stor i de kystnære områdene og dermed lettere å fange. Pedersens innlegg tok utgangspunkt i raudåtas betydning for økosystemet og konsekvenser dette på sikt kan få for fremtidig torskeforvaltning og de norsk-russiske fiskeriforhandlingene.

Hvordan vi forvalter loddebestanden, raudåta og krill har betydning for ressursgrunnlaget fiskere kan høste av i årene som kommer. Situasjonen for kysttorsken er prekær, og Norge har så langt ikke klart å lage en troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsk, til tross for at Det internasjonale havforskningsrådet har bedt Norge følge opp situasjonen. Norges Kystfiskarlag mener at ny forvaltningsplan må ta utgangspunkt i flere parameter enn fangstpress, og at forurensning og utslipp fra all næringsvirksomhet i sjø og fjordsystemene må være en vesentlig del å innlemme i en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk.

Foreldrepermisjon for fiskere

Norges Kystfiskarlag ber om at kvinnelige fiskere, som måtte ha behov for det, kan søke om å få overta hele eller deler av fedrekvoten.

Styret i Norges Kystfiskarlag gjorde 18. juni et slikt vedtak, som følge av tilbakemeldinger fra medlemmer om vanskeligheter med den praktiske gjennomføringen av amming og yrkesaktivitet på sjøen. 

Norges Kystfiskarlag er glad for at regjeringen har lagt til rette for at også fiskere som får barn, nå har fått reelle rettigheter for foreldrepermisjon ved rett til bruk av leieskipper i tiden hun/han har permisjon, i tillegg til at man ikke mister retten til å stå på blad B som følge av mangelfull fiskeriaktivitet i den tiden man har vært hjemmeværende med omsorg for barn. 

Norges Kystfiskarlag konstaterer at det likevel er en del utfordringer med hensyn til den praktiske avviklingen av foreldrepermisjonen for fiskere som kan forbedres, og spesielt i de tilfeller hvor både mor og far er fiskere (og drifter fartøy sammen). Denne driftsformen er til dels vanlig på mindre kystfartøy. Utfordringer oppstår idet mor og far skal ta ut foreldrepermisjon. Etter hva vi kjenner til løses permisjonen ved at far som regel tar ut sin andel av permisjonen «på papiret», men likevel fortsetter å jobbe. Selv om mor er hjemme og ikke mister retten til å stå på blad B i fiskermanntallet, så har mor i realiteten ikke inntekt som forsvarer at hun kan være hjemme ut over sin tildelte periode, og vil indirekte kunne bli tvunget ut på sjøen lenge før mor og barn potensielt er klare for det.

Fiskeryrket er spesielt på mange måter, med intensive og sesongbaserte perioder. Det kan ofte innebære lengre perioder borte fra hjemmet, også når barnet fortsatt ammes. Norges Kystfiskarlag støtter motivet bak en mest mulig lik fordeling av permisjonen for mor og far, men ser at man i ulike yrker, som for eksempel fiskeryrket rett og slett får utfordringer med å få denne kabalen til å gå opp. Spesielt vil dette gjelde all den tid barnet ammes. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år, og i Norge har man rett til ammefri så lenge barnet ammes. Gjennomføring av ammefri for kvinnelige fiskere vil i svært mange tilfeller derfor være utfordrende å gjennomføre i praksis, som i ytterste konsekvens kan tvinge mor til å kutte amming og gå ut i arbeid før både hun og barn er klar for det.

I lys av dette og fiskeryrkets karakter ber vi derfor om at myndighetene tar initiativ til en nærmere dialog med Norges Kystfiskarlag og andre fagorganisasjoner for fiskere for å få kartlagt hvilke muligheter som finnes for å forbedre rammevilkårene for fiskeres foreldrepermisjon.

Foreslår endring av vilkårene for deltakelse i ferskfiskordning for fartøy med både konvensjonell sei og seinotkvote

Norges Kystfiskarlag avholdte arbeidsutvalgsmøte 16. desember 2019, og i den forbindelse ble følgende vedtak gjort i sak 13.2, vedrørende fartøy med både konvensjonell sei og seinot (over 13 meter):

«Norges Kystfiskarlag ber om at notsei som fiskes, uavhengig av redskap, ikke skal medregnes i ferskfiskordningen. Fartøy som ønsker å delta i ferskfiskordningen må ha tilgjengelig kvote av konvensjonell sei for deltakelse i seifiske med ferskfiskordningen torsk. Dette for å gi bedre vilkår for den tradisjonelle konvensjonelle seiflåten».

