Høringsvar - forslag til forvaltningsplan for kommersielt fiske etter raudåte

08.06.17

Fiskeridirektoratet

Postboks 185 Sentrum

5804 BERGEN

Høringssvar –Høring av forslaget til forvaltningsplan for raudåte

 

 

Norges Kystfiskarlag er prinsipielt imot et kommersielt fiske etter raudåte slik det legges opp til i høringen. Mye av grunnen til dette opplyser Fiskeridirektoratet selv om da de innledningsvis i forvaltningsplanen uttrykker at ”høsting av raudåte vil kunne påvirke ulike deler av økosystemet: selve raudåtebestanden, predatorbestander som beiter på raudåte, og påvirkning i form av bifangst. Bifangst av egg, larver og -yngel av ulike fiskearter vurderes pr. i dag som den største negative påvirkningsfaktoren på økosystemet”. Norges Kystfiskarlag kan dermed naturlig nok ikke støtte et kommersielt fiske etter startfôret til fisk, fugler og marine pattedyr i havet, samt et fiske hvor bifangst av egg, larver og yngel vurderes av som største negative faktor på økosystemet. Selv om Norges Kystfiskarlag har en totalt frarådende holdning til kommersielt fiske etter raudåte ønsker vi gi følgende tilbakemeldinger på forslaget.

Dersom det mot vår formodning blir startet opp et kommersielt fiske etter raudåte må det:

  • Gjennomføres prøvetakinger etter hvert hal der prøvene skal analyseres og evalueres av fagpersonell/forskere, før neste hal eventuelt kan settes i gang dersom forskere mener det ikke er til skade for økosystemet og fiskebestander
  • Foregå 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Fra grunnlinjen og ut til 12 nm er det vesentlig store mengder egg- og larvedrift (IMR Fisken og havet 3- 2013) som etter vår mening vil ha store negative konsekvenser for rekruttering til framtidig årsklasser for viktige kommersielle fiskeslag.

Forvaltningen anerkjenner også ovennevnte problemstilling ved å vise til at for eksempel kysttorsken kan bli tatt som bifangst i form av egg, larver og yngel, samt den også sårbare bestanden av vanlig uer på dets tidlige livsstadier, ved fiske mellom grunnlinjen og 4 nm. Kystfiskarlaget støtter ikke avveiingen Fiskeridirektøren har gjort hvor kommersiell drift skal overvinne bærekraftig forvaltning av blant annet kysttorskbestanden, spesielt ikke når det kommer frem at ”en analyse av fangstvirksomheten viser at en del av høstingen utenfor grunnlinjene har foregått i området lenger ute enn 4 nm…. og at beltet mellom grunnlinjene og 4 nm synes således ikke å være helt avgjørende for høsting av raudåte i kystsonen”.

Kystfiskarlaget deler på ingen måte oppfatningen til Fiskeridirektoratet når det tas til ordet for at forvaltningsplanen er lagt opp etter en føre-var tilnærming for økosystemet. Det er uforståelig at forvaltningen ikke legger opp til et mer forsiktig kommersielt fiske på eksempelvis 5000 tonn, som vurderes etter et år. I vurderingen må det sees nøye på blant annet bifangst av egg og larver. En slik åpning burde være langt mer føre-var enn det forvaltningsplanen åpner for. Et mindre kvantum vil videre være føre-var i starten ettersom Fiskeridirektoratet selv påpeker i høringsnotatet at prøvetakingssystemet skal ”sikre nødvendig biologisk kunnskap om fiskeriet, samt bidra til nødvending kunnskap om den reelle fangstsammensetningen i raudåtefisket”.

For øvrig har Norges Kystfiskarlag problemer med å se grunnlaget for en så drastisk kvantumsøkning da dagens forskningskvote ikke er fullt utnyttet. Samtidig er det etter hva vi er kjent med ikke et større marked for helsekostprodukter utover det som er tatt opp av firmaet ”Calanus AS”. Kystfiskarlaget etterspør en avklaring på hvilke fartøy, med hvilken nasjonalitet, som skal utnytte den kommersielle kvoten, ettersom det etter vår, og direktoratets egen vurdering, ikke er flåtekapasitet (eller marked) til å ta opp 165 000 tonn raudåte for norske fartøy. Dersom det er slik at forvaltningen ønsker legge press på deltakerloven (for eksempel aktivitetskravet) ved å tillate ”andre søkere enn de tradisjonelle aktørene i norsk fiskerinæring, som kan være aktuelle til å få tildelt tillatelse” er dette uaktuelt fra Norges Kystfiskarlag sitt ståsted. Dersom hensikten med et raudåtefiske i kommersiell skala har som intensjon og brukes til fiskefor i oppdrettsindustrien mener Norges Kystfiskarlag at forslaget blir desto mer graverende. 

