Fiskeridirektoratet sier nei til egen bifangstordning i åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag beklager at Fiskeridirektoratet ikke vil imøtekomme vår anmodning om egen midlertidig bifangstordning for torsk i åpen gruppe i 2018. En slik ordning hadde stimulert til helårig fiskeriaktivitet og bidratt til fiske etter andre fiskeslag enn bare torsk.

I brev til Fiskeridirektoratet 10. januar har vi påpekt utfordringene til den praktiske gjennomføringen av fisket i perioden som foreligger mellom dato for stopp på maksimalkvotene, frem til dato for oppstart av ferskfiskordningen. Oppstart av ferskfiskordningen er 7. mai i 2018. Norges Kystfiskarlag vil ikke forskuttere en eventuell stopp i maksimalkvotene, men registrerer at det de to siste årene har dreid seg om perioder på henholdsvis 3-4 uker mellom stopp i maksimalkvoter og oppstart av ferskfiskordning. Fiskere i åpen gruppe blir i denne perioden tvunget til stillstand i fisket i en periode av året hvor tilgjengeligheten på mange fiskeslag er god. Norges Kystfiskarlag mener det er uheldig, spesielt ut i fra et ønske om at fiskere skal drive helårig aktivitet og fiske på andre arter enn bare torsk. Fiskeridirektoratet viser i sitt svar til at det er usikkert om og når fisket på maksimalkvotene i åpen gruppe eventuelt vil bli stanset, og at det derfor er vanskelig å vurdere omfanget av en slik ordning. 

Uønsket og unødvendig stillstand i fisket

I 2016 gjaldt dette perioden 5. april frem til 1. mai, og i 2017 perioden 1. april frem til 30. april. I dette tidsrommet er det for mange fiskere i åpen gruppe helt umulig å drive et rasjonelt fiske, da det ikke tillates bifangst av torsk etter at fisket på maksimalkvotene er stoppet. Norges Kystfiskarlag ønsker å påpeke denne problematikken overfor Fiskeridirektoratet, og vi håper at en slik stillstand i fisket for denne gruppen av fiskere kan unngås inneværende år, ved at det tillates enmidlertidigbifangstordning for påpekte periode.

I vår henvendelse ba vi om at Fiskeridirektoratet innfører en bifangstordning på 10 - 20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et
fiske som stimulerer både helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. Slik reguleringen legger opp til i dag, vil det for mange fiskere innebære stillstand i fiskeriaktiviteten på en tid av året hvor tilgjengeligheten er god for flere fiskeslag.

Fiskeridirektoratet: Bifangstordning vil undergrave intensjonen med ferskfiskordningen

Videre vises det i svaret til at "en egen bifangstordning for torsk i perioden før ferskfiskordningen tar til som skal avregnes ferskfiskordningen, ikke vil bidra til intensjonen bak ferskfiskordningen, som er å stimulere til ferske fangster av torsk og annen hvitfisk utenfor hovedsesongen for torsk. En bifangstordning vil derfor nødvendiggjøre at det avsettes ytterligere kvantum fra åpen gruppes gruppekvote på torsk". Ettersom Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte maksimalkvoter for åpen gruppe i 2018 høyere enn hva Fiskeridirektoratet anbefalte, ser ikke Fiskeridirektoratet at de kan imøtekomme Norges Kystfiskarlag sitt krav om egen bifangstordning. De sier avslutningsvis at dersom man ønsker å utsette en eventuell stopp i fisket på maksimalkvotene, kan det vurderes å ta ned noe av overreguleringen.

Forsker trenger fotohjelp fra fiskere

Mer informasjon om forskningsprosjektet (på engelsk):

Photo study – call for entries

Participants: Fishers from the Lofoten Islands who are involved in cod fisheries.

Task: Please submit via email (at least) one self-made photo to each of the following topics:

  1. Photograph anything (no matter what it is) that expresses your opinions/emotions on current and/or assumed future changes in your life as a fishermen (motives that you associate, e.g., with fear, anger, hope, happiness).
  2. Photograph anything that best reflects your identity as a fisherman. Is there a certain group of fishermen whom you identify with most?

Feel free to submit more than one photo to each topic, and  please comment your photos (why have I chosen this motive). Comments in English would be great, in Norwegian is fine too.

Please send photos and comments to:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Do not hesitate to contact me if you have any questions.

Anna Lena Bercht is a human geographer from Freie University Berlin/Germany and is doing her research on the Lofoten cod fisheries.

