Nyheter

Velg en nyhetsgruppe fra listen nedenfor, velg deretter en nyhet som du ønsker å lese.

"Havfiskeflåten lengst på vei til det grønne skiftet"

Fra Twitter: "Norges Fiskarlag
– Hvilken annen næring har kommet lengre i det grønne skiftet enn havfiskeflåten?Styreleder i @Fiskebat til årsmøtet"

https://twitter.com/norgeskystfisk/status/703219215529070592

Dette må være en dårlig spøk fra Fiskebåt. Havfiskeflåten mottar de største drivstoffsubsidiene av alle flåtegruppene... Se for øvrig skrivet til Axel Dammann der dette påpekes her: Fiskeripolitikk_for_Kystens_folk_II.pdf samt Natur og Ungdom sin oversikt over utslipp i flåtegruppene her: http://nu.no/getfile.php/Bilder/Artikkelbilder/Mat/Fisk/H%C3%B8ringsuttalelse%20heva%20kvotetak%20over%2011%20m.docx

Figur 1. Utslipp fra forskjellige lengdegrupper per tonn torskefisk. - Naturvernforbundet/Natur og Ungdom

  • Skrevet .

"Hvem som skal eie fisken og hvordan skal kystsamfunnene overleve?"

Spennende debatt holdes i Tromsø 01.03.16. Takk til Natur og Ungdom som også setter søkelys på framtidens fiskerier og kystsamfunn. Vårt styremedlem Paul Jensen stiller til debatten. Spre budskapet så håper vi at du har mulighet å møte til debatten.

"Hvem som skal eie fisken og hvordan skal kystsamfunnene overleve? Regjeringa foreslår drastiske tiltak for en konkurransekraftig fiskerinæring, men forslagene har skapt sjokkbølger langs kysten. Nå må vi peike ut retninga vi vil fiskerinæringa skal gå i, samtalen om våre felles ressurser angår oss alle. 

I forkant av stortingsbehandlinga av Sjømatindustrimeldinga, inviterer vi til paneldebatt på Verdensteateret. Hvordan sørger vi for at også framtidige generasjoner nyter godt av fiskeriene, og hva er fiskerienes rolle i det grønne skiftet?

Panel:
Frank Bakke-Jensen, Stortingsrepresentant for Finnmark Høyre
Bente Aasjord, spaltist og foredragsholder
Gunnar Grytås, forfatter av "Kvotebaronar"
Paul Jensen, styremedlem i Norges Kystfiskarlag
Tommy Torvanger, direktør i Nergård

Ordstyrer: Skjalg Fjellheim, kommentator i Nordlys

Gratis og åpent for alle. Velkommen!"

https://www.facebook.com/events/835956009884408/

  • Skrevet .

"Kystfiskarlaget tok fatt der fiskarlaget datt av lasset"

– Kystfiskarlaget tok fatt der fiskarlaget datt av lasset

Styrelederne Ingebriktsen og Fredriksen - i henholdsvis Norges Fiskarlag og Nordland Fylkes Fiskarlag, har i diverse leserinnlegg den senere tid villet hylle samholdet, demokratiet og kompromisset i Norges Fiskarlag.

Og det er riktig det som Fredriksen uttaler: «Gjennom Fiskarlagets 90-årige historie har dyktige tillitsmenn der i gården påvirket myndighetenes fiskeripolitikk».

Men som vi alle vet, man kan være dyktig til så mye her i verden.

I så måte ser det ut som disse to litt historieløse herrer i sine leserinnlegg har valgt å overse et og annet av det som har satt spor etter seg i Fiskarlaget opp gjennom tiden.

For det er et bra stykke veg mellom «ti tusen støvler som tramper i takt» for fellesskap, solidaritet og samfunnsansvar, til et Norges Fiskarlag som de siste 30-40 år gradvis har utviklet seg til å bli et redskap for et stadig minkende antall smågrådige redere. Redere som tilsynelatende er mer opptatt av kvotehandel og eierskap til disse, enn av fiske og fangst.

