De nye utslippsreglene for akvakultur er ikke tilstrekkelige

Nærings- og fiskeridepartementet vedtok forrige uke at badebehandling med legemidler mot lakselus må foretas i brønnbåt og at lusebehandlingsvannet må transporteres bort fra anlegget, dersom oppdrettsanlegget ligger i eller nærmere reke- og gytefelt enn 500 meter. Utenfor 500 meters forbudet legger departementet fremdeles opp til at den enkelte aktør skal vurdere hvor det er miljømessig forsvarlig å dumpe badebehandlingsvann.

Det skulle bare mangle at ikke det åpenbare hullet som var i regelverket ble tettet. Fram til nå har badevann fra lakselusbehandling i og ved merd kunne slippes direkte ut i havet, også der anlegget har ligget innenfor eller i nærhet av reke- og gytefelt. Kystfiskarlaget ba i høst om at det ble gjort noe med dette, og finner det selvsagt positivt at departementet nå har tettet hullet i regelverket. Dette er likevel langt fra tilstrekkelig ut fra de forpliktelsene Norge har sluttet seg til gjennom internasjonale konvensjoner, og som er forankret både i naturmangfoldloven og havressursloven. Det er ingen overdrivelse å si at vi er svært skuffet og at vi hadde ventet større endringer.

Naturmangfoldloven blir ikke ivaretatt

Framtidig sameksistens mellom fiskeri og akvakultur avhenger av at fellesskapsressursene i havet forvaltes forsvarlig. Det er avgjørende at vi unngår å skade økosystemene i havet og at både offentlige myndigheter og næringen anerkjenner fiskernes bruk av havet. Fiskernes lokalkunnskaper og erfaringer må tillegges vekt. Vi viser til prinsippene som er nedfelt i naturmangfoldloven om at myndighetene skal legge vekt på kunnskap basert på generasjoners bruk av naturen, samt før-var prinsippet om at usikkerhet skal komme miljøet til gode, nedfelt både i naturmangfoldloven og havressursloven.

Vi finner det kritikkverdig at kun rekefelt og gytefelt for torsk kartlagt av Havforskningsinstituttet legges til grunn for regelverket. Dette betyr eksempelvis at hensynet til andre krepsdyr slik som krill, rødåte og hummer ikke ivaretas. Det samme gjelder viktige oppvekstområder og registrerte gyteområder for andre fiskearter enn torsk, samt gyteområdene for skrei i Lofoten og nordover. Disse områdene er kartlagt gjennom intervjuer med fiskere og deres observasjoner, og er allerede tilgjengelige i fiskeridirektoratets kartbaser. At departementet likevel velger å ikke ta hensyn til disse områdene i regelverket, betyr i prinsippet at det er fritt fram å dumpe kjemikaliene fra badebehandlingen direkte i disse områdene, så langt brønnbåtselskap og oppdretter finner dette miljømessig forsvarlig. Etter vårt syn tilsier føre-var-prinsippet at også disse områdene må inngå i forbudssonene for dumping av lusebehandlingsvann.

Til tross for sprikende og ufullstendig kunnskap om hvordan kjemikalier spres og hvilke konsekvenser de har for havmiljøet er det helt klart at vi ikke kan utelukke at lakselusmidlene har skadelige virkninger lenger unna enn 500 meter. Det har kommet fram mye ny kunnskap om lakselusmidlenes skadelige effekter på tare, dyreliv og økosystem, og forskningsresultater viser at skadelige konsentrasjoner av lakselusmidler kan forekomme i områder som ligger mer enn 500 meter fra utslippspunktet. Det har også kommet fram kunnskap om at krepsdyr som hummer, reke, krill og raudåte særlig påvirkes ved eksponering av legemidler. Norges Kystfiskarlag og en rekke andre høringsinstanser og fagmyndigheter, både Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet, har derfor ment at 500 meters regelen er langt fra tilstrekkelig ut fra et før-var- prinsipp.

