Pedersen svarer Nesvik om raudåte

I et innlegg i forrige ukes Klassekampen svarer fiskeriminister Harald T. Nesvik på et intervju i samme avis 26. april, hvor Arne Pedersen kritiserer regjeringens åpning av kommeriell raudåtehøsting. Nesvik mener at raudåtebestanden er så stor at en totalkvote på 254.000 tonn er en forsiktig tilnærming ut i fra artens størrelse. "Avgjørelsen om å tillate kommersiell fangst er et sjansespill. Vi fiskere vet at raudåte er livsviktig for det meste av liv i havet. Den er startfor for fiskeyngel, sjøfugl, hval og sel. Å starte fangst er vanvittig" uttaler kystfiskarlagslederen til Klassekampen, som langt fra er beroliget av svaret fra Fiskeriministeren 3. mai. Pedersen mener Nesvik unngår fiskernes viktigste ankepunkt i debatten om raudåta:

Konsekvensene for økosystemet ikke kartlagt tilfredsstillende

Nesvik hevder at åpningen av en kommersiell raudåtehøsting er forsvarlig, og begrunner dette ut i fra at raudåtebestanden tåler et fiske som er langt større enn det årets kvote er lagt opp til. Han unnlater derimot å besvare det største ankepunktet i vår kritikk, nemlig bifangsten av egg, larver og yngel som nødvendigvis vil bli rammet av et raudåtefiske på grunn av den ekstremt finmaskede trålen som benyttes i dette fisket. Forskerne har riktig nok vurdert raudåtehøstingen forsvarlig, men dette ut i fra hvilken påvirkning uttaket vil ha for raudåta. Hvilke konsekvenser det vil innebære for resten av økosystemet, det være seg ulike fiskeslag, sjøpattedyr og fugl, på langt nær er kartlagt tilfredsstillende. Det er også dette som bekymrer fiskerne mest i denne debatten.

Kystnært raudåtehøsting harmonerer dårlig med forvaltningen av kystbestander

Sett i lys av at regjeringen også ønsker raudåtefisket velkommen i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Riksrevisjonen har kritisert norske fiskerimyndigheter for å legge for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen nå skal tillates. Selv om kysttorsken er en bunnfisk, oppholder den seg pelagisk (i overflaten) i perioder når den beiter og gyter. Også Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har sterkt anmodet Norge om å utvikle en ny gjenoppbygningsplan for kysttorsken, ettersom gjeldende plan ikke har hatt ønsket effekt når det kommer til å redusere fiskedødsraten på kysttorsk. Det er derfor ingen overdrivelse å påstå at åpningen av raudåtefisket, især det kystnære, er fattet på er mangelfullt kunnskapsgrunnlag som også harmonerer svært dårlig med en økosystembasert forvaltning. 

norges kystfiskarlag, fiskeriminister, forvaltning, raudåte, kysttorsk, nærings og fiskeridepartementet, høsting av raudåte, kystbestander, økosystemasert forvaltning

  • Opprettet .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.