Men - studerer man Fiskarlagets, og etterhvert lagets gruppeorganisasjoners historie og utvikling nøye nok, kan det vel slås fast at et mindretall dyktige redere og tillitsmenn i mange år har fått det som de vil, og slik sett er fornøyd  med tingenes tilstand.

Mange av årsakene til denne beklagelige utviklingen i Fiskarlaget er det fullt mulig å sette ord på, men ikke her, i et kortfattet leserinnlegg.

La gå med det.

Hvor Fredriksen henter sin informasjon fra, når han i sin skrivelse i avisen sikter til Kystfiskarlaget, og påstår at folk som har brutt ut av Fiskarlaget og etablert egen organisasjon «er snyltere som bare tenker på seg selv», forundrer ikke undertegnede.

Men - dette er med respekt å melde ikke riktig. Dessverre vil det gå for langt å her informere Fredriksen om hva Kystfiskarlaget er og ikke er.Kanskje kan et besøk hos laget oppklare mye. Det kan imidlertid avsløres at laget etterhvert har 27-28 års fartstid og historie, samt vedtekter med formålsparagraf.

Hva organisasjonen har gjort, gjør og planlegger, er åpent og tilgjengelig for alle. Setter man seg litt inn i dette, vil det kanskje gå opp for den ene og den andre styrelederen at disse utbryterne ikke er snyltere, men folk som prøver og vil trå til - organisasjonsmessig og fiskeripolitisk- for fiskere, kyst og kystsamfunn.

For egen regning, med bakgrunn i 17-18 års aktivt medlemskap i Fiskarlaget, vil jeg si det slik:

Kystfiskarlaget tok nok fatt der Fiskarlaget datt av lasset.

Steinar Friis, Norges kystfiskarlag

Foto - Kyst og Fjord

  • Skrevet .

"Kystfiskere først i køen i fjordene"

"Miljøvernerne står side om side med kystfiskerne, som frykter for torsken i fjordene.

– Slik det er i dag så høster kystfiskerne av ressursene på en bærekraftig måte. Oppdrettsnæringen derimot, har ennå store problemer med blant annet lakserømming og lakselus, noe som gjør at naturen ellers blir ødelagt, sier Eiterjord.

Ber om stans

Leder Arne Pedersen, i Norges kystfiskarlag, mener utbredelsen av oppdrettsanlegg nå må bremses.

– Slik vi ser det er det nå nødvendig med to tiltak. For det første må det sies nei til å etablere nye oppdrettsanlegg på gytefeltene innerst i fjordene. Det andre er at den veksten og den ekspansjonen vi ser innen næringen nå, må stoppes."

Foto: NILS HENRIK MÅSØ / NRK

Norges Kystfiskarlag setter stor pris på de gode innspill og samarbeidet med Natur og Ungdom

Les hele artikkelen her : https://www.nrk.no/finnmark/natur-og-ungdom-vil-gi-kystfiskerne-forsterett-1.13042822

  • Skrevet .

"Sa opp kremjobb for å bli sjarkfiskarar på heiltid"

"Dei visste dei måtte jobbe mykje meir for å tene det same som på ringnot. Likevel var Kjell Børre Petersen (39) og Nick Are Skorpen (29) aldri i tvil om at for dei ville det å gå over til sjark vere det rette steget å ta."

http://sysla.no/2016/03/08/karriere/sa-opp-kremjobb-for-a-bli-sjarkfiskarar-pa-heiltid_80510/

Spennende lesning om endringer i næringen! Da må vi tilrettelegge for at flest mulig kan komme seg inn av de som ønsker det i fiskerinæringen uten å måtte ta opp skyhøye lån for å komme seg inn i for eksempel lukket gruppe. En strukturstopp er absolutt på sin plass av mange grunner. Blant annet vet man ennå ikke hvordan generasjonsskiftet i fiskeriene skal se ut med dagens gjennomsnittsalder på fiskere som er 53 år. Samtidig er det usikkerhet knyttet til hvilken rolle fiskeriene skal ha i omstillingen oljenæring står ovenfor.

Kjell Børre Petersen og Nick Are Skorpen. Foto: Jann Flatval - http://sysla.no/2016/03/08/karriere/sa-opp-kremjobb-for-a-bli-sjarkfiskarar-pa-heiltid_80510/

  • Skrevet .

