Åpen gruppe trenger kvoteløft

Denne uken møtes fiskerinæringa og myndighetene til et varslet krisemøte om åpen gruppe. Men er det egentlig krise?                                                     

Hvis myndighetene fortsatt ønsker en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene, som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, er styrking av åpen gruppe et svært treffsikkert virkemiddel. Gruppa sørger både for rekruttering av nye fiskere, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Tallenes tale

I 2016 ble 6,1 prosent av totalkvoten tildelt åpen gruppe og i 2017 ble åpen gruppe tildelt 5,4 prosent. Det faktiske uttaket i fjor endte på 6,3 prosent. Gjennomsnittlig uttak i åpen gruppe de seks siste årene har til sammenlikning utgjort 6,2 prosent av norsk totalkvote. Er dette et uforholdsmessig stort kvantum som gir grunn til å starte en debatt om hvem som må ut?

Med bakgrunn i et pågående generasjonsskifte og en positiv utvikling hvor stadig flere ønsker å satse på en yrkeskarriere som fisker, kan vi heller tenke oss at kvantumet til åpen gruppe bør økes? I 2001 utgjorde fangsten i åpen gruppe 8 prosent av totalkvoten (statistikk fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe). Bare et lite tankekors. I stedet for å male fanden på veggen i omtalen av åpen gruppe, bør man applaudere utviklingen. Hvorfor? Fordi det betyr at nye generasjoner ønsker å satse på en yrkesvei som fisker. Er ikke det positivt?

Åpen gruppes rolle – sikrer generasjonsskiftet i norske fiskerier

Så, over til formålet med åpen gruppe. Ved lukkingen av kystfisket var det behov for å opprettholde mulighetene for aktører som driftet i mindre, sesongpreget skala og som hadde begrenset inntekt fra fiske. Tanken bak åpen gruppe var også at det fortsatt skulle være mulig for ungdom å etablere seg i fiske, uten betydelige kostnader (s. 33, NOU 2016:26). Med andre ord fungerer gruppa i dag både som nedtrappings- og rekrutteringsarena for fiskere. Åpen gruppe er inngangsporten mange unge fiskere har for å komme seg inn i fiskeryrket. Samtidig har gruppen gitt rom for eldre fiskere som ønsker å drive mindre intensivt, og som i mange tilfeller fungerer som mentorer for yngre fiskere.

I ei næring hvor det endelig har blitt populært å snakke om rekruttering, og hvor søkertallene til landets videregående skoler for første gang på lenge viser økte søkertall til fiske- og fangst, er det naturlig at myndighetene i samråd med næringen kommer frem til løsninger som legger til rette for rekruttering. Likevel er den overordnede trenden at fiskerne blir færre og eldre. Ifølge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utgjorde landsdelens 4457 heltidsfiskere kun 30 prosent under 40 år i 2016.

Mens enkelte vil hevde at nedtrapping og rekruttering i en og samme gruppe er uforenlige utgangspunkt som vanskeliggjør sikre rammebetingelser i åpen gruppe, vil jeg påstå at nettopp denne dynamikken bidrar til et pågående og forhåpentligvis vellykket generasjonsskifte i norske fiskerier, som er avgjørende for at Norge fortsatt skal kunne utvikle seg og leve av fiskeriene i fremtiden.

Dette gir i seg selv et viktig argument for å tilføre åpen gruppe et større kvantum av norsk totalkvote. Samtidig er det et spørsmål om den enkeltes kvotestørrelse bør baseres på hvor stor aktivitet man har på annet fiske enn torsk gjennom året. Et slik aktivitetskrav vil favorisere de mest aktive fiskerne, stimulere til fiske på andre arter enn kun torsk, og sørge for best mulig rammebetingelser for heltidsfiskeren og landindustrien.

Hvem skal «betale» for rekrutteringa?

Hovedansvaret for rekruttering til fiskeryrket ligger selvsagt hos næringen selv, men myndighetene har et ansvar for å legge til rette for gode rammebetingelser i samsvar med næringens behov. Så vidt jeg har forstått er det fortsatt et flertall som ønsker at det skal rekrutteres nye fiskere i dette landet. Jeg mener også at det for fremtiden må være mulig å etablere seg som fisker med eget fartøy. Dette må være en rekrutteringsstrategi på lik linje med de som ønsker å være mannskap. Jeg registrerer imidlertid at det i næringa er delte meninger om viktigheten av det.

Rekrutteringskvoter for fall

Gode rammebetingelser i åpen gruppe er med på å stimulere rekrutteringen til fiskeryrket, på lik linje som rekrutteringskvoter og finansieringsordninger for investering i fartøy har bidratt til rekruttering.

Nylig avgåtte fiskeriminister Per Sandberg har i sine folkemøter om fremtidens kvotesystem signalisert at rekrutteringskvotene skal avvikles. Selv om Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi for rekruttering til fiskeryrket, lar denne vente på seg. Eidesen-rapporten har påpekt at rekruttering til fiskeryrket som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I mine øyne er det derfor åpenbart at åpen gruppe må tilføres et større kvantum enn det som ligger an til å bli fordelingen etter «etablerte fordelingsnøkler» i 2019.

Åpen gruppe er garantisten for «lys i husan»

«Det fremste resultatet av verdiskapning i Norge er arbeidsplasser», uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under et seminar om lønns- og arbeidsvilkår under Arendalsuka. Hvis målet er å ilandføre fisk som gir mest mulig sysselsettingseffekt på land, i tråd med formålsparagrafen til Havressursloven, så finnes det ikke en mer formålstjenlig gruppe å tilføre mer kvantum til enn nettopp åpen gruppe. Ved å tilføre åpen gruppe større andel av totalkvoten, samtidig med innføring av et aktivitetskrav hvor fiske på andre arter enn bare torsk premieres, vil man kunne dempe og på sikt avvikle etterspørselen av ulike ekstrakvoteordninger som en samlet næring etter hvert har begynt å se seg stadig mer lei på.