Nærings- og fiskeridepartementet understreker selv at det er stor usikkerhet knyttet til miljøeffekten av lusemidler i oppdrettsnæringen, og begrunner regelendringen ut fra føre-var-prinsippet. Vi er derfor overrasket over at departementet ikke utvider forbudsområdene for dumping av badebehandlingsvann, og savner en begrunnelse fra departementet for hvorfor de har valgt å se bort fra før-vare prinsippet og de faglige råd som er gitt fra fagmyndighetene i saken.

Behov for et klarere regelverk

En framtidsrettet havbruksnæring må gi nullutslipp av miljøgifter til havet. Vi er av den oppfatning at det bør stilles krav om rensing eller oppbevaring slik at kjemikaliene brytes ned før badebehandlingsvann slippes i havet. Vi trenger et klarere regelverk hvor det fastsettes konkrete grenseverdier for utslipp, framfor et regelverk basert på oppdrettsaktørenes skjønnsvurdering slik som i dag. Grenseverdiene må fastsettes ut fra før-vare prinsippet. Det kan ikke være opp til den enkelte aktør å både vurdere hvor badebehandlingsvannet kan tømmes og hvilke konsentrasjoner og mengder som er akseptable. Det er nettopp denne tilnærmingen, og mangelen på offentlig innsyn, som bidrar til konflikt rundt etablering og drift av akvakulturanlegg, og som hindrer vellykket sameksistens mellom villfisk- og oppdrettsinteresser.

Åpenhet om kjemikaliebruk en forutsetning for å øke faktagrunnlaget

Norges Kystfiskarlag mener at en vesentlig forutsetning for å øke faktagrunnlaget om kjemikaliebrukens påvirkning på miljøet, er full åpenhet i dataene fra oppdretts- og brønnbåtselskap som kan bidra til denne kunnskapen. Det er av den grunn avgjørende at offentligheten får fullt innsyn i hvilken type legemidler som benyttes i oppdrettsanleggene til enhver tid. Likeså er mengde og konsentrasjon av ulike legemidler og virkestoff svært viktig å få kartlagt for å kunne beregne i hvor stor grad omkringliggende miljø blir påvirket av kjemikaliebruk. Ukentlige rapporter om disse opplysningene fra samtlige oppdrettsselskap må bli gjort offentlig tilgjengelig slik at opplysningene kan ettergås. Siden brønnbåter er sporingspliktige er det også nærliggende å kreve at sporing og ventildata for disse blir gjort offentlig tilgjengelig.

 

Fjordtoktet - for fisk, fjord og fiskere

Naturvernforbuindet i Troms arrangerer Fjordtoktet 2018. Her samles båter og folk i Tromsø 17.-18. august, til markering mot miljøskadelig oppdrett. Det blir fagseminar, kultur og bred debatt. Programmet for arrangementet finner du her: 

plakathvitskrift 002 003

Forvaltning av norske havområder

28.mai arrangerte Klima- og miljødepartementet innspillskonferanseom forvaltningsplanene for Barentshavet og Lofoten og
for Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak.

Styremedlem i Norges Kystfiskarlag, Paul Jensen, innledet om oppdrett, rødåtefangs og omdømmet til norsk miljøforvaltning. Les innlegget hans her.

Jensen påpekte at de fleste oppdrettsanleggene i sin tid ble lagt midt i de beste gytefeltene for kysttorsk, og at dette sannsynligvis er en viktig årsak til svikten i rekruttering av kysttorsk siden slutten av 90-tallet.

-Kystfiskerne har sett et klart sammenfall mellom etablering av oppdrett og kraftig reduksjon av fisket på fjordene. Vi har i flere tiår påpekt dette og krevd forskning på denne sammenhengen. Normalt ville et slikt sammenfall trigge forskernes interesse og ikke minst føre til at forvaltningen i større grad tok i bruk ”føre-var-prinsippet”. Dette har ikke skjedd i oppdrettsnæringen.

