Ber om høring om åpen gruppe torsk

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 18. juni vurdert situasjonen for åpen gruppe torsk nord for 62 grader N. Også i reguleringsmøtet 6. juni etterlyste representanter fra Norges Kystfiskarlag framdrift i saken. I utgangspunkten skal ikke vilkårene for åpen gruppe i 2020 tas stilling til før i høring av Deltakerforskriften sent i høst. Dette mener landsstyret i Norges Kystfiskarlag er altfor sent, og ber Nærings- og fiskeridepartementet sende saken på høring snarest.

Mange av de foreslåtte tiltakene ligger allerede på bordet etter gjennomgangen i fjor. De tiltak som ved årsskiftet var ment å skulle dempe fiskepresset og trygge rammebetingelsene for åpen gruppe, ble kort tid etter forkastet av Nærings- og fiskeridepartementet uten at de foreslåtte vilkårene for deltakelse ble iverksatt. Beslutningen om å utsette nye vilkår, herunder krav om en fysisk majoritetseier, kom blant annet som følge av at det i høringsprosessen ikke var kommet godt nok fram at de nye eierskapskravene var ment å gjelde alle fiskerier som var regulert gjennom åpne grupper. En generell innskjerping av eierskapskravene var heller ikke utredet for andre enn for eiere av fartøy i åpen gruppe torsk.

Norges Kystfiskarlag er mener at strengere krav til både deltakelse og eierskap i åpen gruppe torsk er avgjørende for å forbedre rammevilkårene for fiskere som drifter i denne gruppen, så fremst ikke kvoteandelene til denne gruppen økes. Det er likevel ikke gitt at andre åpne fiskeri bør omfattes av samme regelverk, da det generelle fiskepresset i åpne grupper ikke kan sammenlignes med den spesifikke situasjonen som har vært gjeldende for torsk den senere tid. Vi vil påpeke at det er vesentlige forskjeller på fiskeriene nord og sør i landet. som bør være utredet før man eventuelt vurderer å innføre et generelt krav om majoritetseierskap.

I forbindelse med kommende høring, som vi anmoder blir sendt ut til berørte høringsinstanser snarlig, ber vi om at Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet innlemmer følgende punkter i høringen, som Norges Kystfiskarlag gjennom blant annet landsmøte- og styrevedtak har ment vil kunne bidra til å styrke rammevilkårene for gruppen av fiskere som drifter i den åpne gruppen for torsk nord for 62 grader N:

  • Norges Kystfiskarlag ber om at innføring av krav om en fysisk majoritetseier fra og med 2020 blir gjort gjeldende for reguleringen av åpen gruppe torsk nord for 62 grader N.
  • Norges Kystfiskarlag ber om at det blir innført AIS for alle merkeregistrerte fartøy som lander fangst. Det burde være i myndighetenes interesse å påse at fisken blir fisket med det fartøyet som den oppgis å ha blitt fisket på og levert fra, samt at fartøyeier står om bord. Sammen med en generell rapporteringsplikt for inn- og utmelding av bruk jf. § 30 i Utøvelsesforskriften, som også gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen, håndheving av påbudet om røkting av redskap, jf § 28 i samme forskrift, vil et AIS-krav kunne bidra til å automatisere myndighetenes kontrollarbeid betraktelig.
  • Krav til bosted og krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst i henhold til §§ 5 og 6 i Deltakerloven må skjerpes vesentlig i forhold til dagens praksis. Krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad om ervervstillatelse forutsettes være likt for norske og utenlandske statsborgere.
  • Som et ledd i arbeidet med å stimulere til at det blir fisket på andre arter enn bare torsk, bør reguleringene også gjenspeile dette. Vi ber derfor om at det utredes hvorvidt et aktivitetskrav (eksempelvis gjennom driftstid og/eller krav om omsetning fra andre fiskerier enn torsk) kan innføres som et ledd i å regulere en differensiering av kvotestørrelse innad for åpen gruppe torsk. Dette med henblikk på at gruppa skal ivareta rollen som både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere.
  • Dersom andre åpne fiskerier også skal ilegges et krav om en fysisk majoritetseier, må dette utredes god tid i forkant. Blant annet er det viktig å kartlegge hvor mange fiskere som drifter i andre åpne fiskeri enn torskefiskeriene, og som har hatt dette som en vesentlig del av sitt driftsgrunnlag over lengre tid (eksempelvis fiskere med deltakeradgang i lukkede fiskeri som kombinerer dette med å delta i åpne fiskerier som blåkveite, sild, rognkjeks eller andre arter). Fiskere med slike helårige driftsmønster som er etterspurt av både landindustri, fiskeriorganisasjoner og fiskerimyndigheter bør ikke bli skadelidende som følge av nye eierskapskrav.

