rod sjark

Norges Kystfiskarlag har behandlet fiskerireguleringene for 2018. 

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag møttes 23. og 24. oktober på Ramberg for å behandle reguleringssakene for neste års fiskerier. Her kan du lese hva som blir Kystfiskarlaget sine innspill til reguleringsmøtet i Bergen i november:

Overordnede prinsipper i fiskeriene

Regulering av fisket etter torsk nord for 62 

Regulering av fisket etter hyse nord for 62

Regulering av fisket etter sei nord for 62

Regulering av fisket etter blåkveite nord for 62

Regulering av fisket etter uer nord for 62

Regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark 

Regulering av fisket etter sei sør for 62

Regulering av torsk sør for 62

Regulering av fisket etter reker

Regulering av fisket etter NVG-sild

Regulering av fisket etter makrell

Regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak

Regulering av fisket etter kolmule

Regulering av fisket etter lodde i Barentshavet

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Høringssvar – endring av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for kystfartøy

Viser til høring Endring av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for kystfartøy datert 13.09.17. Norges Kystfiskarlag har hatt saken ute på høring internt i organisasjonen, samt behandlet saken på styremøte 23 og 24 oktober 2017 og har følgende innspill til høringen.

  • Norges Kystfiskarlag har i landsmøtevedtak sak 7, punkt 6, datert 08 og 09. mai gjort det klart at kystflåten må begrenses slik at største lengde, uavhengig av lasteromsvolum, ikke må overstige 28 meter for kystflåten. Fartøy over 28 meter må regnes som havgående fartøy og reguleres deretter. Kvotegrunnlag for fartøy med største lengde over 28 meter må hentes fra kvotegrunnlaget til trålflåten eller havgående autolinefartøy.

  • Norges Kystfiskarlag kan derfor ikke støtte høringsforslaget slik det foreligger, da dette vil være med på å legitimere de uthulte opprinnelige definisjoner av kystfiskefartøy, som en gang ble vedtatt av en samlet kystfiskeflåte.

  • For øvrig må fartøy med største lengde over 28 meter ikke tillates å hente sitt kvotegrunnlag under 28 meter hjemmelslengde. De omlag 70% av torsk, hyse og seikvoter som tilhører de opprinnelige flåtegruppene i Finnmarksmodellen må kun tillates, og fiskes med fartøy som har største lengde under 28 meter.

  • Det forutsettes at kvoter internt i hver opprinnelige lengdegruppe tas av fartøy som har en faktisk lengde som samsvarer med gruppens hjemmelslengde. Det vil for eksempel bety at fartøy med største lengde over 15 meter ikke tillates å fiske kvoter fra 11-15 meter hjemmelslengde.

    For øvrig mener Norges Kystfiskarlag at en oppheving av lengdebegrensningen i 2008, samt ytterligere tilrettelegging for at større havgående fartøy kan fiske kystfiskekvoter i 2010, er i strid med intensjonen med strukturkvoteordningen. Å åpne for at utrangerte trålere kan fiske kystfiskekvoter har ført til at det er en langt større teknisk kapasitet i flåten i dag.

    En videre tilrettelegging for kystfartøy større enn 28 meter bør uansett være i strid med at fiskeflåten skal igjennom et grønt skifte. 

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt forskrift om regulering av fiske etter leppefisk for 2017. Et høyt beskatningstrykk på leppefisken i 2016 har gjort det nødvendig med innstramminger, sier departementet i en pressemelding.

