"Tappes for torskekvoter"

Klassekampen -Tappes for torskekvoter 

Fakta - Kampen om fisken:

• Klassekampen starter i dag en fiskeripolitisk reportasjeserie fra Troms, med vekt på kystfiskernes situasjon.

• Stortingets næringskomité skal 17. mars avgi innstilling om sjømatindustrimeldingen, med flere forslag som kan forrykke balansen mellom kystflåten og den havgående trålerflåten.

• Et utvalg under ledelse av førstelagmann Arild Eidesen i Tromsø skal til høsten levere en utredning om regelverket for fiskekvoter.

• Vi ser i dag på utslagene etter at det for ti års tid siden ble adgang til strukturering (samling av kvoter) for kystflåten.

STRUKTUR: Torskefisket langs kysten i nord har blitt sterkt sentralisert på ti år, viser nye tall.

Skreifisket går så det suser, og i noen vinteruker er det nok til alle. Men deler av fiskeri­fylkene Finnmark, Troms og Nordland er i ferd med å bli stengt ute fra det lukrative torskefisket.

– 58 kommuner i de nordnorske fylkene har tapt rettigheter til torskefiske, mens 21 kommuner har hatt vekst. Dette er en direkte følge av strukturpolitikken under både de rødgrønne og de blå, sier professor Torbjørn Trondsen ved Fiskerihøgskolen ved Universitetet i Tromsø.

Han legger overfor Klassekampen fram ferske tall han har utarbeidet på grunnlag av data fra Fiskeridirektoratet, som viser vinnere og tapere etter fiskeriminister Helga Pedersens (Ap) åpning for strukturering av kystflåten etter at hun overtok i 2005.

OMSTRIDT FRISLIPP

– Strukturering betyr at en fiskebåteier kan kjøpe fartøy fra andre for å slå sammen fartøyenes kvoter, mens det andre fartøyet blir tatt ut av drift. I Helga Pedersens ministertid ble det åpnet for strukturering i de tre fartøygruppene med lengde fra 11 til 28 meter, altså kystflåten, mens det fortsatt ikke er adgang til å strukturere kvotene på sjarkene under 11 meter, forklarer Trondsen.

Åpningen for strukturering i kystflåten var kontroversiell, også i Pedersens parti. Trondsen mener at tallenes tale viser at advarslene mot en betydelig regional sentralisering har slått til.

– Torskefisket er nøye regulert. Fiskeridirektoratet fastsetter en totalkvote for hver fartøygruppe, som så blir fordelt ved såkalte kvotefaktorer. Det er denne fordelingen som viser hvilke fylker og regioner som tjener og taper.

– Tallet på kvotefaktorer for fiske etter torsk nord for 62 grader nord har gått ned med 6,2 prosent i de tre nordligste fylkene fra 2004 til 2015. Det er store innbyrdes forskjeller. Nordland har hatt nedgang på 13,2 prosent og Finnmark 10 prosent, mens Troms har økt sine kvotefaktorer med 14,8 prosent, sier han.

Hvorfor fører samlingen av kvoter til en så skjev geografisk fordeling?

– Hovedbildet er at fjordkommunene som ligger lengst fra de store torskefeltene, mister rettigheter til fordel for fiskere og redere som ligger bedre plassert. Åpningen for kjøp og salg av kvoter øker også kapitalens betydning for fordelingen av fiskeressursene. Kvoter er kapitalkrevende, og det er lettere å få lån i områder der det er sterke fiskermiljøer og tilgang på kapital fra før.

VEST-FINNMARK TAPER

Trondsens gjennomgang viser store forskjeller også innenfor de nordnorske fylkene.

– I Finnmark er kommunene i Vest-Finnmark samlet sett de store taperne. Selv om Finnmark har tapt ti prosent av sine kvotefaktorer, har Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Nesseby og Gamvik økt sin andel. Det store unntaket i øst er Vardø, som har mistet mer enn halvparten av kvotefaktorene de hadde i 2004, sier han.

Troms er et fylke på frammarsj, også her med store ulikheter. Klart størst vekst har Lenvik, fiskeriminister Per Sandbergs kommune, der mer enn halve arealet ligger på Senja. Også Tromsø med Kvaløya er sammen med Lyngen, Bjarkøy, Berg og Sørreisa fiskerikommuner i vekst.

De indre fjordkommunene er taperne. Skånland, Gratangen, Balsfjord og Kvænangen har mistet alle sine kvotefaktorer og en stor kommune som Harstad har mistet 81 prosent av sine rettigheter.

I Nordland har sju av 40 kommuner vekst, selv om fylket samlet har mistet 13,2 prosent av sine kvotefaktorer. Meløy i Vesterålen, Lurøy på Helgeland og Moskenes i Lofoten er de største vinnerne. Også Bodø, Sortland og Øksnes øker, mens flere helgelandskommuner har mistet alle sine rettigheter. Disse hadde også tidligere få kvotefaktorer i kystflåten.

Bildet i Lofoten og Vesterålen er sammensatt. Vågan kommune, der Svolvær ligger, har mistet 45 prosent av sine kvotefaktorer siden 2004.

– Er du overrasket over at det har vært så store utslag?

– Nei, dette er resultater av en villet politikk. Hovedhensikten med strukturering i kystflåten har vært å sanere og rasjonalisere, for å øke produktiviteten per aktiv fisker, sier professor Trondsen.

Foto: Klassekampen

UNDERSAK - Færre fiskere

Tallet på yrkesaktive fiskere synker fra år til år. Våren 2016 er det registrert 10.885 personer med fiskeri som hovedyrke, viser en fersk statistikk fra Fiskeridirektoratet.

I 2011 var det registrert 12.221 yrkesfiskere, viser statistikken som Fiskeribladet Fiskaren gjengir.

Fra 2015 til 2016 synker tallet fra 11.290 til 10.885, rundt 3,5 prosent. Dette er en noe større nedgang enn det som har vært vanlig de siste årene. Fra 2014 til 2015 var nedgangen fra 11.400 til 11.290.

Nordland og Møre og Romsdal er de største fiskeri­fylkene, med 2221 og 1775 registrerte yrkesfiskere ved inngangen til 2016. Deretter kommer Finnmark med 1050 og Troms med 1007, foran Hordaland og Sogn og Fjordane.

Det er store forskjeller mellom fylkene. Tallet på fiskere i Troms har gått ned fra 1300 til 1000 på fem år, selv om fylket har flere kvoterettigheter enn før strukturering av kvotene i kystflåten tok til.

I Finnmark er tallet nesten det samme som i 2011. Tromsø er ifølge Lofotposten den største fiskerikommunen med 322 registrerte fiskere, foran Vestvågøy i Lofoten med 301. Herøy i Møre og Romsdal har 297 fiskere og Ålesund 259."

Se den ordinære saken her: http://www.klassekampen.no/article/20160309/ARTICLE/160309962

Se for øvrig video fra Klassekampen sitt møte med Paul Jensen her: https://vimeo.com/157827326

  • Opprettet .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.