Fiskerireguleringer 2018

Oversikten over fiskerireguleringer for 2018 finner du her

Listen blir fortløpende oppdatert, etter hvert som forskriftene blir fastsatt.

 

Foreslår endring av vilkårene for deltakelse i ferskfiskordning for fartøy med både konvensjonell sei og seinotkvote

Norges Kystfiskarlag avholdte arbeidsutvalgsmøte 16. desember 2019, og i den forbindelse ble følgende vedtak gjort i sak 13.2, vedrørende fartøy med både konvensjonell sei og seinot (over 13 meter):

«Norges Kystfiskarlag ber om at notsei som fiskes, uavhengig av redskap, ikke skal medregnes i ferskfiskordningen. Fartøy som ønsker å delta i ferskfiskordningen må ha tilgjengelig kvote av konvensjonell sei for deltakelse i seifiske med ferskfiskordningen torsk. Dette for å gi bedre vilkår for den tradisjonelle konvensjonelle seiflåten».

Det vises i den forbindelse til at fartøy med både konvensjonell sei og seinot (over 13m som benytter seg av redskapsfleks) raskt fisker sin maksimalkvote på konvensjonell sei slik at de mindre fartøyene kun får garantert kvantum eller mye lavere overregulering. Deretter gjemmer de en del av seinotkvoten som de fisker med snurrevad for å delta i ferskfiskordninga.

For å begrense utfordringene for de som kun har garantert kvote konvensjonell, bør ferskfiskordningen innrettes slik at seinotkvoten ikke kan brukes til å utløse ferskfiskbonus. Fisket må med andre ord reguleres slik at man ikke får delta i ferskfiskordningen med seinotkvote, men må gjemme konvensjonell sei til dette formålet. Det vil senke presset på konvensjonell sei og sikre mer rettferdige konkurransevilkår på tvers av redskapsgruppene. De fartøyene som benytter redskapsfleksibilitet har full anledning til å fiske notsei med snurrevad tidlig på året, men arbeidsutvalget erfarer at det praktiseres i liten grad gjennom dagens ordning.

Høring - Deltakerforskriften 2019

Fiskeridirektoratet har sendt på høring deltakerforskriften for 2019.

Evaluering av endringene i deltakerforskriften for 2018 vedrørende innstramming på vilkårene for deltakelse i åpne grupper, innføring av nye unntak fra leieskipperforbudet for fedre i foreldrepermisjon og for vernepliktige i førstegangstjeneste, tiltak for å dempe fiskepresset i åpen gruppe (torsk) herunder krav om en fysisk majoritetseier, innføring av AIS og tilbakekall av ervervstillatelse for fartøy uten gyldig fartøyinstruks er forslag som vurderes for neste år.

Norges Kystfiskarlag oppfordrer medlemmer om å gi innspill til høringen innen 16. oktober. Disse sendes til administrasjonen skriftlig på e-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Høringen kan du lese her

Høringen skal behandles på Norges Kystfiskarlag sitt landsstyremøte 22. og 23. oktober 2018.

Innspill til reguleringene for 2018

Forslag til neste års fiskerireguleringer skal behandles på møte i Bergen 8. og 9. november. I den anledning kan du som medlem i Norges Kystfiskarlag komme med innspill.

Norges Kystfiskarlag vil være til stede under reguleringsmøtet, og alle våre medlemmer har mulighet til å komme med forslag til administrasjonen i forkant av møtet. For ordens skyld ber vi om at dette blir gjort gjennom ditt lokallag/regionlag. Dersom du ikke er tilsluttet noen av delene, eller er usikker på hvilket lokallag du tilhører, kontakt kontoret vårt for hjelp (kontaktinformasjon nederst på siden).

