Ber om høring om åpen gruppe torsk

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 18. juni vurdert situasjonen for åpen gruppe torsk nord for 62 grader N. Også i reguleringsmøtet 6. juni etterlyste representanter fra Norges Kystfiskarlag framdrift i saken. I utgangspunkten skal ikke vilkårene for åpen gruppe i 2020 tas stilling til før i høring av Deltakerforskriften sent i høst. Dette mener landsstyret i Norges Kystfiskarlag er altfor sent, og ber Nærings- og fiskeridepartementet sende saken på høring snarest.

Mange av de foreslåtte tiltakene ligger allerede på bordet etter gjennomgangen i fjor. De tiltak som ved årsskiftet var ment å skulle dempe fiskepresset og trygge rammebetingelsene for åpen gruppe, ble kort tid etter forkastet av Nærings- og fiskeridepartementet uten at de foreslåtte vilkårene for deltakelse ble iverksatt. Beslutningen om å utsette nye vilkår, herunder krav om en fysisk majoritetseier, kom blant annet som følge av at det i høringsprosessen ikke var kommet godt nok fram at de nye eierskapskravene var ment å gjelde alle fiskerier som var regulert gjennom åpne grupper. En generell innskjerping av eierskapskravene var heller ikke utredet for andre enn for eiere av fartøy i åpen gruppe torsk.

Norges Kystfiskarlag er mener at strengere krav til både deltakelse og eierskap i åpen gruppe torsk er avgjørende for å forbedre rammevilkårene for fiskere som drifter i denne gruppen, så fremst ikke kvoteandelene til denne gruppen økes. Det er likevel ikke gitt at andre åpne fiskeri bør omfattes av samme regelverk, da det generelle fiskepresset i åpne grupper ikke kan sammenlignes med den spesifikke situasjonen som har vært gjeldende for torsk den senere tid. Vi vil påpeke at det er vesentlige forskjeller på fiskeriene nord og sør i landet. som bør være utredet før man eventuelt vurderer å innføre et generelt krav om majoritetseierskap.

I forbindelse med kommende høring, som vi anmoder blir sendt ut til berørte høringsinstanser snarlig, ber vi om at Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet innlemmer følgende punkter i høringen, som Norges Kystfiskarlag gjennom blant annet landsmøte- og styrevedtak har ment vil kunne bidra til å styrke rammevilkårene for gruppen av fiskere som drifter i den åpne gruppen for torsk nord for 62 grader N:

  • Norges Kystfiskarlag ber om at innføring av krav om en fysisk majoritetseier fra og med 2020 blir gjort gjeldende for reguleringen av åpen gruppe torsk nord for 62 grader N.
  • Norges Kystfiskarlag ber om at det blir innført AIS for alle merkeregistrerte fartøy som lander fangst. Det burde være i myndighetenes interesse å påse at fisken blir fisket med det fartøyet som den oppgis å ha blitt fisket på og levert fra, samt at fartøyeier står om bord. Sammen med en generell rapporteringsplikt for inn- og utmelding av bruk jf. § 30 i Utøvelsesforskriften, som også gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen, håndheving av påbudet om røkting av redskap, jf § 28 i samme forskrift, vil et AIS-krav kunne bidra til å automatisere myndighetenes kontrollarbeid betraktelig.
  • Krav til bosted og krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst i henhold til §§ 5 og 6 i Deltakerloven må skjerpes vesentlig i forhold til dagens praksis. Krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad om ervervstillatelse forutsettes være likt for norske og utenlandske statsborgere.
  • Som et ledd i arbeidet med å stimulere til at det blir fisket på andre arter enn bare torsk, bør reguleringene også gjenspeile dette. Vi ber derfor om at det utredes hvorvidt et aktivitetskrav (eksempelvis gjennom driftstid og/eller krav om omsetning fra andre fiskerier enn torsk) kan innføres som et ledd i å regulere en differensiering av kvotestørrelse innad for åpen gruppe torsk. Dette med henblikk på at gruppa skal ivareta rollen som både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere.
  • Dersom andre åpne fiskerier også skal ilegges et krav om en fysisk majoritetseier, må dette utredes god tid i forkant. Blant annet er det viktig å kartlegge hvor mange fiskere som drifter i andre åpne fiskeri enn torskefiskeriene, og som har hatt dette som en vesentlig del av sitt driftsgrunnlag over lengre tid (eksempelvis fiskere med deltakeradgang i lukkede fiskeri som kombinerer dette med å delta i åpne fiskerier som blåkveite, sild, rognkjeks eller andre arter). Fiskere med slike helårige driftsmønster som er etterspurt av både landindustri, fiskeriorganisasjoner og fiskerimyndigheter bør ikke bli skadelidende som følge av nye eierskapskrav.

Ber om utsettelse på fartøyinstruksen

Ønsker dispensasjon for fartøy som ikke rekker fristen pga kapasitetsproblemer hos foretakene

I landsstyremøtet som Norges Kystfiskarlag avholdte 22. og 23. oktober, ble det vedtatt å be Sjøfartsdirektoratet om utsettelse på fristen for å få på plass fartøyinstruks for fiskefartøy med største lengde fra 8-10,67 m. Styret ønsker i første omgang at det tillates en dispensasjonsadgang til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering. Anmodningen er oversendt Sjøfartsdirektoratet for vurdering.

