Bø Kystfiskarlag om kvotemeldingen

Bø Kystfiskarlag avholdte styre- og medlemsmøte 27. august, hvor kvotemeldingen ble behandlet:

Først vil lokallaget kreve at en venter å gjøre endelig vedtak om kvotemeldingen til etter at Riksrevisjonen har kommet med sin rapport om forvaltningen av adgangen til fisket som de har satt i gang. Denne rapporten vil vise om forvaltningen med Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har etterfølgt vedtak gjort i stortinget. Her vil det kanskje komme frem at når det gjøres forandringer i en forskrift eller lov for å komme noen i møte, kan dette få uante konsekvenser for andre igjen som følger lover og regler uten å spekulere eller posisjonere seg for egen vinning.
Denne posisjoneringen har en sett gjennom flerfoldige år og som har resultert i, er en djerv nok og «frekk» nok, vinner en frem for egen vinningsskyld og andre likesinnede. Dette har fått skje uten at ansvarlige myndigheter og politikere har satt en stopper for dette uvesenet.

Norges Kystfiskarlag avd. Bø er positiv til enkelte forslag med forbehold i kvotemeldingen, dette er saker som laget har arbeidet/krevd gjennom flere vedtak, mens der er forslag som laget går helt imot og som vises i dette vedtaket.
Det skal være klart at skal en fiske på norske fiskekvoter SKAL en være norsk statsborger, her viser lokallaget til vedtak som krever like lover over og under 15 meter når det gjelder nasjonalitetskravet i Deltakerloven.

I innledningen av kvotemeldingen skrives det at fiskeressursene må forvaltes for å sikre bærekraftig bruk, her har lokallaget i flere vedtak etterspurt bærekraftig forvalting i autolinefiske på sjarker. Disse driver rovdrift på lokale bestander som brosme og lange som er saktevoksende arter, derfor må der komme begrensninger på sjarkautolinere. Den tradisjonelle stamplinedriften blir borte i flere kystsamfunn grunnet denne rovdriften fra autolinesjarker inne i fjorder og kystnært.
Ved tradisjonell stamplinedrift blir det kvileperioder grunnet vær, agning av bruk, og helg, da kommer et naturlig tilsig, for havet er ikke utømmelig som enkelte tror. Dette et eksempel på at bærekraftig forvaltning ikke vises med handling men med fine ord.

Laget vil videreføre deltakeradgangen, og at en får faste kvoter som gjør at en slipper kappfiske med det resultat at mye fisk med dårlig kvalitet kommer på land, dette gjelder både lukket og åpen gruppe.

Når det kvotefordelingsmekanismene er laget ikke enig i forslaget som regjeringen legger frem. Trålstigen som fordeler kvotene mellom kyst og trål/hav er et forslag som har utspring fra Norges Fiskarlag og som er brukt av regjeringene siden dette kom. Lokallaget etterlyser en høring om denne trålstigen slik at flere kan uttale seg. For det er ikke gjort noe vedtak fra stortinget om trålstigen så vidt lokallaget vet.
En annen sak er at den havgående autolineflåten skal regnes sammen med trål/hav når det gjelder kvoter. Den reelle fordelingen mellom kyst og trål/hav er egentlig 60% kyst og 40%trål/hav, mens det på papiret står 70%til kyst og 30%til trål/hav. De senere år har det bygd seg opp en flåte med «kystbåter» over 28m og helt opp i 55m med kystkvoter, disse skal vel heller ikke regnes i kyst sitt kvantum siden disse må regnes som havfiskebåter.
I tillegg kommer det som byttes av torsk med tredjeland for å fiske i andre lands soner, dette kommer i favør trål/hav her ved trål, ringnot og autoline, som igjen gir lavere kvantum til kyst. Som igjen gir en enda skjevere fordeling mellom kyst og trål/hav.

Kvoteutveksling slik regjeringen legger frem forslag om går lokallaget mot.

Når det gjelder forslag om langsiktig tilpassing av fangstkapasitet vil lokallaget erindre at ved innføring av struktur var formålet å få ned overkapasitet, men det en har sett etter denne innføringen er at overkapasiteten og fangstkapasiteten har skutt i været, var dette meningen?
Lokallaget mener det en har ment hele tiden at strukturkvoter SKAL tilbake til de gruppene de var hentet fra, så derfor avviser lokallaget regjeringens forslag på dette punktet, samt forlengelse av strukturkvoter slik det ligger i forslaget.