Det vises i den forbindelse til at fartøy med både konvensjonell sei og seinot (over 13m som benytter seg av redskapsfleks) raskt fisker sin maksimalkvote på konvensjonell sei slik at de mindre fartøyene kun får garantert kvantum eller mye lavere overregulering. Deretter gjemmer de en del av seinotkvoten som de fisker med snurrevad for å delta i ferskfiskordninga.

For å begrense utfordringene for de som kun har garantert kvote konvensjonell, bør ferskfiskordningen innrettes slik at seinotkvoten ikke kan brukes til å utløse ferskfiskbonus. Fisket må med andre ord reguleres slik at man ikke får delta i ferskfiskordningen med seinotkvote, men må gjemme konvensjonell sei til dette formålet. Det vil senke presset på konvensjonell sei og sikre mer rettferdige konkurransevilkår på tvers av redskapsgruppene. De fartøyene som benytter redskapsfleksibilitet har full anledning til å fiske notsei med snurrevad tidlig på året, men arbeidsutvalget erfarer at det praktiseres i liten grad gjennom dagens ordning.

Foreslår full CO2-avgift i fiskeflåten

Det partssammensatte klimautvalget for fiskeflåten foreslår at det innføres full CO2-avgift fra og med 1. januar 2020, og anbefaler blant annet en  kompensasjonsordning basert på verdien man oppnår for fangsten sin (førstehåndsverdi). En slik ordning vil gi flåten insentiv til å drive mer drivstoffeffektivt og kan påvirke hvordan en velger å designe fiskefartøy og redskap i fremtiden, heter det i rapportens sammendrag.

Rapporten, som nå er sendt ut på høring med frist 1. august, kan i sin helhet leses her

Utslippene fra fiskeflåten må ned

Bent Gabrielsen, som har representert Norges Kystfiskarlag i utvalgsarbeidet sier at laget stiller seg bak utvalgets tilrådninger, da vi ønsker å ha en hånd på rattet i miljøpolitikken og betydningen dette har for utviklingen av kystflåten. Gabrielsen legger samtidig ikke skjul på at han mener utvalgets konklusjoner langt på nær er offensiv nok i henhold til ønsket om en rask omlegging til mer miljøvennlig teknologi i fiskeflåten. Dersom Norge skal nå klimaforpliktelsene sine, har fiskerinæringa et langt større potensial for å kunne bidra til dette. 

Kvotesystemet som verktøy for grønt skifte i flåten

Kystfiskarlaget hadde håpt på en langt større forståelse for klimautfordringene fiskerinæringa står overfor, og vi er derfor skuffet over manglende gjennomslag i bruken av virkemidler for å få til en grønn omlegging av fiskeflåten. Flere og mer treffsikre tiltak, som for eksempel belønningssystemer for mindre kystfiskefartøy som tar i bruk miljøvennlig teknologi, samt en omdisponering av kvoter fra den større til den til den mindre energikrevende fiskeflåten ville bidratt til at fiskerinæringa kunne redusert CO2-utslippene i betydelig større skala.

Vi konstaterer imidlertid at vi er alene om å løfte dette fram som ønskelige alternativ blant partene i klimautvalget.

Det grønne skiftet tyngst i den minste flåten

Mens større fiskefartøy i økende grad kan kopiere miljøteknologi fra eksempelvis ferge- og offshorefartøy, er de minste fiskebåtene nødt for å utvikle sin egen grønne teknologi – en prosess som foreløpig anses som for kostbar til at hovedtyngden av fiskere med små fartøy oppfatter det som lønnsomt å investere i. Dette gjør at det trengs både økonomiske og markedsmessige insitamenter for å stimulere til en grønnere omlegging. Potensialet for miljøgevinster i kystflåten er enormt. De naturgitte forutsetningene og miljøvennlige redskapene som allerede benyttes i et tradisjonelt kystfiske, med umiddelbar nærhet til fiskeressursen og korte veier fra havn til fiskefelt – gjør at dette fisket per definisjon allerede er svært miljøvennlig. Med målrettede virkemidler er det fullt mulig å få på plass løsninger som på sikt kan gjøre sjarkflåten tilnærmet utslippsfri. Norges Kystfiskarlag registrerer at det kun er Venstre av regjeringspartiene som så langt har vist initiativ i retning av å få på plass noen av de virkemidlene Norges Kystfiskarlag har påpekt.