Åpent brev til klima- og miljøministeren

Norges Kystfiskarlag og Miljøstiftelsen Bellona med felles henvendelse til klima- og miljøministeren om oljeboring i nærheten av sårbare områder:

Kjære klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Vi skriver til deg med en dårlig og en god nyhet. Den dårlige er at Dea Norge AS nå har tatt borebeslutning for sin lisens ved inngangen til Vestfjorden. Dette er du kanskje allerede informert om av din kollega, olje- og energiminister Terje Søviknes.

Lisensområdet omfatter også Trænarevet, et dypvannskorallrev som er så verdifullt at det er forbudt å fiske med bunnredskaper der. Områdene er gjenstand for høy fiskeriaktivitet for både kyst- og havfiskeflåten gjennom hele året, herunder sesongfisket etter torsk, fisket etter sild fra oktober til mars og blåkveitefisket i sommermånedene. I området fiskes det også mye sei og hyse, i tillegg til breiflabb, brosme, lange og uer. Havforskningsinstituttets klare råd er at disse blokkene IKKE bør åpnes for oljevirksomhet.

Havstrømmene gjør at eventuelle utslipp fra lisensområdet vil havne i Vestfjorden og gjøre Lofotøyene til en gigantisk oljelense. Oljesøl fra dette området vil ha de samme miljøkatastrofiske konsekvensene for Lofoten som hvis det hadde skjedd innenfor områdene som er vernet i Jeløy-plattformen. Et scenario med en slik risiko kan ingen akseptere.

Hvilket bringer oss til den gode nyheten: For den som har fullmakt til å nekte å akseptere denne risikoen, er deg. Når boresøknaden for PL896 nå leveres inn, er det Miljødirektoratets bord den havner på. Vi håper at vi ikke har overdreven tillit til deg når vi regner med at du som øverste sjef for Klima- og miljødepartementet og dermed også Miljødirektoratet, vil makte å sette foten ned. 

Lisensen som du snart får på ditt bord, ligger 30 små kilometer unna en blokk i Nordland VI hvor Miljødirektoratet stoppet boring bare dager før den skulle tilta i 2001. Den spektakulære snuoperasjonen kom etter massiv mobilisering med Bellona i spissen, og området har vært stengt for oljevirksomhet siden.

Nå skal altså naboblokker i ilden – på din vakt. Bores det her settes Lofoten i stor fare.

Da regjeringen Solberg I lot oljeselskapene nominere områder utenfor Lofoten og Vesterålen i strid med samarbeidsavtalen med Venstre og KrF, var du klar på at denne «forglemmelsen» var avtalebrudd. I samarbeidsplattformen for Solberg II står det at regjeringen skal vektlegge miljøfaglige råd. I 24. konsesjonsrunde, står det spesifisert i avtalen, men ifølge din kollega Søviknes i Aftenposten forrige uke er dette noe regjeringen «alltid gjør». 

Slik er det ikke: Solberg I overkjørte samtlige av de 53 rådene de fikk fra Miljødirektoratet om konkrete blokker som ikke bør utlyses, ifølge Naturvernforbundet. Da Jeløy-erklæringen var to dager gammel og de nye statsrådene i Solberg II ennå ikke annonsert, delte Søviknes ut to blokker rett vest for øyene Smøla, Hitra og Frøya, helt ned til 10 kilometer fra land. Også dette i strid med Miljødirektoratets eksplisitte fraråding.

Så kjære klima- og miljøminister: Vi vet du er vant med å ta en fight for Lofoten. Vi ber deg brette opp ermene også i regjering. Bare du og ditt direktorat kan hindre det risikoscenariet det nå legges opp til.

Arne Pedersen, leder Norges Kystfiskarlag

Frederic Hauge, faglig leder Bellona

Deltar på Fiskarlagets landsmøte

Norges Kystfiskarlag deltar som gjester på Fiskarlagets landsmøte i Trondheim 1. og 2. november. 

Det er mange spennende tema og vi ønsker Norges Fiskarlag et fortsatt godt landsmøte, med fokus på det beste for en differensiert flåte og en sterk kystfiskerrøst når den nye organisasjonsmodellen skal behandles. 
 
Norges Fiskarlags landsmøte 2017
Norges Fiskarlags landsmøte 2017. Foto: Jan-Erik Indrestrand.

Derfor er Norges Kystfiskarlag mot strukturering

SjarkflaatenStrukturering i den minste fiskeflåten er for tiden et hett tema, og det er krefter som arbeider for dette. I Norges Kystfiskarlag er vi helt klare på at vi ikke ønsker slik strukturering.

Fartøy søkes til kystreferanseflåten

For fornying av Kystreferanseflåten i flere statistiske områder langs norskekysten, ønsker Havforskningsinstituttet å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode på 4 år (2018-2022).

Fartøyene må ha totallengde f.o.m. 9 meter t.o.m. 15,99 meter, og med hovedredskap garn eller line, samt 3 reketrålere i sør-Norge (9 - 14,99 meter eller 15 - 27,99 meter).

Konkurransen er kunngjort på Doffin, referanse 2018-345493 (link), Deltagelse i konkurransen skal gjøres elektronisk i Mercell (link), hvor konkurransegrunnlaget med vedlegg er tilgjengelig.

 Eventuelle spørsmål kan rettes til oss via Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Tilbudsfristen er 2. oktober 2018, kl 14:30

Fiskeridirektoratet sier nei til egen bifangstordning i åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag beklager at Fiskeridirektoratet ikke vil imøtekomme vår anmodning om egen midlertidig bifangstordning for torsk i åpen gruppe i 2018. En slik ordning hadde stimulert til helårig fiskeriaktivitet og bidratt til fiske etter andre fiskeslag enn bare torsk.