Rammebetingelser for sjarkflåten:

Her er lokallaget glad for at det ikke åpnes for struktur under 11m.
Når det gjelder samfiskeordningen har lokallaget forslag på at denne ordningen tas bort slik den er praktisert de senere år.
Intensjonen med samfiskeordningen var god i det opprinnelige opplegget som var begrunnet i et sikkerhetsperspektiv. Båtene skulle være i slik stand at hvis der ble feil på den ene båten i samfiskelaget skulle den andre tas i bruk, nå har en også fått krav om fartøyinstruks på alle båter over 8 meter som ikke skal være en overraskelse for noen.
Men så har samfiskeordningen glidd ut og en har fått samfiske med seg selv, som har gjort ordningen til et «spekuleringsobjekt». Samtidig vet en at flere båter over 11m. med kvoter under 11m. er i samfiskeordningen, som også var/er ivrige på struktur under 11m. Hvis de vil ha båter over 11m. så kan de strukturere så mye de vil hvis de har kvotegrunnlaget over 11meter, men de vil ha struktur under 11m. på sine båter over 11m. fordi de har fått kvotene mye billigere enn kvotene koster over 11m.
Samfiskeordningen er midlertidig, derfor skal ikke dette bortfallet av ordningen være noen overraskelse.
Samfiske med seg selv skal bort. Sjarkfiskere som drifter alene kan samarbeide med andre uten samfiskeordning.
Kondemneringsordningen avvises grunnet for dårlig utredning og finansiering.

Lokallaget har i reguleringsforslagene sine krevd en overgang fra hjemmelslengderegulering til regulering etter faktisk lengde.
I forslaget i kvotemeldingen ligger et slikt forslag som lokallaget kan støtte, men laget blir usikker når en ser at kvantumet forsvinner oppover i systemet og det kan ikke lokallaget støtte. Her må en undersøke hvor mye kvantum som er i strukturordningene som egentlig tilhører de forskjellige gruppene i Finnmarksmodellen, slik at en får oversikt hvor mye som skal tilbake ved utgangen av strukturperioden. Lokallaget mener denne delen av meldingen er for dårlig utredet og konsekvensene av dette

Saken om hjemmelslengderegulering kontra regulering etter faktisk lengde er en vrien sak. For uansett om en går for det ene eller andre alternativet så er kvoter flyttet oppover i systemet. Grunnet oppbygging av større båter med kvotegrunnlag i mindre grupper, vil det bety ved overgang til faktisk lengde at kvotene blir mindre i de større gruppene grunnet den prosentvise andelen i Finnmarkmodellen. Derfor er det kommet krav om videreføring av hjemmelslengdereguleringen for da får en kvotene til de mindre gruppene. Det blir feil siden i Finnmarkmodellen skal ikke de minste konkurrere med de største.
Lokallaget er glad for at Finnmarksmodellen videreføres, og skal en bytte til større eller mindre båt som tilsier bytte i lengdegruppene, må en selge seg ut i den ene gruppen for så å kjøpe seg inn i den andre gruppen. Dette skulle vært vedtatt fra begynnelsen ved innføringen av Finnmarksmodellen.

Rekruttering til fiskerinæringen her støtter lokallaget forslaget.
Det lokallaget ikke kan gi sin støtte til er det som omhandler Kystfiskekvoten, her har lokallaget vedtak på at en ikke aksepterer forskjellsbehandling på geografisk og etnisk grunnlag.

Åpen gruppe tilføres kvantum torsk slik at en kommer opp på 2001nivå som var 8% av totalkvoten, i 2017 var den på 5,4% av totalkvoten.
Videre viser lokallaget til tidligere vedtak om åpen gruppe hvor de helårsdrevne fiskerne prioriteres, nyrekruttering og at fiskere som har god lønn og avløser ordning på større båter som trål, ringnot, stor kyst og andre med god lønn og avløser ordning i andre yrker nedprioriteres. Det blir feil at disse skal få fiske i åpen gruppe som har mindre torskekvoter å fiske på i gruppa. Derfor må dette avklares før en kan gjøre forskjell på blad A og blad B i fiskermanntallet.

Trålpliktene her ved leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikten var ment å skulle skape arbeid til fiskeindustrien. Dette har ikke skjedd grunnet stadige forandringer og ettergivende myndigheter uansett partifarge. Disse må videreføres eller tilbake til opprinnelig det de var ment som, å skape arbeid på land. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, gi leveringspliktige kvoter til plassene som rekruttering i kystfiske.

Kvotesystem i verdikjedeperspektiv her støtter lokallaget formålet om å bringe kvalitetsråstoff på land og som landindustrien ivaretar.
Avsetning til ekstrakvoter er lokallaget ikke tilhenger av, i alle fall i slikt omfang en har hatt de senere år, her ved levendelagring, ferskfiskordning og distrikskvote.

Lokallaget etterspør hvor forenklingen av lover og regler er i denne kvotemeldingen, lokallaget konkluderer med flere spørsmål enn svar etter å ha behandlet denne meldingen.