På grunn av at forslagene skal styrebehandles i forkant av reguleringsmøtet, må forslag være innkommet vår administrasjon innen 12. oktober. Norges Kystfiskarag avholder sitt styremøte på Ramberg 23. og 24. oktober. 

Kystfiskarlaget oppsummerer årets kvoteforhandlinger

Norges Kystfiskarlag er godt fornøyd med årets kvoteforhandlinger med Russland, og roser den norske forhandlingsledelsen for et svært godt resultat som vektla ICES sine anbefalinger.

Økning på torsk og hyse

Neste års totalkvoter for torsk og hyse øker. Mens totalkvoten for torsk får en liten økning som utgjør 334 277 tonn til norsk fordeling, er det stor oppgang i hysekvoten for neste år. Den norske hysekvoten vil bli på 105 159 tonn. Blåkveitekvoten forblir lik årets totalkvote, som er 27 000 tonn.

Stabilitet i kvotene bidrar til en stabil prissituasjon for fisker, som er veldig positivt.

Fortsatt kritisk for lodda

Selv om det ikke blir et loddefiske i 2020, er Pedersen bekymret for situasjonen for den viktige nøkkelarten i Barentshavet. Til tross for at lodda har vært fredet i to år nå, har årets tokt vist svært få forekomster av lodde. Dersom det skyldes en stor bestand småsild som spiser loddeyngel er dette selvsagt bra. Norge og Russland er enige i målsetningen om at lodda først og fremst skal fylle en viktig rolle i økosystemet i Barentshavet ved å være mat for andre. Dette er også et viktig prinsipp for Norges Kystfiskarlag, som i så måte opplever å ha fått gehør for sitt standpunkt i forhandlingene. Arne Pedersen mener det er avgjørende at lodda fredes i lengre perioder enn fra år til år, og helst permanent.

Raudåtefiske kan bli diskusjonstema i fremtidige forhandlinger

Regjeringen åpnet i år opp for et kommersielt fiske etter raudåte. Selv om store deler av totalkvoten på 254 000 tonn raudåte er forbeholdt et fiske utenfor 1000 meters dybdekote, foregår det i tillegg et kystnært raudåtefiske i skreiens gytefelt som vil kunne ramme fremtidige årsklasser av både torsk og andre fiskearter. Ettersom vi forvalter torskebestanden i fellesskap med Russland er det i følge Pedersen naturlig at den russiske forhandlingspart blir bragt med i fremtidige diskusjonen omkring forvaltningen av raudåte, da deres torskeandel også har sine gytefelt innenfor norsk territorialgrense. Dersom raudåtefisket får fortsette i de kystnære områdene i årene som kommer, er Pedersen sikker på at raudåta vil bli diskusjonstema i fremtidige forhandlinger.

Kystfiskarlagets innspill til fiskerireguleringene 2019

Norges Kystfiskarlag avholdte landsstyremøte 22. og 23. oktober. Innspill til fiskerireguleringene for 2019 ble blant annet gjennomgått.

Norges Kystfiskarlag deltar på reguleringsmøtet i Bergen 7. og 8. november. Det er Tom Vegar Kiil, Bjørn Jensen og Sigmund Moe som blir Kystfiskarlagets representanter i møtet. For utenom å gi innspill på de spesifikke artene, har Norges Kystfiskarlag utarbeidet et overordnet innspill som er overlevert Nærings- og Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet. Innspillet kan leses her.

Vi ber blant annet om en faglig og uavhengig gjennomgang av de etablerte fordelingsnøklene mellom hav- og kystflåte, som aldri har vært gjenstand for revidering. Dette til tross for at premissene som lå til grunn for fordelingen ikke lenger er tilstede i like stor grad som før.

For 2019 foreslår Norges Kystfiskarlag en kvotebytteordning mellom hav- og kystflåte, som innebærer at et hensiktsmessig kvantum av trålernes torskekvote holdes igjen til eventuelle kvotebytter med kystflåten til og med 30. september. I tillegg krever vi at årets overfiske for åpen gruppe (torsk) trekkes fra norsk totalkvote for 2019 før videre fordeling, da det er myndighetene som har lagt opp til overfisket som har funnet sted i 2018. 