---------

Norges Kystfiskarlag ønsker å stimulere til lavere fossilt drivstofforbruk i fiskerinæringa gjennom:

1) økonomiske virkemidler (støtteordninger).

2) reguleringsmessige grep (kvotebonus): kvotesystemet må belønne den mest miljøvennlige delen av flåten (kystflåten). Dette kan stimuleres gjennom en dreing av kvoter til flåten som krever minst transport og drivstoff.

3) utvikling av system som kan dokumentere klimavennlig fangst og herunder markedsføre produktmerking med informasjon om klimaregnskap.

4) Dersom det vedtas å avvikle refusjonsordningen for mineraloljeavgiften, må innsparte midler settes av til økonomiske støtteordninger for elektriske fartøy og andre miljøvennlige virkemidler i fiskeflåten.

Foreslår kvotebytte mellom hav og kyst

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 29. oktober gjort følgende vedtak, som vi anmoder Fiskeridirektoratet å legge til rette for:

Lukket kystgruppe under 11 meter har en del restkvantum av hyse stående igjen. Havfiskeflåten har i tillegg et betydelig restkvantum av torsk. Derfor foreslår styret i Norges Kystfiskarlag en kvotebytteordning mellom kyst- og havfiskeflåte for torsk og hyse med følgende innretning: Lukket kystgruppe under 11 meter bytter 3 kg hyse mot 2 kg torsk. Ordningen forutsettes å være frivillig og gitt på fartøynivå hos havfiskeflåten. Det foreslås et tak på 5250 tonn hyse mot 3500 tonn torsk. Tilført torsk til kystgruppen under 11 meter forutsettes brukt innenfor kvotefleksibilitetsordningen for 2020.

 

Forvaltning av norske havområder

28.mai arrangerte Klima- og miljødepartementet innspillskonferanseom forvaltningsplanene for Barentshavet og Lofoten og
for Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak.

Styremedlem i Norges Kystfiskarlag, Paul Jensen, innledet om oppdrett, rødåtefangs og omdømmet til norsk miljøforvaltning. Les innlegget hans her.

Jensen påpekte at de fleste oppdrettsanleggene i sin tid ble lagt midt i de beste gytefeltene for kysttorsk, og at dette sannsynligvis er en viktig årsak til svikten i rekruttering av kysttorsk siden slutten av 90-tallet.

-Kystfiskerne har sett et klart sammenfall mellom etablering av oppdrett og kraftig reduksjon av fisket på fjordene. Vi har i flere tiår påpekt dette og krevd forskning på denne sammenhengen. Normalt ville et slikt sammenfall trigge forskernes interesse og ikke minst føre til at forvaltningen i større grad tok i bruk ”føre-var-prinsippet”. Dette har ikke skjedd i oppdrettsnæringen.

I tillegg problematiserte Jensen raudåtefisket og miljøforvaltningens omdømme, hvor tap av naturmangfold i stadig større grad ser ut til å rettferdiggjøres med miljøargumenter, og trakk fram situasjonen i Repparfjorden som et ferskt eksempel på nettopp dette.

Føringstilskuddet

Styret i Norges Kystfiskarlag har gjort følgende vedtak om føringstilskuddet i styremøtet 29. oktober:

Norges Kystfiskarlag mener en fjerning av føringstilskuddet vil føre til negative konsekvenser for en rekke lokalsamfunn langs kysten. Ettersom føringstilskuddet brukes til støtte i forbindelse med transport av fisk fra steder som ikke har egne fiskebruk, vil en fjerning av dette bidra til lengre vei for fiskeren for å få levert fangsten sin. Norges Kystfiskarlag ser med bekymring på en slik utvikling. Forslaget vil i tillegg til å bidra negativt sett i lys av miljø- og distriktspolitiske hensyn, på sikt føre til at fiskeriaktiviteten vil avta i flere områder. Norges Kystfiskarlag mener at det også for fremtiden må være staten, og ikke det enkelte salgslag sin oppgave å dempe de negative virkningene ved sentraliseringspolitikken. Av denne grunn bør føringstilskuddet opprettholdes.

Høring - Deltakerforskriften 2019

Fiskeridirektoratet har sendt på høring deltakerforskriften for 2019.