Høring om kvotesystemet

Norges Kystfiskarlag deltar i dag i den åpne høringen om fremtidens kvotesystem i Stortingets næringskomite. 

Kvotesystemet representerer myndighetenes viktigste virkemiddel til å styre norsk fiskeriforvaltning- og politikk, og regjeringens fremlagte melding representerer etter vårt syn et utgangspunkt for å få ryddet opp i de utilsiktede konsekvensene dagens kvotesystem har resultert i. Noen av forslagene som det legges opp til kan være fornuftige, mens andre forslag igjen vil gjøre rammebetingelsene for kystflåten, landindustri og kystsamfunn langt mer ustabil. De vil med andre ord svekke formålsparagrafene i både Havressurslov og Deltakerlov – prinsippene om at fisken tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystbefolkningen til gode gjennom bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene.

Når vi nå skal legge grunnlaget for et nytt kvotesystem, så er det derfor viktig at det gjøres på riktig måte. For bedre utnyttelse av de marine ressursene, større nasjonal verdiskaping og sikring av arbeidsplasser og bosetting langs kysten, er det svært viktig at kvotesystemet sikrer en fortsatt differensiert kystflåte. Har vi det i dag og vil forslagene det legges opp til i kvotemeldingen ivareta dette hensynet på en god nok måte? Et moderne kvotesystem må rigges for en fremtid hvor man går bort fra kun å tenke kvantum, og i langt større grad optimaliserer utnyttelse av de marine ressursene gjennom større fokus på kvalitet, verdiog miljø.

Innføringen av fri lengdeutforming i kystflåten og manglende oppfølging av trålernes plikter er etter vårt syn et av de alvorligste feilgrep som er gjort i fiskerinæringa, og truer hensynet til en variert og sammensatt kystflåte. Bruk av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning har lagt til rette for en utvikling i retning av stadig større kystfartøy. Dette har igjen redusert skillet mellom kyst- og havflåte, og i praksis legitimert oppbyggingen av en ny havgående flåte som i dag fisker på kystflåtens ressursgrunnlag. Dette gir økt konkurranse og ressurspress i kystflåten, og undergraver effekten av allerede gjennomført strukturering og den etablerte strukturen på landsida. Det utfordrer i aller høyeste grad hele ressursfordelingen i norske fiskerier, som de etablerte fordelingsnøklene mellom kyst- og havfiskeflåte og den såkalte trålstigen. Hvilken legitimitet har denne i dag, og hvorfor skal en utdatert fordeling få danne grunnlag for å bygge fremtidens kvotesystem?

Norges Kystfiskarlag har allerede gitt sine skriftlige kommentarer til regjeringen, samtlige politiske partier på Stortinget og øvrige myndigheter gjennom landsstyrets vedtak. Vedtakene som er gjort kan i sin helhet leses her, hvor også alle detaljer om hva vi mener om strukturkvoter og tidsbegrensningen til disse, faktisk lengde, samfiskeordning, kvotefaktorer og ulike innretninger omtales nærmere.

Høring om pliktsystemet

Norges Kystfiskarlag har levert skriftlig innspill til høingen i næringskomiteen om pliktsystemet. Vårt innspill til representantforslag 9 S (2018-2019), som er fremmet av fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Audun Lysbakken. Saksfremlegg og møteagenda ligger på Stortingets nettsider.

Dagens pliktsystem fungerer åpenbart ikke etter intensjonen med ordningen, som er å sikre råstofftilførsel til industrien og sysselsetting og bosetting i distriktene. Det er behov for endringer i systemet som sikrer en bedre etterlevelse av Havressurslovens § 2 og § 3.

Norges Kystfiskarlag ga uttalelse i forbindelse med pliktkommisjonens innstilling i 2016, hvor det ble foreslått å gi berørte kystsamfunn en kompensasjon for den brutte samfunnskontrakten som tilgodeser disse med en kontantutbetaling som skal gå til «omstillingsformål».

Trålkonsesjonene ble tildelt på bakgrunn av at de skulle tjene samfunnene, og ikke aksjonærene. Ettersom trålerne ikke lenger oppfyller intensjonen med konsesjonene har de heller ikke rett til å beholde disse dersom pliktsystemet i sin helhet avvikles. Her står staten fritt til å endre fiskeripolitikken slik at intensjonen med pliktene ivaretas på en bedre måte enn de gjør i dag. Dette er et faktum som også ble påpekt i pliktkommisjonens rapport.

