Åpen gruppe trenger kvoteløft

Denne uken møtes fiskerinæringa og myndighetene til et varslet krisemøte om åpen gruppe. Men er det egentlig krise?                                                     

Hvis myndighetene fortsatt ønsker en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene, som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, er styrking av åpen gruppe et svært treffsikkert virkemiddel. Gruppa sørger både for rekruttering av nye fiskere, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Tallenes tale

I 2016 ble 6,1 prosent av totalkvoten tildelt åpen gruppe og i 2017 ble åpen gruppe tildelt 5,4 prosent. Det faktiske uttaket i fjor endte på 6,3 prosent. Gjennomsnittlig uttak i åpen gruppe de seks siste årene har til sammenlikning utgjort 6,2 prosent av norsk totalkvote. Er dette et uforholdsmessig stort kvantum som gir grunn til å starte en debatt om hvem som må ut?

Med bakgrunn i et pågående generasjonsskifte og en positiv utvikling hvor stadig flere ønsker å satse på en yrkeskarriere som fisker, kan vi heller tenke oss at kvantumet til åpen gruppe bør økes? I 2001 utgjorde fangsten i åpen gruppe 8 prosent av totalkvoten (statistikk fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe). Bare et lite tankekors. I stedet for å male fanden på veggen i omtalen av åpen gruppe, bør man applaudere utviklingen. Hvorfor? Fordi det betyr at nye generasjoner ønsker å satse på en yrkesvei som fisker. Er ikke det positivt?

Åpen gruppes rolle – sikrer generasjonsskiftet i norske fiskerier

Så, over til formålet med åpen gruppe. Ved lukkingen av kystfisket var det behov for å opprettholde mulighetene for aktører som driftet i mindre, sesongpreget skala og som hadde begrenset inntekt fra fiske. Tanken bak åpen gruppe var også at det fortsatt skulle være mulig for ungdom å etablere seg i fiske, uten betydelige kostnader (s. 33, NOU 2016:26). Med andre ord fungerer gruppa i dag både som nedtrappings- og rekrutteringsarena for fiskere. Åpen gruppe er inngangsporten mange unge fiskere har for å komme seg inn i fiskeryrket. Samtidig har gruppen gitt rom for eldre fiskere som ønsker å drive mindre intensivt, og som i mange tilfeller fungerer som mentorer for yngre fiskere.

I ei næring hvor det endelig har blitt populært å snakke om rekruttering, og hvor søkertallene til landets videregående skoler for første gang på lenge viser økte søkertall til fiske- og fangst, er det naturlig at myndighetene i samråd med næringen kommer frem til løsninger som legger til rette for rekruttering. Likevel er den overordnede trenden at fiskerne blir færre og eldre. Ifølge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utgjorde landsdelens 4457 heltidsfiskere kun 30 prosent under 40 år i 2016.

Mens enkelte vil hevde at nedtrapping og rekruttering i en og samme gruppe er uforenlige utgangspunkt som vanskeliggjør sikre rammebetingelser i åpen gruppe, vil jeg påstå at nettopp denne dynamikken bidrar til et pågående og forhåpentligvis vellykket generasjonsskifte i norske fiskerier, som er avgjørende for at Norge fortsatt skal kunne utvikle seg og leve av fiskeriene i fremtiden.

Dette gir i seg selv et viktig argument for å tilføre åpen gruppe et større kvantum av norsk totalkvote. Samtidig er det et spørsmål om den enkeltes kvotestørrelse bør baseres på hvor stor aktivitet man har på annet fiske enn torsk gjennom året. Et slik aktivitetskrav vil favorisere de mest aktive fiskerne, stimulere til fiske på andre arter enn kun torsk, og sørge for best mulig rammebetingelser for heltidsfiskeren og landindustrien.

Hvem skal «betale» for rekrutteringa?

Hovedansvaret for rekruttering til fiskeryrket ligger selvsagt hos næringen selv, men myndighetene har et ansvar for å legge til rette for gode rammebetingelser i samsvar med næringens behov. Så vidt jeg har forstått er det fortsatt et flertall som ønsker at det skal rekrutteres nye fiskere i dette landet. Jeg mener også at det for fremtiden må være mulig å etablere seg som fisker med eget fartøy. Dette må være en rekrutteringsstrategi på lik linje med de som ønsker å være mannskap. Jeg registrerer imidlertid at det i næringa er delte meninger om viktigheten av det.

Rekrutteringskvoter for fall

Gode rammebetingelser i åpen gruppe er med på å stimulere rekrutteringen til fiskeryrket, på lik linje som rekrutteringskvoter og finansieringsordninger for investering i fartøy har bidratt til rekruttering.

Nylig avgåtte fiskeriminister Per Sandberg har i sine folkemøter om fremtidens kvotesystem signalisert at rekrutteringskvotene skal avvikles. Selv om Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi for rekruttering til fiskeryrket, lar denne vente på seg. Eidesen-rapporten har påpekt at rekruttering til fiskeryrket som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I mine øyne er det derfor åpenbart at åpen gruppe må tilføres et større kvantum enn det som ligger an til å bli fordelingen etter «etablerte fordelingsnøkler» i 2019.

Åpen gruppe er garantisten for «lys i husan»

«Det fremste resultatet av verdiskapning i Norge er arbeidsplasser», uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under et seminar om lønns- og arbeidsvilkår under Arendalsuka. Hvis målet er å ilandføre fisk som gir mest mulig sysselsettingseffekt på land, i tråd med formålsparagrafen til Havressursloven, så finnes det ikke en mer formålstjenlig gruppe å tilføre mer kvantum til enn nettopp åpen gruppe. Ved å tilføre åpen gruppe større andel av totalkvoten, samtidig med innføring av et aktivitetskrav hvor fiske på andre arter enn bare torsk premieres, vil man kunne dempe og på sikt avvikle etterspørselen av ulike ekstrakvoteordninger som en samlet næring etter hvert har begynt å se seg stadig mer lei på.

norges kystfiskarlag, rekruttering, åpen gruppe

  • Skrevet .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.