I tillegg problematiserte Jensen raudåtefisket og miljøforvaltningens omdømme, hvor tap av naturmangfold i stadig større grad ser ut til å rettferdiggjøres med miljøargumenter, og trakk fram situasjonen i Repparfjorden som et ferskt eksempel på nettopp dette.

Klage på vedtak om oppdrett ved Gaukværøy

Norges Kystfiskarlag har levert klage til vedtaket Nordland fylkeskommune har fattet vedrørende akvakulturtillatelse på ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø. 

Vår klage kan leses her.

 Det påklagde vedtaket fra Nordland fylkeskommune kan leses her.

Krever forbud mot flubenzuroner

fiskeoppdrettNorges Kystfiskarlag krever i et brev til Fiskeridirektoratet umiddelbart forbud mot bruk av flubenzuroner i bekjempelsen av  lakselus. Stoffet har høy dødelighet for skalldyr - både arter som vi utnytter økonomisk og arter som er en del av næringskjeden i havet.

 

Lusegiftene ødelegger økosystemet på kysten

Vi som driver kystnært fiske forlanger en kyst som er i økologisk balanse. Vi godtar ikke å bli fratatt næringsgrunnlaget vårt fordi en annen næring skal få gjøre som den lyster. Det sier Sigmund Moe, rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag i dette leserinnlegget.

Akvaplan niva kom i sommer med nok en rapport som føyer seg til rekken av dokumentasjon som viser lusekjemikalienes negative virkning på reker. Vi som fisker reker på kysten er ofte blitt latterliggjort når vi har hevdet at rekene forsvinner der hvor det etableres oppdrettsanlegg. Vi er derfor glade for at vitenskapelig forskning støtter våre observasjoner. Til tross for dette opplever vi dessverre ikke at kunnskapen får praktisk betydning for oppdrettsselskapenes utslippstillatelser. Fortsatt praktiseres ikke føre-var-prinsippet i forvaltningen av denne delen av næringa. Hvorfor?

Oppdrettsnæringen møter all kritikk med å påberope seg at alt de gjør er i tråd med lovverket. Kritikken kan rekefiskerne gå en annen plass med. Oppdretterne viser til at de kun bruker «godkjente legemidler», men jeg har problemer med å godta at legemiddelverket er rette instans for godkjenning av så store mengder legemidler som oppdretterne forbruker. Hvermannsen skal helst ikke spyle ned en Paracet i avløpet engang.

Økosystemet vårt blir skadelidende når oppdretterne synes det er legitimt å forbruke store mengder legemidler i kampen mot lakselus, Men også det kystnære fisket blir skadelidende. Oppdrettsnæringens manglende vilje til omstilling og næringens utstrakte kjemikaliebruk går på bekostning av annet liv i fjordsystemene og ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere langs kyst og fjord.

Brønnbåtskipperen føler seg heller neppe bekvem når han stimer av gårde for å dumpe badevannet, som kun ministeren alene mener at ikke skader miljøet.  Første januar kom det nye bestemmelser om dumping av lusevann, men dette var bare en kosmetisk flikking på allerede eksisterende regelverk. Fremdeles blir lusegiften dumpet i sjøen med loven i hånd.

Akvaplan niva sin rapport viser at deltametrin har den mest alvorlige effekten på reker, og da særlig for hunnrekene. Her gjelder det for hunrekene å unngå å bli gravid.

Deltametrin er i dag forbudt i Canada fordi det dreper reker og hummer. Gitt den kunnskapen vi har, burde ikke Norge gjøre det samme? Framfor å sinke etter burde Norge være et foregangsland. Norge burde forby utslipp av kjemikalier i sjø og kreve at badebehandlingsvann renses før det slippes i havet og matfatet vårt.