Trålerflåten må omstille seg – ikke kystsamfunnene

Med bakgrunn i dette mener Norges Kystfiskarlag det er innlysende at det er aktørene som har brutt denne samfunnskontrakten som må omstille seg – ikke de fiskeriavhengige kystsamfunnene. Det er et grunnleggende premiss Norges Kystfiskarlag forutsetter blir lagt til grunn i det videre arbeidet med pliktsystemet. Det er altså trålerflåten som må omstille seg slik at landindustrien kan nyttiggjøre seg av dette råstoffet for lønnsom bearbeiding i Norge. Hvis dette ikke er ønskelig, må trålernes konsesjoner i henhold til dagens lovverk trekkes tilbake og omfordeles til kystflåten.

Faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte

Uavhengig av overnevnte bør man snarest foreta en faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte, som påser at man sikrer samsvar mellom faktisk kvotefordeling og faktiske landinger fra trålere som omfattes av forpliktelser.

Dagens fordeling er ikke lovfestet og har aldri vært gjenstand for revidering siden den ble vedtatt av Norges Fiskarlag i 1989. Den har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne i forbindelse med gjennomgang av både plikt- og kvotesystem.

Fordelingen har riktignok hatt bred støtte av skiftende regjeringer og storting gjennom årenes løp. Etter vårt syn må delingsbrøken ta utgangspunkt i hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må gradvis kunne overføres til kystflåten gjennom justering av etablerte fordelingsnøkler. Dette er man avhengig av for at ressursforvaltningen skal ha legitimitet hos næringa og befolkningen – ikke bare blant enkeltaktører. En slik gjennomgang vil også sikre regjering og storting det kunnskapsgrunnlaget som tilsynelatende mangler for å få ferdigstilt en ny stortingsmelding om pliktsystemet. Den vil også kunne bidra til å dempe det etter hvert så store presset fiskeriforvaltningen opplever med hensyn til ulike ekstrakvoteordninger, som etter vårt syn er et symptom på en overordnet feilfordeling av kvoter, sett ut i fra myndighetenes målsetninger i henhold til gjeldende lovverk. Alternativt må formålet med norsk fiskerilovgivning endres. Dette vil slik vi ser det innebære vesentlige endringer av Havressursloven og Deltakerloven.

Målsetning om økt verdiskapning av norsk fisk

I regjeringsplattformen som omhandler fiskeri står det at regjeringen vil jobbe for at industrien får tilstrekkelig tilgang på råstoff. Videre vil man at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.

Myndighetene må erkjenne at nøkkelen til målsetningene om råstofftilgang og økt verdiskaping av disse i stor grad er knyttet til et prekært behov for at en større andel av råstoffet må kunne bearbeides lønnsomt i Norge. Norges Sjømatråd har anslått at norsk økonomi årlig taper 10 milliarder på at villfanget fisk går ubearbeidet ut av landet. Det er for oss et stort paradoks at det ikke finnes vilje til å diskutere overnevnte tilnærminger nærmere, all den tid det foreligger bred enighet i næringa om at dagens pliktsystem ikke fungerer etter hensikten. Tilbaketrekkingen av stortingsmeldingen om pliktsystemet for torsketrålere i 2017 vitner om at opprydningen av uheldige sider av pliktsystemet som regjeringen nå har varslet, må bringe på banen et system som har legitimitet i kystsamfunnene og den norske befolkning.

Selv om pliktsystemet i sin opprinnelige form i stor grad er uthulet, er ikke dette ensbetydende med at en slik utvikling skal kunne fortsette.

I så måte ønsker Norges Kystfiskarlag SV sitt representantforslag velkommen som et alternativ til flere av nevnte forslag i regjeringens videre arbeid med pliktsystemet.

Høringssvar - Innføring av distriktskvoteordning

Vår ref.: AU 22.08.17 Vår dato: 29.08.17 Deres ref.: 17/3384-3 Deres dato: 18.07.17

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Høringssvar – Innføring av distriktskvoteordning for torsk

Norges Kystfiskarlag viser til høring om innføring av distriktskvoteordning, datert 18.07.17.

Den overordnede konklusjonen Norges Kystfiskarlag trekker i denne saken er at det er stor skepsis til innføring av en midlertidig distriktskvoteordning, slik den fremstilles i høringsnotatet. Forslaget er mangelfullt utredet, og dette til tross for at evalueringsrapporten om prøveordningen med distriktskvoter i 2006 viser at ordningen fungerte svært dårlig ut fra målsetningene den gang. Dessverre ser vi ikke at forutsetningene for ordningen er endret i vesentlig grad til at man kan støtte en slik ordning nå, og mener departementet med fordel bør benytte seg av andre, mer treffsikre og varige virkemidler for å sikre landindustrien tilgang på etterspurt kvalitetsråstoff. Dette kan man gjøre uten å skape særordninger som virker konkurransevridende og konfliktskapende blant fiskere.

