Ingen egne snurrevadfelt i Lofoten 2018

Fiskeridirektoratet region Nordland besluttet før helgen at etablering av egne snurrevadfelt slik det var anmodet om fra hhv. Nordland fylkes fiskarlag og Norges Fiskarlag ikke er tilrådelig.

Heller ikke å fastsette settetidspunkt for garn til tidligst kl. 1700 anses som gjennomførbart midt i en sesong der de fleste deltakere har innrettet seg etter de reguleringer som var fastsatt før sesongstart.

Norges Kystfiskarlag avviste kravene med bakgrunn i at Lofotfisket allerede var i gang og at forslaget ville innebære store konsekvenser for et betydelig antall garn- og linefartøy som hadde etablert seg på feltene de har benyttet over lang tid. At det foreslås eget snurrevadfelt i disse områdene anså vi derfor som uaktuelt. Tilgjengelig fangststatistikk for fartøyene som har fremmet krav vitner lite om at flåten har hatt vanskeligheter med å drive et rasjonelt fiske, som det ble hevdet i høringen.

Fiskeridirektoratet tok hensyn til våre synspunkt i saken, og avviste kravene som ville medført for store konsekvenser for øvrige redskapsgrupper midt i et pågående sesongfiskeri. 

Norges Kystfiskarlag oppfordrer medlemmer til å ta kontakt med administrasjonen på telefon 76052100/76052106 eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for nærmere dialog og erfaringer rundt årets Lofotfiske, slik at eventuelle nye arealkonflikter kan kartlegges og danne grunnlag for diskusjoner om behov for lokale reguleringer for kommende sesonger.

Kystfiskarlaget sin henvendelse til Fiskeridirektoratet kan leses her

Kvalitetsutfordringer i kystflåten

I 2017 la Norges Råfisklag fram resultatene av sitt kvalitetstilsyn. Her ble det dokumentert at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer og at en stor andel har redusert kvalitet. Seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima sier at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer, og for at en stor andel har redusert kvalitet. I en kronikk publisert for kort stund siden spør han hvem det er sitt ansvar og hvilke konsekvenser ressurssløseriet bør få? Norges Kystfiskarlag er representert i referansegruppen til prosjektet som har som formål å finne ut av dette.

Resultatene samsvarer med Nofimas funn, og slik har det vært i lang tid. Fangstskader og manglende utblødning er det som oftest fører til dårlig kvalitet. Garn og snurrevad fremstår som problemredskaper. Store fangster har ofte dårligere kvalitet enn små. Råfisklaget dokumenterer at et stort antall fartøy mangler utrustning for å ta godt vare på fangsten. Det er derfor et betydelig potensial for å bedre kvaliteten på landet råstoff.

 
Konkrete grep
Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har bedt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) om å finansiere et prosjekt som skal foreslå konkrete grep for å bedre kvaliteten. Nofima fikk oppdraget. God kvalitet gir økt lønnsomhet, både for enkeltbedrifter og for bransjen, samtidig som det reduserer matsvinn. Ferskt råstoff av hvitfisk oppnår i stor grad samme pris uansett kvalitet. Dette innebærer at det sjelden er noen prispremiering for råstoff av særlig god kvalitet, og at pristrekk for direkte dårlig kvalitet skjer unntaksvis. Dermed reduseres motivasjonen for å lande fisk av høy kvalitet. Innarbeidede praksiser i råfiskmarkedet er vanskelige å endre. Derfor ønsker FHF i tillegg å få konkrete forslag til en sertifiseringsordning for fartøy, og bedre metoder for kvalitetsgradering av råstoff.
 
Ulike løsninger for ulike redskap
Prosjektet har som utgangspunkt at det må reguleringer til for å rette opp i forholdene. Ståtid for garn og line, samt hal-størrelse for snurrevad påvirker kvaliteten. Tid før fisken bløgges, kjøles eller sløyes, er vesentlig. Slag- og klemskader er heller ikke gunstig. Når FHF øsker konkrete forslag til reguleringer, blir spørsmålene; hva skal reguleres, hvordan skal det dokumenteres og hvem skal håndheve skjerpede krav?
Når det gjelder de ulike redskapene, vil vi diskutere og foreslå ulike løsninger og krav for sertifisering. For garn og line vil det være relevant å se på maksimal ståtid. For garn har fire timer maksimal ståtid og for line 24 timer blitt diskutert. Alternativ til ståtid for garn, kan være maksimal fangst per dag, kanskje ikke mer enn to tonn per mann. For snurrevad vil det vurderes maksimal størrelsen på hal, ti tonn har vært nevnt, og utstyr for sekkutvidelse bør kanskje påbys. Da vil det også være aktuelt å ta i betraktning antall mann om bord og hvordan fartøyene er utstyrt for pumping, levendelagring på tanker, bedøving og rask bløgging. En annen mulighet er å sertifisere snurrevadfartøy for en maksimal fangst per dag, avhengig av bemanning og utrustning.
 