Lang kø hos godkjente foretak

Styret i Norges Kystfiskarlag er positive til til økte sikkerhetskrav når det gjelder både konstruksjon og utstyr om bord i den minste kystflåten. Innføring av fartøyinstruks er derfor noe Kystfiskarlaget har jobbet systematisk og målrettet med overfor medlemmer over lang tid, både hva gjelder ordningens omfang og tidsfrister. Selv om flere har fått gjennomført førstegangskontroll eller er godt i gang med gjennomføringen, har vi den senere tid mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer om manglende kapasitet hos Sjøfartsdirektoratets godkjente foretak, hvorpå pågangen hos enkelte foretak for tiden er så stor at disse ikke kan garantere ledig kapasitet innen årsskiftet.

Usikkerhet knyttet til fartøy i åpen gruppe

Sett i lys av at det i høring til deltakerforskriften 2019 som ble kjent 19. september, foreligger forslag fra Fiskeridirektoratet om å tilbakekalle ervervstillatelse for fartøy i åpen gruppe som ikke har gyldig fartøyinstruks, vil manglende utsettelse for svært mange fartøyeiere innebære
store økonomiske konsekvenser, da man vil stå i fare for å miste en avgjørende del av inntektsgrunnlaget sitt fra et viktig sesongfiskeri under Lofotfisket. Det vil også innebære unødvendig merarbeid og ressursbruk både for yrkesfiskere og byråkrati. I 2017 deltok ca 2400 fartøy i det åpne torskefiskeriet, jf. tall fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe. 

Kan gå ut over lokalsamfunn

Like viktig mener Norges Kystfiskarlag det er å påpeke de samfunnsmessige konsekvensene dette vil kunne medføre for fiskeriavhengige lokalsamfunn, hvor en vesentlig del av næringsvirksomheten på stedet er bygd opp rundt sesongfiskeriene.

Med bakgrunn i de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene manglende fartøyinstruks vil kunne innebære for både fartøyeiere og enkeltsamfunn, ser Norges Kystfiskarlag det som rimelig å be om utsatt frist for å få på plass sertifiseringen. Dette mener vi kan gjøres ved å gi dispensasjon til den enkelte fartøyeier som kan dokumentere å ha gjort avtale med et godkjent kontrollforetak for sertifisering, eller ved å gi en utsatt felles frist for hele flåtegruppen.

Fiskeridirektoratet sier nei til egen bifangstordning i åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag beklager at Fiskeridirektoratet ikke vil imøtekomme vår anmodning om egen midlertidig bifangstordning for torsk i åpen gruppe i 2018. En slik ordning hadde stimulert til helårig fiskeriaktivitet og bidratt til fiske etter andre fiskeslag enn bare torsk.

I brev til Fiskeridirektoratet 10. januar har vi påpekt utfordringene til den praktiske gjennomføringen av fisket i perioden som foreligger mellom dato for stopp på maksimalkvotene, frem til dato for oppstart av ferskfiskordningen. Oppstart av ferskfiskordningen er 7. mai i 2018. Norges Kystfiskarlag vil ikke forskuttere en eventuell stopp i maksimalkvotene, men registrerer at det de to siste årene har dreid seg om perioder på henholdsvis 3-4 uker mellom stopp i maksimalkvoter og oppstart av ferskfiskordning. Fiskere i åpen gruppe blir i denne perioden tvunget til stillstand i fisket i en periode av året hvor tilgjengeligheten på mange fiskeslag er god. Norges Kystfiskarlag mener det er uheldig, spesielt ut i fra et ønske om at fiskere skal drive helårig aktivitet og fiske på andre arter enn bare torsk. Fiskeridirektoratet viser i sitt svar til at det er usikkert om og når fisket på maksimalkvotene i åpen gruppe eventuelt vil bli stanset, og at det derfor er vanskelig å vurdere omfanget av en slik ordning. 

Uønsket og unødvendig stillstand i fisket

I 2016 gjaldt dette perioden 5. april frem til 1. mai, og i 2017 perioden 1. april frem til 30. april. I dette tidsrommet er det for mange fiskere i åpen gruppe helt umulig å drive et rasjonelt fiske, da det ikke tillates bifangst av torsk etter at fisket på maksimalkvotene er stoppet. Norges Kystfiskarlag ønsker å påpeke denne problematikken overfor Fiskeridirektoratet, og vi håper at en slik stillstand i fisket for denne gruppen av fiskere kan unngås inneværende år, ved at det tillates enmidlertidigbifangstordning for påpekte periode.

I vår henvendelse ba vi om at Fiskeridirektoratet innfører en bifangstordning på 10 - 20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et
fiske som stimulerer både helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. Slik reguleringen legger opp til i dag, vil det for mange fiskere innebære stillstand i fiskeriaktiviteten på en tid av året hvor tilgjengeligheten er god for flere fiskeslag.

Fiskeridirektoratet: Bifangstordning vil undergrave intensjonen med ferskfiskordningen

Videre vises det i svaret til at "en egen bifangstordning for torsk i perioden før ferskfiskordningen tar til som skal avregnes ferskfiskordningen, ikke vil bidra til intensjonen bak ferskfiskordningen, som er å stimulere til ferske fangster av torsk og annen hvitfisk utenfor hovedsesongen for torsk. En bifangstordning vil derfor nødvendiggjøre at det avsettes ytterligere kvantum fra åpen gruppes gruppekvote på torsk". Ettersom Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte maksimalkvoter for åpen gruppe i 2018 høyere enn hva Fiskeridirektoratet anbefalte, ser ikke Fiskeridirektoratet at de kan imøtekomme Norges Kystfiskarlag sitt krav om egen bifangstordning. De sier avslutningsvis at dersom man ønsker å utsette en eventuell stopp i fisket på maksimalkvotene, kan det vurderes å ta ned noe av overreguleringen.