Hvert år fastsettes en rekke forskrifter som regulerer ulike fiskerier. Som andre forskrifter skal disse utredes og være gjenstand for høring. Det som er litt spesielt, er at de fleste reguleringene høres i et eget møte – «reguleringsmøte» – mellom forvaltning, næring og øvrige interesseorganisasjoner. Ordningen bidrar til at reguleringene kan forberedes på en effektiv måte over et relativt kort tidsrom.

Norges Kystfiskarlag sine innspill til regulering av ulike arter for 2019:

Sak_8-2018_torsk_nord.pdf

Sak_9-2018_hyse_nord.pdf

Sak_10-_2018_sei_nord.pdf

Sak_11_-_2018__blåkveite_nord.pdf

Sak_12-20_uer.pdf

Sak_13-2018_rognkjeks.pdf

Sak_14-2018_sei_sør.pdf

Sak_15-2018_torsk_sør.pdf

Sak_19-2018_reke.pdf

Sak_20-2018_leppefisk.pdf

Sak_21-2018_makrellstørje.pdf

Sak_22-2018_NVG-sild.pdf

Sak_23-2018_makrell.pdf

Sak_24-2018_sild_i_Nordsjøen_og_Skagerrak.pdf

Sak_28-_2018_lodde_i_Barentshavet.pdf

Reelle utfordringer krever konkrete tiltak

Arealkonfliktene i de kystnære fiskefeltene er på ingen måte ny. Det er et faktum at fri fartøyutforming og økt strukturering i kystflåten har ført til både større og mer effektive fartøy innad i kystflåten. Dette har medført økte konflikter. Norges Kystfiskarlag ønsker i større grad områdebegrensninger ut ifra fartøyets størrelse, men også at vi sikrer en bærekraftig høsting av kystnære fiskebestander gjennom å regulere type og mengde redskap. Samtidig må det være et ufravikelig prinsipp at reguleringene skal sikre lokal utnyttelse av fiskeriressursene.

Arealkonfliktene øker i omfang

Utviklingen av kystflåten etter at størrelsesbegrensningen på 28 meter ble erstattet med lasteromsvolum i 2008, har bidratt til at arealkonfliktene i de kystnære fiskefeltene har blitt forsterket. Det er både logisk og forventet at det har tvunget seg fram en ny debatt om tilgangen til fiskefeltene. Når flåtestørrelsen som høster av de samme fiskeressursene spenner seg fra 8 til 50 meter på samme fiskefelt, må man spørre seg om dagens regulering av kystflåten er «liv laga» for alle på sikt. Det er rart at Fiskarlaget, som påberoper seg å være et talerør for hele flåteleddet, ikke ser dette.

Bagatellisering av et reelt og økende problem

Fiskebåt har i flere medieoppslag den senere tid forsøkt å bagatellisere vinterens arealkonflikter og etterlate et inntrykk av at dette bare er oppkonstruerte enkeltepisoder som ikke må få danne grunnlag for regelverksendringer i det kystnære fisket, et syn Havdelingsutvalgets rapport langt på vei støtter. Kystfiskarlaget deler på ingen måte Fiskebåts virkelighetsbeskrivelse.

Sannheten er at konfliktene vi opplevde på Malangsgrunnen og Breivikfjorden i vinter er i ferd med å bli den nye normalen. Den føyer seg dessverre bare inn i rekken av flere eksempler på at den minste og mest stedbundne kystflåten blir tapende part i konkurransen om fiskefelt.

Kystfiskarlaget har over tid mottatt likelydende bekymringsmeldinger fra fiskere langs hele kysten – fra Finnmark i nord til Agder i sør. De samme utfordringene dukker opp hvert år under Lofotfisket, i Vesterålen, i Rogaland og ulike steder i Nordsjøen og Skagerrak. Dette gjelde ikke bare innenfor torskefisket, men også seifisket, hysefisket og makrellfisket, for å nevne noen. Fellesnevneren i alle tilfellene er at de mindre og mer stedbundne fiskeflåten taper ressursgrunnlaget til mer effektive og større fartøy. Dette er ikke "bare" lokale problemer, men en tydelig tendens langs hele kysten.