I brev til Fiskeridirektoratet 10. januar har vi påpekt utfordringene til den praktiske gjennomføringen av fisket i perioden som foreligger mellom dato for stopp på maksimalkvotene, frem til dato for oppstart av ferskfiskordningen. Oppstart av ferskfiskordningen er 7. mai i 2018. Norges Kystfiskarlag vil ikke forskuttere en eventuell stopp i maksimalkvotene, men registrerer at det de to siste årene har dreid seg om perioder på henholdsvis 3-4 uker mellom stopp i maksimalkvoter og oppstart av ferskfiskordning. Fiskere i åpen gruppe blir i denne perioden tvunget til stillstand i fisket i en periode av året hvor tilgjengeligheten på mange fiskeslag er god. Norges Kystfiskarlag mener det er uheldig, spesielt ut i fra et ønske om at fiskere skal drive helårig aktivitet og fiske på andre arter enn bare torsk. Fiskeridirektoratet viser i sitt svar til at det er usikkert om og når fisket på maksimalkvotene i åpen gruppe eventuelt vil bli stanset, og at det derfor er vanskelig å vurdere omfanget av en slik ordning. 

Uønsket og unødvendig stillstand i fisket

I 2016 gjaldt dette perioden 5. april frem til 1. mai, og i 2017 perioden 1. april frem til 30. april. I dette tidsrommet er det for mange fiskere i åpen gruppe helt umulig å drive et rasjonelt fiske, da det ikke tillates bifangst av torsk etter at fisket på maksimalkvotene er stoppet. Norges Kystfiskarlag ønsker å påpeke denne problematikken overfor Fiskeridirektoratet, og vi håper at en slik stillstand i fisket for denne gruppen av fiskere kan unngås inneværende år, ved at det tillates enmidlertidigbifangstordning for påpekte periode.

I vår henvendelse ba vi om at Fiskeridirektoratet innfører en bifangstordning på 10 - 20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et
fiske som stimulerer både helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. Slik reguleringen legger opp til i dag, vil det for mange fiskere innebære stillstand i fiskeriaktiviteten på en tid av året hvor tilgjengeligheten er god for flere fiskeslag.

Fiskeridirektoratet: Bifangstordning vil undergrave intensjonen med ferskfiskordningen

Videre vises det i svaret til at "en egen bifangstordning for torsk i perioden før ferskfiskordningen tar til som skal avregnes ferskfiskordningen, ikke vil bidra til intensjonen bak ferskfiskordningen, som er å stimulere til ferske fangster av torsk og annen hvitfisk utenfor hovedsesongen for torsk. En bifangstordning vil derfor nødvendiggjøre at det avsettes ytterligere kvantum fra åpen gruppes gruppekvote på torsk". Ettersom Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte maksimalkvoter for åpen gruppe i 2018 høyere enn hva Fiskeridirektoratet anbefalte, ser ikke Fiskeridirektoratet at de kan imøtekomme Norges Kystfiskarlag sitt krav om egen bifangstordning. De sier avslutningsvis at dersom man ønsker å utsette en eventuell stopp i fisket på maksimalkvotene, kan det vurderes å ta ned noe av overreguleringen.

Høringssvar - kystfiskekvoten

Norges Kystfiskarlag støtter utvidelsen av det geografiske virkeområdet for kystfiskekvoten, men mener ordningen burde omfatte alle fartøy i åpen gruppe, uavhengig av geografisk tilhørlighet.

Innspill om åpen gruppe

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har behandlet sak vedrørende planlagt stopp i åpen gruppe.

Kystfiskarlaget er av den oppfatning at det pågående fisket må få fortsette så langt det er mulig, og ber om at hele eller deler av det ubenyttede torskekvantumet avsatt til tredjeland fordeles til åpen gruppe, slik at fisket i gruppen kan forlenges.

Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse av 10. januar i år, om at det ble innført en bifangstordning på 10-20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et fiske som stimulerer til helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. En stopp i åpen gruppe på nåværende tidspunkt vil gjøre det umulig å drive fiske etter andre arter uten større innblanding av torsk, som igjen vil gjøre det umulig å drive et rasjonelt fiske før oppstart av ferskfiskordningen om to måneder. Selv om Fiskeridirektoratet ikke imøtekom vår anmodning om egen bifangstordning den gang, ber vi om at dette forslaget nå tas opp til ny vurdering i tilknytning til ønsket om innspill fra fiskerinæringen vedrørende stoppen i fisket.

Klage på vedtak om oppdrett ved Gaukværøy

Norges Kystfiskarlag har levert klage til vedtaket Nordland fylkeskommune har fattet vedrørende akvakulturtillatelse på ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø. 

Vår klage kan leses her.

 Det påklagde vedtaket fra Nordland fylkeskommune kan leses her.

Klimavennlig kystfiske

Norges Kystfiskarlag deltok i forrige uke på fagseminar om klimavennlig kystfiske og elektriske fiskebåter.

Fagseminaret var et initiativ av Flakstad kommune, Bellona, Elektroforeningen og Nelfo. 

Kystfiskarlaget var invitert til å representere kystfiskernes stemme i debatten, og pekte i vårt innlegg på at det tradisjonelle kystfisket, med kort vei til fiskefeltene i seg selv utgjør et stort fortrinn når det kommer til mljøavtrykk fra fiskeflåten, og at gode rammebetingelser for kystflåten av denne grunn bør prioriteres. For å lykkes med en overgang til et enda «grønnere» kystfiske mener Norges Kystfiskarlag man må få på plass løsninger som stimulerer til et lavere fossilt drivstofforbruk i hele fiskerinæringen, eksempelvis gjennom å gi kvotebonus, sørge for offentlige ladestasjoner langs kysten og gode støtteordninger for de som ønsker å investere i miljøvennlig teknologi på båtene sine. Dersom refusjon av mineraloljeavgiften på et tidspunkt vedtas, må det avsettes midler på et eget fond for miljøvennlige tiltak. Videre mener Norges Kystfiskarlag det må utvikles et system som kan dokumentere klimavennlig fangst. Det finnes allerede mye data tilgjengelig som kan bidra til dokumentasjon av dette, og ved hjelp av denne kunnskapen er det mulig å markedsføre egne produkt fra kystflåten med informasjon om klimaregnskap. Dette er etterspurt i markedet, og representerer etter vår meining et uutnyttet potensiale som kan bidra til en videreutvikling av eksisterende merkevarer eller legge grunnlaget for nye produktmerker.