To gain a deeper insight into fishermen’s opinions on current and assumed future changes in their lives as fishermen and in the Lofoten cod fisheries (possible risks, challenges, benefits), she wants to carry out a photo study. Often, a picture is worth than thousands words. In academia, the perceptions and opinions of local fishermen have been insufficiently addressed in vulnerability research. Hence, her project’s aim is to develop a long-term learning framework in mutual exchange with local fishermen for responding to challenges of future Arctic change.

Høring vedrørende: "Omregningsfaktorer for produkter av torsk nord for 62˚N i vintersesongen og umiddelbar sløying som del av landingen"

Vi oppfordrer våre medlemmer til å komme med innspill på høringen. Desto flere innspill, desto bedre svar kan vi gi Direktoratet.

Les mer her: http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2015/1215/Fiskeridirektoeren-vil-ha-egen-vinterfaktor-paa-torsk

Høringsnotat finnes her: http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Dokumenter/Hoeringer/Omregningsfaktorer-for-produkter-av-torsk-nord-for-62-N-i-vintersesongen-og-umiddelbar-sloeying-som-del-av-landingen

Kom med skriftlige innspill per post eller epost seinest 11. januar 2016:

Norges Kystfiskarlag 

Postboks 97, 8380 Ramberg

epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

"Fiskeridirektoratets arbeidsform har vært å etablere en enkelt omregningsfaktor for hvert produkt, som dekker fangst tatt med alle redskap i alle områder hele året. For produktet sløyd og hodekappet torsk har faktoren 1,50 vært benyttet siden 1992. Fiskeridirektoratet har avholdt et møte med næringen 15. desember 2015 hvor rapport fra arbeid med omregningsfaktorer for produkter av torsk nord for 62˚N i vintersesongen 2015 ble lagt frem. Næringen ble samtidig orientert om hovedtrekkene i forslaget som legges frem i denne høringen. Rapporten finnes på våre hjemmesider": http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2015/1215/Fiskeridirektoeren-vil-haegen-vinterfaktor-paa-torsk

Krever stopp i bruken av kjemiske lusemidler

Norges Kystfiskarlag fremmer i dag for fiskerimyndigheter og mattilsyn et krav om umiddelbar stopp i bruk og utslipp av kjemiske lusemidler ved oppdrettsanlegg, samt full gjennomgang av eksisterende utslippsregelverk knyttet til lakselus.

Norske fiskere har i lang tid hevdet at bruk av medisiner og kjemikalier mot lakselus i oppdrettsanlegg har påvirket havmiljøet betydelig. Særlig i rekefisket har dette vært svært tydelig. Norges Kystfiskarlag ser det sannsynlig at også mindre skalldyr enn reker dør som følge av utslipp av lusemidler. Vi frykter derfor at neddreping av åte i fjordene gjennom kjemikaliebruk er årsaken til at vi også har hatt en betydelig nedgang på kystnære fiskefelt av beitende hyse, sei og kysttorsk det siste ti-året, selv om flere av bestandene i sin helhet har økt betydelig.

Gårsdagens oppslag i NRK om resultatene fra IRIS sin underøkelse av miljøeffekter av kjemikalier brukt mot lakselus opprører oss fiskere. Undersøkelsen viser at lusegift er farligere enn antatt. Det hevdes fra forskerhold at «Funnene er alarmerende, og myndighetene bør vurdere å stoppe bruken av hydrogenperoksid». Resultatene er i tråd med våre tidligere erfaringsbaserte bekymringer. Undersøkelsene viser at reker begynner å dø først etter tre dager ved kort tids eksponering av svært fortynnet blanding av hydrogenperoksid. Tidligere undersøkelser viser at skadelige doser av stoffet finnes flere kilometer unna der giften dumpes.

Norges Kystfiskarlag krever at situasjonen tas på høyeste alvor. Det er ikke fornuftig å vente et år på en sluttrapport når forskerne allerede nå, tidlig i undersøkelsene, går ut offentlig med en bekymringsmelding om graverende og overraskende resultater.

 Våre krav til myndighetene er:

  1. Det innføres umiddelbart et forbud mot utslipp til sjø av kjemikalier/medisiner mot lakselus. Dette gjelder også medisinfor som tidligere forskning har vist dreper reker ved eksponering.
  2. Det iverksettes full gjennomgang av utslippsregelverket knyttet til lakselus.
  3. Utslakting gjennomføres dersom mengden lakselus ikke kan holdes under kontroll uten utslipp av medisiner eller kjemikalier til sjø.
  4. Det legges en plan for gjenoppbygging av rekebestandene langs kysten.
  5. Man igangsetter undersøkelser for å finne ut om lavere nivå dyreplankton langs kysten kan være årsaken til at vandrende fisk på søken etter mat (sei, hyse, torsk) uteblir fra fjordene.

