Arbeidsutvalget med uttalelse om kvotemeldingen

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har 1. juli gjort følgende vedtak i forbindelse med Meld.St. 32 "Et kvotesystem for økt verdiskaping":

  • 15 års forlengelse av strukturperiode må blankt avvises, da det strider med forutsetningene for Finnmarksmodellen og inngåtte strukturkvoteavtaler. Myndighetene må påse at tidsfristene for inngåtte strukturavtaler overholdes og tilrettelegge for ordninger som muliggjør tilbakefall innen rimelig tid. Med rimelig tid menes en tidshorisont på anslagsvis 3-5 år, ut i fra gjenstående tid av opprinnelig strukturavtale. Strukturkvoter hvor tidspunkt for hjemfall nærmer seg må ikke kunne omsettes videre i markedet, men gå tilbake til sin opprinnelige gruppe. Dette må gjøres før overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde inntrer i reguleringer og kvotesystem. Tilbakefall av strukturkvoter påvirker opptil halvparten av kvantumet til norske fiskeressurser, hovedsakelig hentet fra kystflåtens andel. Det sier seg selv at en nærmere avklaring rundt tidspunktet for tilbakefall vil være helt avgjørende å få klarlagt før detaljene i et nytt kvotesystem kan diskuteres, især rammebetingelsene for kystflåten under 28 meter. En ytterligere forlenging av strukturperioden vil forsinke overgangen til nytt kvotesystem og komplisere reguleringene tilsvarende.
  • Hjemfall av kystflåtens kvoteandeler er en forutsetning for forutsigbare rammebetingelser for kystflåten, samt vellykket avvikling av samfiskeordningen.
  • Norges Kystfiskarlag er enig i at samfiskeordningen på sikt bør avvikles, men for at sjarkflåten skal ha tilstrekkelig driftsgrunnlag inntil hjemfall av kystflåtens kvoteandeler er et faktum, må det for å samfiske stilles vesentlige krav i henhold til sikkerhet (mannskapskrav, fartøyinstruks), samt krav om aktivitet (fiske på andre arter enn torsk). Disse er nærmere beskrevet under neste punkt.
  • Norges Kystfiskarlag ser for seg at en fiansieringsordning for gruppen under 11 meter må kunne innrettes på to måter:

I en overgangsperiode, inntil strukturkvoteandelene har falt tilbake til sine respektive grupper, må en midlertidig samfiskeordning tillates for de som har med seg mannskap. Det må dokumenteres minimum 2 fiskere om bord, og være en ordning kun for samfiskelag som samlet sett fyller et aktivitetskrav i andre fiskeri enn torskefisket. Dette vil ivareta sikkerhetsaspektet og stimulere til fiske på flere fiskeslag gjennom mest mulig helårig drift. For å delta i ordningen må det være krav til fartøyinstruks på samtlige fartøy, ellers må fartøy kondemneres og kvotegrunnlag avgis til gruppen under 11 meter (se neste punkt). 2) En kondemneringsordning som tar sikte på å ta ut eldre og uhensiktsmessige fartøy gjennom at fartøyeier får utbetalt kondemneringstilskudd med betingelse om at fartøy tas permanent ut av fiske og destrueres. Ordningen finansieres som et spleiselag mellom samtlige fartøygrupper og staten, da det er fartøygruppen over 11 meter som har nyttiggjort seg av strukturkvoteordninger og myndighetene har lagt til rette for en kontinuerlig uthuling av en samfiskeordning som hadde som intensjon å øke sikkerheten i sjarkflåten. I realiteten har mangelfulle sikkerhetskrav til denne flåtegruppen bidratt til en motsatt utvikling.

  • Etablering av kvoteutveksling i form av inn- og utleiemarked for ubenyttede kvoteandeler vil være et steg i retning av å privatisere fellesressursene i havet og kan ikke aksepteres.
  • Norges Kystfiskarlag må videre jobbe mot at kvoter flyttes permanent ved overgangen til faktisk lengde. Kvotene må tilbake til riktig lengdegruppe slik som hele tiden har vært meningen. Først etter at dette er gjort er implementering av nytt kvotesystem mulig.
  • Samtlige flåtegrupper må bidra i finansiering av rekrutteringsordningene gjennom at kvantum til ordningene belastes totalkvoten, da dette er hele næringens ansvar.

Ber om høring om åpen gruppe torsk

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 18. juni vurdert situasjonen for åpen gruppe torsk nord for 62 grader N. Også i reguleringsmøtet 6. juni etterlyste representanter fra Norges Kystfiskarlag framdrift i saken. I utgangspunkten skal ikke vilkårene for åpen gruppe i 2020 tas stilling til før i høring av Deltakerforskriften sent i høst. Dette mener landsstyret i Norges Kystfiskarlag er altfor sent, og ber Nærings- og fiskeridepartementet sende saken på høring snarest.

