Krever sjøkart for økt verdiskapning i Norge

Norges Kystfiskarlag og Fiskekjøpernes forening (FiFor) krever i fellesskap at Stortinget setter i gang med å lage et sjøkart for økt verdiskapning fra den norske fisken. Både fiskere og fiskekjøpere savner et sjøkart som kan vise retninga for næringa for å få mest mulig ut av en begrenset ressurs.

Vi observerer at Fiskeridepartementet fortsetter med sin mangeårige politikk med tilfeldige dispensasjoner. I den senere tid gjelder dette den såkalte «Hjeltnes-kvota» og «Klo-kvota».  Vedtakene føyer seg inn i rekken av innfall som medfører at vi står overfor en fullstendig uforutsigbar fiskeripolitikk.  Dette rammer næringsutøvere som befinner seg mellom knappe råstofftilførsler og markedet spesielt hardt.  Disse næringsutøverne er ofte hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn og opplever nå at det ikke er likhet for loven.

De ville fiskeressursene i Norge – og verden for øvrig – er fullt utnyttet. Derfor må det legges vekt på hvordan man skal bedre kvaliteten – og dermed øke eksportverdien - på norske fiskeprodukter.

Vi vil gjøre Stortinget oppmerksomhet på det forhold at omkring førti prosent av torsken fryses på sjøen. Størsteparten av dette kvantumet eksporteres via sentrale fryseterminaler der verdiskapninga bare utgjør noen få øre pr kilo. Torsken ender deretter opp som råstoff for såkalte «commodities», det vil si varer i det laveste prisleiet.  Denne produkttypen presser ned prisen på produkter med høy kvalitet som er produsert i Norge. De reduserer eksportverdien av de norske fiskeressursene og river grunnlaget unna norske arbeidsplasser.

Fifor og Kystfiskarlaget mener at blant annet følgende punkter må vektlegges: 

  • Ferskt råstoff er norsk fiskerinærings fremste konkurransefortrinn, følgelig må en større del av fisken føres på land i fersk tilstand for å kunne bearbeides på en lønnsom måte i Norge
  • Med unntak av noen få uker i året, har alle Fifors medlemmer for lite råstoff, følgelig må det føres en politikk som sikrer at det er mulig også for oss å konkurrere om fisken ut fra hvor dyktige vi er til å skape verdier av råstoffet.
  • Dette må skje i overensstemmelse med Havressurslova, som ble vedtatt av et enstemmig Storting så seint som i 2009.
  • Omstilling kreves fra å tenke kvantum til å tenke kvalitet og verdi
  • Ressurskontrollen må styrkes kraftig
  • Strukturering endrer fangststørrelser og redskapsvalg, og det trengs tiltak for at fartøy ikke kan ha større kvoter enn de kan håndtere på en måte som gir god råstoffkvalitet.
  • Fifor´s medlemmer opplever at strukturpolitikken gradvis har redusert - og i noen tilfeller utradert råstofftilførselen til vår industri. Noen få uker i året har de fleste tilfredsstillende tilgang, men strukturering og kvotesalg fører til at stadig flere verdiskapende helårsarbeidsplasser forsvinner, med det resultat et de erstattes av utenlandske sesongarbeidere.

Resultatet kommer som følge av at politikken ikke er i tråd med Havressurslova - og fører igjen til at innovasjon og investeringer i industrien uteblir. 

Fifor og Kystfiskarlaget bidrar gjerne med sin kompetanse for at nasjonen Norge skal få utarbeidet et "Sjøkart for økt verdiskapning i Norge".

40957 1082

Kvalitet premieres ikke - men det gjør kvantum

Det er dårlig sammenheng mellom pris og kvalitet på fersk torsk levert av den norske kystflåten. Det kan bidra til sløsing. 

Artikkelen er hentet fra Nofimas nettsider, som opprinnelig er publiserert i siste utgave av tidsskriftet Økonomisk fiskeriforskning.