Mot økologisk katastrofe

Det var knyttet en viss spenning til hva som ville komme ut av møtet fiskeriministeren hadde med oppdrettsnæringen fredag 21.9.2018. Det ble i etterkant av møtet varslet at det ville komme en høring om midlertidige tiltak, deriblant forbud mot utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg. Oppdrettsnæringen bruker fortsatt nebb og klør for å legimitere bruken av Hydrogenperidoksid og andre kjemikalier i sin umulige kamp mot lakselus. Lakselusa har vært et stort problem helt fra oppdrettsnæringen sin spede start.

Det nye som nå kom frem er plutselig at både IRIS og HI forsker på skadevirkningene ved bruken av Hydrogenperioksid. Håper inderlig der er aktører i oppdrettsnæringen som tenker lenger enn merdkanten og stusser på det de holder på med, men utad handler det bare om økt volum. Sikkert ikke smart og stoppe opp lite grann å tenke seg om hva en egentlig holder på med.

Når Lusesjefen i Sjømat Norge, Ketil Rykhus i fredagens Fiskeriblad går ut og fremdeles forsvarer bruken av Hydrogenperioksid burde han også snart komme på bedre tanker. B!ir noget merkelig når en som titulerer seg med vetrinær/småbruker ikke har bedre gangsyn.

Vi fikk også i Fiskeribladet 21. september høre om Osland Havbruk som har bedt Fiskeridirektoratet fjerne et rekefelt fra kartet da det ligger for nært deres anlegg. Heldigvis ble det avslag i første omgang, men siste ord er ikke sagt i denne saken heller. Har egentlig bare ventet på den argumentasjonen fra oppdrettsnæringen, da det ikke er noen som bruker trålfeltene lenger. Årsaken til hvorfor feltene ikke blir brukt er ganske så innlysende. Når anleggene legges tett opp i rekefeltene forsvinner rekene etter kort tid. Først forsvinner yngelen, så blir resten av bestanden fisket opp. Når feltet er tomt forsvinner også rekefiskerne. Enten slutter de eller finner andre plasser å fiske på. Da oppdrettsnæringen i sin spede begynnelse etablerte seg var det viktig å finne lun og stille våg, men det endte også med sykdom og elendighet. Da de fleste kaste og låssettingsvåger ble fulle av dritt fant et lyst hode ut at anleggene måtte ligge der det var bedre gjennomstrømming. Dermed ble anleggene flyttet ut i rekefelt og tradisjonelle fiskefelt. Utstyret ble større og bedre dimensjonert.

Skal oppdrettsnæringen forsette på den måten de jobber i dag vil det bli en økologisk katastrofe på kysten vår. Allerede i 2014 ga IRIS beskjed om en omfattende rekedød når rekene kom i kontakt med lusegift, men forskerne ble latterliggjort av næringen.

Rekefiskerne har i en årrekke ropt varsku om hva som skjer langs kysten, men har til nå ikke blitt tatt på alvor. Oppdrettsnæringen har til nå utvist en ekkel arroganse ved kun å fokusere på sine egne problemer uten å ta hensyn til hva som skjer med miljøet rundt dem. Blir helt feil når Mattilsynet har ansvaret for fiskehelsen og intet annet.

Oppdrett lanserte i 2017 en mer miljøvennlig måte å lusebehandle på, nemlig vaske laksen ren med varmt ferskvann. Men det ble fort stille om dette også.

Skal oppdrett få femdoble sin produksjon innen 2050 er det ikke plass til tradisjonelt kystfiske innenfor grunnlinjen. Vi kan jo velge om vi vil ha en levende kyst eller en kyst som er beslaglagt av oppdrett. Vi kan enda velge ved å forby bruk av kjemikalier i oppdrett og ta hensyn til hva seriøse forskere sier. Ikke bare forskere som er betalt av oppdrettsnæringen.

Publisert i Fiskeribladet 6. oktober 2018.