Evaluering av endringene i deltakerforskriften for 2018 vedrørende innstramming på vilkårene for deltakelse i åpne grupper, innføring av nye unntak fra leieskipperforbudet for fedre i foreldrepermisjon og for vernepliktige i førstegangstjeneste, tiltak for å dempe fiskepresset i åpen gruppe (torsk) herunder krav om en fysisk majoritetseier, innføring av AIS og tilbakekall av ervervstillatelse for fartøy uten gyldig fartøyinstruks er forslag som vurderes for neste år.

Norges Kystfiskarlag oppfordrer medlemmer om å gi innspill til høringen innen 16. oktober. Disse sendes til administrasjonen skriftlig på e-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Høringen kan du lese her

Høringen skal behandles på Norges Kystfiskarlag sitt landsstyremøte 22. og 23. oktober 2018.

Høring - fangst av kongekrabbe i 2019

Fiskeridirektoratet har sendt ut høring om forslag til regulering av kongekrabbe i 2019. Denne kan du lese her. Tilbakemeldinger på høringen kan gis gjennom ditt lokal/regionslag. 

I all hovedsak foreslås en videreføring av reguleringen inneværende år, men omsetningskravet tas opp som gjenstand for diskusjon. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet å endre omsetningskravet til 200 000 kr for hel krabbekvote i 2019. 

Om omsetningskravet:

I Meld. St. 17 (2014-2015) ble det foreslått en ny modell for kvotetildeling på bakgrunn av at kongekrabbe i større grad skal fangstes av de som er negativt berørt av kongekrabben som bifangst i andre fiskerier. Forslaget innebar at fartøyene får tildelt kvote basert på fartøyets omsetning av annen fisk. Dette skal bidra til å styrke driftsgrunnlaget og lønnsomheten for det enkelte fartøy, og i tillegg forbedre grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som også er avhengig av annen fisk. Det var også misnøye i næringen med at det stadig kom nye aktører i åpen gruppe som kun drev fangst av kongekrabbe.

Når en ser hvilken effekt det viser seg å ha at omsetningskravet øker, vil Fiskeridirektoratet vurdere om det etter 2019 vil være nødvendig med andre tiltak for å regulere fastsettelse av kvotefaktor for deltakelse i fangst av kongekrabbe. Aktuelle problemstillinger vil da for eksempel kunne være å vurdere en gradering mellom fiskere som er manntallregistrert på blad A og blad B, eller å vurdere om det kun bør være fangst som er omsatt i Finnmark som kan legges til grunn i beregningsgrunnlaget for fastsettelse av kvotefaktor.

Høring av utøvelsesforskriften

Ei arbeidsgruppa foreslår å forenkle den såkalla utøvelsesforskrifta og rapporten frå arbeidsgruppa er no sent på høyring. Endringene gjeld i hovedsak dei tekniske regelverket for fiske.Det varsler Fiskeridirektoratet på si nettside.

Arbeidsgruppa har vore leia av Fiskeridirektoratet og har hatt medlemmer frå direktoratet, Kystvakten, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Pelagisk forening. 

I rapporten som no er på høyring blir det foreslått å erstatte forskrift om utøvelsen av fisket (Utøvelsesforskrifta) med ei ny forskrift om hausting av viltlevande marine ressursar. Vidare foreslår arbeidsgruppa mellom anna ei harmonisering av det tekniske regelverket for Nordsjøen og Skagerrak, samordning av regelverk og oppheving av reglar som det ikkje lenger er behov for.

Lettare å etterleve

Målet med arbeidet har vore å forenkle eit detaljert regelverk og tilpasse regelverket til dagens situasjon.

Norsk fiskerlovgiving er svært omfattande og detaljert. Arbeidsgruppa meiner at ei ny forskrift om hausting av marine ressursar og forenkling av det tekniske regelverket vil føre til betre etterlevelse av regelverket.

Høyringsfristen er satt til 30. april 2019 og høringen er åpen for alle. Høringen og arbeidsrapporten finner du her:

 

Høring om kvotesystemet

Norges Kystfiskarlag deltar i dag i den åpne høringen om fremtidens kvotesystem i Stortingets næringskomite. 

Kvotesystemet representerer myndighetenes viktigste virkemiddel til å styre norsk fiskeriforvaltning- og politikk, og regjeringens fremlagte melding representerer etter vårt syn et utgangspunkt for å få ryddet opp i de utilsiktede konsekvensene dagens kvotesystem har resultert i. Noen av forslagene som det legges opp til kan være fornuftige, mens andre forslag igjen vil gjøre rammebetingelsene for kystflåten, landindustri og kystsamfunn langt mer ustabil. De vil med andre ord svekke formålsparagrafene i både Havressurslov og Deltakerlov – prinsippene om at fisken tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystbefolkningen til gode gjennom bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene.