Foreslår kvotebytte mellom hav og kyst

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 29. oktober gjort følgende vedtak, som vi anmoder Fiskeridirektoratet å legge til rette for:

Lukket kystgruppe under 11 meter har en del restkvantum av hyse stående igjen. Havfiskeflåten har i tillegg et betydelig restkvantum av torsk. Derfor foreslår styret i Norges Kystfiskarlag en kvotebytteordning mellom kyst- og havfiskeflåte for torsk og hyse med følgende innretning: Lukket kystgruppe under 11 meter bytter 3 kg hyse mot 2 kg torsk. Ordningen forutsettes å være frivillig og gitt på fartøynivå hos havfiskeflåten. Det foreslås et tak på 5250 tonn hyse mot 3500 tonn torsk. Tilført torsk til kystgruppen under 11 meter forutsettes brukt innenfor kvotefleksibilitetsordningen for 2020.

 

Forsker trenger fotohjelp fra fiskere

Mer informasjon om forskningsprosjektet (på engelsk):

Photo study – call for entries

Participants: Fishers from the Lofoten Islands who are involved in cod fisheries.

Task: Please submit via email (at least) one self-made photo to each of the following topics:

  1. Photograph anything (no matter what it is) that expresses your opinions/emotions on current and/or assumed future changes in your life as a fishermen (motives that you associate, e.g., with fear, anger, hope, happiness).
  2. Photograph anything that best reflects your identity as a fisherman. Is there a certain group of fishermen whom you identify with most?

Feel free to submit more than one photo to each topic, and  please comment your photos (why have I chosen this motive). Comments in English would be great, in Norwegian is fine too.

Please send photos and comments to:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Do not hesitate to contact me if you have any questions.

Anna Lena Bercht is a human geographer from Freie University Berlin/Germany and is doing her research on the Lofoten cod fisheries.

To gain a deeper insight into fishermen’s opinions on current and assumed future changes in their lives as fishermen and in the Lofoten cod fisheries (possible risks, challenges, benefits), she wants to carry out a photo study. Often, a picture is worth than thousands words. In academia, the perceptions and opinions of local fishermen have been insufficiently addressed in vulnerability research. Hence, her project’s aim is to develop a long-term learning framework in mutual exchange with local fishermen for responding to challenges of future Arctic change.

Høring vedrørende: "Omregningsfaktorer for produkter av torsk nord for 62˚N i vintersesongen og umiddelbar sløying som del av landingen"

Vi oppfordrer våre medlemmer til å komme med innspill på høringen. Desto flere innspill, desto bedre svar kan vi gi Direktoratet.

Les mer her: http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2015/1215/Fiskeridirektoeren-vil-ha-egen-vinterfaktor-paa-torsk

Høringsnotat finnes her: http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Dokumenter/Hoeringer/Omregningsfaktorer-for-produkter-av-torsk-nord-for-62-N-i-vintersesongen-og-umiddelbar-sloeying-som-del-av-landingen

Kom med skriftlige innspill per post eller epost seinest 11. januar 2016:

Norges Kystfiskarlag 

Postboks 97, 8380 Ramberg

epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

"Fiskeridirektoratets arbeidsform har vært å etablere en enkelt omregningsfaktor for hvert produkt, som dekker fangst tatt med alle redskap i alle områder hele året. For produktet sløyd og hodekappet torsk har faktoren 1,50 vært benyttet siden 1992. Fiskeridirektoratet har avholdt et møte med næringen 15. desember 2015 hvor rapport fra arbeid med omregningsfaktorer for produkter av torsk nord for 62˚N i vintersesongen 2015 ble lagt frem. Næringen ble samtidig orientert om hovedtrekkene i forslaget som legges frem i denne høringen. Rapporten finnes på våre hjemmesider": http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2015/1215/Fiskeridirektoeren-vil-haegen-vinterfaktor-paa-torsk

Høringssvar - deltakerforskriften 2019

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar til deltakerforskriften for 2019. Vårt innspill kan du lese her.

Vi støtter i hovedsak de forslagene som Fiskeridirektoratet legger opp til i høringsnotatet vedrørende innstramming på vilkårene for deltakelse i åpne grupper, herunder en videreføring av leieskipperforbud samt krav om en fysisk majoritetseier og innføring av AIS. Tilbakekall av ervervstillatelse for fartøy uten gyldig fartøyinstruks innen 1. januar er derimot ikke et forslag Norges Kystfiskarlag vil gi sin tilslutning til.

 

Krever stopp i bruken av kjemiske lusemidler

Norges Kystfiskarlag fremmer i dag for fiskerimyndigheter og mattilsyn et krav om umiddelbar stopp i bruk og utslipp av kjemiske lusemidler ved oppdrettsanlegg, samt full gjennomgang av eksisterende utslippsregelverk knyttet til lakselus.

Norske fiskere har i lang tid hevdet at bruk av medisiner og kjemikalier mot lakselus i oppdrettsanlegg har påvirket havmiljøet betydelig. Særlig i rekefisket har dette vært svært tydelig. Norges Kystfiskarlag ser det sannsynlig at også mindre skalldyr enn reker dør som følge av utslipp av lusemidler. Vi frykter derfor at neddreping av åte i fjordene gjennom kjemikaliebruk er årsaken til at vi også har hatt en betydelig nedgang på kystnære fiskefelt av beitende hyse, sei og kysttorsk det siste ti-året, selv om flere av bestandene i sin helhet har økt betydelig.