Norges Kystfiskarlag har hatt saken til intern høring i organisasjonen, samt behandlet denne i landsstyrets arbeidsutvalg. Basert på denne prosessen har vi følgende anmerkninger til høringsforslaget.

Om bruk av distriktskvoteordning

I og med at formålet med ordningen er likelydende med det som var intensjonen med trålpliktene i sin tid – nemlig å sørge for råstoff til distriktene, er det mildt sagt overraskende at ikke denne flåtegruppen en gang er nevnt som et alternativ til hvor kvantumet til ordningen skal hentes fra. Hverken Storting eller regjering har endret begrunnelsen for avsettingen av kvantum til dette formålet. Ergo må en eventuell ordning innrettes etter opprinnelig avsatt kvantum for denne typen kvoteordninger.

Per dags dato eksisterer følgende kvoter med plikter til Mehamn (jamfør statistikk fra Fiskeridirektoratet):

REGM

NA VN

TEKST

VERDI

PRIMÆR LEVERINGSPLIKT

F004BD

Gadus Poseidon

Faktor torsk

1

Inntil 80% Mehamn og minst 20% Bugøynes

T0001H

J.Bergvoll

Faktor torsk

1

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

Med en kvotefaktor lik 1480 tonn torsk, gir 3,4 kvotefaktorer for leveringspliktige fartøy 5032 tonn torsk. Med en uthuling av leveringsplikt til tilbudsplikt for trålere mangler nå flere distrikter råstoff. Ettersom det allerede er avsatt om lag 5000 tonn torsk til Gamvik/Mehamn, mener Norges Kystfiskarlag det er naturlig at et kvantum til ordningen hentes fra andelen leveringspliktig råstoff som trålflåten disponerer i dag. Det kan videre ikke aksepteres at kystflåten, som er leverandører av det råstoffet som landindustrien etterspør, skal måtte bøte med kvotegrunnlag til en ordning med et høyst usikkert utfall.

Dersom trålerne ikke er i stand til å levere etterspurt råstoff, som i denne sammenheng vil innebære ferskt råstoff av god kvalitet, er det selvsagt mulig å fordele dette kvantumet til kystflåten gjennom å endre delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Så lenge trålstigen ikke endres vil det eneste historisk riktige og rettferdige ovenfor alle parter være at en distriktskvote tas fra trål.

Geografisk prioritering i flåteleddet og antall aktører

Norges Kystfiskarlag ønsker ikke en geografisk prioritering av flåteleddet, og mener at flest mulig fiskere bør få anledning til å delta i ordningen, så lenge fisken leveres i henhold til bestemmelsen. Dersom det settes en grense for antall deltakende fartøy, mener vi en slik ordning kan administreres regionalt, eksempelvis på fylkesnivå.

Fastsetting av pris

Ordningen bør kunne følge vanlig prissetting.

 

Med vennlig hilsen
NORGES KYSTFISKARLAG

Arne Pedersen leder

Annsofie Kristiansen daglig leder

 

Publisert på våre nettsider 01.09.17

Hvorfor må trålstigen stå fast?

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson og medlem av næringskomiteen uttaler at trålstigen står fast. Hvorfor må den det?

Den opprinnelige politiske begrunnelsen for å avsette 30% av norsk totalkvote på torsk til trålerne var at dette skulle sikre arbeid og inntekt til norske fiskeindustriarbeider for landbasert produksjon i Norge. Dette skjer i liten grad og slik har det vært en god stund allerede.

Hva er AP’s og næringskomiteens begrunnelse for at trålstigen skal stå fast. Det gjentas ofte, men det følger ikke med en politisk begrunnelse for hvorfor det må være slik for all fremtid. Det er for svakt.

Slik trålerleveransene fungerer i dag treffer de dårlig. Tråldrift er ikke å foretrekke dersom man setter fangstmetoden i et miljøperspektiv. Hva skal trålernes bidrag være i et grønt skifte – ingen ting? Tråldrift treffer dårlig i forhold til den opprinnelige målsettingen om arbeid og inntekt til dem som har valgt å bosette seg langs kysten og inne ved fjordene.

Dersom trålstigen begrunnes med forutsigbarhet, da bør man kunne ha en mening om hvem det er som skal ha denne forutsigbarheten. Er det de som har investert i trålkonsesjoner, som må sikres avkastning på investert kapital eller er det de, som har valgt å leve sine liv på kysten, som skal sikres arbeid og inntekt.

Store mengder råstoff levert fra trålerne produseres i utlandet og gir derfor liten sysselsettingseffekt her hjemme.  Det bør ikke være den norske næringskomite sin oppgave å sikre arbeidsplassene i Kina med norsk fisk.