Havdelingsutvalg uten legitimitet

Fiskarlaget var kjapt på banen og nedsatte utvalget som skulle ta ansvar for å rydde opp og finne omforente løsninger som følge av gjentatte brukskonflikter på Malangsgrunnen og Breivikfjorden i vinter. Denne uken var rapporten fra Havdelingsutvalget klar. Hovedkonklusjonen var at det ikke er hensiktsmessig å foreslå endringer i gjeldende områdebegrensninger, og at konfliktnivået bør kunne reduseres gjennom at fiskere må bli flinkere til å ta hensyn til hverandre.

Fiskarlaget Nord, som var initiativtagere til utvalget, stilte tidlig et krav om at utvalget måtte diskutere reguleringsgrep som kunne skape større balanse mellom ulike flåtegrupper som fisker og konkurrerer i de samme områdene. Når forskjellene i flåten har utviklet seg til å bli så store, mente de at det å regulere de ulike fartøystørrelser ulikt er nødvendig for å sikre alle de samme mulighetene Et høyst legitimt og helt vesentlig krav som Norges Kystfiskarlag stilte seg bak, og som vi over flere år har tatt til orde for i reguleringssammenheng.

Vi er kritiske til at arbeidet har foregått bak lukkede dører i Fiskarlaget. I tillegg har initiativtagerne til utvalget i løpet av perioden sett seg nødt til å trekke seg fra arbeidet. Både dette og det at de høyst reelle utfordringene som utspiller seg på fiskefeltene år etter år ikke anerkjennes som et reelt problem i Fiskarlagssystemet gjør at Havdelingsutvalgets rapport har liten støtte i næringa. Dette bør Fiskeriministeren, som i vinter uttalte at han hadde stor tillit til Havdelingsutvalgets arbeid, merke seg.

Mer utredning hindrer ikke konkrete tiltak nå

Norges Kystfiskarlag registrerer at Fiskarlaget har gått ut og bedt FHF utrede konkurransen mellom små og store i kystflåten. Det er vel og bra. Kystfiskarlaget mener at det allerede eksisterer en mengde dokumentasjon som viser forskyvningene i ressursfordelingen mellom ulike fartøystørrelser. Man kunne med trygghet brukt tiden som gjenstår frem mot en ny vintersesong til å utmeisle konkrete kjøreregler på fiskefeltene som hensyntar utfordringene som store deler av kystflåten har kjent på i lang tid. Det ligger allerede konkrete forslag på bordet i form av vedtak fra blant andre Norges Kystfiskarlag, Fiskarlaget Nord og Fiskekjøpernes Forening.

Reguleringer for Lofotfisket 2019 vedtatt

De lokale reguleringene i Lofoten trer i kraft 1. mars og varer til 15. april. Geografisk område er definert med fangstruter og inkluderer i år også Værøy og Røst.

Erfaringer fra lofotfisket i 2018 er gode og Fiskeridirektoratets intensjon er å ikke regulere fisket mer enn nødvendig. Samtidig ønsker direktoratet å legge forholdene til rette for at man kan få til et direktefiske etter sei med snurrevad nattestid. Direktefiske etter torsk er ikke tillatt mellom kl. 20:00 og 06:00.

Nye regler

Nytt i år er regler for merking av faststående redskap og melding om setting av redskap til kystvaktsentralen både på inner- og yttersiden av Lofoten. Redskap som står ute over tid skal meldes inn ukentlig. Ved fiske med snurrevad kan det maksimalt brukes fem kveiler tau i fangstrutene 00-10, 00-46, 00-47 og 00-48. Det er også satt som nytt krav at line skal røktes annenhver dag.

Fangstrutene finnes som vedlegg til J-melding nr. 11/2019

Godt samarbeid

Fiskerne må følge de ordensregler som er satt, men vi understreker at en viktig forutsetning for en vellykket sesong er at de forskjellige redskaps- og fartøygruppene samarbeider godt med hverandre på feltet.

Til slutt minner vi om at ved bruk av snurrevad er det kun tillatt å bruke fiskepose med kvadratmasker nord for 64° N.

Ros til Lisbeth om faste fartøykvoter

LBHFiskeriminister Lisbeth Berg Hansen har måttet tåle mye ris i sin korte statsrådtid. Noe av risen har nok vært berettiget, men hun har ikke innkassert ros når hun har fortjent det. Og det har hun ved en del anledninger.
I dag skal vi rose henne for å ha tildelt faste kvoter slik at alle kan planlegge fisket uten å være redd for å miste sin del av totalkvoten.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.