De sentrale elementene i reguleringen for 2017 er:

  • Det opprettes en åpen gruppe i deltakerforskriften, men gjøres unntak fra det alminnelige kravet om at fartøyeier bare kan delta med ett fartøy.
  • Det innføres et krav om at fartøyeier må stå om bord i fartøyet som høvedsmann under fisket (forbud mot leieskipper), men det kan gis dispensasjon hvis vedkommende er forhindret fra å stå om bord på grunn av tillitsverv, offentlige verv, sykdom eller skade som vil kreve langvarig rehabilitering.
  • Det innføres fartøykvoter på 75 000 fisk pr. fartøy. Det fastsettes ikke totalkvote. Formålet med fartøykvote er å strekke sesongen lenger ut over høsten enn fjorårets regulering, slik at den enkelte fisker får bedre mulighet til å planlegge driften, og oppdretterne får leveranser i en lengre periode. Det kan likevel bli aktuelt å stoppe fisket, for eksempel for en kortere periode, dersom det viser seg at fisketrykket blir for stort.
  • Det vil fortsatt kunne søkes om tillatelse til fritidsfiske etter leppefisk for omsetning på bestemte vilkår.
  • Fisket åpnes 17. juli sør for Stadt og 31. juli nord for Stadt. Fiskeridirektoratet kan endre åpningsdatoen etter råd fra Havforskningsinstituttet. Det er ikke satt noen sluttdato. Fisket kan derfor vare ut 2017.
  • Gjeldende minstemål videreføres, men det innføres påbud om at leppefisk under minstemål skal gjenutsettes der den er fisket.
  • For merkeregistrerte fartøy innføres det en redskapsbegrensning på 400 teiner og ruser pr. fartøyeier med nord for Lista. Gjeldende redskapsbegrensning på 100 teiner og ruser pr. fartøyeier øst for Lista videreføres.
  • Krav til røkting og seleksjonsinnretninger i teiner og ruser videreføres.

Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk i 2017

Forskrift om endring av forskrift 6. desember 2016 nr 1455 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2017 (deltakerforskriften) mv.

 

Norges Kystfiskarlag sitt høringssvar vedrørende reguleringen av leppefisk i 2017 kan leses her

Sei09.08.11

Norges Kystfiskarlag avviser på det sterkeste en overføring av seikvantum fra kyst til notflåten, og støtter Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttets avvisning av dette kravet.

Norges Kystfiskarlag deltar i dag og i morgen på reguleringsmøtet i Bergen for å diskutere neste års fiskerireguleringer. Her vil vi blant annet ta til ordet for vi ikke aksepterer en lukking av rekefisket sør for 62 grader nord slik Fiskarlaget presser på. Videre ønsker vi sikre en solid avsetning til sildefiskere i åpen gruppe, slik at de som er nær ressursene har rettigheter til å høste av disse! Også for blåkveite må det fortsatt være en åpen gruppe for å sikre blant annet unge fiskere sine muligheter for og etablere seg i næringen. Norges Kystfiskarlag tar samtidig til ordet for å en debatt på fordelingen av torskekvotene mellom hav- og kystfiskeflåten.
Les våre innspill samlet her:

Fiskeridirektøren melder om at siste frist for å ta opp redskap av sjøen i fisket etter blåkveite er 11.08 kl 23:59. Norges Kystfiskarlag håper fiskere har hatt et godt fiske etter blåkveite i 2017. Kystfiskarlaget vil arbeide aktivt for at fiske etter blåkveite, også i 2018, reguleres som et åpent fiskeri. I motsetning til Fiskarlaget mener vi blåkveitefisket bør reguleres som en åpen gruppe. Ved å regulere blåkveitefisket som en åpen gruppe mener Kystfiskarlaget dette blant annet bidrar til en viktig sak, nemlig rekruttering til fiskeryrket. Unge som ønsker etablere seg i næringen kan nyte godt av å ha blåkveite som driftsgrunnlag ved siden av fiske etter andre viktige kommersielle arter.

Les annonseringen fra Fiskeridirektøren her:

04.11.15 Norges Kystfiskarlag deltok på reguleringsmøtet i Bergen 4. og 5. november.

Norges Kystfiskarlag mener at fokus på økt råstoffkvalitet og en variert og sammensatt fiskeflåte er en forutsetning for god ressursforvaltning og økt lønnsomhet i næringen. Våre overordnede prinsipper, som i likhet med innspillene til det enkelte fiskeri ble behandlet på landsstyremøtet i midten av oktober kan du lese her

Innspillene til det enkelte fiskeri finner du på Fiskeridirektoratet sine nettsider her

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.