Når vi nå skal legge grunnlaget for et nytt kvotesystem, så er det derfor viktig at det gjøres på riktig måte. For bedre utnyttelse av de marine ressursene, større nasjonal verdiskaping og sikring av arbeidsplasser og bosetting langs kysten, er det svært viktig at kvotesystemet sikrer en fortsatt differensiert kystflåte. Har vi det i dag og vil forslagene det legges opp til i kvotemeldingen ivareta dette hensynet på en god nok måte? Et moderne kvotesystem må rigges for en fremtid hvor man går bort fra kun å tenke kvantum, og i langt større grad optimaliserer utnyttelse av de marine ressursene gjennom større fokus på kvalitet, verdiog miljø.

Innføringen av fri lengdeutforming i kystflåten og manglende oppfølging av trålernes plikter er etter vårt syn et av de alvorligste feilgrep som er gjort i fiskerinæringa, og truer hensynet til en variert og sammensatt kystflåte. Bruk av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning har lagt til rette for en utvikling i retning av stadig større kystfartøy. Dette har igjen redusert skillet mellom kyst- og havflåte, og i praksis legitimert oppbyggingen av en ny havgående flåte som i dag fisker på kystflåtens ressursgrunnlag. Dette gir økt konkurranse og ressurspress i kystflåten, og undergraver effekten av allerede gjennomført strukturering og den etablerte strukturen på landsida. Det utfordrer i aller høyeste grad hele ressursfordelingen i norske fiskerier, som de etablerte fordelingsnøklene mellom kyst- og havfiskeflåte og den såkalte trålstigen. Hvilken legitimitet har denne i dag, og hvorfor skal en utdatert fordeling få danne grunnlag for å bygge fremtidens kvotesystem?

Norges Kystfiskarlag har allerede gitt sine skriftlige kommentarer til regjeringen, samtlige politiske partier på Stortinget og øvrige myndigheter gjennom landsstyrets vedtak. Vedtakene som er gjort kan i sin helhet leses her, hvor også alle detaljer om hva vi mener om strukturkvoter og tidsbegrensningen til disse, faktisk lengde, samfiskeordning, kvotefaktorer og ulike innretninger omtales nærmere.

Høring om pliktsystemet

Norges Kystfiskarlag har levert skriftlig innspill til høingen i næringskomiteen om pliktsystemet. Vårt innspill til representantforslag 9 S (2018-2019), som er fremmet av fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Audun Lysbakken. Saksfremlegg og møteagenda ligger på Stortingets nettsider.

Dagens pliktsystem fungerer åpenbart ikke etter intensjonen med ordningen, som er å sikre råstofftilførsel til industrien og sysselsetting og bosetting i distriktene. Det er behov for endringer i systemet som sikrer en bedre etterlevelse av Havressurslovens § 2 og § 3.

Norges Kystfiskarlag ga uttalelse i forbindelse med pliktkommisjonens innstilling i 2016, hvor det ble foreslått å gi berørte kystsamfunn en kompensasjon for den brutte samfunnskontrakten som tilgodeser disse med en kontantutbetaling som skal gå til «omstillingsformål».

Trålkonsesjonene ble tildelt på bakgrunn av at de skulle tjene samfunnene, og ikke aksjonærene. Ettersom trålerne ikke lenger oppfyller intensjonen med konsesjonene har de heller ikke rett til å beholde disse dersom pliktsystemet i sin helhet avvikles. Her står staten fritt til å endre fiskeripolitikken slik at intensjonen med pliktene ivaretas på en bedre måte enn de gjør i dag. Dette er et faktum som også ble påpekt i pliktkommisjonens rapport.

Trålerflåten må omstille seg – ikke kystsamfunnene

Med bakgrunn i dette mener Norges Kystfiskarlag det er innlysende at det er aktørene som har brutt denne samfunnskontrakten som må omstille seg – ikke de fiskeriavhengige kystsamfunnene. Det er et grunnleggende premiss Norges Kystfiskarlag forutsetter blir lagt til grunn i det videre arbeidet med pliktsystemet. Det er altså trålerflåten som må omstille seg slik at landindustrien kan nyttiggjøre seg av dette råstoffet for lønnsom bearbeiding i Norge. Hvis dette ikke er ønskelig, må trålernes konsesjoner i henhold til dagens lovverk trekkes tilbake og omfordeles til kystflåten.

Faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte

Uavhengig av overnevnte bør man snarest foreta en faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte, som påser at man sikrer samsvar mellom faktisk kvotefordeling og faktiske landinger fra trålere som omfattes av forpliktelser.

Dagens fordeling er ikke lovfestet og har aldri vært gjenstand for revidering siden den ble vedtatt av Norges Fiskarlag i 1989. Den har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne i forbindelse med gjennomgang av både plikt- og kvotesystem.

Fordelingen har riktignok hatt bred støtte av skiftende regjeringer og storting gjennom årenes løp. Etter vårt syn må delingsbrøken ta utgangspunkt i hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må gradvis kunne overføres til kystflåten gjennom justering av etablerte fordelingsnøkler. Dette er man avhengig av for at ressursforvaltningen skal ha legitimitet hos næringa og befolkningen – ikke bare blant enkeltaktører. En slik gjennomgang vil også sikre regjering og storting det kunnskapsgrunnlaget som tilsynelatende mangler for å få ferdigstilt en ny stortingsmelding om pliktsystemet. Den vil også kunne bidra til å dempe det etter hvert så store presset fiskeriforvaltningen opplever med hensyn til ulike ekstrakvoteordninger, som etter vårt syn er et symptom på en overordnet feilfordeling av kvoter, sett ut i fra myndighetenes målsetninger i henhold til gjeldende lovverk. Alternativt må formålet med norsk fiskerilovgivning endres. Dette vil slik vi ser det innebære vesentlige endringer av Havressursloven og Deltakerloven.

Målsetning om økt verdiskapning av norsk fisk

I regjeringsplattformen som omhandler fiskeri står det at regjeringen vil jobbe for at industrien får tilstrekkelig tilgang på råstoff. Videre vil man at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.

Myndighetene må erkjenne at nøkkelen til målsetningene om råstofftilgang og økt verdiskaping av disse i stor grad er knyttet til et prekært behov for at en større andel av råstoffet må kunne bearbeides lønnsomt i Norge. Norges Sjømatråd har anslått at norsk økonomi årlig taper 10 milliarder på at villfanget fisk går ubearbeidet ut av landet. Det er for oss et stort paradoks at det ikke finnes vilje til å diskutere overnevnte tilnærminger nærmere, all den tid det foreligger bred enighet i næringa om at dagens pliktsystem ikke fungerer etter hensikten. Tilbaketrekkingen av stortingsmeldingen om pliktsystemet for torsketrålere i 2017 vitner om at opprydningen av uheldige sider av pliktsystemet som regjeringen nå har varslet, må bringe på banen et system som har legitimitet i kystsamfunnene og den norske befolkning.

Selv om pliktsystemet i sin opprinnelige form i stor grad er uthulet, er ikke dette ensbetydende med at en slik utvikling skal kunne fortsette.

I så måte ønsker Norges Kystfiskarlag SV sitt representantforslag velkommen som et alternativ til flere av nevnte forslag i regjeringens videre arbeid med pliktsystemet.

Høringssvar - deltakerforskriften 2019

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar til deltakerforskriften for 2019. Vårt innspill kan du lese her.

Vi støtter i hovedsak de forslagene som Fiskeridirektoratet legger opp til i høringsnotatet vedrørende innstramming på vilkårene for deltakelse i åpne grupper, herunder en videreføring av leieskipperforbud samt krav om en fysisk majoritetseier og innføring av AIS. Tilbakekall av ervervstillatelse for fartøy uten gyldig fartøyinstruks innen 1. januar er derimot ikke et forslag Norges Kystfiskarlag vil gi sin tilslutning til.

 

Høringssvar - kystfiskekvoten

Norges Kystfiskarlag støtter utvidelsen av det geografiske virkeområdet for kystfiskekvoten, men mener ordningen burde omfatte alle fartøy i åpen gruppe, uavhengig av geografisk tilhørlighet.

Høringssvar - Lokal forskrift Lofoten 2019

Norges Kystfiskarlag har gitt innspill til den lokale reguleringen av kommende års Lofotfiske.

Vi har anbefalt påbud om røkting av line, som per i dag ikke har vært omfattet av røktingsplikt på lik linje med eksempelvis garn. Vi har også påpekt behovet for et AIS.påbud, både som sikkerhets- og kotrolltiltak.

