06.06.12
Norges Kystfiskarlag er ikke imot turistfiske, men mener at turistfiske må drives under kontrollerte forhold. Organisasjonen er bekymret over det utstrakte og ukontrollerte turistfisket som foregår langs kysten.
Fiskeridirektoratet avholder en rekke evalueringsmøter for fisket etter leppefisk i 2017.
Listen over møtested- og dato finner du ved å gå til Fiskeridirektoratet sin nettside
her
Norges Kystfiskarlag mottok fredag 15. juni svar fra nærings- og fiskeridepartementet om at dispensasjonsadgangen for deltakelse i lukket gruppe i fisket etter leppefisk i 2018 ikke vil bli utvidet, slik vi har bedt om. Norges Kystfiskarlag ba i brev av 27. april om at fiskere som hadde inngått avtale om kjøp av fartøy innen 30 mai 2017 – som var tidspunktet det ble offentlig kjent at lukking av dette fisket ville bli vurdert. NFD begrunner dette med at det er nødvendig å lukke fisket av hensyn til ressursgrunnlaget og lønnsomhenten til fiskerne som får adgang til lukket gruppe.
Norges Kystfiskarlag beklager sterkt at man i reguleringen av leppefisket for 2018 ikke har gjort en tilstrekkelig god nok vurdering av konsekvensene lukking vil medføre både med tanke på ressursgrunnlaget, men også i lys av å sikre unge muligheter for å etablere seg i fiskeriene. Havforskningsinstituttet betegner i sitt råd til bestilling av kunnskapsstøtte om leppefisk alle leppefiskartene som svært stasjonære og det er store lokale og regionale variasjoner i fremkomst og fiskeriintensitet. I tillegg naturlige år-til-år-variasjoner i rekruttering, vekst og overlevelse som man ikke kjenner omfanget av eller underliggende mekanismer. Hvordan sikres leppefiskens geografiske variasjon ved en lukking med fri omsettelige kvoter? Etter Sandbergs oppheving av fylkesbindingene i 2016 er kvoterettigheter og herunder også deltakeradganger til leppefisket mulig å selge på tvers av fylker. Dette er en vesentlig endring av både premisser og mekanismer i lukkeprosesser som vi forventer at regjeringen tar høyde for i denne sammenheng. Det vil også kunne få negative konsekvenser for lønnsomheten til fiskere i enkelte områder.
At unge fiskere som har investert i tro og håp om å kunne ha dette fisket som del av sitt driftsgrunnlag nå går en usikker fiskerkarriere i møte er selvsagt også uheldig. Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en overordnet strategi for rekruttering til fiskeryrket. Denne har vi foreløpig ikke sett noe til, men det er i Kystfiskarlagets øyne selvsagt at alle lukkinger av fiskerier må ses i lys av rekruttering. Når tall fra Fiskeridirektoratet tydelig viser at en vesentlig større andel yngre fiskere ville fått deltakeradgang i leppefisket i modellen for lukking som Fiskeridirektoratet anbefalte, og departementet valgte en annen modell, er det tydelig at Sandberg ikke vektlegger dette noen betydning i lukkingen av leppefisket. Det er ikke annet enn provoserende, all den tid kjøp og salg av deltakeradganger går sin gang.
Inntil man har gjort en nødvendig gjennomgang av konsekvenser for ressursgrunnlaget som følge av opphevingen av fylkesbindingene samt rekrutteringsmuligheter for fiskere, mener Norges Kystfiskarlag det vil være klokt å foreta en ny vurdering av reguleringen av leppefisket.
22.05.17
Kystfiskarlaget mener forvaltningen ikke kan slippe fritt hysefisket uten å fokusere på at kvalitet og reguleringer henger sammen. Se figuren til høyre.
Fiskeridirektøren har besluttet å innføre fritt fiske etter sei nord for 62°N for fartøy i lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde som fisker med konvensjonelle redskap.
Beslutningen har virkning fra og med mandag 16. juli.
Fiskeridirektoratet har sendt ut høring om forslag til regulering av kongekrabbe i 2019. Denne kan du lese her. Tilbakemeldinger på høringen kan gis gjennom ditt lokal/regionslag.
I all hovedsak foreslås en videreføring av reguleringen inneværende år, men omsetningskravet tas opp som gjenstand for diskusjon. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet å endre omsetningskravet til 200 000 kr for hel krabbekvote i 2019.
Om omsetningskravet:
I Meld. St. 17 (2014-2015) ble det foreslått en ny modell for kvotetildeling på bakgrunn av at kongekrabbe i større grad skal fangstes av de som er negativt berørt av kongekrabben som bifangst i andre fiskerier. Forslaget innebar at fartøyene får tildelt kvote basert på fartøyets omsetning av annen fisk. Dette skal bidra til å styrke driftsgrunnlaget og lønnsomheten for det enkelte fartøy, og i tillegg forbedre grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som også er avhengig av annen fisk. Det var også misnøye i næringen med at det stadig kom nye aktører i åpen gruppe som kun drev fangst av kongekrabbe.