Ønsker kvotebytte

Norges Fiskarlag har bedt om refordeling av hyse til havfiskeflåten, samt frislipp for kystflåtens fiske etter hyse. Norges Kystfiskarlag mener at en eventuell overføring av hysekvantum fra kyst til havfiskeflåten må kompenseres med tilsvarende kvantum torsk til kystflåten. 

Sett i lys av status i åpen gruppe for torsk, hyse og sei nord for 62°N inneværende år, og ytterligere varslet kritisk situasjon for 2019, vil Norges Kystfiskarlag påpeke følgende:

I 2017 hadde trålflåten problemer med å få fisket opp hele torskekvoten - de var på et tidspunkt nesten fri for sei- og hysekvoter og hadde stort restkvantum av torsk. Overføring av hyse fra kystflåten var i fjor vesentlig for å unngå store restkvantum torsk for trålflåten, som til tross for dette også fikk overført 20 prosent av torskekvoten fra 2017 til 2018.

Av ukestatistikken til Fiskeridirektoratet fremgår det at situasjonen for torsk i fjor var utfordrende, hvor havfiskeflåten hadde 65 prosent av gjenstående kvantum av torsk ved utgangen av uke 34. Situasjonen i år er ytterligere forverret med et restkvantum på 70 prosent. Dette tilsier at trålerne må utføre et tilnærmet rent torskefiske resten av året dersom de ikke får tilført kvoter fra kystflåten.

Vi regner derfor med at havfiskeflåten også i år er avhengige av overføring fra kystflåten for å få fisket opp sine torskekvoter. Ut i fra dette mener vi det er naturlig at deler av torskekvoten til havfiskeflåten refordeles til kystflåten, da havfiskeflåten tilsynelatende ikke vil være i stand til å fiske sine torskekvoter. Kystflåten har allerede overfisket sin tildelte torskekvote, slik at det kvantum som da overføres til kystflåten vil gå til dekking av dette overfisket.

Et frislipp av hysekvotene i kystflåten er heller ikke ønskelig fra vårt ståsted, da dette erfaringsmessig fører til at større snurrevadfartøy i kystflåten fører på land store mengder hyse av svært dårlig kvalitet. Dette virker undergravende på markedene for fersk hyse, i tillegg til at det legger ytterligere press på torsk fra ferskfiskordningen tidlig på høsten. En forutsetning for et eventuelt fritt fiske på hyse i kystflåten bør i så fall kun gjelde for krokredskaper og være garantert ut året.

Situasjonen for hysebestanden er og bragt i tvil, og det vil ikke utgjøre en katastrofe dersom det blir stående igjen et restkvantum på hele hysekvoten på tilsammen 10 prosent (11 500 tonn) eller mer.

Med bakgrunn i overnevnte vil Norges Kystfiskarlag foreslå et kvotebytte for 2018, hvor havfiskeflåten får tilført 15 000 tonn hyse fra kystflåten, mot at kystflåten får tilført 15 000 tonn torsk i bytte fra trålflåten. Eventuelle restkvantum ved årets slutt overføres til neste år dersom så kan gjøres innenfor kvotefleksordningen. Vi ber dessuten om at halvparten av torskekvantumet som byttes mot hyse avsettes til å dekke en del av overfisket i åpen gruppe mens andre halvpart fordeles prosentvis på de resterende gruppene innen kyst.

Påmelding distriktskvoteordningen

Fartøy i kystflåten kan delta i ordningen som gjelder torsk levert på bestemte vilkår ved mottak i Gamvik og Lebesby kommuner. Søknadsfristen er 15. april og fisket starter 1. mai.

Fiskeridirektoratet melder på sine nettsider at påmeldingen til distriktskvoteordningen for torsk er klar. Nærings- og fiskeridepartementet har etter en høringsrunde høsten 2017 besluttet å innføre en midlertidig distriktskvoteordning i 2018 og 2019. Det er satt av 3 000 tonn torsk per år til ordningen.

Krav til fartøy og påmelding

Fartøy i både åpen og lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62°N kan delta i ordningen. Det stilles ingen øvrige krav til fartøyene.

For å bli tildelt distriktskvote må fartøyene melde seg på til Fiskeridirektoratet ved å sende inn utfylt påmeldingsskjema. Dette gjøres via dette elektroniske skjemaet. Skjema i papirformat kan også lastes ned (se høyremargen) og sendes på epost til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., faks 55 23 80 90 eller per brev til Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen.

Påmelding må være Fiskeridirektoratet i hende innen 15. april. Fartøy som melder seg på etter fristen vil ikke få delta i ordningen i år.