Gårsdagens oppslag i NRK om resultatene fra IRIS sin underøkelse av miljøeffekter av kjemikalier brukt mot lakselus opprører oss fiskere. Undersøkelsen viser at lusegift er farligere enn antatt. Det hevdes fra forskerhold at «Funnene er alarmerende, og myndighetene bør vurdere å stoppe bruken av hydrogenperoksid». Resultatene er i tråd med våre tidligere erfaringsbaserte bekymringer. Undersøkelsene viser at reker begynner å dø først etter tre dager ved kort tids eksponering av svært fortynnet blanding av hydrogenperoksid. Tidligere undersøkelser viser at skadelige doser av stoffet finnes flere kilometer unna der giften dumpes.

Norges Kystfiskarlag krever at situasjonen tas på høyeste alvor. Det er ikke fornuftig å vente et år på en sluttrapport når forskerne allerede nå, tidlig i undersøkelsene, går ut offentlig med en bekymringsmelding om graverende og overraskende resultater.

 Våre krav til myndighetene er:

  1. Det innføres umiddelbart et forbud mot utslipp til sjø av kjemikalier/medisiner mot lakselus. Dette gjelder også medisinfor som tidligere forskning har vist dreper reker ved eksponering.
  2. Det iverksettes full gjennomgang av utslippsregelverket knyttet til lakselus.
  3. Utslakting gjennomføres dersom mengden lakselus ikke kan holdes under kontroll uten utslipp av medisiner eller kjemikalier til sjø.
  4. Det legges en plan for gjenoppbygging av rekebestandene langs kysten.
  5. Man igangsetter undersøkelser for å finne ut om lavere nivå dyreplankton langs kysten kan være årsaken til at vandrende fisk på søken etter mat (sei, hyse, torsk) uteblir fra fjordene.

Kvalitet premieres ikke - men det gjør kvantum

Det er dårlig sammenheng mellom pris og kvalitet på fersk torsk levert av den norske kystflåten. Det kan bidra til sløsing. 

Artikkelen er hentet fra Nofimas nettsider, som opprinnelig er publiserert i siste utgave av tidsskriftet Økonomisk fiskeriforskning.

Kvaliteten på fangsten er avhengig av redskapsbruk og størrelse på fangsten. I årlige undersøkelser er det konkludert med at fisk tatt på juksa har best kvalitet. Linefanget nest best, snurrevad nest dårligst, og torsk tatt med garn har dårligst kvalitet. Når størrelsen på fangstene øker, øker også andelen dårlig fisk. Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Thomas Nyrud har nylig gjennomført en analyse av om dette gjenspeiles i prisen fiskerne oppnår. Funnene overrasket dem.

– Torsk fanget på snurrevad, som rangeres som nest dårligst når det gjelder kvalitet, oppnår høyest pris. Og når fangststørrelsen øker, øker gjennomsnittsprisen, mens kvaliteten blir dårligere. Garnfanget torsk, som graderes med dårligst kvalitet, får også dårligst betalt per kilo, men som for snurrevadfangst, så øker prisen for garnfangst når fangststørrelsen øker, til tross for redusert kvalitet, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Markedssvikt

Sammen med kollega Thomas Nyrud har han skrevet en omfattende artikkel om temaet i siste utgave av Økonomisk fiskeriforskning. I analysen finner de to Nofima-forskerne fast at det er liten sammenheng mellom pris og kvalitet. Prisbildet er ikke som forventet utfra kvalitetsmålingene som matforskningsinstituttet årlig gjennomfører.

– Til tross for at økt kvantum gir redusert kvalitet, så øker prisene når kvantum øker. Dette er en klar indikasjon på at kvantum premieres over kvalitet i førstehåndsmarkedet for fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

I artikkelen viser Henriksen og Nyrud til at kvalitet bør ha betydning for prisdannelsen i førstehåndsmarkedet for fisk fordi det har betydning for verdiskaping og lønnsomhet i resten av verdikjeden. Dersom det er manglende sammenheng mellom kvalitet og pris, er dette ifølge forskerne et avvik fra hvordan et marked forutsettes å fungere, og betegnes i økonomisk litteratur som en markedssvikt.

Tør ikke å avvise torsk av dårlig kvalitet

Den norsk-arktiske torsken har en biologi og et vandringsmønster som gjør at den om vinteren og våren er tilgjengelig kystnært i store konsentrasjoner. Sesongfiskerier gir lave fangstkostnader sammenlignet med fiske utenfor sesong når fisken er mindre tilgjengelig. Men effektiviteten i fisket går altså på bekostning av kvaliteten på fangsten.

Måten det intensive sesongfisket etter torsk langs kysten av Nord-Norge gjennomføres vinter og vår, får dermed «skylda» for at mengde belønnes mer enn kvalitet. Store mengder av den mest verdifulle delen av bestanden er lett tilgjengelig i en kort periode i et avgrenset geografisk område. Kystflåten lander rundt 90 prosent av sine torskekvoter under det hektisk vinter- og vårtorskefisket i Nord-Norge. Og industrien på land tør ikke vegre seg for å ta imot fangster av dårlig kvalitet. Det kan føre til tap av store kvanta fisk som bedriftene er avhengige av for å holde produksjonen i gang.
Dette fører ifølge forskerne faktisk til at fisk av dårlig kvalitet i stort volum betales bedre enn fisk av god kvalitet, men levert i mindre kvantum. Analysen til Henriksen og Nyrud bekrefter at kjøperne av torsk ikke bruker mulighetene som ligger i Råfisklagets forretningsregler til å foreta kvalitetstrekk.

