Nyheter

Velg en nyhetsgruppe fra listen nedenfor, velg deretter en nyhet som du ønsker å lese.

"Tappes for torskekvoter"

Klassekampen -Tappes for torskekvoter 

Fakta - Kampen om fisken:

• Klassekampen starter i dag en fiskeripolitisk reportasjeserie fra Troms, med vekt på kystfiskernes situasjon.

• Stortingets næringskomité skal 17. mars avgi innstilling om sjømatindustrimeldingen, med flere forslag som kan forrykke balansen mellom kystflåten og den havgående trålerflåten.

• Et utvalg under ledelse av førstelagmann Arild Eidesen i Tromsø skal til høsten levere en utredning om regelverket for fiskekvoter.

• Vi ser i dag på utslagene etter at det for ti års tid siden ble adgang til strukturering (samling av kvoter) for kystflåten.

STRUKTUR: Torskefisket langs kysten i nord har blitt sterkt sentralisert på ti år, viser nye tall.

Skreifisket går så det suser, og i noen vinteruker er det nok til alle. Men deler av fiskeri­fylkene Finnmark, Troms og Nordland er i ferd med å bli stengt ute fra det lukrative torskefisket.

– 58 kommuner i de nordnorske fylkene har tapt rettigheter til torskefiske, mens 21 kommuner har hatt vekst. Dette er en direkte følge av strukturpolitikken under både de rødgrønne og de blå, sier professor Torbjørn Trondsen ved Fiskerihøgskolen ved Universitetet i Tromsø.

Han legger overfor Klassekampen fram ferske tall han har utarbeidet på grunnlag av data fra Fiskeridirektoratet, som viser vinnere og tapere etter fiskeriminister Helga Pedersens (Ap) åpning for strukturering av kystflåten etter at hun overtok i 2005.

OMSTRIDT FRISLIPP

– Strukturering betyr at en fiskebåteier kan kjøpe fartøy fra andre for å slå sammen fartøyenes kvoter, mens det andre fartøyet blir tatt ut av drift. I Helga Pedersens ministertid ble det åpnet for strukturering i de tre fartøygruppene med lengde fra 11 til 28 meter, altså kystflåten, mens det fortsatt ikke er adgang til å strukturere kvotene på sjarkene under 11 meter, forklarer Trondsen.

Åpningen for strukturering i kystflåten var kontroversiell, også i Pedersens parti. Trondsen mener at tallenes tale viser at advarslene mot en betydelig regional sentralisering har slått til.

– Torskefisket er nøye regulert. Fiskeridirektoratet fastsetter en totalkvote for hver fartøygruppe, som så blir fordelt ved såkalte kvotefaktorer. Det er denne fordelingen som viser hvilke fylker og regioner som tjener og taper.

– Tallet på kvotefaktorer for fiske etter torsk nord for 62 grader nord har gått ned med 6,2 prosent i de tre nordligste fylkene fra 2004 til 2015. Det er store innbyrdes forskjeller. Nordland har hatt nedgang på 13,2 prosent og Finnmark 10 prosent, mens Troms har økt sine kvotefaktorer med 14,8 prosent, sier han.

Hvorfor fører samlingen av kvoter til en så skjev geografisk fordeling?

– Hovedbildet er at fjordkommunene som ligger lengst fra de store torskefeltene, mister rettigheter til fordel for fiskere og redere som ligger bedre plassert. Åpningen for kjøp og salg av kvoter øker også kapitalens betydning for fordelingen av fiskeressursene. Kvoter er kapitalkrevende, og det er lettere å få lån i områder der det er sterke fiskermiljøer og tilgang på kapital fra før.

VEST-FINNMARK TAPER

Trondsens gjennomgang viser store forskjeller også innenfor de nordnorske fylkene.

– I Finnmark er kommunene i Vest-Finnmark samlet sett de store taperne. Selv om Finnmark har tapt ti prosent av sine kvotefaktorer, har Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Nesseby og Gamvik økt sin andel. Det store unntaket i øst er Vardø, som har mistet mer enn halvparten av kvotefaktorene de hadde i 2004, sier han.

Troms er et fylke på frammarsj, også her med store ulikheter. Klart størst vekst har Lenvik, fiskeriminister Per Sandbergs kommune, der mer enn halve arealet ligger på Senja. Også Tromsø med Kvaløya er sammen med Lyngen, Bjarkøy, Berg og Sørreisa fiskerikommuner i vekst.