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arne Pedersen

Leder Norges Kystfiskarlag

Kvotefordeling og åpen gruppe

For alle uttlate fiskeripolitiske mål, er åpen gruppe den som virker absolutt mest treffsikkert. Det skriver leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen i denne kommentaren:

Fiskebåter i åpen gruppe er det samme som «gruppe II» i fisket etter torsk. Denne gruppen er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret, og ha en største lengde under 11 meter.

I 2018 har gruppen hatt ca 19 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Åpen gruppe består av ca 2400 fartøy som bidrar til stor sysselsettingseffekt og levende fiskevær langs kysten.

Åpen gruppe har inneværende år «overfisket» sin gruppekvote med vel 11 000 tonn. Dette har skjedd fordi hvert enkelt fartøy har anledning til å fiske mer enn den garanterte fartøykvoten (overregulering), alle i åpen gruppe har.

Det er ca 40 trålere med tillatelse til å tråle etter torsk. Trålerne har ca 109 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Per uke 43 gjenstår i overkant av 32 000 tonn torsk i trålgruppen. Trålerne fisker ikke opp hele sin tildelte gruppekvote, det av forskjellige årsaker.

Åpen gruppe er en populær gruppe for fiskerne å være i. Alt som fanges i åpen gruppe leveres, som dagfanget fersk fisk til landanlegg langs kysten.

Trålerne leverer i liten grad sine fangster fersk til bearbeiding ved norske landanlegg. Landingene, som i utgangspunktet var leveringspliktig, utgjør bare 10 % av det totale kvantum, som er avsatt til trålerne. Mesteparten av trålerfangstene landes enten rundfryst til fryserianlegg og sendes til utlandet for bearbeiding, eller fangsten produseres om bord i fabrikkskip.

Dette betyr altså at trålernes landinger til bearbeiding ved landanlegg i Norge utgjør kun 1/3 av hva sjarkene i åpen gruppe lander, da medregnet det såkalte overfisket i gruppen.

I den politiske debatten i stortinget, nå ganske nylig, betegnet fiskeriministeren overfisket av gruppekvoten i åpen gruppe, som dagens største fiskeripolitiske utfordring. Fiskeriministerens bekymring var at overfisket i åpen gruppe kunne bringe norsk kvoteregnskap for torsk ut av balanse.

For alle uttalte fiskeripolitiske mål er åpen gruppe den, som virker absolutt mest treffsikkert. Det gjelder for landbasert produksjon i Norge, for maksimal sysselsetting basert på norsk viltlevende fisk, for et bedre klima, for det kulturelle og sosiale liv til dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og ute ved kysten og ikke minst for et vedlikehold og utvikling av våre kystsamfunn.

Fiskere med båter i åpen gruppe er så visst ikke vårt problem, det er vår mulighet. Vårt største problem er at myndighetene tildeler fisketillatelser til trålerne når de i liten grad fyller myndighetenes egen målsetting.

Kvotemeldingen - nødvendig opprydningsarbeid

Norges Kystfiskarlag er tilfreds med at regjeringen fredag la frem stortingsmeldingen om fremtidens kvotesystem. Meldingen signaliserer et påkrevd opprydningsarbeid som Kystfiskarlaget har etterlyst i mange år. Det er gledelig at regjeringen nå prioriterer dette.

Variert flåtestruktur som sikrer forbedret råstofftilgang og rekruttering til næringa

Vi registrerer en rekke positive punkter i meldinga – deriblant at fartøygruppen under 11 meter holdes fri for strukturordning. Likeså er det svært positivt at grensen på 21 meter opprettholdes og at fiskekvoter i fremtiden skal reguleres etter båtenes faktiske størrelse, og ikke hjemmelslengde. Dette vil bidra til å styrke en differensiert flåte og sikre jevnere råstofftilgang for landindustri. Kystfiskarlaget er også tilfreds med at rekruttering er viet plass i meldingen. Regjeringens forslag til nye rekrutteringsordninger vil sikre bedre rammebetingelser for rekrutter, også de som ønsker å etablere seg som fartøyeiere. Det er videre positivt at regjeringen ønsker å øke bearbeiding og verdiskapningen langs kysten.

Overgangen til nytt kvotesystem uklar

Forslaget om at kvotegrunnlaget flyttes opp fra de mindre til de større fartøysgruppene ved overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde, vil svekke de mindre fartøysgruppenes kvotegrunnlag. Kystfiskarlaget mener at dette må kompenseres eller løses på annet vis enn det foreslås i meldinga.