På seminaret fikk vi også presentert forprosjektet til Flakstad kommune, som ønsker å få kartlagt klimautslipp i kystfiske. Bellona fortalte om hvordan elektrifisering av kystfiskeflåten kan gi en halvering av klimautslipp og NELFO viste potensialet av arbeidsplasser elektrifisering kan medføre langs hele kysten. Videre fikk vi høre om erfaringene fra hybridsjarken Karoline (SINTEF), planleggingen av verdens første hybridskøyte "Angelsen senior" (Terje Angelsen), potensiale for elektrifisering av havnene (Lofoten elektro og NELFO Nordland). Anne Katrine Statle ved Lofoten Matpark fortalte også hvorfor klimavennlig kystfiske er viktig for historien om ren mat fra Lofoten. 

Også statssekretær i NFD Veronica Pedersen Åsheim, stortingsrepresentant for Høyre, Jonny Finstad, samt stortingsrepresentant for SV, Mona Fagerås var til stede for å forelle hva myndighetene gjør for å tilrettelegge for fremtidens fiskerinæring når det gjelder infrastruktur og kompetanseløft for klimatiltak i fiskeri- og sjømatnæringa.

hybrid

Klo søker ny dispensasjon fra deltakerloven

Søknad fra Fugløyskjær AS, om ervervstillatelse for fartøyet «Stormen Senior» ligger nå til behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Siden Fugløyskjær ikke tilfredsstiller aktivitetskravet i deltakerloven, ble søknaden oversendt fra Fiskeridirektoratet til NFD 10. januar i år. Her skal man vurdere om søknad kan innvilges med bakgrunn i næringsmessige eller regionale hensyn, slik dispensasjon etter «særlige tilfeller» i deltakerlovens § 6 gir rom for.

Norges Kystfiskarlag mener det vil være uakseptabelt å benytte flere dispensasjonsadganger i deltakerloven for industriens erverv av kystfiskefartøy, før nærmere avklaringer er foretatt med Stortinget. Stortinget ba så sent som i november 2017 regjeringen stille i bero ytterligere endringer i regelverk og praksis som berører de overordnede hensyn i deltakerloven og havressursloven, til etter at Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen Eidesen-utvalget. Norges Kystfiskarlag regner derfor med at NFD følger opp Stortingets vedtak i behandling av søknaden, og med bakgrunn i dette avslår denne.

Ytterligere dispensasjoner vil bidra til utilsiktede effekter i flåtestruktur og hvor fiskerettigheter ender opp. I tillegg vil det gjøre det enda vanskeligere for både nye og etablerte fiskere å komme seg inn som fartøyeiere i næringa, da de blir utkonkurrert av større og mer kapitalsterke aktører.

Krever sjøkart for økt verdiskapning i Norge

Norges Kystfiskarlag og Fiskekjøpernes forening (FiFor) krever i fellesskap at Stortinget setter i gang med å lage et sjøkart for økt verdiskapning fra den norske fisken. Både fiskere og fiskekjøpere savner et sjøkart som kan vise retninga for næringa for å få mest mulig ut av en begrenset ressurs.

Vi observerer at Fiskeridepartementet fortsetter med sin mangeårige politikk med tilfeldige dispensasjoner. I den senere tid gjelder dette den såkalte «Hjeltnes-kvota» og «Klo-kvota».  Vedtakene føyer seg inn i rekken av innfall som medfører at vi står overfor en fullstendig uforutsigbar fiskeripolitikk.  Dette rammer næringsutøvere som befinner seg mellom knappe råstofftilførsler og markedet spesielt hardt.  Disse næringsutøverne er ofte hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn og opplever nå at det ikke er likhet for loven.

De ville fiskeressursene i Norge – og verden for øvrig – er fullt utnyttet. Derfor må det legges vekt på hvordan man skal bedre kvaliteten – og dermed øke eksportverdien - på norske fiskeprodukter.

Vi vil gjøre Stortinget oppmerksomhet på det forhold at omkring førti prosent av torsken fryses på sjøen. Størsteparten av dette kvantumet eksporteres via sentrale fryseterminaler der verdiskapninga bare utgjør noen få øre pr kilo. Torsken ender deretter opp som råstoff for såkalte «commodities», det vil si varer i det laveste prisleiet.  Denne produkttypen presser ned prisen på produkter med høy kvalitet som er produsert i Norge. De reduserer eksportverdien av de norske fiskeressursene og river grunnlaget unna norske arbeidsplasser.

Fifor og Kystfiskarlaget mener at blant annet følgende punkter må vektlegges: 

  • Ferskt råstoff er norsk fiskerinærings fremste konkurransefortrinn, følgelig må en større del av fisken føres på land i fersk tilstand for å kunne bearbeides på en lønnsom måte i Norge
  • Med unntak av noen få uker i året, har alle Fifors medlemmer for lite råstoff, følgelig må det føres en politikk som sikrer at det er mulig også for oss å konkurrere om fisken ut fra hvor dyktige vi er til å skape verdier av råstoffet.
  • Dette må skje i overensstemmelse med Havressurslova, som ble vedtatt av et enstemmig Storting så seint som i 2009.
  • Omstilling kreves fra å tenke kvantum til å tenke kvalitet og verdi
  • Ressurskontrollen må styrkes kraftig
  • Strukturering endrer fangststørrelser og redskapsvalg, og det trengs tiltak for at fartøy ikke kan ha større kvoter enn de kan håndtere på en måte som gir god råstoffkvalitet.
  • Fifor´s medlemmer opplever at strukturpolitikken gradvis har redusert - og i noen tilfeller utradert råstofftilførselen til vår industri. Noen få uker i året har de fleste tilfredsstillende tilgang, men strukturering og kvotesalg fører til at stadig flere verdiskapende helårsarbeidsplasser forsvinner, med det resultat et de erstattes av utenlandske sesongarbeidere.