De indre fjordkommunene er taperne. Skånland, Gratangen, Balsfjord og Kvænangen har mistet alle sine kvotefaktorer og en stor kommune som Harstad har mistet 81 prosent av sine rettigheter.

I Nordland har sju av 40 kommuner vekst, selv om fylket samlet har mistet 13,2 prosent av sine kvotefaktorer. Meløy i Vesterålen, Lurøy på Helgeland og Moskenes i Lofoten er de største vinnerne. Også Bodø, Sortland og Øksnes øker, mens flere helgelandskommuner har mistet alle sine rettigheter. Disse hadde også tidligere få kvotefaktorer i kystflåten.

Bildet i Lofoten og Vesterålen er sammensatt. Vågan kommune, der Svolvær ligger, har mistet 45 prosent av sine kvotefaktorer siden 2004.

– Er du overrasket over at det har vært så store utslag?

– Nei, dette er resultater av en villet politikk. Hovedhensikten med strukturering i kystflåten har vært å sanere og rasjonalisere, for å øke produktiviteten per aktiv fisker, sier professor Trondsen.

Foto: Klassekampen

UNDERSAK - Færre fiskere

Tallet på yrkesaktive fiskere synker fra år til år. Våren 2016 er det registrert 10.885 personer med fiskeri som hovedyrke, viser en fersk statistikk fra Fiskeridirektoratet.

I 2011 var det registrert 12.221 yrkesfiskere, viser statistikken som Fiskeribladet Fiskaren gjengir.

Fra 2015 til 2016 synker tallet fra 11.290 til 10.885, rundt 3,5 prosent. Dette er en noe større nedgang enn det som har vært vanlig de siste årene. Fra 2014 til 2015 var nedgangen fra 11.400 til 11.290.

Nordland og Møre og Romsdal er de største fiskeri­fylkene, med 2221 og 1775 registrerte yrkesfiskere ved inngangen til 2016. Deretter kommer Finnmark med 1050 og Troms med 1007, foran Hordaland og Sogn og Fjordane.

Det er store forskjeller mellom fylkene. Tallet på fiskere i Troms har gått ned fra 1300 til 1000 på fem år, selv om fylket har flere kvoterettigheter enn før strukturering av kvotene i kystflåten tok til.

I Finnmark er tallet nesten det samme som i 2011. Tromsø er ifølge Lofotposten den største fiskerikommunen med 322 registrerte fiskere, foran Vestvågøy i Lofoten med 301. Herøy i Møre og Romsdal har 297 fiskere og Ålesund 259."

Se den ordinære saken her: http://www.klassekampen.no/article/20160309/ARTICLE/160309962

Se for øvrig video fra Klassekampen sitt møte med Paul Jensen her: https://vimeo.com/157827326

  • Opprettet .

Advarer mot farlig kompromiss

seismikkNorges Kystfiskarlag advarer sammen med miljøorganisasjonene mot det organisasjonen oppfatter som et farlig kompromiss i spørsmålet om petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. - Alle fagkunnskap tilsier at det ikke er forsvarlig å igangsette petroleumsvirksomhet på de allerede åpnede områdene utenfor Lofoten, heter det i en felles uttalelse fra Norges Kystfiskarlag, miljøorganisasjonene og Nordland Fylkes Fiskarlag. Norges Kystfiskarlag avviser på det sterkeste olje- og energiminister Ola Borten Moes (SP) anbefaling om en "forsiktig tilnærming" gjennom oppstart av petroleumsaktivitet i Nordland VI, som et akseptabelt kompromiss for fiskerinæringen.

Les uttalelsen

  • Opprettet .

Åpen gruppe trenger kvoteløft

Denne uken møtes fiskerinæringa og myndighetene til et varslet krisemøte om åpen gruppe. Men er det egentlig krise?                                                     

Hvis myndighetene fortsatt ønsker en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene, som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, er styrking av åpen gruppe et svært treffsikkert virkemiddel. Gruppa sørger både for rekruttering av nye fiskere, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Tallenes tale

I 2016 ble 6,1 prosent av totalkvoten tildelt åpen gruppe og i 2017 ble åpen gruppe tildelt 5,4 prosent. Det faktiske uttaket i fjor endte på 6,3 prosent. Gjennomsnittlig uttak i åpen gruppe de seks siste årene har til sammenlikning utgjort 6,2 prosent av norsk totalkvote. Er dette et uforholdsmessig stort kvantum som gir grunn til å starte en debatt om hvem som må ut?