Må dokumentere kunnskap om kvalitet
Vi vet at rask kjøling ned mot null grader er viktig for kvalitet. Skal fisk som ikke oppbevares i is få lov til å omsettes? Hva med hvitfisk full av åte, hvor lenge skal den få lov til å ligge før den sløyes – to timer? Råfisklaget har påpekt at mange fartøy har mangelfull utrustning for å sikre god behandling av fisken. Da vil vi diskutere fartøy som ikke har utrustning for bløgging, utblødning og skånsom behandling, eller nok kontainere. Skal disse få lov til å delta i fiske? Og skal det stilles krav til at fiskefartøyene, for å få lov til å delta i fisket, må bemannes med fiskere som har dokumentert kunnskap om kvalitet?
Dette er noen av kravene som kan innføres, eller skjerpes, for å få bedre kvaliteten på fisken som landes. Vi vil bruke kjent kunnskap og utarbeide forslag i samarbeid med en referansegruppe. Vi er klar over at noen tiltak for å bedre kvaliteten vil redusere effektiviteten, og at det vil være et spørsmål om avveininger. Vi er også klar over at forslagene må tilpasses driftsform og fartøystørrelse. En løsning kan være at fartøy må tilfredsstille minimumskrav til utstyr for å få delta i fiske.
 
Hvem skal håndheve nye krav?
For at tiltakene for å bedre kvalitet skal få effekt, må de håndheves. Da er det to alternativer; enten må salgslagene håndheve nye krav til sine eiere – fiskerne – eller så er alternativet myndighetskontroll. Da må Fiskeridirektoratet og Mattilsynet få større ansvar for å dokumentere og håndheve krav til fangstopplegg, utrusting og kvalitet på landet råstoff. I denne forbindelse kan det nevnes at Mattilsynet 4. januar sendte ut informasjon til alle driftsansvarlige på fiskefartøy om hva som kommet til å bli vektlagt i kontroller.
Og til sist kommer spørsmålet: Hvilke konsekvenser skal brudd på eventuelle nye regelverk få – uansett hvem som får i oppdrag å håndheve nye krav?

 

Referansegruppen har representanter fra ulike næringsorganisasjoner, aktive fiskere og ansatte i fiskeindustrien og er sammensatt slik:

  • Rita Maråk og Frank Jakobsen, FHF
  •  Charles Ingebrigtsen, Råfisklaget
  • Jon-Erik Henriksen, Norges Fiskarlag
  • Annsofie Kristiansen, Kystfiskarlaget
  • Sverre Johansen, Sjømat Norge
  • Ann Kristin Kvalsvik, fiskeprodusent og Fiskekjøpernes forening
  • Paul Jensen, garnfisker
  • August Fjelskår, garnfisker
  • Bjarni Sigurdsson, linefisker
  • Arnt Helge Sørensen, snurrevadfisker
  • Hilde Herland, kvalitetssjef i fiskeindustrien
  • Terje Kjølsøy, fiskeindustri/eksport

Lofotfisket 2019

Fra og med fredag 1. mars gjelder lokale reguleringer for Lofotfisket, både på innersida og yttersida av Lofoten. Reguleringen er fastsatt av Fiskeridirektoratet. Forskriften trer i kraft 1. mars og varer til 15. april innenfor Fiskeridirektoratets etablerte fangstruter. Hele forskriften finner du her.

Vi minner om at all faststående redskap skal meldes til Kystvakta på telefon 07611, gjennom BarentWatch-tjenesten FiskInfo eller direkte via kartplotter, både ved setting og opptak. Faststående redskap skal settes i samme posisjon over tid, skal meldes på nytt hver syvende dag etter at redskapet først ble innmeldt. Redskapene skal være forsvarlig merket med flagg og refleksmidler. Ilen lengst mot sør skal merkes med enkeltflagg og ilen mot nord skal merkes med dobbeltflagg. Garn skal røktes daglig og line minimum annenhver dag. Direktefiske etter torsk med snurrevad er forbudt mellom kl 20 og 06.

Vi oppfordrer lokale og tilreisende fiskere om å gjøre seg kjent med detaljene dette innebærer for utøvelsen av fisket og orientere seg om gjeldende forhold. Det er hver enkelt fiskers ansvar å sørge å holde seg oppdatert på forhold som kan påvirke potensielle redskaps- og brukskonflikter. På BarentsWatch holder du deg enkelt oppdatert over fiskeriaktiviteten i Lofoten.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.