Kvaliteten på fangsten er avhengig av redskapsbruk og størrelse på fangsten. I årlige undersøkelser er det konkludert med at fisk tatt på juksa har best kvalitet. Linefanget nest best, snurrevad nest dårligst, og torsk tatt med garn har dårligst kvalitet. Når størrelsen på fangstene øker, øker også andelen dårlig fisk. Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Thomas Nyrud har nylig gjennomført en analyse av om dette gjenspeiles i prisen fiskerne oppnår. Funnene overrasket dem.

– Torsk fanget på snurrevad, som rangeres som nest dårligst når det gjelder kvalitet, oppnår høyest pris. Og når fangststørrelsen øker, øker gjennomsnittsprisen, mens kvaliteten blir dårligere. Garnfanget torsk, som graderes med dårligst kvalitet, får også dårligst betalt per kilo, men som for snurrevadfangst, så øker prisen for garnfangst når fangststørrelsen øker, til tross for redusert kvalitet, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Markedssvikt

Sammen med kollega Thomas Nyrud har han skrevet en omfattende artikkel om temaet i siste utgave av Økonomisk fiskeriforskning. I analysen finner de to Nofima-forskerne fast at det er liten sammenheng mellom pris og kvalitet. Prisbildet er ikke som forventet utfra kvalitetsmålingene som matforskningsinstituttet årlig gjennomfører.

– Til tross for at økt kvantum gir redusert kvalitet, så øker prisene når kvantum øker. Dette er en klar indikasjon på at kvantum premieres over kvalitet i førstehåndsmarkedet for fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

I artikkelen viser Henriksen og Nyrud til at kvalitet bør ha betydning for prisdannelsen i førstehåndsmarkedet for fisk fordi det har betydning for verdiskaping og lønnsomhet i resten av verdikjeden. Dersom det er manglende sammenheng mellom kvalitet og pris, er dette ifølge forskerne et avvik fra hvordan et marked forutsettes å fungere, og betegnes i økonomisk litteratur som en markedssvikt.

Tør ikke å avvise torsk av dårlig kvalitet

Den norsk-arktiske torsken har en biologi og et vandringsmønster som gjør at den om vinteren og våren er tilgjengelig kystnært i store konsentrasjoner. Sesongfiskerier gir lave fangstkostnader sammenlignet med fiske utenfor sesong når fisken er mindre tilgjengelig. Men effektiviteten i fisket går altså på bekostning av kvaliteten på fangsten.

Måten det intensive sesongfisket etter torsk langs kysten av Nord-Norge gjennomføres vinter og vår, får dermed «skylda» for at mengde belønnes mer enn kvalitet. Store mengder av den mest verdifulle delen av bestanden er lett tilgjengelig i en kort periode i et avgrenset geografisk område. Kystflåten lander rundt 90 prosent av sine torskekvoter under det hektisk vinter- og vårtorskefisket i Nord-Norge. Og industrien på land tør ikke vegre seg for å ta imot fangster av dårlig kvalitet. Det kan føre til tap av store kvanta fisk som bedriftene er avhengige av for å holde produksjonen i gang.
Dette fører ifølge forskerne faktisk til at fisk av dårlig kvalitet i stort volum betales bedre enn fisk av god kvalitet, men levert i mindre kvantum. Analysen til Henriksen og Nyrud bekrefter at kjøperne av torsk ikke bruker mulighetene som ligger i Råfisklagets forretningsregler til å foreta kvalitetstrekk.

– Dette gir et sterkt grunnlag for å hevde at det er dårlig samsvar mellom pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for vinter- og vårfisket fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

Dårlig samsvar mellom kvalitet og pris

Hovedspørsmålet Henriksen og Nyrud sitter igjen med, er om dårlig sammenheng mellom kvalitet og pris fører til at effektivitet prioriteres på bekostning av kvalitet.
For å finne svar på hovedspørsmålet, påpeker forskerne at det er mulig å koble Nofimas målinger av kvalitet med Fiskeridirektoratets sluttseddeldatabase. En slik kobling mener de vil øke presisjonsnivået i analysene.