Resultatet kommer som følge av at politikken ikke er i tråd med Havressurslova - og fører igjen til at innovasjon og investeringer i industrien uteblir. 

Fifor og Kystfiskarlaget bidrar gjerne med sin kompetanse for at nasjonen Norge skal få utarbeidet et "Sjøkart for økt verdiskapning i Norge".

40957 1082

Kyst- og fjordfiskernes førsterett til fisken

Foto: NILS HENRIK MÅSØ / NRK

Kyst- og fjordfiskerne har førsterett til fisken

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har fastsatt hvor store mengder fisk, av forskjellige slag, norske og russiske fiskere kan ta ut av Barentshavet. Dette har kommisjonen gjort i 40 år, og samarbeidet høster stor anerkjennelse internasjonalt nettopp fordi kommisjonen er et effektivt instrument i fellesforvaltningen av de viktigste bestandene i Barentshavet. Resten av verden har akseptert at det norske og russiske folket har rett til fisken i eget farvann. Slik har det ikke vært bestandig – langt derifra.

Europeiske fiskere var, med sine trålredskaper, langt inne på norske fjorder og oppfattet den viltlevende fisken like mye som sin, som det lokalbefolkningen på norskekysten alltid har gjort. Særlig engelskmennene hevdet hardnakket at de hadde den samme rett til fisken som oss.

Kystfiskarlaget har fått ny medarbeider

bjørnar adj

1. desember startet Bjørnar Siikavuopio Kolflaath i stilling som saksbehandler i Norges Kystfiskarlag. Allerede fra 8. desember trer han imidlertid inn som fungerende daglig leder.

Bjørnar er 27 år og er nyutdannet mastergradskandidat i fiskeriforvaltning fra Universitetet i Tromsø, med fokus på biologisk, sosial og økonomisk bærekraftig fiske. I høst har han jobbet som forskerassistent i prosjektet «Rekrutt», som blant annet studerer rekrutteringen til fiskeflåten og setter søkelys på rekrutteringens betydning for verdiskaping i norske kystsamfunn. I løpet av studietiden har han bodd to år i Canada, og hatt ulike jobber som røkter på landbasert akvakultur i forskningssammenheng, og vært mannskap på kystnært reketrålfiske - erfaring som kommer godt med i jobben hos oss.

Bjørnar er en engasjert, kunnskapsrik og positiv mann, som ser fram til å slå flere slag for kystfiskar´n. Vi er derfor svært glade for at han ønsker å være med på laget vårt, og for å kunne tilby han en interessant og viktig jobb som i første omgang innebærer å vikariere for daglig leder som skal ut i permisjon frem til våren 2016.

Vi ønsker Bjørnar hjertelig velkommen i staben vår!

Kystfiskarlaget i Oslo

Norges Kystfiskarlag etablerer fra 20. september kontor med Fiskekjøpernes Forening i Oslo. Etableringen skjer i samarbeid med Natur og Ungdom. Det nye samarbeidet i hovedstaden skal bidra til å styrke kunnskapen om verdien av kystfisket og levende kystsamfunn.

Samarbeidet er historisk. Dette er første gang fangst- og mottakerleddet i Norge etablerer et slikt samarbeid. Tradisjonelt har disse hatt størst fokus på motstridende interesser. Nå ser vi oss best tjent med å stå sammen mot en fiskeripolitikk som gradvis svekker fiskeriavhengige kystsamfunn. 

- Vi vil arbeide for å vise fram at samhandling mellom fangst- og mottakerledd og samfunnet rundt som tjener landet best. Dette i motsetning til dagens politikk som gir kortsiktig profitt i fangstleddet uten at det tas noe samfunnsansvar videre i verdikjeden, sier leder i Fiskekjøpernes Forening Steinar Eliassen.

Målet med samarbeidet er å bli et tydelig kontaktpunkt for politikere og media og å være en kunnskapsleverandør i fiskeridebatten.

- Kystfisket er mest bærekraftig, både med hensyn til lønnsomhet og miljø og at den tradisjonelle fiskeflåten sikrer et fiske med lavest energiforbruk og det minste fotavtrykket. Kystfisket er også det som best er tilpasset fiskeriavhengige samfunn, sier leder i Kystfiskarlaget Arne Pedersen.

Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom. Organisasjonen har lenge jobbet for å fremme miljøinteresser i fiskeripolitikk og for å gjøre det lettere for ungdom å komme inn i fiskeriyrket. 

- Vi veldig glade for å kunne være med å tale kystens sak i hovedstaden. Fiskeridebatten er komplisert og vanskelig å forstå. Gjennom dette samarbeidet vil vi ta fiskeridebatten tilbake og sørge for at ungdommens interesser blir tatt på alvor, sier leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær.

therese 600px

Therese Hugstmyr Woie er ansatt ved det nye Oslo-kontoret. Foto: Olav Aga/Natur og Ungdom.

Kystfiskarlaget står støtt på sitt strukturstandpunkt

_MG_1410Saken om vårt standpunkt til strukturering, har vakt debatt i FiskeribladetFiskaren. Og Fiskarlaget Nord/Norges Fiskarlag har tilkjennegjort sitt standpunkt - og imøtegår vårt. Det er greitt - vi vet at vi har svært mange fiskere - både unge og eldre med oss. Og Norges Kystfiskarlag ønsker ikke ri alle hester samtidig.
Les artikkel om Fiskarlaget Nords standpunkt her
    
Les artikkel om Norges Kystfiskarlags standpunkt her   
(Leserkommentarene til artiklene er interessant lesing)

Landsmøte 2018

Norges Kystfiskarlag avholder landsmøte i Svolvær 8. og 9. mai 2018.

Selv om programmet ikke er ferdigspikret enda, kan vi avsløre hovedtema, som i anledning vårt 30-års jubileum ønsker å sette fokus på rekruttering til fiskeriene. Vi spør oss hvem vi kommer til å møte på havet om 30 år og hvordan fremtidens kystfiske vil se ut.