Med bakgrunn i et pågående generasjonsskifte og en positiv utvikling hvor stadig flere ønsker å satse på en yrkeskarriere som fisker, kan vi heller tenke oss at kvantumet til åpen gruppe bør økes? I 2001 utgjorde fangsten i åpen gruppe 8 prosent av totalkvoten (statistikk fra Fiskeridirektoratet om åpen gruppe). Bare et lite tankekors. I stedet for å male fanden på veggen i omtalen av åpen gruppe, bør man applaudere utviklingen. Hvorfor? Fordi det betyr at nye generasjoner ønsker å satse på en yrkesvei som fisker. Er ikke det positivt?

Åpen gruppes rolle – sikrer generasjonsskiftet i norske fiskerier

Så, over til formålet med åpen gruppe. Ved lukkingen av kystfisket var det behov for å opprettholde mulighetene for aktører som driftet i mindre, sesongpreget skala og som hadde begrenset inntekt fra fiske. Tanken bak åpen gruppe var også at det fortsatt skulle være mulig for ungdom å etablere seg i fiske, uten betydelige kostnader (s. 33, NOU 2016:26). Med andre ord fungerer gruppa i dag både som nedtrappings- og rekrutteringsarena for fiskere. Åpen gruppe er inngangsporten mange unge fiskere har for å komme seg inn i fiskeryrket. Samtidig har gruppen gitt rom for eldre fiskere som ønsker å drive mindre intensivt, og som i mange tilfeller fungerer som mentorer for yngre fiskere.

I ei næring hvor det endelig har blitt populært å snakke om rekruttering, og hvor søkertallene til landets videregående skoler for første gang på lenge viser økte søkertall til fiske- og fangst, er det naturlig at myndighetene i samråd med næringen kommer frem til løsninger som legger til rette for rekruttering. Likevel er den overordnede trenden at fiskerne blir færre og eldre. Ifølge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utgjorde landsdelens 4457 heltidsfiskere kun 30 prosent under 40 år i 2016.

Mens enkelte vil hevde at nedtrapping og rekruttering i en og samme gruppe er uforenlige utgangspunkt som vanskeliggjør sikre rammebetingelser i åpen gruppe, vil jeg påstå at nettopp denne dynamikken bidrar til et pågående og forhåpentligvis vellykket generasjonsskifte i norske fiskerier, som er avgjørende for at Norge fortsatt skal kunne utvikle seg og leve av fiskeriene i fremtiden.

Dette gir i seg selv et viktig argument for å tilføre åpen gruppe et større kvantum av norsk totalkvote. Samtidig er det et spørsmål om den enkeltes kvotestørrelse bør baseres på hvor stor aktivitet man har på annet fiske enn torsk gjennom året. Et slik aktivitetskrav vil favorisere de mest aktive fiskerne, stimulere til fiske på andre arter enn kun torsk, og sørge for best mulig rammebetingelser for heltidsfiskeren og landindustrien.

Hvem skal «betale» for rekrutteringa?

Hovedansvaret for rekruttering til fiskeryrket ligger selvsagt hos næringen selv, men myndighetene har et ansvar for å legge til rette for gode rammebetingelser i samsvar med næringens behov. Så vidt jeg har forstått er det fortsatt et flertall som ønsker at det skal rekrutteres nye fiskere i dette landet. Jeg mener også at det for fremtiden må være mulig å etablere seg som fisker med eget fartøy. Dette må være en rekrutteringsstrategi på lik linje med de som ønsker å være mannskap. Jeg registrerer imidlertid at det i næringa er delte meninger om viktigheten av det.

Rekrutteringskvoter for fall

Gode rammebetingelser i åpen gruppe er med på å stimulere rekrutteringen til fiskeryrket, på lik linje som rekrutteringskvoter og finansieringsordninger for investering i fartøy har bidratt til rekruttering.