Mange av de foreslåtte tiltakene ligger allerede på bordet etter gjennomgangen i fjor. De tiltak som ved årsskiftet var ment å skulle dempe fiskepresset og trygge rammebetingelsene for åpen gruppe, ble kort tid etter forkastet av Nærings- og fiskeridepartementet uten at de foreslåtte vilkårene for deltakelse ble iverksatt. Beslutningen om å utsette nye vilkår, herunder krav om en fysisk majoritetseier, kom blant annet som følge av at det i høringsprosessen ikke var kommet godt nok fram at de nye eierskapskravene var ment å gjelde alle fiskerier som var regulert gjennom åpne grupper. En generell innskjerping av eierskapskravene var heller ikke utredet for andre enn for eiere av fartøy i åpen gruppe torsk.

Norges Kystfiskarlag er mener at strengere krav til både deltakelse og eierskap i åpen gruppe torsk er avgjørende for å forbedre rammevilkårene for fiskere som drifter i denne gruppen, så fremst ikke kvoteandelene til denne gruppen økes. Det er likevel ikke gitt at andre åpne fiskeri bør omfattes av samme regelverk, da det generelle fiskepresset i åpne grupper ikke kan sammenlignes med den spesifikke situasjonen som har vært gjeldende for torsk den senere tid. Vi vil påpeke at det er vesentlige forskjeller på fiskeriene nord og sør i landet. som bør være utredet før man eventuelt vurderer å innføre et generelt krav om majoritetseierskap.

I forbindelse med kommende høring, som vi anmoder blir sendt ut til berørte høringsinstanser snarlig, ber vi om at Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet innlemmer følgende punkter i høringen, som Norges Kystfiskarlag gjennom blant annet landsmøte- og styrevedtak har ment vil kunne bidra til å styrke rammevilkårene for gruppen av fiskere som drifter i den åpne gruppen for torsk nord for 62 grader N:

  • Norges Kystfiskarlag ber om at innføring av krav om en fysisk majoritetseier fra og med 2020 blir gjort gjeldende for reguleringen av åpen gruppe torsk nord for 62 grader N.
  • Norges Kystfiskarlag ber om at det blir innført AIS for alle merkeregistrerte fartøy som lander fangst. Det burde være i myndighetenes interesse å påse at fisken blir fisket med det fartøyet som den oppgis å ha blitt fisket på og levert fra, samt at fartøyeier står om bord. Sammen med en generell rapporteringsplikt for inn- og utmelding av bruk jf. § 30 i Utøvelsesforskriften, som også gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen, håndheving av påbudet om røkting av redskap, jf § 28 i samme forskrift, vil et AIS-krav kunne bidra til å automatisere myndighetenes kontrollarbeid betraktelig.
  • Krav til bosted og krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst i henhold til §§ 5 og 6 i Deltakerloven må skjerpes vesentlig i forhold til dagens praksis. Krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad om ervervstillatelse forutsettes være likt for norske og utenlandske statsborgere.
  • Som et ledd i arbeidet med å stimulere til at det blir fisket på andre arter enn bare torsk, bør reguleringene også gjenspeile dette. Vi ber derfor om at det utredes hvorvidt et aktivitetskrav (eksempelvis gjennom driftstid og/eller krav om omsetning fra andre fiskerier enn torsk) kan innføres som et ledd i å regulere en differensiering av kvotestørrelse innad for åpen gruppe torsk. Dette med henblikk på at gruppa skal ivareta rollen som både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere.
  • Dersom andre åpne fiskerier også skal ilegges et krav om en fysisk majoritetseier, må dette utredes god tid i forkant. Blant annet er det viktig å kartlegge hvor mange fiskere som drifter i andre åpne fiskeri enn torskefiskeriene, og som har hatt dette som en vesentlig del av sitt driftsgrunnlag over lengre tid (eksempelvis fiskere med deltakeradgang i lukkede fiskeri som kombinerer dette med å delta i åpne fiskerier som blåkveite, sild, rognkjeks eller andre arter). Fiskere med slike helårige driftsmønster som er etterspurt av både landindustri, fiskeriorganisasjoner og fiskerimyndigheter bør ikke bli skadelidende som følge av nye eierskapskrav.