"Sandbergs mørke motkrefter er landets fremste fagmiljø på fiskeri"

Innspill på Fiskeriministerens politikk i Fiskeribladet Fiskaren i dag:

http://fiskeribladetfiskaren.no/nyheter/?artikkel=45571

"«- Sandbergs "mørke motkrefter" er landets fremste fagmiljø på fiskeri»

Forfatter og journalist, Morten Strøksnes, kjent for "Havboka", er igjen ute med knallhard kritikk. Denne gang rettet mot vår ferske fiskeriminister Per Sandberg (Frp).

På sin egen Facebook-side langer Strøksnes ut mot Sandberg og betegner ham som en "sentimental feiging med et svakt intellekt".

Dette skriver Strøksnes:

Kyst, take cover! Per Sandberg har hatt et par måneder nå, på å sette seg inn i fiskeripolitikk, et felt han aldri har vært borti før. Nå har han identifisert de «mørke motkreftene». Hvem er de? Det litt dumme med fiskeripolitikken, er jo at innvandrere ikke kan brukes til NOE (bortsett fra å jobbe på fiskemottak, filetfabrikker og ved lakseslakterier). De kan jo vanskelig være de «mørke motkreftene» denne gang. Sandberg vil nødig identifisere dem, men journalisten får til slutt et svar. De mørke motkreftene er de som bare har én agenda, og det er å fortelle alle at det går «rett vest». Det er «både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia», sier Sandberg.

Så ille er det altså blitt. Motstanden finnes BÅDE på universitetene og i akademia.

Etter to måneder har Sandberg identifisert fienden, som må nedkjempes. Det er de som kan absolutt mest om fiskeri i landet, Fiskerihøyskolen etc. «De mørke motkreftene» er rett og slett landets fremste fagmiljø på fiskeri.

Sandberg blir bedt om eksempler. Jo, han har hatt et møte med «høyt ansette næringsutviklere» (trålerredere og fiskerinvestorer). Da satt det noen på andre siden og sa «det går til helvete»! Dette er selvsagt bare tull, for det satt jo ingen på den andre siden av bordet. Det satt bare folk på den ene, og Sandberg slukte alt det de sa.

Det gikk akkurat som man måtte frykte med Sandberg. Han havnet rett i lomma til fiskeriinvestorene, lobbyistene og liberalistene i Fiskeridepartementet Oslo. Halve fiskeridepartementet går på rederiforeningen årsmøte og julebord. Ingen stiller på møtene til de andre fiskeriorganisasjonene.

Om noen som har snakket ned store deler av næringen, så er det Sandbergs forgjenger og de liberalistiske oppdrettsøkonomene som laget Sjømatindustrimeldingen. De forsøkte å mane fram en krise som ikke finnes. På grunn av den ikke-eksisterende krisen, måtte alt innen fiskerier liberaliseres videre, fortest mulig, eller så gikk det rett vest.

Begrensninger i eierkonsentrasjon må oppheves. De små båtene ble definert som et problem, selv om de er mest lønnsomme, mest miljøvennlige, leverer best kvalitet og lar verdiene bli igjen langs kysten, istedenfor å ende opp på Aker Brygge.

Se til Island! sier de. Ja, se til Island. Der eier utenlandske banker kvotene. Der er mange lokalsamfunn er fullstendig fratatt retten til å fiske. Det er akkurat en slik ideologisk motivert frislipp kapitalfiskerne ønsker i Norge. Og de har gode allierte i Fiskeridepartementet (der det hagler med dobbeltroller og svingdører). Mest mulig av vår viktigste fellesnasjonale ressurs skal overføres til investorer og trålerredere, som jo gikk til rettssak på at fiskekvotene skal tilhøre dem til evig tid (et viktig motiv var å lette arveoppgjørene i familier som mener de eier fisken i havet for all framtid, og denne verdien representerer jo milliarder).