Høringssvar - regulering av kongekrabbe 2019

Norges Kystfiskarlag har gitt høringssvar til Fiskeridirektoratet vedrørende regulering av fangst av kongekrabbe i 2019, med anmodning om å igangsette utarbeidelse av Stortingsmelding som utreder mulighetene for å flytte grensen for kvoteregulert område, slik at flest mulig i kongekrabbens utbredelsesområde kan ta del i det kommersielle fisket.

Kystfiskarlaget påpeker i sitt høringssvar også at varslene om et økt omsetningskrav fra annet fiskeri for å få hel kongekrabbekvote i 2019 har bidratt til å legge ekstra press på situasjonen for åpen gruppe (torsk) inneværende år. Omsetningskravet bør derfor fastsettes med henblikk på konsekvensene dette vil innebære for den totale situasjonen for fiskepresset i åpen gruppe.

Hele høringssvaret kan leses her.

Høringssvar - ulovlig fangst og omsetning av kongekrabbe

Norges Kystfiskarlag har levert svar til høringen som omhandler forslag om tiltak for å redusere ulovlig fangst og omsetning av kongekrabbe. Hele høringssvaret kan du lese her.

Norges Kystfiskarlag mener det er positivt at det gjøres tiltak for å redusere kriminalitet i kongekrabbefisket, og at det mest effektive tiltaket for å få bukt med dette vil være økt kontroll og sterkere reaksjoner i de tilfellene ulovligheter avdekkes, eksempelvis gjennom inndragelse av deltakeradgang.

Mobile kjøpestasjoner

Norges Kystfiskarlag går imot forslaget om å forby mobile kjøpestasjoner. De mobile kjøpestasjonene er svært viktig i områder hvor det er langt mellom mottaksstasjonene, og forbud mot mobile kjøpestasjoner vil være uheldig ut fra distriktspolitiske hensyn.

Vi er av den oppfatning at det meste av svartsalget foregår gjennom knekking om bord og nedfrysing i private frysebokser, og at det forgår begrenset svartsalg etter at krabben har nådd de mobile kjøpestasjonene. Forbud mot mobile kjøpestasjoner vil derfor være et unødvendig drastisk tiltak.

Vi har imidlertid ikke innvendinger mot det alternative forslaget om å stramme inn praksisen rundt de mobile kjøpestasjonene, og støtter forslaget om sporing av kjøretøyene.

Bruk av samleteiner

For en hensiktsmessig drift, er det viktig at krabbefiskerne fortsatt har mulighet til å benytte samleteiner for mellomlagring før levering.

Vi støttet forslaget om sporingsutstyr på samleteinene.

Når det gjelder forslaget om bruk av råtnetråd er vi noe usikre på om dette er hensiktsmessig. Samleteinene er helt lukket, og vil derfor i prinsippet ikke medføre spøkelsesfiske, med mindre de skulle ha noen skader på seg. Det er også svært sjeldent at samleteiner mistes.

Merking og sporing på individnivå for å kunne spore krabben tilbake til lovlig aktivitet

Norges Kystfiskarlag har ingen merknader til forslaget.

Høringssvar om endringer i Deltakerlov og Havressurslov

Norges Kystfiskarlag avviser regjeringens foreslåtte endringer i Havressurslov og Deltakerlov før Stortingets behandling av kvotemeldingen. Av avgjørende betydning er det også hva Riksrevisjonens granskning av norsk fiskeriforvaltning resulterer i. Deres rapport er ventet ferdigstilt i løpet av mai 2020.

Høringssvar og landsstyrets vedtak om fremtidens kvotesystem kan du lese her:

Høringssvar - forslag til endringer i deltakerloven og havressursloven - oppfølging av "Et kvotesystem for økt verdiskaping".

Landsstyrets vedtakom "Et kvotesystem for økt verdiskaping".