Når en ser hvilken effekt det viser seg å ha at omsetningskravet øker, vil Fiskeridirektoratet vurdere om det etter 2019 vil være nødvendig med andre tiltak for å regulere fastsettelse av kvotefaktor for deltakelse i fangst av kongekrabbe. Aktuelle problemstillinger vil da for eksempel kunne være å vurdere en gradering mellom fiskere som er manntallregistrert på blad A og blad B, eller å vurdere om det kun bør være fangst som er omsatt i Finnmark som kan legges til grunn i beregningsgrunnlaget for fastsettelse av kvotefaktor.
Norges Kystfiskarlag har gitt høringssvar til Fiskeridirektoratets forslag om forbud mot å fiske torsk og å beskytte viktige gytefelt i Oslofjorden.
Les vårt høringssvar her.
Høringen Fiskeridirektoratet har sendt ut finner du her.
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo
Høringssvar – endring av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for kystfartøy
Viser til høring Endring av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for kystfartøy datert 13.09.17. Norges Kystfiskarlag har hatt saken ute på høring internt i organisasjonen, samt behandlet saken på styremøte 23 og 24 oktober 2017 og har følgende innspill til høringen.
-
Norges Kystfiskarlag har i landsmøtevedtak sak 7, punkt 6, datert 08 og 09. mai gjort det klart at kystflåten må begrenses slik at største lengde, uavhengig av lasteromsvolum, ikke må overstige 28 meter for kystflåten. Fartøy over 28 meter må regnes som havgående fartøy og reguleres deretter. Kvotegrunnlag for fartøy med største lengde over 28 meter må hentes fra kvotegrunnlaget til trålflåten eller havgående autolinefartøy.
-
Norges Kystfiskarlag kan derfor ikke støtte høringsforslaget slik det foreligger, da dette vil være med på å legitimere de uthulte opprinnelige definisjoner av kystfiskefartøy, som en gang ble vedtatt av en samlet kystfiskeflåte.
-
For øvrig må fartøy med største lengde over 28 meter ikke tillates å hente sitt kvotegrunnlag under 28 meter hjemmelslengde. De omlag 70% av torsk, hyse og seikvoter som tilhører de opprinnelige flåtegruppene i Finnmarksmodellen må kun tillates, og fiskes med fartøy som har største lengde under 28 meter.
-
Det forutsettes at kvoter internt i hver opprinnelige lengdegruppe tas av fartøy som har en faktisk lengde som samsvarer med gruppens hjemmelslengde. Det vil for eksempel bety at fartøy med største lengde over 15 meter ikke tillates å fiske kvoter fra 11-15 meter hjemmelslengde.
For øvrig mener Norges Kystfiskarlag at en oppheving av lengdebegrensningen i 2008, samt ytterligere tilrettelegging for at større havgående fartøy kan fiske kystfiskekvoter i 2010, er i strid med intensjonen med strukturkvoteordningen. Å åpne for at utrangerte trålere kan fiske kystfiskekvoter har ført til at det er en langt større teknisk kapasitet i flåten i dag.
En videre tilrettelegging for kystfartøy større enn 28 meter bør uansett være i strid med at fiskeflåten skal igjennom et grønt skifte.
– Fordelingen av hyse mellom fartøygrupper er ikke i samsvar med hvordan fisket faktisk har vært utøvet, dette melder NOFIMA på sine nettsider. Interessen for å fange hyse er ikke til stede for store deler av fartøyene i enkelte fartøygrupper. Det har vært slik over tid og tendensen til velge bort hyse har blitt sterkere. Dette resulterer i at store deler av hysekvotene avsatt til kystflåten ikke blir benyttet. I 2017 ble cirka 17 tusen tonn av den norske hysekvoten nord for 62 breddegrad ikke tatt, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.
Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt forskrift om regulering av fiske etter leppefisk for 2017. Et høyt beskatningstrykk på leppefisken i 2016 har gjort det nødvendig med innstramminger, sier departementet i en pressemelding.
De sentrale elementene i reguleringen for 2017 er:
- Det opprettes en åpen gruppe i deltakerforskriften, men gjøres unntak fra det alminnelige kravet om at fartøyeier bare kan delta med ett fartøy.
- Det innføres et krav om at fartøyeier må stå om bord i fartøyet som høvedsmann under fisket (forbud mot leieskipper), men det kan gis dispensasjon hvis vedkommende er forhindret fra å stå om bord på grunn av tillitsverv, offentlige verv, sykdom eller skade som vil kreve langvarig rehabilitering.
- Det innføres fartøykvoter på 75 000 fisk pr. fartøy. Det fastsettes ikke totalkvote. Formålet med fartøykvote er å strekke sesongen lenger ut over høsten enn fjorårets regulering, slik at den enkelte fisker får bedre mulighet til å planlegge driften, og oppdretterne får leveranser i en lengre periode. Det kan likevel bli aktuelt å stoppe fisket, for eksempel for en kortere periode, dersom det viser seg at fisketrykket blir for stort.
