Ber om gjennomgang i regelverk om utilsiktet fangst

Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og Fiskeridepartementet om full gjennomgang og
nødvendig innstramming av regelverket som regulerer praksis rundt fangst som er høstet i
strid med loven.

Bakgrunnen for dette er en rekke henvendelser laget har mottatt i løpet av den siste tiden, om
at det til tider pågår en intensiv fiskeriaktivitet gjennom denne ordningen, som tvilsomt kan
sies å være i tråd med lovbestemmelsens intensjon. Meldinger som vi har fått kan tyde på at
ordningen misbrukes systematisk på en måte som bidrar til et overfiske på kystflåtens
gruppekvote og undergraver ressurskontrollen.

Regelverket omfattes avDeltakerlovens § 27 (administrativ inndragning av fangst), og
Havressurslovens § 54 (fangst som er hausta eller levert i strid med lova). Begrunnelsen for
administrativ inndragning er å sørge for at fiskere ikke skal oppnå fordeler og uberettiget
berikelse på bekostning av andre fiskere som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.
Fangst hvor deler av fangsten er utilsiktet blir omsatt på normal måte ved landing, og vedtak
om inndragning blir gjort i ettertid. Salgslagene inndrar med andre ord ikke selve fangsten,
men verdien av denne. Ved inndragning gis fisker et vederlag på 20 % av fangstverdi for
omkostninger ved ilandføring dersom merfangsten eller den ulovlige fangsten ikke var
tilsiktet. Resterende 80 % tilfaller det aktuelle salgslag. Det leverte kvantum blir så solgt av
fiskekjøper.

Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved hvorvidt gjeldende praksis er i tråd med lovens
begrunnelse, og ber nærings- og fiskeridepartementet om å undersøke omfanget av
fiskeriaktiviteten som pågår under denne ordningen nærmere. Videre ber vi om at man gjør
nødvendige endringer som tetter igjen de åpenbare hull i regelverket som i dag kan være kilde
for misbruk.

I den sammenheng ønsker vi å påpeke følgende svakheter i regelverket som vi mener må føre
til umiddelbare innskjerpinginger:

-Lovverket legger ingen begrensninger på fiskeriaktiviteten, da denne gjelder per tur.
Reguleringen legger heller ingen begrensninger på fangststed, som i praksis innebærer
at fisker kan bruke samme fiskefelt over tid, og likevel hevde at fangsten er utilsiktet.

-I tilfeller hvor fiskere eier fiskebruk, som etter hvert har blitt mer utbredt, vil
ordningen i sin natur kunne være gjenstand for misbruk. Dette fordi samme aktør har
ansvaret for fangst, prissetting og omsetning av fiskeråstoffet. Man kan ikke utelukke
at manipulering av denne prosessen forekommer. Ved tilfeller av slike vertikaldelte
eierskapsstrukturer er det rimelig at inntektene ved omsetning av fangsten tilfaller
fellesskapet, og ikke den enkelte fiskekjøper. Dette fordi fiskekjøper da vil ha
åpenbare fordeler ved denne fiskeriaktiviteten som er i strid med ordningens intensjon.

Bevisst overfiske skal ikke bagatelliseres

Fiskeridirektoratets kommentar til overskridelser av innblandingsprosenter i ferskfiskordninga som følge av «utilsiktet fangst» er for drøy til at den fortjener å bli forbigått i stillhet. Dessverre representerer saken også et grelt eksempel på langt flere utfordringer i norsk fiskerinæring – som vi håper pågående utredningsarbeid om fiskerikontroll og kvotesystem kan rette et nærmere fokus på.

Norges Kystfiskarlag har nylig etterspurt en gjennomgang av regelverket knyttet til praktisering av utilsiktet fangst etter flere henvendelser fra fiskere antyder at enkelte aktører utnytter denne ordninger systematisk. Det hevdes også at dette har vært vanlig praksis hos enkelte rederi over lengre tid, uten at jeg har tall som kan bekrefte dette. Særlig problematisk blir det likevel i tilfeller hvor en og samme aktør er den som fisker, kjøper og selger fangsten. Dette burde med all respekt skurre i flere enn bare mine ører.

Likhet for loven?

Kyst og Fjord har publisert flere saker som omhandler tematikken i løpet av de siste ukene, og kunne i en av sakene presenterte en «inndragningsoversikt» over fartøy som har overskredet de tillatte innblandingsprosentene i ferskfiskordninga i 2018. Mens de fleste rederne riktig nok hadde høyst forståelige forklaringer på sine overskridelser, avdekket saken samtidig en inndragning på nærmere 150 tonn torsk fra ett enkelt fartøy. Mange spør seg hvordan dette i det hele tatt har vært mulig uten at kontrollmyndighetene har grepet inn. Målsetningen om å øke landindustriens råstoffbehov utenom sesong kan i stedet se ut til å ha legitimert en tvilsom fiskeriaktivitet som på sikt står i fare for å undergrave tilliten til ressurskontrollen. Når Fiskeridirektoratet attpåtil bagatelliserer denne typen aktivitet bidrar det til å svekke prinsippet som går ut på at lover og regler skal gjelde likt for alle, og at man har krav på samme behandling av offentlige myndigheter enten du fisker med stor eller liten båt.

Kontrollarbeidet kan svekkes

Den overordnede reaksjonen fra Fiskeridirektoratet i etterkant av oppslaget i Kyst og Fjord var at diskusjonen bar preg av å være «storm i et vannglass» og at det dreier seg om et forsvinnende lite kvantum totalt sett. Til sammenligning utgjør inndratt kvantum fra fartøyet det er snakk om årlige torskekvoter for 2 til 3 fartøy i lukket gruppe under 15 meter. Langt flere i åpen gruppe. Forstår Fiskeridirektoratet hvilket signal de med dette sender ut?

Uttalelsen har - ikke overraskende, skapt sterke reaksjoner blant mange kystfiskere, men også fiskekjøpere. Ikke så rart kanskje, da nevnte fartøys «overfiske» belastes gruppekvoten til fartøy under 15 meter. Et faktum som for øvrig mange stiller spørsmålstegn ved hvordan kan være mulig, etter at kvoteinstruksen av 2017 skulle sikre at deltakeradganger mellom 11-14,9 meter ikke skulle plasseres på fartøy med største lengde på 21 meter eller større. Det finnes alltid et unntak.

I fjor nedsatte regjeringen et offentlig utvalg som skal se nærmere på hvordan vi kan få bedre kontroll med ressursene vi henter ut av havet, som blant annet skal se på hvordan myndighetene kan øke effekten av de samlede kontrollressursene og forbedre evnen til å avdekke og straffe de som bryter loven med viten og vilje.

Signalet Fiskeridirektoratet sender ut i denne saken virker i så måte både tonedøv og ødeleggende for den gjensidige tilliten fiskere og kontrollmyndigheter er avhengige å ha til hverandre for å få bukt med ulovligheter i næringa. For fiskere flest oppleves utsagnet provoserende, og jeg er rimelig sikker på at det ikke vil gjøre jobben enklere for Fiskeridirektoratets mange dyktige inspektører som er ute langs kaiene i forkant av årets travleste sesongfiskeri. Tvert imot svekkes tilliten til pågående kontrollarbeid som følge av slike uttalelser.

 

Annsofie Kristiansen,

daglig leder i Norges Kystfiskarlag

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.