Nylig avgåtte fiskeriminister Per Sandberg har i sine folkemøter om fremtidens kvotesystem signalisert at rekrutteringskvotene skal avvikles. Selv om Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi for rekruttering til fiskeryrket, lar denne vente på seg. Eidesen-rapporten har påpekt at rekruttering til fiskeryrket som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I mine øyne er det derfor åpenbart at åpen gruppe må tilføres et større kvantum enn det som ligger an til å bli fordelingen etter «etablerte fordelingsnøkler» i 2019.

Åpen gruppe er garantisten for «lys i husan»

«Det fremste resultatet av verdiskapning i Norge er arbeidsplasser», uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under et seminar om lønns- og arbeidsvilkår under Arendalsuka. Hvis målet er å ilandføre fisk som gir mest mulig sysselsettingseffekt på land, i tråd med formålsparagrafen til Havressursloven, så finnes det ikke en mer formålstjenlig gruppe å tilføre mer kvantum til enn nettopp åpen gruppe. Ved å tilføre åpen gruppe større andel av totalkvoten, samtidig med innføring av et aktivitetskrav hvor fiske på andre arter enn bare torsk premieres, vil man kunne dempe og på sikt avvikle etterspørselen av ulike ekstrakvoteordninger som en samlet næring etter hvert har begynt å se seg stadig mer lei på.

norges kystfiskarlag, rekruttering, åpen gruppe

  • Opprettet .

Åpent brev til klima- og miljøministeren

Norges Kystfiskarlag og Miljøstiftelsen Bellona med felles henvendelse til klima- og miljøministeren om oljeboring i nærheten av sårbare områder:

Kjære klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Vi skriver til deg med en dårlig og en god nyhet. Den dårlige er at Dea Norge AS nå har tatt borebeslutning for sin lisens ved inngangen til Vestfjorden. Dette er du kanskje allerede informert om av din kollega, olje- og energiminister Terje Søviknes.

Lisensområdet omfatter også Trænarevet, et dypvannskorallrev som er så verdifullt at det er forbudt å fiske med bunnredskaper der. Områdene er gjenstand for høy fiskeriaktivitet for både kyst- og havfiskeflåten gjennom hele året, herunder sesongfisket etter torsk, fisket etter sild fra oktober til mars og blåkveitefisket i sommermånedene. I området fiskes det også mye sei og hyse, i tillegg til breiflabb, brosme, lange og uer. Havforskningsinstituttets klare råd er at disse blokkene IKKE bør åpnes for oljevirksomhet.

Havstrømmene gjør at eventuelle utslipp fra lisensområdet vil havne i Vestfjorden og gjøre Lofotøyene til en gigantisk oljelense. Oljesøl fra dette området vil ha de samme miljøkatastrofiske konsekvensene for Lofoten som hvis det hadde skjedd innenfor områdene som er vernet i Jeløy-plattformen. Et scenario med en slik risiko kan ingen akseptere.

Hvilket bringer oss til den gode nyheten: For den som har fullmakt til å nekte å akseptere denne risikoen, er deg. Når boresøknaden for PL896 nå leveres inn, er det Miljødirektoratets bord den havner på. Vi håper at vi ikke har overdreven tillit til deg når vi regner med at du som øverste sjef for Klima- og miljødepartementet og dermed også Miljødirektoratet, vil makte å sette foten ned. 

Lisensen som du snart får på ditt bord, ligger 30 små kilometer unna en blokk i Nordland VI hvor Miljødirektoratet stoppet boring bare dager før den skulle tilta i 2001. Den spektakulære snuoperasjonen kom etter massiv mobilisering med Bellona i spissen, og området har vært stengt for oljevirksomhet siden.

Nå skal altså naboblokker i ilden – på din vakt. Bores det her settes Lofoten i stor fare.

Da regjeringen Solberg I lot oljeselskapene nominere områder utenfor Lofoten og Vesterålen i strid med samarbeidsavtalen med Venstre og KrF, var du klar på at denne «forglemmelsen» var avtalebrudd. I samarbeidsplattformen for Solberg II står det at regjeringen skal vektlegge miljøfaglige råd. I 24. konsesjonsrunde, står det spesifisert i avtalen, men ifølge din kollega Søviknes i Aftenposten forrige uke er dette noe regjeringen «alltid gjør». 