– Dette gir et sterkt grunnlag for å hevde at det er dårlig samsvar mellom pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for vinter- og vårfisket fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

Dårlig samsvar mellom kvalitet og pris

Hovedspørsmålet Henriksen og Nyrud sitter igjen med, er om dårlig sammenheng mellom kvalitet og pris fører til at effektivitet prioriteres på bekostning av kvalitet.
For å finne svar på hovedspørsmålet, påpeker forskerne at det er mulig å koble Nofimas målinger av kvalitet med Fiskeridirektoratets sluttseddeldatabase. En slik kobling mener de vil øke presisjonsnivået i analysene.

– I fremtidige analyser vil vi også studere nærmere betingelser, metoder og begrensinger ved et auksjonssystem for fersk hvitfisk, påpeker Henriksen.
Vil dempe verdisløsingen

De to forskerkollegene ønsker også å diskutere følgene av en eventuell svikt, og om det finnes gjennomførbare tiltak som enten kan forbedre prismekanismen eller motivere for kvalitetsarbeid gjennom andre mekanismer.

Et annet tema som ofte bringes på banen når sammenhengene mellom pris, kvalitet og volum diskuteres, er påstander om underrapportering. Henriksen og Nyrud viser til en spørreundersøkelse rettet mot fiskebåtredere, fiskere og fiskekjøpere i 2014. Der bekrefter næringsaktørene at underrapportering forekommer, men at omfanget ikke er kjent. Deres analyse og konklusjoner er basert på at rapportert pris og volum er korrekte.

Problemet ansees imidlertid tilstrekkelig stort til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal belyse problemstillingen og foreslå tiltak for å redusere ressurskriminalitet.

– Dersom volum er underrapportert i vesentlig grad, kan dette være en av forklaringene bak den tilsynelatende dysfunksjonelle sammenhengen mellom kvalitet og pris, sier Thomas Nyrud.

– Et råvaremarked som premierer god kvalitet vil være et viktig bidrag til å dempe verdisløsingen – uansett årsak, slår Edgar Henriksen fast.

Kvoterådene for Barentshavet klar

Kvoterådene for fiskebestandene i Barentshavet legges fram torsdag 13. juni klokka 12:00.

Pressekonferansen holdes på  Scandic Bergen City hotell og blir strømmet på Havforskningsinstituttets Facebook-side.

Kvoterådene omfatter nordøstarktisk torsk (skrei), nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei, kysttorsk, blåkveite og vanlig uer og snabeluer.

Kystfiskarlaget oppsummerer årets kvoteforhandlinger

Norges Kystfiskarlag er godt fornøyd med årets kvoteforhandlinger med Russland, og roser den norske forhandlingsledelsen for et svært godt resultat som vektla ICES sine anbefalinger.

Økning på torsk og hyse

Neste års totalkvoter for torsk og hyse øker. Mens totalkvoten for torsk får en liten økning som utgjør 334 277 tonn til norsk fordeling, er det stor oppgang i hysekvoten for neste år. Den norske hysekvoten vil bli på 105 159 tonn. Blåkveitekvoten forblir lik årets totalkvote, som er 27 000 tonn.

Stabilitet i kvotene bidrar til en stabil prissituasjon for fisker, som er veldig positivt.

Fortsatt kritisk for lodda

Selv om det ikke blir et loddefiske i 2020, er Pedersen bekymret for situasjonen for den viktige nøkkelarten i Barentshavet. Til tross for at lodda har vært fredet i to år nå, har årets tokt vist svært få forekomster av lodde. Dersom det skyldes en stor bestand småsild som spiser loddeyngel er dette selvsagt bra. Norge og Russland er enige i målsetningen om at lodda først og fremst skal fylle en viktig rolle i økosystemet i Barentshavet ved å være mat for andre. Dette er også et viktig prinsipp for Norges Kystfiskarlag, som i så måte opplever å ha fått gehør for sitt standpunkt i forhandlingene. Arne Pedersen mener det er avgjørende at lodda fredes i lengre perioder enn fra år til år, og helst permanent.

Raudåtefiske kan bli diskusjonstema i fremtidige forhandlinger

Regjeringen åpnet i år opp for et kommersielt fiske etter raudåte. Selv om store deler av totalkvoten på 254 000 tonn raudåte er forbeholdt et fiske utenfor 1000 meters dybdekote, foregår det i tillegg et kystnært raudåtefiske i skreiens gytefelt som vil kunne ramme fremtidige årsklasser av både torsk og andre fiskearter. Ettersom vi forvalter torskebestanden i fellesskap med Russland er det i følge Pedersen naturlig at den russiske forhandlingspart blir bragt med i fremtidige diskusjonen omkring forvaltningen av raudåte, da deres torskeandel også har sine gytefelt innenfor norsk territorialgrense. Dersom raudåtefisket får fortsette i de kystnære områdene i årene som kommer, er Pedersen sikker på at raudåta vil bli diskusjonstema i fremtidige forhandlinger.

Kystfiskerne og Halstensen

Inge Halstensen uttalte på årsmøtet til Fiskebåt i Oslo 12. februar at det var feil forum å ta opp tema rundt fiskerikriminalitet, som fiskeriministeren sa han ville jobbe for å komme til livs under sitt innlegg. Halstensen gikk deretter langt i å påstå at det var blant kystfiskerne i nord ministeren måtte lete, skulle han «ta» kriminelle. Det er unektelig litt spesielt av Halstensen å gå ut mot sjarkfiskerne på den måten. Det er den minste fiskeflåten, som betaler for at man gang på gang fisker ned loddebestanden – en avgjørende viktig nøkkelbestand for hele økosystemet og matkilde til flere kommersielt viktige bestander.