Folkemøter om kvotesystemet

Fiskeriminister Per Sandberg inviterer til folkemøte i Svolvær, onsdag 13. juni. Dette er ett av flere møter som skal avholdes i løpet av sommeren, melder Nærings- og fiskeridepartementet på sine nettsider.

- I løpet av sommeren skal vi ha flere folkemøter om arbeidet med det nye kvotesystemet. Vi starter i Svolvær, i fiskerifylket Nordland. Lofoten er det stedet der kystfiskeflåten kan fiske langreist torsk på en kortreist måte.Jeg håper mange har mulighet til å komme, og ser frem til å få gode innspill, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Vi har mange regler for hvem som kan fiske, hvordan og hvor mye de kan fiske. Dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer.

Bakgrunnen for folkemøtene er regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges frem våren 2019.

- Ambisjonen min er å er få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan fremtidens kvotesystemet bør se ut, sier Sandberg.
Statsråden vil holde en kort innledning, og møtet vil deretter åpnes for debatt. I tillegg til møtet i Svolvær, skal det være folkemøter i Ålesund, Alta og Mandal.

Når: Onsdag 13. juni i kl 17:00 – 18:30.
Hvor: Thon Hotell Lofoten, 10. etasje, Anna Kårbø-salen.

Kvotemeldingen - nødvendig opprydningsarbeid

Norges Kystfiskarlag er tilfreds med at regjeringen fredag la frem stortingsmeldingen om fremtidens kvotesystem. Meldingen signaliserer et påkrevd opprydningsarbeid som Kystfiskarlaget har etterlyst i mange år. Det er gledelig at regjeringen nå prioriterer dette.

Variert flåtestruktur som sikrer forbedret råstofftilgang og rekruttering til næringa

Vi registrerer en rekke positive punkter i meldinga – deriblant at fartøygruppen under 11 meter holdes fri for strukturordning. Likeså er det svært positivt at grensen på 21 meter opprettholdes og at fiskekvoter i fremtiden skal reguleres etter båtenes faktiske størrelse, og ikke hjemmelslengde. Dette vil bidra til å styrke en differensiert flåte og sikre jevnere råstofftilgang for landindustri. Kystfiskarlaget er også tilfreds med at rekruttering er viet plass i meldingen. Regjeringens forslag til nye rekrutteringsordninger vil sikre bedre rammebetingelser for rekrutter, også de som ønsker å etablere seg som fartøyeiere. Det er videre positivt at regjeringen ønsker å øke bearbeiding og verdiskapningen langs kysten.

Overgangen til nytt kvotesystem uklar

Forslaget om at kvotegrunnlaget flyttes opp fra de mindre til de større fartøysgruppene ved overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde, vil svekke de mindre fartøysgruppenes kvotegrunnlag. Kystfiskarlaget mener at dette må kompenseres eller løses på annet vis enn det foreslås i meldinga.

Kondemneringsordning for sjarkflåten

For sjarkflåten foreslår regjeringen en tidsbegrenset næringsfinansiert kondemneringsordning i stedet for strukturering. Kondemnering innebærer at det gis kompensasjon for å ta eldre fartøy ut av fisket, slik at kvotegrunnlaget for gjenværende fartøy i sjarkflåten økes. Regjeringen foreslår at ordningen finansieres av sjarkflåten selv. Norges Kystfiskarlag mener imidlertid at det er rimelig at hele fiskeflåten bidrar til å finansiere en slik ordning, da tidligere innførte strukturordninger har hatt som siktemål å øke lønnsomheten i flåten over 11 meter. De større flåtegruppene har som følge av dette overtatt betydelige kvoteandeler fra den minste flåtegruppen gjennom hjemmelslengdeordningen og samfiskeordningen, mens flåtegruppen under 11 meter kun har tapt på dette. Det er derfor rimelig at hele flåten bidrar til finansiering av en slik ordning.

Forlengelse av inngåtte strukturavtaler uheldig

At regjeringen ønsker å forlenge allerede inngåtte strukturkvoteavtaler mener Kystfiskarlaget er uheldig. Dette skaper ikke mer forutsigbarhet. Tvert imot bidrar det til det motsatte, ettersom lengre tid vil svekke inngåtte avtaler ytterligere.

Markedsplass for inn- og utleie av kvoter skurrer

Regjeringens ønske om å etablere en markedsplass for inn- og utleie av kvoter er naturligvis heller ikke noe Norges Kystfiskarlag støtter. Vi frykter at en utleieordning i fiskeriene vil føre til økt privatisering og svekke fisken i havet som fellesskapets ressurs. Privat utleie av det som i havressursloven er fastsatt å være fellesskapets eie må debatteres grundig på et prinsipielt grunnlag.