Så hold av datoene for en hyggelig sammenkomst i Svolvær i mai. Programmet vil bli lagt ut når det er klart.  

Landsmøte 8. og 9. mai 2018

Norges Kystfiskarlag inviterer til landsmøte og fiskeripolitisk debatt om sjarkflåtens fremtidige rammebetingelser i Svolvær 8. og 9. mai. 

I år er det 30 år siden Norges Kystfiskarlag ble stiftet og dette markes blant annet med et landsmøteprogram fullspekket av en høyaktuell fiskeripolitisk agenda, hvor landsmøtesaker og debatt vil gjenspeile dette. Det vil bli festmiddag på kvelden 8. mai. I tillegg har vi et spennende konferanseprogram 9. mai, hvor fiskere, forskere, politikere og fagmiljø får anledning til å debattere fremtiden for kystfiskeren i lys av kvotesystem, rekrutteringsmuligheter og teknologi.

Konferansen har vi gitt navnet "Fremtidens kystfisker - Hvem ror havet om 30 år"? Her utfordrer vi forvaltningen, ved fiskeriminister Per Sandberg og fiskeridirektør Liv Holmefjordb til å si noe om hvilke kriterier som danner grunnlag for adgangsbegrensninger og lukking av fiskerier. Forskere fra Sintef, UiT og Nofima kommer for å snakke om rekruttering og generasjonskifte i fiskeriene og fremtidsutsikter ut i fra dette. I tillegg får vi presentert ferske resultater fra FHF-prosjektet "Fremtidige effekter av strukturering på sjø og land". Avslutningsvis blir det fiskeripolitisk debatt om sjarkflåtens rolle i et fremtidsrettet kvotesystem.

Programmet finner du her Landsmøteprogram.pdf

Det har vært stor interesse for landsmøtet, og mange påmeldinger. Da det ikke er plass til flere deltakere oppfordrer vi interesserte til å følge med streamingen på vår facebook-side.

 

Leder for nordatlantiske kystfiskere

Bjoern_JensenFormannskapet i den nordatlantiske fiskerorganisasjonen ACFNA (Alliance of Coastal Fishers around the North-Atlantic) er nå lagt til Norge, og styremedlem i Bjørn Jensen i Norges Kystfiskarlag (bildet) ble valgt til leder på ACFNAs årsmøte i London nylig.

Ledig stilling som rådgiver

Vil du være med å forme fremtidens fiskerinæring med Norges Kystfiskarlag?

logo

Norges Kystfiskarlag har ledig ettårig vikariat som rådgiver, med mulighet for fast ansettelse.

Norges Kystfiskarlag er en fag- og interesseorganisasjon for norske kystfiskere. Vi jobber for at ressursene i havet skal gi arbeid og inntekt til flest mulig langs kysten. Vår fremste oppgave er å ivareta medlemmers interesser gjennom å sette fokus på utfordringene fiskere og kystsamfunn står overfor. Organisasjonen representerer i dag rundt 700 medlemmer over hele landet. Nå søker vi etter engasjert mannskap som vil bidra i stillingen som rådgiver i vårt kontorfellesskap på Ramberg i Lofoten.

Rådgiver

Til stillingen ønsker vi deg som har:

  • God innsikt i fiskerinæringen og evne til å holde deg faglig oppdatert
  • Høyere utdanning innen fiskeri, statsvitenskap eller annen relevant utdanning/bakgrunn
  • Organisasjonserfaring, kjennskap til offentlig forvaltning, og erfaring med saksbehandling og utredningsarbeid, gjerne innen kystsone- og arealplanlegging
  • God muntlig og skriftlig kommunikasjonsevne, arbeider selvstendig og effektivt
  • Samfunnsengasjement og godt humør

Til gjengjeld kan vi tilby en utfordrende og interessant stilling i landets mest spennende næring, med kontorsted på vakre Ramberg i Lofoten. Lønn etter avtale og fleksibel arbeidstid. Oppstart snarest mulig. Noe reisevirksomhet må påregnes.

Arbeidsoppgaver:

  • Saksbehandling overfor landsstyret, arbeidsutvalg og landsmøte
  • Besvare høringer og gi innspill knyttet til fiskeri- og redskapsreguleringer
  • Informasjonsarbeid, herunder medlemsbistand og ansvar for nettsider/sosiale medier
  • Representasjon i, og oppfølging av råd, arbeidsgrupper og utvalg
  • For øvrig de oppgaver som til enhver tid pålegges stillingen etter behov og eventuelt vedtak fra styret og/eller daglig leder.

Søknadsfrist: 30. november.

Søknad og CV sendes per e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Aktuelle kandidater vil bli innkalt til intervju fortløpende.

For spørsmål om stillingen, kontakt:

Daglig leder Annsofie Kristiansen tlf. 76 05 21 06 eller styreleder Arne Pedersen, tlf. 469 46 898

Markering mot oljevirksomhet

Paul_Jensen_sedovDen 19. februar arrangerer Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja nasjonal markeringsdag, mot oljeboring i de sårbare havområdene over hele landet. Norges Kystfiskarlag er en av organisasjonene som har stilt seg bak denne markeringa. I Tromsø skal leder Paul Jensen holde appell på torget. Paul Jensen skal også møte stortingspolitikere i Oslo 23. februar sammen med Folkeaksjonen og flere andre organisasjoner. For NKF er det viktig å markere at vi ikke kan finne oss i å bli fortrengt fra fiskefeltene av en kortsiktig og tvilsom oljetragedie.

Møte om åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag deltar i møtet om åpen gruppe, som finner sted i Trondheim under Nor-Fishing 23. august.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte i juni ut invitasjon til nærings- og interesseorganisasjonene vedrørende situasjonene i åpen gruppe. Våre skriftlige innspill til departementet, kan du lese her

 

Møte om hviletidsbestemmelser

Norges Kystfiskarlag var til stede når Sjøfartsdirektoratet inviterte til møte om nytt regelverk vedrørende hviletidsbestemmelser i fiskeflåten. ILO-konvensjonen var ett av hovedtema i denne sammenheng. Vi har også meldt fra om at vi ønsker å være representert i arbeidsgruppen som er etablert, for å sikre en vellykket gjennomføring av bestemmelsene for kystflåten. 