Sjømatindustrimeldingen til Aspaker har ingen forslag for å styrke kystflåten, den er skrevet fullstendig på fiskeriinvestorenes premisser, og for å skape et bilde av at alt går til helvete om ikke investorinteressene får fryse enda mer av fisken til havs, og sende den til andre land for bearbeiding (det er enklest og mest lønnsomt for DEM). Det var DISSE som forsøkte å skape et inntrykk av at det gikk til helvete, om de ikke fikk gjøre mer som de ville, uten plagsom politisk innblanding og hensynstagen til for eksempel kystfisket. Slike ting forsøkte heldigvis noen av våre akademikere å påpeke. De fungerer heldigvis som et bolverk mot det liberalistiske vanvidd i fiskeripolitikken. Nå er de altså blitt identifisert som «mørke krefter» av Sandberg.

Til dere som bedrev ønsketenkning rundt Sandberg, fordi dere trodde han kanskje kunne være modig eller folkelig, en som ikke nødvendigvis jattet med de som har flest lobbyister og mest penger. Sånn er han ikke. Han har få beundringsverdige egenskaper. Folkelig er han ikke, selv om han banner, slår, sjelden tenker seg om før han snakker, hetser folkegrupper og gråter på tv eller i VG både titt og ofte, over egne tragedier, vel og merke. Han er sentimental feiging med et svakt intellekt."

Foto : http://www.fiskebat.no/ - nyheter 17.02.16

  • Skrevet .

"Tappes for torskekvoter"

Klassekampen -Tappes for torskekvoter 

Fakta - Kampen om fisken:

• Klassekampen starter i dag en fiskeripolitisk reportasjeserie fra Troms, med vekt på kystfiskernes situasjon.

• Stortingets næringskomité skal 17. mars avgi innstilling om sjømatindustrimeldingen, med flere forslag som kan forrykke balansen mellom kystflåten og den havgående trålerflåten.

• Et utvalg under ledelse av førstelagmann Arild Eidesen i Tromsø skal til høsten levere en utredning om regelverket for fiskekvoter.

• Vi ser i dag på utslagene etter at det for ti års tid siden ble adgang til strukturering (samling av kvoter) for kystflåten.

STRUKTUR: Torskefisket langs kysten i nord har blitt sterkt sentralisert på ti år, viser nye tall.

Skreifisket går så det suser, og i noen vinteruker er det nok til alle. Men deler av fiskeri­fylkene Finnmark, Troms og Nordland er i ferd med å bli stengt ute fra det lukrative torskefisket.

– 58 kommuner i de nordnorske fylkene har tapt rettigheter til torskefiske, mens 21 kommuner har hatt vekst. Dette er en direkte følge av strukturpolitikken under både de rødgrønne og de blå, sier professor Torbjørn Trondsen ved Fiskerihøgskolen ved Universitetet i Tromsø.

Han legger overfor Klassekampen fram ferske tall han har utarbeidet på grunnlag av data fra Fiskeridirektoratet, som viser vinnere og tapere etter fiskeriminister Helga Pedersens (Ap) åpning for strukturering av kystflåten etter at hun overtok i 2005.

OMSTRIDT FRISLIPP

– Strukturering betyr at en fiskebåteier kan kjøpe fartøy fra andre for å slå sammen fartøyenes kvoter, mens det andre fartøyet blir tatt ut av drift. I Helga Pedersens ministertid ble det åpnet for strukturering i de tre fartøygruppene med lengde fra 11 til 28 meter, altså kystflåten, mens det fortsatt ikke er adgang til å strukturere kvotene på sjarkene under 11 meter, forklarer Trondsen.

Åpningen for strukturering i kystflåten var kontroversiell, også i Pedersens parti. Trondsen mener at tallenes tale viser at advarslene mot en betydelig regional sentralisering har slått til.

– Torskefisket er nøye regulert. Fiskeridirektoratet fastsetter en totalkvote for hver fartøygruppe, som så blir fordelt ved såkalte kvotefaktorer. Det er denne fordelingen som viser hvilke fylker og regioner som tjener og taper.

– Tallet på kvotefaktorer for fiske etter torsk nord for 62 grader nord har gått ned med 6,2 prosent i de tre nordligste fylkene fra 2004 til 2015. Det er store innbyrdes forskjeller. Nordland har hatt nedgang på 13,2 prosent og Finnmark 10 prosent, mens Troms har økt sine kvotefaktorer med 14,8 prosent, sier han.