– I fremtidige analyser vil vi også studere nærmere betingelser, metoder og begrensinger ved et auksjonssystem for fersk hvitfisk, påpeker Henriksen.
Vil dempe verdisløsingen

De to forskerkollegene ønsker også å diskutere følgene av en eventuell svikt, og om det finnes gjennomførbare tiltak som enten kan forbedre prismekanismen eller motivere for kvalitetsarbeid gjennom andre mekanismer.

Et annet tema som ofte bringes på banen når sammenhengene mellom pris, kvalitet og volum diskuteres, er påstander om underrapportering. Henriksen og Nyrud viser til en spørreundersøkelse rettet mot fiskebåtredere, fiskere og fiskekjøpere i 2014. Der bekrefter næringsaktørene at underrapportering forekommer, men at omfanget ikke er kjent. Deres analyse og konklusjoner er basert på at rapportert pris og volum er korrekte.

Problemet ansees imidlertid tilstrekkelig stort til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal belyse problemstillingen og foreslå tiltak for å redusere ressurskriminalitet.

– Dersom volum er underrapportert i vesentlig grad, kan dette være en av forklaringene bak den tilsynelatende dysfunksjonelle sammenhengen mellom kvalitet og pris, sier Thomas Nyrud.

– Et råvaremarked som premierer god kvalitet vil være et viktig bidrag til å dempe verdisløsingen – uansett årsak, slår Edgar Henriksen fast.

Leserinnlegg - Historieløse distriktskvoter

Vår ref.: Presse 14/2017                          Vår dato: 27.07.17

Leserinnlegg

Historieløst forslag om distriktskvoter. Der finnes allerede trålkvoter avsatt til formålet

Nærings – og fiskeridepartementet har nylig lovet ”Finnmark Fisk AS” distriktskvoter. Nå skal kvotene i følge fiskeriministeren tas fra en gruppe eller ”toppen”. Formålet med kvotene er, i følge Nærings- og fiskeridepartementet selv, at de skal bidra med ferskt råstoff på høsten. Kystfiskarlaget ønsker å minne Fiskeriministeren, de folkevalgte og resten av næringen på at det allerede finnes slike kvoter tatt av toppen, nemlig trålkvotene som har vært gitt en gang med plikter om blant annet levering av ferskt råstoff. Hvis ikke trålflåten er i stand til å levere råstoffet slik det var tiltenkt, er det garantert noen i kystflåten som har anledning, og bør få muligheten til dette, mener Kystfiskarlaget. Les mer:

Pressemelding - Gratulerer til Fiskekjøpernes Forening med 10 år

Pressemelding – Gratulasjoner til FIFOR sitt 10 års jubileum og takk for et godt samarbeid

Norges Kystfiskarlag ønsker å gratulere Fiskekjøpernes Forening med 10 års jubileum. Vi gratulerer FIFOR med et godt årsmøte i Svolvær. Det var gode foredragsholdere som snakket om viktige tema som verdiskapning og fiskeripolitikk.

Sammen skaper vi en fremtid med en levende kyst!

Kystfiskarlaget ser frem til et videre godt samarbeid for å sikre prima kvalitetsråstoff til landanlegg, gjennom en differensiert og tallrik fiskeflåte der regulering, og forventninger, fremmer kvalitet og maksimal verdiskapning. Struktur under 11 meter er ikke kystflåten eller landanleggene tjent med. Her skal vi sammen holde den lønnsomme, tallrike og ekstremt viktige kystflåten under 11 meter fri for strukturering.

Fiskekjøpernes Forening 10 år

Her fra debatten med politikere om verdiskapning og fiskeripolitikk under årsmøtet

Foto : Norges Kystfiskarlag / Bjørnar

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.