Illustrativt foto av raudåte - Havforskningsinstituttet

Krever svar om rødåte

raudate05.06.12

Landsmøtet i Norges Kystfiskarlag krevde full stopp i forsøksfisket etter rødåte inntil konsekvensene for fiskebestandene i form av bifangst av larver og yngel var klarlagt. Nå etterspør organisasjonen resultatet av den pålagte prøvetakingen og kartleggingen av bifangt  i forsøksfisket etter rødåte med trål i kystnære farvann. Kystfiskarlaget reagerer blant annet på trålingen med finmasket trål i Vestfjorden i etterkant av årets gytesesong som en del av forsøksfisket.

Mot økologisk katastrofe

Det var knyttet en viss spenning til hva som ville komme ut av møtet fiskeriministeren hadde med oppdrettsnæringen fredag 21.9.2018. Det ble i etterkant av møtet varslet at det ville komme en høring om midlertidige tiltak, deriblant forbud mot utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg. Oppdrettsnæringen bruker fortsatt nebb og klør for å legimitere bruken av Hydrogenperidoksid og andre kjemikalier i sin umulige kamp mot lakselus. Lakselusa har vært et stort problem helt fra oppdrettsnæringen sin spede start.

Det nye som nå kom frem er plutselig at både IRIS og HI forsker på skadevirkningene ved bruken av Hydrogenperioksid. Håper inderlig der er aktører i oppdrettsnæringen som tenker lenger enn merdkanten og stusser på det de holder på med, men utad handler det bare om økt volum. Sikkert ikke smart og stoppe opp lite grann å tenke seg om hva en egentlig holder på med.

Når Lusesjefen i Sjømat Norge, Ketil Rykhus i fredagens Fiskeriblad går ut og fremdeles forsvarer bruken av Hydrogenperioksid burde han også snart komme på bedre tanker. B!ir noget merkelig når en som titulerer seg med vetrinær/småbruker ikke har bedre gangsyn.

Vi fikk også i Fiskeribladet 21. september høre om Osland Havbruk som har bedt Fiskeridirektoratet fjerne et rekefelt fra kartet da det ligger for nært deres anlegg. Heldigvis ble det avslag i første omgang, men siste ord er ikke sagt i denne saken heller. Har egentlig bare ventet på den argumentasjonen fra oppdrettsnæringen, da det ikke er noen som bruker trålfeltene lenger. Årsaken til hvorfor feltene ikke blir brukt er ganske så innlysende. Når anleggene legges tett opp i rekefeltene forsvinner rekene etter kort tid. Først forsvinner yngelen, så blir resten av bestanden fisket opp. Når feltet er tomt forsvinner også rekefiskerne. Enten slutter de eller finner andre plasser å fiske på. Da oppdrettsnæringen i sin spede begynnelse etablerte seg var det viktig å finne lun og stille våg, men det endte også med sykdom og elendighet. Da de fleste kaste og låssettingsvåger ble fulle av dritt fant et lyst hode ut at anleggene måtte ligge der det var bedre gjennomstrømming. Dermed ble anleggene flyttet ut i rekefelt og tradisjonelle fiskefelt. Utstyret ble større og bedre dimensjonert.

Skal oppdrettsnæringen forsette på den måten de jobber i dag vil det bli en økologisk katastrofe på kysten vår. Allerede i 2014 ga IRIS beskjed om en omfattende rekedød når rekene kom i kontakt med lusegift, men forskerne ble latterliggjort av næringen.

Rekefiskerne har i en årrekke ropt varsku om hva som skjer langs kysten, men har til nå ikke blitt tatt på alvor. Oppdrettsnæringen har til nå utvist en ekkel arroganse ved kun å fokusere på sine egne problemer uten å ta hensyn til hva som skjer med miljøet rundt dem. Blir helt feil når Mattilsynet har ansvaret for fiskehelsen og intet annet.