Trålstigen 

Norges Kystfiskarlag er overrasket over at regjeringen nå foreslår en fast fordeling av fiskeriressursene mellom hav- og kystflåten, med utgangspunkt i tidligere landsmøtevedtak i Fiskarlaget. Norges Kystfiskarlag har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang av fordelingsnøklene i norske fiskerier og Stortinget har bestemt at fiskernes organisasjoner må få medvirke til å finne fram til en omforent fordeling. Vi kan derfor ikke akseptere regjeringens forslag om en fast fordeling utelukkende basert på ønsket fra en organisasjon, uten grundigere utredninger og debatt i forkant.

Norges Kystfiskarlag ser fram til å diskutere stortingsmeldingen internt i vår organisasjon, men også til konstruktiv dialog med de ulike politiske partiene. Dette for å sikre forutsigbare og gode rammebetingelser for våre medlemmer, en formålstjenlig fordeling av ressursene og økt verdiskaping langs hele kysten.

Ny lengdegrense i kystflåten - vårt innspill

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet vedrørende høringen om ny lengdegrense i kystflåten.

Norges Kystfiskarlag råder myndighetene om å snarest igangsette arbeidet med konsekvensutredning av hvordan strukturgevinsten skal fordeles mellom fartøy. Resultatet av denne prosessen har avgjørende betydning for ressursfordelingen og rammevilkårene for bredden av kystflåten, og må nødvendigvis finne sted før man tvinger fartøyeiere om å ta stilling til gruppetilhørighet. Når det gjelder hensynet til samfiskeordningen, mener Norges Kystfiskarlag det på nåværende tidspunkt er lite hensiktsmessig å endre på vilkårene i en ordning som er vedtatt avviklet innen relativt kort tid.

Du kan lese hele høringssvaret vårt her.

Sandberg flytter på vedtatte politiske målsetninger uten ryggdekning hos kystbefolkningen

Sandberg flytter på vedtatte politiske målsetninger uten ryggdekning hos hverken kystbefolkning eller Storting

 

rod sjark

Denne uken vedtok fiskeriministeren å heve kvotetaket for kystflåten.

Norges Kystfiskarlag mener Per Sandberg med dette viser at han setter fiskeflåtens frie tilpasning over målsetningen om en differensiert flåte som sørger for arbeidsplasser langs hele kysten. Dette vil påvirke kystsamfunnene uheldig ved at man får færre og større fiskebåter som igjen fører til mindre aktivitet på land. Gjeldsbelastningen i fiskeriene er allerede stor, og med dette virkemiddelet bidrar Sandberg til en ytterligere økning som utelukkende gangner enkeltaktører som ikke klarer å drive lønnsomt med dagens forutsetninger. Norges Kystfiskarlag synes det er bekymringsfult at det er disse kreftene fiskeriministeren velger å lytte til når han skal legge premissene for morgendagens fiskeripolitikk, fremfor å avvente en helhetlig behandling av Eidesen-utvalget, som regjeringen selv har oppnevnt. Dette bidrar ikke til helhetlige og forutsigbare rammebetingelser for en samlet fiskerinæring.

Svar om sjarkflåtens framtid

Norges Kystfiskarlag har levert innspill i drøftingsnotatet om sjarkflåtens rammebetingelser i et fremtidsrettet kvotesystem.

Bakgrunnen for høringa er et ønske om en modernisering og profesjonalisering av den minste flåtegruppen. Norges Kystfiskarlag støtter denne målsetningen, da en del eldre fartøy ikke tilfredsstiller dagens krav til fangstbehandling, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi mener at en strukturordning (kvotesammenslåing), som medfører store ekstrakostnader og en rekke negative konsekvenser for kystsamfunn, er altfor upresis og vil derfor ikke være noen god løsning på fremtidens utfordringer i næringa. Vi ber derfor regjeringen, om nødvendig å utrede andre alternativ for å styre moderniseringen av sjarkflåten i ønsket retning. Videre har vi diskutert dagens kvalitetsutfordringer, mulige aktivitetskrav i fiskeriene, samt manglende myndighetskrav vedrørende fartøys egnethet og utrustning som et vesentlig hinder for å nå den ønskede målsetningen om modernisering og profesjonalisering. Det er her vi mener fokuset må ligge når sjarkflåtens rammebetingelser skal diskuteres i et fremtidsperspektiv.

Hele høringssvaret kan du lese her

Vedtak om kvotemeldingen

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort vedtak vedrørende Meld. St. 32 - Et kvotesystem for økt verdiskaping.

Vedtakene kan i sin helhet leses her.

 

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.