Klage på vedtak om oppdrett ved Gaukværøy

Norges Kystfiskarlag har levert klage til vedtaket Nordland fylkeskommune har fattet vedrørende akvakulturtillatelse på ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø. 

Vår klage kan leses her.

 Det påklagde vedtaket fra Nordland fylkeskommune kan leses her.

Mot økologisk katastrofe

Det var knyttet en viss spenning til hva som ville komme ut av møtet fiskeriministeren hadde med oppdrettsnæringen fredag 21.9.2018. Det ble i etterkant av møtet varslet at det ville komme en høring om midlertidige tiltak, deriblant forbud mot utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg. Oppdrettsnæringen bruker fortsatt nebb og klør for å legimitere bruken av Hydrogenperidoksid og andre kjemikalier i sin umulige kamp mot lakselus. Lakselusa har vært et stort problem helt fra oppdrettsnæringen sin spede start.

Det nye som nå kom frem er plutselig at både IRIS og HI forsker på skadevirkningene ved bruken av Hydrogenperioksid. Håper inderlig der er aktører i oppdrettsnæringen som tenker lenger enn merdkanten og stusser på det de holder på med, men utad handler det bare om økt volum. Sikkert ikke smart og stoppe opp lite grann å tenke seg om hva en egentlig holder på med.

Når Lusesjefen i Sjømat Norge, Ketil Rykhus i fredagens Fiskeriblad går ut og fremdeles forsvarer bruken av Hydrogenperioksid burde han også snart komme på bedre tanker. B!ir noget merkelig når en som titulerer seg med vetrinær/småbruker ikke har bedre gangsyn.

Vi fikk også i Fiskeribladet 21. september høre om Osland Havbruk som har bedt Fiskeridirektoratet fjerne et rekefelt fra kartet da det ligger for nært deres anlegg. Heldigvis ble det avslag i første omgang, men siste ord er ikke sagt i denne saken heller. Har egentlig bare ventet på den argumentasjonen fra oppdrettsnæringen, da det ikke er noen som bruker trålfeltene lenger. Årsaken til hvorfor feltene ikke blir brukt er ganske så innlysende. Når anleggene legges tett opp i rekefeltene forsvinner rekene etter kort tid. Først forsvinner yngelen, så blir resten av bestanden fisket opp. Når feltet er tomt forsvinner også rekefiskerne. Enten slutter de eller finner andre plasser å fiske på. Da oppdrettsnæringen i sin spede begynnelse etablerte seg var det viktig å finne lun og stille våg, men det endte også med sykdom og elendighet. Da de fleste kaste og låssettingsvåger ble fulle av dritt fant et lyst hode ut at anleggene måtte ligge der det var bedre gjennomstrømming. Dermed ble anleggene flyttet ut i rekefelt og tradisjonelle fiskefelt. Utstyret ble større og bedre dimensjonert.

Skal oppdrettsnæringen forsette på den måten de jobber i dag vil det bli en økologisk katastrofe på kysten vår. Allerede i 2014 ga IRIS beskjed om en omfattende rekedød når rekene kom i kontakt med lusegift, men forskerne ble latterliggjort av næringen.

Rekefiskerne har i en årrekke ropt varsku om hva som skjer langs kysten, men har til nå ikke blitt tatt på alvor. Oppdrettsnæringen har til nå utvist en ekkel arroganse ved kun å fokusere på sine egne problemer uten å ta hensyn til hva som skjer med miljøet rundt dem. Blir helt feil når Mattilsynet har ansvaret for fiskehelsen og intet annet.

Oppdrett lanserte i 2017 en mer miljøvennlig måte å lusebehandle på, nemlig vaske laksen ren med varmt ferskvann. Men det ble fort stille om dette også.

Skal oppdrett få femdoble sin produksjon innen 2050 er det ikke plass til tradisjonelt kystfiske innenfor grunnlinjen. Vi kan jo velge om vi vil ha en levende kyst eller en kyst som er beslaglagt av oppdrett. Vi kan enda velge ved å forby bruk av kjemikalier i oppdrett og ta hensyn til hva seriøse forskere sier. Ikke bare forskere som er betalt av oppdrettsnæringen.

Publisert i Fiskeribladet 6. oktober 2018.

Sigmund

Foto: Rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag Sigmund Moe.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.