Sigmund

Foto: Rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag Sigmund Moe.

Ny rapport dokumenterer rekedød som følge av kjemikaliebruk fra oppdrett

Nok en rapport, publisert av Akvaplan Niva 6. august, dokumenterer at bruk av kjemikalier i oppdrettsnæringa tar livet av reker.

Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen sier at den potensielle faren for skade på andre organismer i havet har vi etter hvert nå stadig mer pålitelig dokumentasjon på. Likevel ignoreres fortsatt føre-var-prinsippet i forvaltningen. Oppdrettsnæringens manglende evne og vilje til omstilling går på bekostning av annet liv i fjordsystemene våre, som igjen ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere i ulike deler langs kyst og fjord hvor utstrakt kjemikaliebruk fra oppdrettsanleggene har vært benyttet i lang tid. At kjemikaliebruken i næringa har gått ned den senere tid må ikke være en unnskyldning mot innføring av forbud. Norges Kystfiskarlag har i lang tid krevd at det må innføres et forbud mot utslipp av kjemikalier i sjø fra akvakultur, og et krav om rensing av badebehandlingsvann før dette slippet ut. Vi vil fortsette å stå på dette kravet og etterlyser politisk handlekraft før det er for sent.

Fra nettsidene til Akvaplan niva kan du lese mer om rapporten om lusemidlers effekt på egg-bærende reker:

Mulige miljøeffekter av kjemikalier som anvendes til lakselusbehandling i fiskeoppdrett er et tema som opptar både fiskere, forskere og fiskeoppdrettere. Graden av miljøpåvirkning i forbindelse med slik kjemikaliebruk er lite kjent, og det er derfor et stort behov for studier av miljørisiko forbundet med ulike midler.

Hydrogenperoksid (H2O2), azametifos og deltametrin er farmasøytiske bademidler som brukes i bekjempelse av lakselus i norsk oppdrettsnæring. Flere studier har vist at bademidlene kan føre til økt dødelighet hos andre marine arter enn lakselus. I de senere årene har man observert hunnreker uten rogn på tidspunkt på året der de normalt skal ha rogn, og det er ut fra dette reist spørsmål om dette har sammenheng med at arten har vært eksponert for nevnte bademidler.

Akvaplan-niva har gjennomført et FHF-finansiert prosjekt hvor målsetningen har vært å undersøke effekter av lave konsentrasjoner av H2O2, azamtifos og deltametrin på egg-bærende dypvannreke (Pandalus borealis). Prosjektet har fokusert på dødelighet og ikke-dødelige effekter (bl.a. adferd, antall egg og utviklingen av rekefostrene) for hvert kjemikalie alene samt effekter av ulik sekvensielle kombinasjoner av bademidlene.

Resultatene viser at dypvannsrekene er følsomme overfor bademidler, men at toksisiteten varierer mellom de tre kjemikaliene. Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede behandlingskonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som vi vet kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp. Deltametrin ga den mest alvorlige effekten på reker. Her ga en 330-ganger fortynning av behandlingsdose tilnærmet 100 % dødelighet på rekene etter to timers eksponering. Lignende effekter ble ikke funnet for hverken H2O2 eller azametifos. Derimot så ga en behandling med først en 500-ganger fortynning av H2O2 og så en 500 ganger fortynning med azametifos på samme reke (2 timers eksponering for hvert kjemikalie) en dødelighet på over 50% etter en uke. Hos overlevende reker ble det ikke observert noen ikke-dødelige effekter som adferd, antall egg eller embryoutviklingen i eggene. Det ble heller ikke observert noen ikke-dødelige effekter på de klekkede larvene.

Våre resultater indikerer at bruk av deltametrin trolig vil føre til høyere dødelighet hos hunnreker enn bruk av H2O2 og azametifos. Vi finner også at ulike kombinasjonsbehandlinger gir høyere dødelighet enn ved bruk av enkelt-kjemikalier.