Uregistrert torsk i loddefangstene

Det tas store mengder torsk i loddefangstene. Uttaket av torsk som beiter i loddestimene registreres per i dag ikke i det norske kvoteregnskapet. Dette er et faktum russerne i flere omganger har påpekt i kvoteforhandlingene med Norge. Ut ifra dette kan derfor hevde at et uregistrert uttak av torsk skaper usikkerhet hva gjelder norsk fangststatistikk for torsk.

Dessverre motsetter både Fiskebåt og Fiskarlaget seg en ordning, som kan fastslå hva som tas i loddefangstene. Dette har ført til at heller ikke den norske forhandlingsledelsen ønsker å støtte en registrering av torsk i loddefangster, som er sterkt beklagelig.

Problematisk i fiskeriforhandlingene

Halstensen og Fiskarlaget har alltid sett mer lodde enn forskerne og kystfiskerne.

Ett år måtte selv ringnotrederne innrømme at de heller ikke hadde sett lodde på sine ekkolodd. Ringnotrederne fikk likevel fiske lodde. De fikk overbevist den norske forhandlingsledelsen om at lodda hadde gjemt seg under isen. Den lot seg derfor ikke registrere verken av forskere eller fiskere. Den lodda er muligens fortsatt under isen. Ingen har ennå sett den komme ut i isfritt hav.

Det skaper til tider utfordringer i den norske delegasjonen i fiskerikommisjonen, ettersom Fiskarlaget her hvert år stiller med tre representanter. Dette i motsetning til de andre næringsorganisasjonene som bare får delta med en representant hver. Det finns ingen saklig grunn for en slik overrepresentasjon.

Det var også denne overrepresentasjonen som gjorde det mulig å få presset igjennom et loddefiske i 2018. For første gang siden 2015 ble det besluttet å åpne for et kommersielt loddefiske, med en kvote på 205 000 tonn, som for øvrig var den høyeste kvoten siden 2012. Det var etter sigende ikke fare for loddebestanden lenger. Et loddefiske måtte kunne gjennomføres. Lodda hadde bare gjemt seg under isen for en stakket stund. Det knepet virket. Et uansvarlig fiske på lodde ble tillatt, om enn bare for ett år.

I år var det som kjent stopp igjen. På grunn av loddas viktige rolle i økosystemet ble det besluttet å ikke åpne for et loddefiske inneværende år, da det var fare for kollaps i bestanden. Når Halsteinsen nå «lover bråk» om det norske loddefisket i Barentshavet, kan vi ane hva den norske delegasjonen har i vente til kommende kvoteforhandlinger.

Kystfiskaralget mener at loddas hovedfunksjon er å være matkilde for andre kommersielt viktige arter. Ved et eventuelt fremtidig direktefiske etter lodde i Barentshavet forventer vi derimot at Norge ikke motsetter seg en troverdig registrering av hvor mye torsk som tas i loddefangstene, slik man hittil har valgt å gjøre.

Fiskeriministeren har en jobb å gjøre dersom han har tenkt å skaffe seg en ordentlig oversikt over norsk uregistrert fiske. Halstensen & co må naturligvis også inkluderes i dette arbeidet.

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

Ønsker kvotebytte

Norges Fiskarlag har bedt om refordeling av hyse til havfiskeflåten, samt frislipp for kystflåtens fiske etter hyse. Norges Kystfiskarlag mener at en eventuell overføring av hysekvantum fra kyst til havfiskeflåten må kompenseres med tilsvarende kvantum torsk til kystflåten. 

Sett i lys av status i åpen gruppe for torsk, hyse og sei nord for 62°N inneværende år, og ytterligere varslet kritisk situasjon for 2019, vil Norges Kystfiskarlag påpeke følgende:

I 2017 hadde trålflåten problemer med å få fisket opp hele torskekvoten - de var på et tidspunkt nesten fri for sei- og hysekvoter og hadde stort restkvantum av torsk. Overføring av hyse fra kystflåten var i fjor vesentlig for å unngå store restkvantum torsk for trålflåten, som til tross for dette også fikk overført 20 prosent av torskekvoten fra 2017 til 2018.

Av ukestatistikken til Fiskeridirektoratet fremgår det at situasjonen for torsk i fjor var utfordrende, hvor havfiskeflåten hadde 65 prosent av gjenstående kvantum av torsk ved utgangen av uke 34. Situasjonen i år er ytterligere forverret med et restkvantum på 70 prosent. Dette tilsier at trålerne må utføre et tilnærmet rent torskefiske resten av året dersom de ikke får tilført kvoter fra kystflåten.

Vi regner derfor med at havfiskeflåten også i år er avhengige av overføring fra kystflåten for å få fisket opp sine torskekvoter. Ut i fra dette mener vi det er naturlig at deler av torskekvoten til havfiskeflåten refordeles til kystflåten, da havfiskeflåten tilsynelatende ikke vil være i stand til å fiske sine torskekvoter. Kystflåten har allerede overfisket sin tildelte torskekvote, slik at det kvantum som da overføres til kystflåten vil gå til dekking av dette overfisket.

Et frislipp av hysekvotene i kystflåten er heller ikke ønskelig fra vårt ståsted, da dette erfaringsmessig fører til at større snurrevadfartøy i kystflåten fører på land store mengder hyse av svært dårlig kvalitet. Dette virker undergravende på markedene for fersk hyse, i tillegg til at det legger ytterligere press på torsk fra ferskfiskordningen tidlig på høsten. En forutsetning for et eventuelt fritt fiske på hyse i kystflåten bør i så fall kun gjelde for krokredskaper og være garantert ut året.