Kondemneringsordning for sjarkflåten

For sjarkflåten foreslår regjeringen en tidsbegrenset næringsfinansiert kondemneringsordning i stedet for strukturering. Kondemnering innebærer at det gis kompensasjon for å ta eldre fartøy ut av fisket, slik at kvotegrunnlaget for gjenværende fartøy i sjarkflåten økes. Regjeringen foreslår at ordningen finansieres av sjarkflåten selv. Norges Kystfiskarlag mener imidlertid at det er rimelig at hele fiskeflåten bidrar til å finansiere en slik ordning, da tidligere innførte strukturordninger har hatt som siktemål å øke lønnsomheten i flåten over 11 meter. De større flåtegruppene har som følge av dette overtatt betydelige kvoteandeler fra den minste flåtegruppen gjennom hjemmelslengdeordningen og samfiskeordningen, mens flåtegruppen under 11 meter kun har tapt på dette. Det er derfor rimelig at hele flåten bidrar til finansiering av en slik ordning.

Forlengelse av inngåtte strukturavtaler uheldig

At regjeringen ønsker å forlenge allerede inngåtte strukturkvoteavtaler mener Kystfiskarlaget er uheldig. Dette skaper ikke mer forutsigbarhet. Tvert imot bidrar det til det motsatte, ettersom lengre tid vil svekke inngåtte avtaler ytterligere.

Markedsplass for inn- og utleie av kvoter skurrer

Regjeringens ønske om å etablere en markedsplass for inn- og utleie av kvoter er naturligvis heller ikke noe Norges Kystfiskarlag støtter. Vi frykter at en utleieordning i fiskeriene vil føre til økt privatisering og svekke fisken i havet som fellesskapets ressurs. Privat utleie av det som i havressursloven er fastsatt å være fellesskapets eie må debatteres grundig på et prinsipielt grunnlag.

Trålstigen 

Norges Kystfiskarlag er overrasket over at regjeringen nå foreslår en fast fordeling av fiskeriressursene mellom hav- og kystflåten, med utgangspunkt i tidligere landsmøtevedtak i Fiskarlaget. Norges Kystfiskarlag har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang av fordelingsnøklene i norske fiskerier og Stortinget har bestemt at fiskernes organisasjoner må få medvirke til å finne fram til en omforent fordeling. Vi kan derfor ikke akseptere regjeringens forslag om en fast fordeling utelukkende basert på ønsket fra en organisasjon, uten grundigere utredninger og debatt i forkant.

Norges Kystfiskarlag ser fram til å diskutere stortingsmeldingen internt i vår organisasjon, men også til konstruktiv dialog med de ulike politiske partiene. Dette for å sikre forutsigbare og gode rammebetingelser for våre medlemmer, en formålstjenlig fordeling av ressursene og økt verdiskaping langs hele kysten.

Noen tror at kyst fortsatt er kyst, selv om størrelsen har forandret seg

Nestleder i Norges Kystfiskarlag, Kjell Olav Halland gir i dette leserinnlegget motsvar til Fiskebåt Nords kommentarer om at Norges Kystfiskarlag ønsker å frata fartøy over 28 meter kvotene:

Jeg blir forbauset av at Espen Jacobsen kan sitte som avdelingsleder for Fiskebåt i Tromsø og mangle så mye grunnleggende kunnskap om norsk fiskeripolitikk.

Når Jacobsen i sitt nylige debattinnlegg sier at det i Finnmarksmodellen ble tatt hensyn til at fartøy over 21 meter skulle ha adgang til fri fartøyutforming, så er dette i beste fall uvitenhet. Finnmarksmodellen, som ble innført for å opprettholde en variert kystflåte, ble innført i 2002. Første gangen fri fartøyutforming ble nevnt var i Stortingsmeldingen om en konkurransekraftig sjømatindustri i 2015. Hva Riksrevisjonen måtte mene om dette og hvorvidt det har skjedd etter Stortingets viten og vilje gjenstår å se, når de er ferdige med sine undersøkelser av fiskerinæringa i 2020.

Avdelingslederen for Fiskebåt henger ut Norges Kystfiskarlag og mener at vi ønsker å frata alle fartøy over 28 meter kvotene sine. Dette er ikke tilfellet. Kystfiskarlaget har i alle år sett behovet for en differensiert fiskeflåte, og det var en av grunnene til at vi i sin tid støttet innføringen av Finnmarksmodellen i kystflåten.

Norges Kystfiskarlag har advart mot at vi ble å komme i en situasjon, der stadig større fartøy ble å tvinge frem behov for større kvoter for å kunne forsvare investeringene på disse fartøyene. Og det har vi sett gjennom stadige krav om heving av kvotetak og press om ytterligere strukturering. Kystfiskarlaget har også påpekt at vi burde forholdt oss til faktisk lengde og ikke hjemmelslengde. Derfor mener vi at en overgang til faktisk lengde i kvotesystem og reguleringssammenheng er fornuftig. I en overgangsperiode mener vi likevel at fiskere må få være i den lengdegruppen de er i nå, men at kvoten skal gå tilbake til den fartøygruppen den opprinnelig kom fra ved et eventuelt salg.