Hvorfor fører samlingen av kvoter til en så skjev geografisk fordeling?

– Hovedbildet er at fjordkommunene som ligger lengst fra de store torskefeltene, mister rettigheter til fordel for fiskere og redere som ligger bedre plassert. Åpningen for kjøp og salg av kvoter øker også kapitalens betydning for fordelingen av fiskeressursene. Kvoter er kapitalkrevende, og det er lettere å få lån i områder der det er sterke fiskermiljøer og tilgang på kapital fra før.

VEST-FINNMARK TAPER

Trondsens gjennomgang viser store forskjeller også innenfor de nordnorske fylkene.

– I Finnmark er kommunene i Vest-Finnmark samlet sett de store taperne. Selv om Finnmark har tapt ti prosent av sine kvotefaktorer, har Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Nesseby og Gamvik økt sin andel. Det store unntaket i øst er Vardø, som har mistet mer enn halvparten av kvotefaktorene de hadde i 2004, sier han.

Troms er et fylke på frammarsj, også her med store ulikheter. Klart størst vekst har Lenvik, fiskeriminister Per Sandbergs kommune, der mer enn halve arealet ligger på Senja. Også Tromsø med Kvaløya er sammen med Lyngen, Bjarkøy, Berg og Sørreisa fiskerikommuner i vekst.

De indre fjordkommunene er taperne. Skånland, Gratangen, Balsfjord og Kvænangen har mistet alle sine kvotefaktorer og en stor kommune som Harstad har mistet 81 prosent av sine rettigheter.

I Nordland har sju av 40 kommuner vekst, selv om fylket samlet har mistet 13,2 prosent av sine kvotefaktorer. Meløy i Vesterålen, Lurøy på Helgeland og Moskenes i Lofoten er de største vinnerne. Også Bodø, Sortland og Øksnes øker, mens flere helgelandskommuner har mistet alle sine rettigheter. Disse hadde også tidligere få kvotefaktorer i kystflåten.

Bildet i Lofoten og Vesterålen er sammensatt. Vågan kommune, der Svolvær ligger, har mistet 45 prosent av sine kvotefaktorer siden 2004.

– Er du overrasket over at det har vært så store utslag?

– Nei, dette er resultater av en villet politikk. Hovedhensikten med strukturering i kystflåten har vært å sanere og rasjonalisere, for å øke produktiviteten per aktiv fisker, sier professor Trondsen.

Foto: Klassekampen

UNDERSAK - Færre fiskere

Tallet på yrkesaktive fiskere synker fra år til år. Våren 2016 er det registrert 10.885 personer med fiskeri som hovedyrke, viser en fersk statistikk fra Fiskeridirektoratet.

I 2011 var det registrert 12.221 yrkesfiskere, viser statistikken som Fiskeribladet Fiskaren gjengir.

Fra 2015 til 2016 synker tallet fra 11.290 til 10.885, rundt 3,5 prosent. Dette er en noe større nedgang enn det som har vært vanlig de siste årene. Fra 2014 til 2015 var nedgangen fra 11.400 til 11.290.

Nordland og Møre og Romsdal er de største fiskeri­fylkene, med 2221 og 1775 registrerte yrkesfiskere ved inngangen til 2016. Deretter kommer Finnmark med 1050 og Troms med 1007, foran Hordaland og Sogn og Fjordane.

Det er store forskjeller mellom fylkene. Tallet på fiskere i Troms har gått ned fra 1300 til 1000 på fem år, selv om fylket har flere kvoterettigheter enn før strukturering av kvotene i kystflåten tok til.

I Finnmark er tallet nesten det samme som i 2011. Tromsø er ifølge Lofotposten den største fiskerikommunen med 322 registrerte fiskere, foran Vestvågøy i Lofoten med 301. Herøy i Møre og Romsdal har 297 fiskere og Ålesund 259."

Se den ordinære saken her: http://www.klassekampen.no/article/20160309/ARTICLE/160309962

Se for øvrig video fra Klassekampen sitt møte med Paul Jensen her: https://vimeo.com/157827326

  • Skrevet .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.