- Det vil fortsatt kunne søkes om tillatelse til fritidsfiske etter leppefisk for omsetning på bestemte vilkår.
- Fisket åpnes 17. juli sør for Stadt og 31. juli nord for Stadt. Fiskeridirektoratet kan endre åpningsdatoen etter råd fra Havforskningsinstituttet. Det er ikke satt noen sluttdato. Fisket kan derfor vare ut 2017.
- Gjeldende minstemål videreføres, men det innføres påbud om at leppefisk under minstemål skal gjenutsettes der den er fisket.
- For merkeregistrerte fartøy innføres det en redskapsbegrensning på 400 teiner og ruser pr. fartøyeier med nord for Lista. Gjeldende redskapsbegrensning på 100 teiner og ruser pr. fartøyeier øst for Lista videreføres.
- Krav til røkting og seleksjonsinnretninger i teiner og ruser videreføres.
Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk i 2017
Forskrift om endring av forskrift 6. desember 2016 nr 1455 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2017 (deltakerforskriften) mv.
Norges Kystfiskarlag sitt høringssvar vedrørende reguleringen av leppefisk i 2017 kan leses her
09.08.11
Norges Kystfiskarlag avviser på det sterkeste en overføring av seikvantum fra kyst til notflåten, og støtter Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttets avvisning av dette kravet.
Norges Kystfiskarlag synes det er positivt at åpen gruppe har fisket såpass godt på seien, og mener fisket i gruppa bør få fortsette så lenge som mulig. Ifølge statistikk fra Fiskeridirektoratet ligger åpen gruppe innen kort tid an til å ha fisket opp sitt tildelte seikvantum.
Ettersom det gjenstår en del seikvantum i lukket gruppe under 11 meter, foreslår Norges Kystfiskarlag at det overføres inntil 1000 tonn fra lukket gruppe under 11 meter til åpen gruppe.
Videre ber vi om at det gjøres en ny vurdering om overføring fra lukket gruppe under 11 meter til åpen gruppe innen utgangen av november.
Ut fra hva vi kan se ligger det an til at åpen gruppe vil fiske opp sin kvote i løpet av relativt kort tid.
Fiskeridirektøren melder om at siste frist for å ta opp redskap av sjøen i fisket etter blåkveite er 11.08 kl 23:59. Norges Kystfiskarlag håper fiskere har hatt et godt fiske etter blåkveite i 2017. Kystfiskarlaget vil arbeide aktivt for at fiske etter blåkveite, også i 2018, reguleres som et åpent fiskeri. I motsetning til Fiskarlaget mener vi blåkveitefisket bør reguleres som en åpen gruppe. Ved å regulere blåkveitefisket som en åpen gruppe mener Kystfiskarlaget dette blant annet bidrar til en viktig sak, nemlig rekruttering til fiskeryrket. Unge som ønsker etablere seg i næringen kan nyte godt av å ha blåkveite som driftsgrunnlag ved siden av fiske etter andre viktige kommersielle arter.
Les annonseringen fra Fiskeridirektøren her:
Nærings- og fiskeridepartementet melder i pressemelding 29. januar at de nye og strengere eierskapskravene i åpen gruppe som skulle tre i kraft 1. mars 2019, blir utsatt.
- Jeg har etter en ny vurdering og innspill fra næringen og organisasjonene kommet til at de nye og strengere eierskapskravene ikke bør innføres fra 1. mars i år. Jeg vil nå først se hvordan innstrammingene vi allerede har gjort knyttet til kvoter vil slå ut. Jeg vil imidlertid følge utviklingen i fisket etter torsk i åpen gruppe nøye for å se om det blir behov for nye innstramminger i dette fisket fra neste år, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.
Endringen innebærer at eierskapsreglene som ble innført fra 1. januar 2018 vil bli videreført fram til utgangen av 2019 i alle fiskerier med åpen gruppe.
Departementet legger opp til at det i høringen av deltakerforskriften for 2020 vil bli gjort en vurdering av om det bør innføres strengere eierskapskrav i åpen gruppe i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. Denne høringen vil bli gjennomført av Fiskeridirektoratet høsten 2019.
04.11.15 Norges Kystfiskarlag deltok på reguleringsmøtet i Bergen 4. og 5. november.
Norges Kystfiskarlag mener at fokus på økt råstoffkvalitet og en variert og sammensatt fiskeflåte er en forutsetning for god ressursforvaltning og økt lønnsomhet i næringen. Våre overordnede prinsipper, som i likhet med innspillene til det enkelte fiskeri ble behandlet på landsstyremøtet i midten av oktober kan du lese her
Innspillene til det enkelte fiskeri finner du på Fiskeridirektoratet sine nettsider her