For å få et komplett bilde av sårbarhet anbefaler vi at det gjennomføres ytterligere studier av eventuelle ikke-dødelige effekter ved eksponeringskonsentrasjoner nær såkalt NEC (no effect concentration) på dypvannsreke i ulike stadier og i ulike sesonger.

Tiden inne for å flytte oppdrett på land

NRK skriver i dag følgende:

"10. august 2016 kl. 07:26 Vil ha laksen på land

Et norsk-skotsk selskap har utviklet en landbasert tank for lakseoppdrett som er kommersielt lønnsom. Og med det kan norske fjorder bli overflødige, ifølge Klassekampen. – Landbasert lakseoppdrett er ikke noe som kommer om fem eller ti år. Det er her nå, og vår tank er beviset, sier direktør Arve Gravdal i selskapet Niri til avisen. Selskapet har satt verdens største landbaserte oppdrettstank for laks i drift. Tanken, som står i Skottland, rommer 1.600 kubikkmeter."

Norges Kystfiskarlag mener det er fornuftig å flytte oppdrett på land. Med de midlene som er tilgjengelig i oppdrettsnæringen burde det i mye større grad satses på eget initiativ av næringen på landbasert oppdrett. Listen er nå i ferd med og legges av selskapet Niri og Norges Kystfiskarlag forventer næringen nå flytter oppdrett på land, og at myndighetene legger til rette for, samt stiller krav til dette. Ved å flytte oppdrett på land får man blant annet:
- Kontroll over utslipp av fiskefôr, som villfisk nå beiter på, noe som gjør at mange ikke ønsker spise villfisken.
- Kontroll over utslipp av kjemikalier som kan skade skalldyr, fisk og oppvekst og gyteområder for fisken
- Kontroll over rømminger som reduserer trussel mot villaksen
- Redusert arealkonflinkt i kystsonen. Her er det allerede mange andre aktører enn fiskere som kjemper om plassen

Du kan for øvrig se bilde og lese mer om oppdrettstanken her: http://niri.com/

Foto: Niri.com

TORSK OG LAKS – HÅND I HÅND?

Øst-Finnmark Kystfiskarlag i samarbeid med Øyvind Seipæjærvi inviterer til dialogkonferanse med fiskeri- og oppdrettsnæringen i Varangerfjorden. Konferansen med navn "Torsk og laks - hånd i hånd?" finner sted på Bugøynes 16. november fra kl 10-16 med festmiddag kl 19:30. Invitasjon og foreløpig møteprogram finner du her.

Målet med konferansen er å samle de viktigste aktørene med interesser i Varangerfjorden til å drøfte utfordringer og se på muligheter for samarbeid. Varangerfjorden i Øst-Finnmark har vært en ressurs for folket og næringslivet til alle tider. Nå står vi overfor nye utfordringer og muligheter som krever samarbeid slik at vi med klokskap kan forvalte fjorden for fremtiden.

Utfordringene i Varangerfjorden er blant annet forurensing, brukskollisjon på fiskefeltene, areal for oppdrett, minkende bestand av kysttorsk og manglende samarbeid mellom aktørene som har interesser i Varangerfjorden.

Aktørene vi inviterer til dialog er fiskere, sjølaksefiskere, oppdrettsnæringa, fiskeriorganisasjoner, naturvernorganisasjoner, politisk ledelse, fiskeriadministrative aktører, fiskekjøpere, forskninga, vanlige folk, media og andre aktører som har areal- og ressursinteresser i og omkring Varangerfjorden.

På konferansen vil vi drøfte hva som er utfordringene og mulighetene, hva vi kan samarbeide om og hvordan vi gjennom gode løsninger kan skape vekstkraft for folket som bor langs Varangerfjorden.

Resultater fra konferansen vil være økt kunnskap om aktørene og om hvordan vi sammen bør forvalte Varangerfjorden for å skape samarbeid og bærekraft for fremtiden. Det er også en målsetting at konferansen bidrar til å skape faste møteplasser/arenaer for samarbeid og dialog.