Situasjonen for hysebestanden er og bragt i tvil, og det vil ikke utgjøre en katastrofe dersom det blir stående igjen et restkvantum på hele hysekvoten på tilsammen 10 prosent (11 500 tonn) eller mer.

Med bakgrunn i overnevnte vil Norges Kystfiskarlag foreslå et kvotebytte for 2018, hvor havfiskeflåten får tilført 15 000 tonn hyse fra kystflåten, mot at kystflåten får tilført 15 000 tonn torsk i bytte fra trålflåten. Eventuelle restkvantum ved årets slutt overføres til neste år dersom så kan gjøres innenfor kvotefleksordningen. Vi ber dessuten om at halvparten av torskekvantumet som byttes mot hyse avsettes til å dekke en del av overfisket i åpen gruppe mens andre halvpart fordeles prosentvis på de resterende gruppene innen kyst.

Påmelding distriktskvoteordningen

Fartøy i kystflåten kan delta i ordningen som gjelder torsk levert på bestemte vilkår ved mottak i Gamvik og Lebesby kommuner. Søknadsfristen er 15. april og fisket starter 1. mai.

Fiskeridirektoratet melder på sine nettsider at påmeldingen til distriktskvoteordningen for torsk er klar. Nærings- og fiskeridepartementet har etter en høringsrunde høsten 2017 besluttet å innføre en midlertidig distriktskvoteordning i 2018 og 2019. Det er satt av 3 000 tonn torsk per år til ordningen.

Krav til fartøy og påmelding

Fartøy i både åpen og lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62°N kan delta i ordningen. Det stilles ingen øvrige krav til fartøyene.

For å bli tildelt distriktskvote må fartøyene melde seg på til Fiskeridirektoratet ved å sende inn utfylt påmeldingsskjema. Dette gjøres via dette elektroniske skjemaet. Skjema i papirformat kan også lastes ned (se høyremargen) og sendes på epost til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., faks 55 23 80 90 eller per brev til Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen.

Påmelding må være Fiskeridirektoratet i hende innen 15. april. Fartøy som melder seg på etter fristen vil ikke få delta i ordningen i år.

Distriktskvote på fartøynivå

Etter at påmeldingsfristen er utløpt, vil fartøyene som skal delta få tildelt en maksimalkvote. Det er derfor ikke mulig per i dag å si noe om hvor stor maksimalkvoten blir per fartøy før Fiskeridirektoratet vet hvor mange fartøy som ønsker å delta.

Fisket på distriktskvoteordningen begynner 1. mai, og Fiskeridirektoratet vil følge utviklingen i fisket og vurdere refordelinger underveis for å legge til rette for at avsatt kvantum tas før årsskiftet.

Fartøy som ikke har landet fangst på ordningen innen 1. oktober mister retten til å delta i ordningen ut kvoteåret.

Krav til landingen

For at fangst skal kunne føres på distriktskvoteordningen, må fangsten landes i Gamvik kommune eller Lebesby kommune, hos mottak som er godkjent etter en eller flere av følgende av Mattilsynets produksjonskoder:

  • PP – foredling fiskevarer
  • PP-ST – foredling tørrfisk
  • PP-SA – foredling saltfisk
  • PP-KL – foredling klippfisk
  • FFPP-P – bearbeiding ferske fiskevarer

Kvotetype «distriktskvote» må angis på landings- og sluttseddel.

Ikke omfattet av bonusordninger

Fangst landet på distriktskvote utgjør ikke grunnlag for bonusordninger av torsk.

Distriktskvoteordningen er regulert i § 31 i forskrift om fiske av torsk, hyse og sei nord for 62° nord i 2018.

Refordeling i åpen gruppe lite sannsynlig

Fiskeridirektoratet får for tiden mange henvendelser fra fiskere som lurer på om det nå ligger an til refordeling (kvoteøkning) på maksimalkvotene og kystfiskekvoten på torsk nord for 62°N i åpen gruppe. 

Fiskeridirektoratet sentralt gir følgende svar:

Det er lite som tyder på at det blir en refordeling i åpen gruppe da overreguleringen allerede er satt høyt både på fartøykvoter og maksimalkvoter, men Fiskeridirektoratet følger fisketakten tett og gjør vurderinger fra uke til uke. Det samme gjelder fisket innenfor kystfiskekvoten. Man kan følge utviklingen i fisket ved å følge med på ukestatistikken som publiseres på Fiskeridirektoratets hjemmesider hver tirsdag.

Hvis det tas beslutning om refordeling eller stopp på maksimalkvotetillegg/kystfiskekvoten i åpen gruppe, legges beslutningen umiddelbart ut på Fiskeridirektoratets hjemmesider slik at alle aktører får tilgang til den samme informasjonen samtidig.

Reguleringsmøtet for 2017 - Kystfiskarlagets innspill

Norges Kystfiskarlag deltar i dag og i morgen på reguleringsmøtet i Bergen for å diskutere neste års fiskerireguleringer. Her vil vi blant annet ta til ordet for vi ikke aksepterer en lukking av rekefisket sør for 62 grader nord slik Fiskarlaget presser på. Videre ønsker vi sikre en solid avsetning til sildefiskere i åpen gruppe, slik at de som er nær ressursene har rettigheter til å høste av disse! Også for blåkveite må det fortsatt være en åpen gruppe for å sikre blant annet unge fiskere sine muligheter for og etablere seg i næringen. Norges Kystfiskarlag tar samtidig til ordet for å en debatt på fordelingen av torskekvotene mellom hav- og kystfiskeflåten.
Les våre innspill samlet her:

TORSK OG LAKS – HÅND I HÅND?