Distriktskvote på fartøynivå

Etter at påmeldingsfristen er utløpt, vil fartøyene som skal delta få tildelt en maksimalkvote. Det er derfor ikke mulig per i dag å si noe om hvor stor maksimalkvoten blir per fartøy før Fiskeridirektoratet vet hvor mange fartøy som ønsker å delta.

Fisket på distriktskvoteordningen begynner 1. mai, og Fiskeridirektoratet vil følge utviklingen i fisket og vurdere refordelinger underveis for å legge til rette for at avsatt kvantum tas før årsskiftet.

Fartøy som ikke har landet fangst på ordningen innen 1. oktober mister retten til å delta i ordningen ut kvoteåret.

Krav til landingen

For at fangst skal kunne føres på distriktskvoteordningen, må fangsten landes i Gamvik kommune eller Lebesby kommune, hos mottak som er godkjent etter en eller flere av følgende av Mattilsynets produksjonskoder:

  • PP – foredling fiskevarer
  • PP-ST – foredling tørrfisk
  • PP-SA – foredling saltfisk
  • PP-KL – foredling klippfisk
  • FFPP-P – bearbeiding ferske fiskevarer

Kvotetype «distriktskvote» må angis på landings- og sluttseddel.

Ikke omfattet av bonusordninger

Fangst landet på distriktskvote utgjør ikke grunnlag for bonusordninger av torsk.

Distriktskvoteordningen er regulert i § 31 i forskrift om fiske av torsk, hyse og sei nord for 62° nord i 2018.

Reguleringsmøtet for 2017 - Kystfiskarlagets innspill

Norges Kystfiskarlag deltar i dag og i morgen på reguleringsmøtet i Bergen for å diskutere neste års fiskerireguleringer. Her vil vi blant annet ta til ordet for vi ikke aksepterer en lukking av rekefisket sør for 62 grader nord slik Fiskarlaget presser på. Videre ønsker vi sikre en solid avsetning til sildefiskere i åpen gruppe, slik at de som er nær ressursene har rettigheter til å høste av disse! Også for blåkveite må det fortsatt være en åpen gruppe for å sikre blant annet unge fiskere sine muligheter for og etablere seg i næringen. Norges Kystfiskarlag tar samtidig til ordet for å en debatt på fordelingen av torskekvotene mellom hav- og kystfiskeflåten.
Les våre innspill samlet her:

Viktig oppfordring vedrørende kvalitet på hyse og torskefangster ved Bjørnøya

Kystfiskarlaget støtter seg til en viktig oppfordring fra Råfisklaget i forbindelse med hyse og torskefangster ved Bjørnøya:

- Begrens fangstmengde og fisketid, slip knivene og juster sløyemaskinene!

Slik lyder oppfordringen fra Råfisklagets kontrollør, Åge Jakobsen, til båtene som fisker hyse og torsk ved Bjørnøya nå.

Vi kontrollerer i disse dager fangstene som fiskes ved Bjørnøya. Dette fisket fikk mye negativ oppmerksomhet i fjor, da det ble levert en del fisk med dårlig kvalitet. Kontrollsjef Charles Ingebrigtsen sier at Råfisklaget derfor følger med på dette fisket ekstra godt i år.

- Alt er ikke rosenrødt, men det vi har sett til nå i år er bedre enn i fjor, fastslår Ingebrigtsen.

Hyse er en skjør fisk, og i den tidligere forskriften «Kvalitet for fisk og fiskevarer» sto det at hyse skulle oppbevares i kasser med is, men kunne ilandføres i container med is og vann.

- Det sier litt om det biologiske utgangspunktet på hyse, sier Ingebrigtsen, og dette stemmer godt overrens med tilstanden på den hyse som vi har sett bli ført i bulk med vann over flere døgn. Noen av båtene iser fisken i container, og den holder generelt en bedre kvalitet enn fisken som oppbevares i bulk, legger han til.

Resultatene av kontrollen viser også stor forskjell på kvaliteten på hyse som er fisket over ett døgn, sammenlignet med den som er fisket over flere døgn før den blir levert. Ingebrigtsen ber derfor fiskerne om å fiske over kortest mulig tid før levering og begrense mengde fisk i fangsten.

Kontrollen har så langt også avdekket en del slogrester i fisken, samt feil sløyesnitt. For å få bukt med dette må fiskerne være nøye med å sjekke og justere sløyemaskinene og slipe knivene ofte.

Vil du ha mer informasjon? Kontakt oss på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Bilde av fangst fra Bjørnøya som er iset og levert i ITub-containere (Norges Råfisklag)

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.