Påmelding til:
Torill Olsen tlf. 951 55 520 eller mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

For overnatting:
Visit Bugøynes tlf. 789 90200 eller mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bugøynes Opplevelser tlf.900 32 249 eller mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Foreløpig program
10.00 Velkommen og kulturinnslag
10.05 Åpning av konferansen
-Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen

10.20 Hva kreves for at fiskeri- og oppdrettsnæringa kan jobbe sammen i
Varangerfjorden?

Intervjuforedrag - Fisker Øyvind Seipajærvi, representant fra
sjølaksefiskerne og representant fra oppdrettsnæringa.

11.00 Hva er fakta om oppdrettsnæringa – fordeler og ulemper?
Forsker

11.30 Kaffepause

12.00 Er fiskeriene i Varangerfjorden truet?
Intervjuforedrag – Representanter fraFiskeridirektoratet, fiskere og
sjølaksefiskere

12.30 Hvordan samarbeide i en fjord?
Dialog

13.00 Lunsj

14.00 Små steder – nye muligheter for folket langs fjorden
Korte innleggmed spørsmål fra salen

 

14.40 Kommunalt samarbeid om Varangerfjordens ressursforvaltning og
samfunnsutvikling

Varangerfjordens ordførere i dialog

15.10 Veien videre -Fremtidig samarbeid og nye møtearenaer
Paneldebatt

16.00 Avslutning
19.30 Festmiddag

For spørsmål om konferansen:
Arne Pedersen: 469 46 898 eller mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Øyvind Seipajærvi: Mobil 950 79 165 eller mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vedtak om havbruk

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort følgende vedtak om havbruk til havs:

  • Havbruk til havs kan gi mindre konflikt med gyte- og oppdrettsområde og tradisjonelt fiske og høyere vanngjennomstrømming kan ha miljømessige fordeler. Samtidig er også havarealene under stadig større press, det må gjennomføres grundige arealavveininger og avveining mellom ulike hensyn og interesser på lik linje som ved planlegging i de mer kystnære havområdene. Oppdrett til havs må ikke gå på bekostning av det tradisjonelle fisket. Oppdrett til havs og mer mobile anlegg må heller ikke bli en hvilepute for å fortsette med åpne anlegg. Så lenge det er snakk om åpne anlegg vil kontroll av utslipp og måling av miljøvirkningen bli krevende. I en framtidsrettet oppdrettsnæring, må både kystnært havbruk og havbruk til havs være utslippsfritt. Havareal vil i framtiden være en begrenset ressurs, og framfor å stadig ta i bruk nye areal til oppdrett, må det settes inn betydelig mer ressurser for å framskynde en raskere overgang til utslippsfrie anlegg.
  • Norges Kystfiskarlag har nulltoleranse for utslipp fra oppdrettsnæringen, og krever at man ved etablering av all fremtidig oppdrettsvirksomhet går bort i fra gammel og forurensende teknologi til fordel for lukkede og utslippsfrie anlegg. Denne forutsetningen må gjelde uavhengig av om oppdrett etableres i sjø eller på land. Like forutsetninger må dessuten gjelde om oppdrettsanlegg plasseres kystnært eller til havs. Styrets holdning er at oppdrettsnæringa henger langt etter i prosessen mot å nå målet om utslippsfrie anlegg, og at man derfor ikke kan akseptere ytterligere bruk av forurensende teknologi som går på akkord med føre-var-prinsippet. Dette til tross for etableringer av oppdrettsanlegg til havs.
  • Eventuelle konsesjoner som gis innenfor de aktuelle utredingsområdene må inndras
    dersom de ikke lar seg realisere, og må ikke under noen omstendigheter kunne flyttes
    inn til kysten eller inn på fjordsystemene.
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.