Øst-Finnmark Kystfiskarlag i samarbeid med Øyvind Seipæjærvi inviterer til dialogkonferanse med fiskeri- og oppdrettsnæringen i Varangerfjorden. Konferansen med navn "Torsk og laks - hånd i hånd?" finner sted på Bugøynes 16. november fra kl 10-16 med festmiddag kl 19:30. Invitasjon og foreløpig møteprogram finner du her.

Målet med konferansen er å samle de viktigste aktørene med interesser i Varangerfjorden til å drøfte utfordringer og se på muligheter for samarbeid. Varangerfjorden i Øst-Finnmark har vært en ressurs for folket og næringslivet til alle tider. Nå står vi overfor nye utfordringer og muligheter som krever samarbeid slik at vi med klokskap kan forvalte fjorden for fremtiden.

Utfordringene i Varangerfjorden er blant annet forurensing, brukskollisjon på fiskefeltene, areal for oppdrett, minkende bestand av kysttorsk og manglende samarbeid mellom aktørene som har interesser i Varangerfjorden.

Aktørene vi inviterer til dialog er fiskere, sjølaksefiskere, oppdrettsnæringa, fiskeriorganisasjoner, naturvernorganisasjoner, politisk ledelse, fiskeriadministrative aktører, fiskekjøpere, forskninga, vanlige folk, media og andre aktører som har areal- og ressursinteresser i og omkring Varangerfjorden.

På konferansen vil vi drøfte hva som er utfordringene og mulighetene, hva vi kan samarbeide om og hvordan vi gjennom gode løsninger kan skape vekstkraft for folket som bor langs Varangerfjorden.

Resultater fra konferansen vil være økt kunnskap om aktørene og om hvordan vi sammen bør forvalte Varangerfjorden for å skape samarbeid og bærekraft for fremtiden. Det er også en målsetting at konferansen bidrar til å skape faste møteplasser/arenaer for samarbeid og dialog.

Påmelding til:
Torill Olsen tlf. 951 55 520 eller mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

For overnatting:
Visit Bugøynes tlf. 789 90200 eller mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bugøynes Opplevelser tlf.900 32 249 eller mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Foreløpig program
10.00 Velkommen og kulturinnslag
10.05 Åpning av konferansen
-Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen

10.20 Hva kreves for at fiskeri- og oppdrettsnæringa kan jobbe sammen i
Varangerfjorden?

Intervjuforedrag - Fisker Øyvind Seipajærvi, representant fra
sjølaksefiskerne og representant fra oppdrettsnæringa.

11.00 Hva er fakta om oppdrettsnæringa – fordeler og ulemper?
Forsker

11.30 Kaffepause

12.00 Er fiskeriene i Varangerfjorden truet?
Intervjuforedrag – Representanter fraFiskeridirektoratet, fiskere og
sjølaksefiskere

12.30 Hvordan samarbeide i en fjord?
Dialog

13.00 Lunsj

14.00 Små steder – nye muligheter for folket langs fjorden
Korte innleggmed spørsmål fra salen

 

14.40 Kommunalt samarbeid om Varangerfjordens ressursforvaltning og
samfunnsutvikling

Varangerfjordens ordførere i dialog

15.10 Veien videre -Fremtidig samarbeid og nye møtearenaer
Paneldebatt

16.00 Avslutning
19.30 Festmiddag

For spørsmål om konferansen:
Arne Pedersen: 469 46 898 eller mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Øyvind Seipajærvi: Mobil 950 79 165 eller mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Viktig oppfordring vedrørende kvalitet på hyse og torskefangster ved Bjørnøya

Kystfiskarlaget støtter seg til en viktig oppfordring fra Råfisklaget i forbindelse med hyse og torskefangster ved Bjørnøya:

- Begrens fangstmengde og fisketid, slip knivene og juster sløyemaskinene!

Slik lyder oppfordringen fra Råfisklagets kontrollør, Åge Jakobsen, til båtene som fisker hyse og torsk ved Bjørnøya nå.

Vi kontrollerer i disse dager fangstene som fiskes ved Bjørnøya. Dette fisket fikk mye negativ oppmerksomhet i fjor, da det ble levert en del fisk med dårlig kvalitet. Kontrollsjef Charles Ingebrigtsen sier at Råfisklaget derfor følger med på dette fisket ekstra godt i år.

- Alt er ikke rosenrødt, men det vi har sett til nå i år er bedre enn i fjor, fastslår Ingebrigtsen.

Hyse er en skjør fisk, og i den tidligere forskriften «Kvalitet for fisk og fiskevarer» sto det at hyse skulle oppbevares i kasser med is, men kunne ilandføres i container med is og vann.

- Det sier litt om det biologiske utgangspunktet på hyse, sier Ingebrigtsen, og dette stemmer godt overrens med tilstanden på den hyse som vi har sett bli ført i bulk med vann over flere døgn. Noen av båtene iser fisken i container, og den holder generelt en bedre kvalitet enn fisken som oppbevares i bulk, legger han til.

Resultatene av kontrollen viser også stor forskjell på kvaliteten på hyse som er fisket over ett døgn, sammenlignet med den som er fisket over flere døgn før den blir levert. Ingebrigtsen ber derfor fiskerne om å fiske over kortest mulig tid før levering og begrense mengde fisk i fangsten.

Kontrollen har så langt også avdekket en del slogrester i fisken, samt feil sløyesnitt. For å få bukt med dette må fiskerne være nøye med å sjekke og justere sløyemaskinene og slipe knivene ofte.

Vil du ha mer informasjon? Kontakt oss på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Bilde av fangst fra Bjørnøya som er iset og levert i ITub-containere (Norges Råfisklag)

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.