Krepseåpning i reketrål

Bifangsten av sjøkreps er et viktig økonomisk supplement i rekefisket. I forbindelse med at det fra 1. mai påbys å bruke sorteringsrist i rekefisket innenfor 4 nautiske mil, er Norges Kystfiskarlag opptatt av det fortsatt må være mulig å utnytte bifangsten av kreps.

Havforskningen er i ferd med å prøve ut seleksjonsløsninger. Siden påbudet skal håndheves før prosjektet er ferdig, anmoder vi Fiskeridirektoratet om at det foreløpig tillates å bruke sorteringsrist med krepseåpning.

Utfordringene som følger av at mange rekefelt i Nordsjøen og Skagerak har blitt lukket, gjør det ekstra aktuelt med tiltak som bidrar til lønnsomhet i rekefisket.

 

Lusegiftene ødelegger økosystemet på kysten

Vi som driver kystnært fiske forlanger en kyst som er i økologisk balanse. Vi godtar ikke å bli fratatt næringsgrunnlaget vårt fordi en annen næring skal få gjøre som den lyster. Det sier Sigmund Moe, rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag i dette leserinnlegget.

Akvaplan niva kom i sommer med nok en rapport som føyer seg til rekken av dokumentasjon som viser lusekjemikalienes negative virkning på reker. Vi som fisker reker på kysten er ofte blitt latterliggjort når vi har hevdet at rekene forsvinner der hvor det etableres oppdrettsanlegg. Vi er derfor glade for at vitenskapelig forskning støtter våre observasjoner. Til tross for dette opplever vi dessverre ikke at kunnskapen får praktisk betydning for oppdrettsselskapenes utslippstillatelser. Fortsatt praktiseres ikke føre-var-prinsippet i forvaltningen av denne delen av næringa. Hvorfor?

Oppdrettsnæringen møter all kritikk med å påberope seg at alt de gjør er i tråd med lovverket. Kritikken kan rekefiskerne gå en annen plass med. Oppdretterne viser til at de kun bruker «godkjente legemidler», men jeg har problemer med å godta at legemiddelverket er rette instans for godkjenning av så store mengder legemidler som oppdretterne forbruker. Hvermannsen skal helst ikke spyle ned en Paracet i avløpet engang.

Økosystemet vårt blir skadelidende når oppdretterne synes det er legitimt å forbruke store mengder legemidler i kampen mot lakselus, Men også det kystnære fisket blir skadelidende. Oppdrettsnæringens manglende vilje til omstilling og næringens utstrakte kjemikaliebruk går på bekostning av annet liv i fjordsystemene og ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere langs kyst og fjord.

Brønnbåtskipperen føler seg heller neppe bekvem når han stimer av gårde for å dumpe badevannet, som kun ministeren alene mener at ikke skader miljøet.  Første januar kom det nye bestemmelser om dumping av lusevann, men dette var bare en kosmetisk flikking på allerede eksisterende regelverk. Fremdeles blir lusegiften dumpet i sjøen med loven i hånd.

Akvaplan niva sin rapport viser at deltametrin har den mest alvorlige effekten på reker, og da særlig for hunnrekene. Her gjelder det for hunrekene å unngå å bli gravid.

Deltametrin er i dag forbudt i Canada fordi det dreper reker og hummer. Gitt den kunnskapen vi har, burde ikke Norge gjøre det samme? Framfor å sinke etter burde Norge være et foregangsland. Norge burde forby utslipp av kjemikalier i sjø og kreve at badebehandlingsvann renses før det slippes i havet og matfatet vårt.

rapportering av rekefiske i sør innenfor 4 nm.

I Fiskeridirektoratet foregår det for tiden et arbeide med å innføre ordinær sorteringsrist i rekefisket i
sør, innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. I dette arbeidet har vi blant annet avdekket at
tilstrekkelig kunnskap om bifangst, bruk av selektive innretninger etc., ikke er så detaljert som
ønskelig. Særlig gjelder dette for fartøy under 12 m, som ikke er pålagt å bruke elektronisk
rapportering.

Samtidig er Fiskeridirektoratet informert om at sertifiseringsordningen ‘Marine Stewardship Council’
(MSC) vil revurdere det norske rekefisket i løpet av høsten. Blant de kravene som stilles der er
innføring av sorteringsrist og bedre rapportering av fangstsammensetningen i rekefisket.
Fiskeridirektoratet ser et klart behov for å innhente mer informasjon som vil øke
dokumentasjonsgrunnlaget for å kunne vurdere de forhold som MSC sertifiseringen medfører.
Fiskeridirektoratet har laget et elektronisk skjema som er myntet på å bidra til å forbedre
informasjon om rekefisket i sør innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. Dette gjelder hva slags trål
som brukes, eventuelle seleksjonsmetoder og fangstsammensetning med vekt på reker og torsk.
Første gang registreringen tas i bruk skal vedkommende fylle ut et registreringsskjema her, og deretter et
eget skjema for registrering etter hver tur, her. Skjemaene finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside
under Skjema – Yrkesfiske – ‘Rekefiske i sør innenfor 4 nm.

Skjemaet skal fylles ut etter hver tur. Dette kan gjøres i land, dersom det ikke er tilgjengelig
datamaskin om bord i fartøyet. Innsamlet data vil kun bli brukt av Fiskeridirektoratet, og næringsorganisasjonene kan bruke
opplysningene (i anonymisert format) overfor MSC, dersom de ønsker dette.
Det presiseres at bruk av dette skjema er frivillig.

Rekefiske i sør innenfor 4 nm. - rapportering

I Fiskeridirektoratet foregår det for tiden et arbeide med å innføre ordinær sorteringsrist i rekefisket i
sør, innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. I dette arbeidet har vi blant annet avdekket at
tilstrekkelig kunnskap om bifangst, bruk av selektive innretninger etc., ikke er så detaljert som
ønskelig. Særlig gjelder dette for fartøy under 12 m, som ikke er pålagt å bruke elektronisk
rapportering.

Samtidig er Fiskeridirektoratet informert om at sertifiseringsordningen ‘Marine Stewardship Council’
(MSC) vil revurdere det norske rekefisket i løpet av høsten. Blant de kravene som stilles der er
innføring av sorteringsrist og bedre rapportering av fangstsammensetningen i rekefisket.
Fiskeridirektoratet ser et klart behov for å innhente mer informasjon som vil øke
dokumentasjonsgrunnlaget for å kunne vurdere de forhold som MSC sertifiseringen medfører.
Fiskeridirektoratet har laget et elektronisk skjema som er myntet på å bidra til å forbedre
informasjon om rekefisket i sør innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. Dette gjelder hva slags trål
som brukes, eventuelle seleksjonsmetoder og fangstsammensetning med vekt på reker og torsk.
Første gang registreringen tas i bruk skal vedkommende fylle ut et registreringsskjema her, og deretter et
eget skjema for registrering etter hver tur, her. Skjemaene finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside
under Skjema – Yrkesfiske – ‘Rekefiske i sør innenfor 4 nm.

Skjemaet skal fylles ut etter hver tur. Dette kan gjøres i land, dersom det ikke er tilgjengelig
datamaskin om bord i fartøyet. Innsamlet data vil kun bli brukt av Fiskeridirektoratet, og næringsorganisasjonene kan bruke
opplysningene (i anonymisert format) overfor MSC, dersom de ønsker dette.
Det presiseres at bruk av dette skjema er frivillig.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.