Oppdrett lanserte i 2017 en mer miljøvennlig måte å lusebehandle på, nemlig vaske laksen ren med varmt ferskvann. Men det ble fort stille om dette også.

Skal oppdrett få femdoble sin produksjon innen 2050 er det ikke plass til tradisjonelt kystfiske innenfor grunnlinjen. Vi kan jo velge om vi vil ha en levende kyst eller en kyst som er beslaglagt av oppdrett. Vi kan enda velge ved å forby bruk av kjemikalier i oppdrett og ta hensyn til hva seriøse forskere sier. Ikke bare forskere som er betalt av oppdrettsnæringen.

Publisert i Fiskeribladet 6. oktober 2018.

Sigmund

Foto: Rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag Sigmund Moe.

Raudåtehøsting bekymrer

Rødåta er en viktig matressurs for fisk i havområdene våre. Nå skal den også kunne tas i bruk for å utarbeide spesialfôr i oppdrettsnæringa, og som kosttilskudd og i kosmetikk.

I forrige uke ga regjeringen klarsignal for oppstart av kommersielt fiske etter rødåte, dette planktonet, som er en nøkkelart i økosystemet danner grunnlag for ressurssituasjonen for de sentrale villfiskbestandene. Også for sjøfugl og sjøpattedyr er denne arten viktig. 

Bekymringsfullt

Høsting av rødåte vil ifølge Fiskeridirektoratet kunne påvirke ulike deler av økosystemet: Selve rødåtebestanden, predatorbestander som beiter på rødåte, samt påvirkning i form av bifangst. 

Bifangst av egg, larver og yngel vurderes å ha den aller største påvirkningsfaktoren på økosystemet ved et rødåtefiske. Det er også dette som bekymrer kystfiskere aller mest.

Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål, betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Dette innebærer fiskelarver som er så små at de i liten grad kan skilles ut fra rødåta for kontroll. Selv om disse fiskelarvene kanskje ikke utgjør det store volumet i tonn sammenlignet med gytebestandene av de samme artene, vil antallet enkeltindivider bli enormt- et individtall som igjen blir fjernet fra framtidig gytebestand. 

Kystfiskere er på ingen måte villig til å ta risiko som går på akkord med dette, og det er også grunnen til at Norges Kystfiskarlag frarådet et kommersielt fiske etter rødåte da Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for rødåte var på høring i 2017. Vi kjenner ikke med sikkerhet til konsekvensene høstingen vil ha for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes av slik høsting, samt hvor mye rødåte forskjellige arter har behov for.

Kystbestandene vil slite enda mer

I NRK-sak publisert 17. mars uttaler blant annet forsker ved Havforskningsinstituttet at man ikke ser problemer med å gjøre fiske på rødåten i den grad det nå er åpnet for, og at deres jobb er å vurdere grunnlaget for om det er mulig å gjøre dette uten at det vil skade rødåten.

Bifangstproblematikk og påvirkning på øvrige bestander og økosystem ser tilsynelatende ikke ut til å være grunnlag for vurdering i like stor grad, og gjør at fiskere betegner innføring av et kommersielt rødåtefiske på nåværende tidspunkt som galskap.

At regjeringen nå også åpner opp for et rødåtefiske i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Høstingen skal her gjennomføres i de områdene hvor fiskelarver følger Golfstrømmen og tidevannsstrømmene ut i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag frykter at man på sikt vil risikere betydelig skade på gytebestandene for langt flere arter enn rødåte ved dette fisket.

Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at fiskerimyndighetene har lagt for liten vekt på forvaltningen av kystbestandene. I sin rapport om fiskeriforvaltningen i sør ble det blant annet påpekt at nedgangen i kysttorsk og kystbrisling ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Begge disse, i tillegg til vanlig uer, er per i dag fiskebestander i dårlig forfatning. Høsting av rødåte i beite- og gyteområder for disse bestandene vil være katastrofalt.

Vi trenger mer forskning

Norges Kystfiskarlag er opptatt av at flerbestandshensyn i tråd med en føre-var-tilnærming må legges til grunn for forvaltningen av de marine ressursene.

Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). 

En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere setter spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.

 

Publisert i Fiskeribladet 20. mars 2019.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.