Økt kvalitet i hvitfisknæringen - hva kan og vil næringen gjøre?

Norges Kystfiskarlag var til stede i Tromsø 3. oktober da Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) arrangerte workshop om økt kvalitet i hvitfisknæringen. Bakgrunnen for workshopen var at kvalitet er og forblir en stor utfordring for hvitfiskbransjen, og det er dokumentert at betydelige verdier går tapt som følge av kvalitetsutfordringer. Manglende kvalitet fører til at markedspotensialet ikke blir utnyttet fullt ut, noe som årlig koster sjømatnasjonen Norge store verdier.
 
På møtet i Tromsø deltok både fiskere, industri, forskere og næringsorganisasjoner for å finne ut hvilke tiltak næringen sammen er villige til å prøve ut for å oppnå bedre kvalitet. Mange gode ideer ble presentert og diskutert på tvers av ulike deltakere, og Norges Kystfiskarlag har troen på at flere av forslagene er mulig å realisere i løpet av de neste årene. 
 
Norges Kystfiskarlag opplever å ha medlemmene med når vi sier at vi er villige til å støtte opp om de tiltak som er dokumentert å ha kvalitetsfremmende effekt når det kommer til både fangstbehandling og råstoffhåndtering.
 
 kvalitetsseminar
Ørjan Nergård i Lerøy Norway Seafoods demonstrerer fremtidens "kvalitetsmaskin". Foto: Annsofie Kristiansen.

Ønsker kvotebytte

Norges Fiskarlag har bedt om refordeling av hyse til havfiskeflåten, samt frislipp for kystflåtens fiske etter hyse. Norges Kystfiskarlag mener at en eventuell overføring av hysekvantum fra kyst til havfiskeflåten må kompenseres med tilsvarende kvantum torsk til kystflåten. 

Sett i lys av status i åpen gruppe for torsk, hyse og sei nord for 62°N inneværende år, og ytterligere varslet kritisk situasjon for 2019, vil Norges Kystfiskarlag påpeke følgende:

I 2017 hadde trålflåten problemer med å få fisket opp hele torskekvoten - de var på et tidspunkt nesten fri for sei- og hysekvoter og hadde stort restkvantum av torsk. Overføring av hyse fra kystflåten var i fjor vesentlig for å unngå store restkvantum torsk for trålflåten, som til tross for dette også fikk overført 20 prosent av torskekvoten fra 2017 til 2018.

Av ukestatistikken til Fiskeridirektoratet fremgår det at situasjonen for torsk i fjor var utfordrende, hvor havfiskeflåten hadde 65 prosent av gjenstående kvantum av torsk ved utgangen av uke 34. Situasjonen i år er ytterligere forverret med et restkvantum på 70 prosent. Dette tilsier at trålerne må utføre et tilnærmet rent torskefiske resten av året dersom de ikke får tilført kvoter fra kystflåten.

Vi regner derfor med at havfiskeflåten også i år er avhengige av overføring fra kystflåten for å få fisket opp sine torskekvoter. Ut i fra dette mener vi det er naturlig at deler av torskekvoten til havfiskeflåten refordeles til kystflåten, da havfiskeflåten tilsynelatende ikke vil være i stand til å fiske sine torskekvoter. Kystflåten har allerede overfisket sin tildelte torskekvote, slik at det kvantum som da overføres til kystflåten vil gå til dekking av dette overfisket.

Et frislipp av hysekvotene i kystflåten er heller ikke ønskelig fra vårt ståsted, da dette erfaringsmessig fører til at større snurrevadfartøy i kystflåten fører på land store mengder hyse av svært dårlig kvalitet. Dette virker undergravende på markedene for fersk hyse, i tillegg til at det legger ytterligere press på torsk fra ferskfiskordningen tidlig på høsten. En forutsetning for et eventuelt fritt fiske på hyse i kystflåten bør i så fall kun gjelde for krokredskaper og være garantert ut året.

Situasjonen for hysebestanden er og bragt i tvil, og det vil ikke utgjøre en katastrofe dersom det blir stående igjen et restkvantum på hele hysekvoten på tilsammen 10 prosent (11 500 tonn) eller mer.

Med bakgrunn i overnevnte vil Norges Kystfiskarlag foreslå et kvotebytte for 2018, hvor havfiskeflåten får tilført 15 000 tonn hyse fra kystflåten, mot at kystflåten får tilført 15 000 tonn torsk i bytte fra trålflåten. Eventuelle restkvantum ved årets slutt overføres til neste år dersom så kan gjøres innenfor kvotefleksordningen. Vi ber dessuten om at halvparten av torskekvantumet som byttes mot hyse avsettes til å dekke en del av overfisket i åpen gruppe mens andre halvpart fordeles prosentvis på de resterende gruppene innen kyst.

Rekrutteringskvotene treffer ikke

Styret i Norges Kystfiskarlag er ikke fornøyd med kriteriene for tildelingen av rekrutteringskvotene har vært utformet. Øverste aldersgrense for å søke er 35 år, og når neste kriterium er ansiennitet i fiske, er det ikke snakk om rekrutteringskvoter, men mer belønning for å ha stått lenge i fiske. Les mer om landsstyrets vedtak.

 

Ros til Lisbeth om faste fartøykvoter

LBHFiskeriminister Lisbeth Berg Hansen har måttet tåle mye ris i sin korte statsrådtid. Noe av risen har nok vært berettiget, men hun har ikke innkassert ros når hun har fortjent det. Og det har hun ved en del anledninger.
I dag skal vi rose henne for å ha tildelt faste kvoter slik at alle kan planlegge fisket uten å være redd for å miste sin del av totalkvoten.