 

Selv om regjeringen fastslår at hovedprinsippene i fiskerilovgivningen skal stå fast, mener
Norges Kystfiskarlag at flere av forslagene som presenteres i kvotemeldingen bidrar til å
svekke prinsippene i lovverket. Norges Kystfiskarlag har i denne sammenheng påpekt at vi
savner en overordnet konsekvensutredning av de konkrete forslagene som foreslås i
meldingen, og konstaterer at dette gjennomgående er fraværende. Å ta stilling til
lovverksendringer uten dette som bakteppe er utfordrende.
Lovverksendringene som er sendt ut på høring fremstår dermed både overilt og uheldig. Det
vises i denne sammenheng til en rekke uavklarte og prinsipielle store spørsmål i
kvotemeldingen som Stortinget skal behandle i løpet av 2020. Norges Kystfiskarlag mener
behandlingen av nødvendige lovverksendringer i kjølvannet av denne prosessen naturligvis
må vente til etter stortingsbehandlingen, samt Riksrevisjonens granskning av
fiskeriforvaltningen som også er ventet ferdigstilt i løpet av neste år.
Ettersom Norges Kystfiskarlag er uenige med en rekke løsningsalternativ som regjeringen
foreslår i overgangen til nytt kvotesystem, har Norges Kystfiskarlag besluttet å avvise
forslagene til endringene i deltakerloven og havressursloven på nåværende tidspunkt og
anmoder Nærings- og Fiskeridepartementet til å avvente høringen til etter at Stortinget har
behandlet kvotemeldingen.

Hvorfor må trålstigen stå fast?

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson og medlem av næringskomiteen uttaler at trålstigen står fast. Hvorfor må den det?

Den opprinnelige politiske begrunnelsen for å avsette 30% av norsk totalkvote på torsk til trålerne var at dette skulle sikre arbeid og inntekt til norske fiskeindustriarbeider for landbasert produksjon i Norge. Dette skjer i liten grad og slik har det vært en god stund allerede.

Hva er AP’s og næringskomiteens begrunnelse for at trålstigen skal stå fast. Det gjentas ofte, men det følger ikke med en politisk begrunnelse for hvorfor det må være slik for all fremtid. Det er for svakt.

Slik trålerleveransene fungerer i dag treffer de dårlig. Tråldrift er ikke å foretrekke dersom man setter fangstmetoden i et miljøperspektiv. Hva skal trålernes bidrag være i et grønt skifte – ingen ting? Tråldrift treffer dårlig i forhold til den opprinnelige målsettingen om arbeid og inntekt til dem som har valgt å bosette seg langs kysten og inne ved fjordene.

Dersom trålstigen begrunnes med forutsigbarhet, da bør man kunne ha en mening om hvem det er som skal ha denne forutsigbarheten. Er det de som har investert i trålkonsesjoner, som må sikres avkastning på investert kapital eller er det de, som har valgt å leve sine liv på kysten, som skal sikres arbeid og inntekt.

Store mengder råstoff levert fra trålerne produseres i utlandet og gir derfor liten sysselsettingseffekt her hjemme.  Det bør ikke være den norske næringskomite sin oppgave å sikre arbeidsplassene i Kina med norsk fisk.

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arne Pedersen

Leder Norges Kystfiskarlag

Innspill om åpen gruppe

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har behandlet sak vedrørende planlagt stopp i åpen gruppe.

Kystfiskarlaget er av den oppfatning at det pågående fisket må få fortsette så langt det er mulig, og ber om at hele eller deler av det ubenyttede torskekvantumet avsatt til tredjeland fordeles til åpen gruppe, slik at fisket i gruppen kan forlenges.

Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse av 10. januar i år, om at det ble innført en bifangstordning på 10-20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et fiske som stimulerer til helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. En stopp i åpen gruppe på nåværende tidspunkt vil gjøre det umulig å drive fiske etter andre arter uten større innblanding av torsk, som igjen vil gjøre det umulig å drive et rasjonelt fiske før oppstart av ferskfiskordningen om to måneder. Selv om Fiskeridirektoratet ikke imøtekom vår anmodning om egen bifangstordning den gang, ber vi om at dette forslaget nå tas opp til ny vurdering i tilknytning til ønsket om innspill fra fiskerinæringen vedrørende stoppen i fisket.

Justering av stopp i kystgruppens direktefiske etter blåkveite

Fiskeridirektøren har bestemt å utsette stoppet med et døgn. Det betyr at kystgruppens andre periode med direktefiske etter blåkveite stoppes fra og med søndag 18. august. Dette innebærer at siste frist for å ta redskaper opp av sjøen er lørdag 17. august klokken 23:59.

Henvendelser kan rettes til Snorri Palmason, 468 04 072.

Klage på vedtak om oppdrett ved Gaukværøy

Norges Kystfiskarlag har levert klage til vedtaket Nordland fylkeskommune har fattet vedrørende akvakulturtillatelse på ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø. 

Vår klage kan leses her.

 Det påklagde vedtaket fra Nordland fylkeskommune kan leses her.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.