Kystfiskarlaget har også hele tiden ment at fartøy over 28 meter burde reguleres som egen gruppe, da bruk av lasteromsvolum som størrelsesbegrensing har lagt til rette for en utvikling av stadig større kystfartøy. Dette er ikke et problem i seg selv, men det har redusert skillet mellom dagens kyst- og havflåte, og har i praksis lagt til rette for oppbyggingen av en ny havgående flåte som fisker på kystflåtens ressursgrunnlag. Dette har ført til økt konkurranse og ressurspress i kystflåten, og bidratt til å undergrave effekten av struktureringen som allerede er gjort og som blir en utfordring for den etablerte strukturen på landsida.

Spørsmålet er om utviklingen vi har vært vitne til har hatt nødvendig legitimitet i næringa og blant folk flest. I den sammenheng er det også rart om man ikke samtidig er villig til å diskutere gjeldende ressursfordeling og dermed også trålstigen. Dette burde vært en naturlig del av debatten rundt Stortingsmeldinga om fremtidens kvotesystem som regjeringen la fram før sommeren.

Det finnes et betydelig kvantum som ble tildelt en del trålere for å gi landindustrien tilgang på ferskt råstoff i den tiden på året kystflåten ikke kunne levere. Dette kvantumet kunne blitt gitt til en ny havgående kystgruppe som kunne levere det råstoffet industrien etterspør.

De fleste fiskebrukene langs kysten framholder de små kystfiskefartøyene som de som holder hjulene i gang. Hvorfor skal det da være en utstrakt målsetning å redusere antallet på disse?

Hvis målsetningen med fiskeriene fortsatt skal være å skape størst mulig verdier per kilo fisk som landindustrien kan nyttiggjøre seg av, hadde det ikke vært mere naturlig å be om en kondemneringsordning for trålere?

Spennende nytenkning på utvannede plikter

Vår ref.: Presse 22/2016                     Vår dato : 14.10.16

Pressemelding

Spennende nytenkning på utvannede plikter

Pliktkommisjonen presenterte i overrekkelsen av sin rapport 12. oktober å fjerne alle trålpliktene og omfordele deler av trålkvotene til kystfiskere. Spennende nytenkning som dessverre gir en tynn kompensasjon på utvannede plikter.

Kommisjonens mandat var å vurdere pliktsystemet samlet, ut i fra pliktenes intensjon.

Kommisjonen skriver likevel i sin rapport at «Det er imidlertid ikke helt klart hva som er intensjonen med pliktene, eller hvordan ulike underliggende hensyn skal balanseres mot hverandre» (s. 16).

Kompensasjon for hvem?

Det er et stort tankekors at det som en gang var et pliktsystem som skulle sikre råstofftilførsel til industrien som skulle bidra til sysselsetting og bosetting i distriktene, i realiteten kun er en symbolsk tilbudsplikt som bare halvparten av dagens trålflåte er omfattet av. Ut i fra kommisjonens beregninger for verdien av trålernes plikter kan vi konstatere at konsekvensen av overgangen fra plikt til tilbud har gjort at det er fint lite igjen å kompensere de berørte kystsamfunnene med.

Fiskeleveransene fra trålerne har mistet sin betydning som råstoff til landindustrien. Trålere har unndratt seg de forpliktelsene kvotene ble gitt under, som jo var pliktenes intensjon. Derfor mener Norges Kystfiskarlag det er rimelig at disse kvotene nå overføres til kystflåten dersom trålernes plikter skal avvikles i sin helhet. En andel på 15 – 25 prosent, som kommisjonen antyder som en rimelig kvoteandel til kompensasjon, mener Norges Kystfiskarlag er altfor liten, uavhengig av hvor uthulet pliktene har blitt gjennom årenes løp.

Revisjon av trålstigen

I tillegg mener vi tiden er moden for en revisjon av delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Den såkalte trålstigen har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne. Fordelingen må settes i samsvar med hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må kunne overføres til kystflåten.

Foto: NFD /Flickr 

Trålstigen har ingen berettigelse

traalerLDepartementet har bedt om innspill til forenkling av leveringsplikten til trålerne, og har bedt trålnæringen om deres syn på leveringsplikten. Saken er like mye et samfunnsanliggende som det er sak for næringsaktørene. Utviklingen i trålsegmentet har gått så langt at det undergraver dets opprinnelige hensikt - og derfor bør man vurdere trålstigen, skriver nestleder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag i et leserinnlegg.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.