Søk om støtte til utadrettede tiltak

Norges Kystfiskarlag tar i mot søknader om støtte til utadrettede tiltak som fremmer sjømatnæringens fremtid og rekruttering gjennom midler som vi disponerer gjennom Norges Råfisklag. 

Norges Kystfiskarlag har for 2018 kr 60 870 som vi bevilger til ulike tiltak, med særlig fokus på synliggjøring av kystfisket i Råfisklagets distrikt (fra Nordmøre til og med Finnmark). Vi behandler søknader i forbindelse med landsstyremøte som avholdes i april og oktober 2018.

Eksempler på utadrettede tiltak som vi støtter:
- Kampanjer i samfunnet for å styrke næringens fremtid.
- Kampanjer for å øke rekruttering til fiskeryrket.

Informasjon om retningslinjer for bevilgning til utadrettede midler finnes her.

Spennende nytenkning på utvannede plikter

Vår ref.: Presse 22/2016                     Vår dato : 14.10.16

Pressemelding

Spennende nytenkning på utvannede plikter

Pliktkommisjonen presenterte i overrekkelsen av sin rapport 12. oktober å fjerne alle trålpliktene og omfordele deler av trålkvotene til kystfiskere. Spennende nytenkning som dessverre gir en tynn kompensasjon på utvannede plikter.

Kommisjonens mandat var å vurdere pliktsystemet samlet, ut i fra pliktenes intensjon.

Kommisjonen skriver likevel i sin rapport at «Det er imidlertid ikke helt klart hva som er intensjonen med pliktene, eller hvordan ulike underliggende hensyn skal balanseres mot hverandre» (s. 16).

Kompensasjon for hvem?

Det er et stort tankekors at det som en gang var et pliktsystem som skulle sikre råstofftilførsel til industrien som skulle bidra til sysselsetting og bosetting i distriktene, i realiteten kun er en symbolsk tilbudsplikt som bare halvparten av dagens trålflåte er omfattet av. Ut i fra kommisjonens beregninger for verdien av trålernes plikter kan vi konstatere at konsekvensen av overgangen fra plikt til tilbud har gjort at det er fint lite igjen å kompensere de berørte kystsamfunnene med.

Fiskeleveransene fra trålerne har mistet sin betydning som råstoff til landindustrien. Trålere har unndratt seg de forpliktelsene kvotene ble gitt under, som jo var pliktenes intensjon. Derfor mener Norges Kystfiskarlag det er rimelig at disse kvotene nå overføres til kystflåten dersom trålernes plikter skal avvikles i sin helhet. En andel på 15 – 25 prosent, som kommisjonen antyder som en rimelig kvoteandel til kompensasjon, mener Norges Kystfiskarlag er altfor liten, uavhengig av hvor uthulet pliktene har blitt gjennom årenes løp.

Revisjon av trålstigen

I tillegg mener vi tiden er moden for en revisjon av delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Den såkalte trålstigen har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne. Fordelingen må settes i samsvar med hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må kunne overføres til kystflåten.

Foto: NFD /Flickr 

Svar om sjarkflåtens framtid

Norges Kystfiskarlag har levert innspill i drøftingsnotatet om sjarkflåtens rammebetingelser i et fremtidsrettet kvotesystem.

Bakgrunnen for høringa er et ønske om en modernisering og profesjonalisering av den minste flåtegruppen. Norges Kystfiskarlag støtter denne målsetningen, da en del eldre fartøy ikke tilfredsstiller dagens krav til fangstbehandling, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi mener at en strukturordning (kvotesammenslåing), som medfører store ekstrakostnader og en rekke negative konsekvenser for kystsamfunn, er altfor upresis og vil derfor ikke være noen god løsning på fremtidens utfordringer i næringa. Vi ber derfor regjeringen, om nødvendig å utrede andre alternativ for å styre moderniseringen av sjarkflåten i ønsket retning. Videre har vi diskutert dagens kvalitetsutfordringer, mulige aktivitetskrav i fiskeriene, samt manglende myndighetskrav vedrørende fartøys egnethet og utrustning som et vesentlig hinder for å nå den ønskede målsetningen om modernisering og profesjonalisering. Det er her vi mener fokuset må ligge når sjarkflåtens rammebetingelser skal diskuteres i et fremtidsperspektiv.

Hele høringssvaret kan du lese her

Trålere, ikke samfunn, må omstille seg

arne pedersenFiskeriministeren vil fjerne pliktene som trålerflåten har til å levere råstoff til fiskeindustrianlegg langs kysten. Han konkluderer med at dette krever en omstilling. Omstillingen mener han at det er det fiskerisamfunnene som må ta. De skal få 100 mill kroner og må bruke disse til å finne på noe annet å gjøre enn å holde på med fisk. Det er nesten ikke til å tro at dette er ment seriøst.
Det hele dreier seg altså om at et fåtall trålselskap som ser muligheten for enda mer fortjeneste dersom de slipper leveringsplikten.

Trålstigen har ingen berettigelse

traalerLDepartementet har bedt om innspill til forenkling av leveringsplikten til trålerne, og har bedt trålnæringen om deres syn på leveringsplikten. Saken er like mye et samfunnsanliggende som det er sak for næringsaktørene. Utviklingen i trålsegmentet har gått så langt at det undergraver dets opprinnelige hensikt - og derfor bør man vurdere trålstigen, skriver nestleder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag i et leserinnlegg.

Viktige saker tas opp av Eidesen-utvalget

pressemeldingFoto: NFD


Pressemelding

Norges Kystfiskarlag takker Eidesen-utvalget for et grundig og spennende arbeid. Vi tar absolutt oppfordringen til å lese rapporten nøye før vi hiver oss inn i noen debatt. Vi uttaler oss derfor også kun om enkelte momenter som vi ser positive basert på vårt arbeid som fagorganisasjon som fiskere. Kommentarene må derfor ikke sees på som en helhetlig vurdering av rapporten. En slik vurdering kommer først etter saken har vært ute på organisatorisk behandling i Kystfiskarlaget og landsstyret har sagt sitt.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.