Slik er det ikke: Solberg I overkjørte samtlige av de 53 rådene de fikk fra Miljødirektoratet om konkrete blokker som ikke bør utlyses, ifølge Naturvernforbundet. Da Jeløy-erklæringen var to dager gammel og de nye statsrådene i Solberg II ennå ikke annonsert, delte Søviknes ut to blokker rett vest for øyene Smøla, Hitra og Frøya, helt ned til 10 kilometer fra land. Også dette i strid med Miljødirektoratets eksplisitte fraråding.

Så kjære klima- og miljøminister: Vi vet du er vant med å ta en fight for Lofoten. Vi ber deg brette opp ermene også i regjering. Bare du og ditt direktorat kan hindre det risikoscenariet det nå legges opp til.

Arne Pedersen, leder Norges Kystfiskarlag

Frederic Hauge, faglig leder Bellona

norges kystfiskarlag, lofoten, oljeboring, vesterålen, vestfjorden

  • Opprettet .

Aktivt lag i Bø

arsmøte bø 2012Norges  Kystfiskarlag avdeling Bø avholdt nylig årsmøte. Møtet var meget godt besøkt, nesten alle medlemmene var til stede, og nytt medlem ble registrert. I tillegg til de vanlige årsmøtesakene, vedtok årsmøtet seks ulike uttalelser. Styreleder Stig Pedersen ble gjenvalgt.

Les mer

  • Opprettet .

Åpent brev om raudåtehøsting

Raudåta – støtter ditt politiske parti kommersielt høsting av startfôret til alt liv i havet?
 
I en pressemelding 13. mars i år kunngjorde regjeringen at de åpner for kommersiell høsting av raudåte. Dette utgjør en ny praksis i Norge, og skaper usikkerhet for andre deler av fiskerinæringen og for hensynet til det marine livet i havet og naturmangfoldet, som er avhengig av produksjonen der. I 2019 tillates det høsting av til sammen 254.000 tonn raudåte.
 
Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norges Kystfiskarlag arbeider for en forvaltning av kysten og de marine ressursene som er bærekraftig. Begrepet bærekraftig er knyttet til ressursregnskapet der et regnskap som går i null eller pluss på naturens vegne er bærekraftig. Vår oppfatning er at kunnskapsgrunnlaget for å åpne for kommersiell høsting av raudåte fortsatt er mangelfullt.
 
Økosystembasert forvaltning
Ifølge Havforskningsinstituttet er raudåta en av Norges viktigste marine ressurser. For en rekke fiskearter er raudåta avgjørende for opprettholdelsen av våre store pelagiske bestander. Raudåte utgjør en basisressurs, enten for sjøfuglene og marine pattedyr direkte, eller som grunnlag for oppvekst og rekruttering til nye årsklasser av fisk. Raudåta lever kort og formerer seg i enorme mengder hver sommer. Enkelte sesonger kan mengden tidobles, og er da estimert til over 300 millioner tonn. Høsting lavt i næringskjeden kan være klokt i et økologisk perspektiv. Samtidig kan høsting på lave trofiske nivåer gi svært uheldige følgeeffekter for et bredt utvalgt arter og hele det marine økosystemet. Det er derfor essensielt at uttak gjøres forsiktig og i tråd med føre var-prinsippet, som er lovfestet både i Naturmangfoldsloven og Havressursloven.
 
Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Regjeringen legger også opp til et raudåtefiske i kystnære områder. Dette vil legge ytterligere press på allerede sårbare bestander som kysttorsk, uer og kystbrisling. Vi vil i denne sammenheng nevne Riksrevisjonens rapport om fiskeriforvaltningen i sør, som påpekte at nedgangen kystbestandene ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Høsting av rødåte i kystnære områder vil være katastrofalt. Vi vet lite om samspillet mellom raudåtebestanden og fiskebestandene, og hvordan dette påvirker sjøfuglene og marine pattedyr (inkl. hvaler). Det er godt mulig at raudåtebestanden må være så stor som den er dersom viktige fiskebestander skal kunne holde seg på et ønskelig høyt nivå, og ikke påvirkes i ugunstig retning. Når fiskelarvene er små og plommesekken nettopp er brukt opp, kan fiskelarvene ennå ikke svømme. De er da avhengige av at maten kommer til dem, og de er avhengige av at matbiten er så liten at de kan få tak i den. For at store mengder fiskelarver skal overleve og vokse opp til store og høstbare bestander, er de avhengige av at det finnes betydelige mengder liten raudåte i sjøen på dette avgjørende tidspunktet i livssyklusen. Det finnes ingen gode oversikter over hvor store mengder raudåte naturen trenger for at disse prosessene skal gå på en slik måte at vi får livskraftige og høstbare fiskebestander, eller at fugler og pattedyr skal ha rikelig tilgang til å nyttiggjøre seg av disse direkte. 
 
Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne per i dag vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere stiller spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.
 
Klimaendringene og økende havtemperatur er i tillegg momenter som skaper usikkerhet om de viktige fiskebestandene i havområdene rundt Norge. I Nordsjøen har økt havtemperatur ført til at raudåte langt på vei er blitt erstattet av en andre plankton med annen livssyklus enn raudåta, som igjen har innvirkning på mattilgangen til fisk, fugl og sjøpattedyr. Dette gjør oss skeptiske til utnyttelse av «grunnmuren» i det marine økosystemet, spesielt i en tid da havmiljøet er i endring og presset fra mange hold. I den sammenheng har organisasjonene utformet noen spørsmål til de politiske partiene vedrørende forvaltning av startfôret til fisk, fugl og sjøpattedyr, nøkkelarten raudåta:
 
1. Det eksisterer per dags dato stor usikkerhet rundt hvilke konsekvenser høsting av raudåte har å si for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes negativt av slik høsting, samt hvor mye raudåte de forskjellige artene har behov for. Støtter ditt parti kommersielt høsting av raudåte, slik regjeringen nå har lagt opp til?
 
2. Raudåte høstes med ekstremt finmasket trål der en stor pose slepes i den øverste delen av vannsøylen. Her finner man blant annet yngel og egg til viktige fiskeslag som skal bli til fremtidens verdigrunnlag for fiskere. Raudåtefiske medfører bifangst, det vil si uønsket fangst som følge av at man høster raudåte. Både raudåte og yngel er livsviktig mat for både fisk, fugl og sjøpattedyr. Er ditt parti enige i at bifangst må holdes på et lavest mulig nivå? Hvis ikke, hvorfor mener dere det ikke er et behov for dette?
 
3. Høsting av raudåte bør foregå 12 nautiske mil (nm) utenfor grunnlinjen da det fra grunnlinjen og ut til 12 nm er vesentlig store mengder egg- og larvedrift (Kilde: Havforskningsinstituttet Fisken og havet 3- 2013). Er ditt parti enige i at kommersielt høsting etter raudåte alltid må foregå utenfor 12 nm? Hvis ikke, hvordan mener ditt parti kystnær høsting lengre inn mot land kan unngå store mengder bifangst og negativ påvirkning på økosystemet som følge av dette?
 
4. Raudåte er det viktigste, og kanskje det eneste startfôret for fiskelarvene. Dette er fisk som mange norske sjøfugler er avhengig av. De ti siste årene har tilbakegangen for kystnære sjøfugler vært på rundt 30 %, mens tilbakegangen for mer pelagiske arter har vært på nærmere 40 %. Av de 28 helt marine sjøfuglartene som opptrer i norske farvann i løpet av året, er 13 nå rødlistede. Mattilgangen, dvs. dens mengde, utbredelse og tilgjengelighet, er en viktig begrensende faktor for ungeproduksjon og bestandsstørrelser hos sjøfugl. Mener ditt parti at forbedring av sjøfuglbestandene har høy prioritet, og er dere enig i at høsting av raudåte vil utgjøre nok en usikkerhetsfaktor i puslespillet når sjøfuglenes tilbakegang skal forklares?
 
På vegne av
Norges Kystfiskarlag - Annsofie Kristiansen 
Norsk Ornitologisk Forening - Martin Eggen 
Naturvernforbundet - Arnodd Håpnes 
Natur og Ungdom - Gaute Eiterjord 

norges kystfiskarlag, raudåte, natur og ungdom, havressursloven, naturvernforbundet, høsting av raudåte, kystnære områder, økosystem, norsk ornitologisk forening, brev til politikere

  • Opprettet .

Åpningstider i påsken

Norges Kystfiskarlag holder stengt i den stille uke. Kontoret er bemannet igjen fra og med tirsdag 29.03. Vi kan nåes på epost i perioden. Henvendelser rettes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vi ønsker med dette god påske og godt fiske!

Bilde: Fiskebåt ved Røst - Wikimedia Commons

  • Opprettet .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.