Protokoll fra landsmøtet 2014

 Strukturering under 11 meter, fiskerikriminalitet, pris/kvalitet/marked og fylkesbindingene i fisket etter torsk nord for 62N var blant temaene som ble debattert på Norges Kystfiskarlags landsmøte i Bodø 8. og 9. mai. Landsmøtets vedtak fremgår av vedlagte protokoll.

 SAKSLISTE LANDSMØTE 2014

Dag 1:

Sak 1 Åpning

Sak 2 Konstituering og navneopprop

Sak 3 Godkjenning av stemmefullmakter

Sak 4 Godkjenning av forretningsregler

Sak 5 Godkjenning av innkalling og dagsorden

Sak 6 Norges Kystfiskarlag 25 år – Et historisk tilbakeblikk

Sak 7 Norges nye fiskeripolitikk – flåtestruktur, pris, marked, kvalitet og mottak. Del 1

Dag 2:

Sak 8 Vedtekter

Sak 9       Årsmelding

Sak   10       Kontrollnemndas melding

Sak 11 Regnskap 2012 - 2013

Sak 12 Fastsettelse av godtgjørelser – møter og tillitsvalgte

Sak 13 Fastsettelse av  kontingent

Sak 14 Budsjett

Sak 15 Arbeidsplan 2014 – 2016

Sak 16 Revisjon av oppgjørsreglement - orienteringssak

Sak 17 Fylkesbindingene i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62N

Sak 18 Norges nye fiskeripolitikk – flåtestruktur, pris, marked, kvalitet og mottak. Del 2

Sak   19 Konsekvenser og gjennomføring av nytt sikkerhetsregelverk i kystflåten under 15 meter

Sak   20 Valg

Sak 1 Åpning

Leder Arne Pedersen ønsket velkommen.

Kulturelt innslag ved Mathilde Melgård, Bodø Kulturskole

Møtet mintes yrkeskollegaer som har mistet livet på havet de siste to år.

Arne Pedersen holdt leders tale til landsmøtet.

Sak 2 Konstituering og navneopprop

Landsstyret forslag til møteledelse: Truls Soløy og Hilde Rødås Johnsen

Referenter: Arne R Hole og Bente Myklebust

Redaksjonsnemnd: Kjell Arne Sundgot, Sven Magnus Olsen og Edvin Wallman

Vedtak:

Fremlagte forslag til møteledelse godkjennes.

Hilsinger til landsmøtet ved:

Norges Råfisklag ved styreleder Johnny Caspersen

Kystpartiet Nordland ved Bengt Stabrun Johansen

Sametinget ved Silje Karine Moutka

Norges Fiskarlag ved styreleder Kjell Ingebrigtsen

Nordland SV ved Marit Tennfjord

Meteorologisk Institutt ved Helge Tangen

Fagforbundet ved Bente Aasjord

Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe ved Bente Kristine Lorentsen

Pelagisk Forening ved Ask Økland

Navneopprop

Sak 3 Godkjenning av stemmefullmakter

Kjell Arne Sundgot har fullmakt for 2 stemmer

Arne Pedersen har fullmakt for 1 stemme

Paul Jensen har fullmakt for 1 stemme.

Kontrollutvalget har kontrollert og godkjent fullmaktene.

Enstemmig godkjent av landsmøtet.

Sak 4 Fastsettelse av forretningsregler

Landsstyret gir følgende innstilling i saken:

Vedtak:

Landsmøtet godkjenner fremlagte forslag til forretningsregler.

Innstillingen enstemmig vedtatt

Sak 5 Godkjenning av innkalling og dagsorden

Det vises til vedlagte program for Landsmøtet 2014.

Landsstyret gir følgende innstilling til Landsmøtet i saken:

Vedtak:

Innkalling og dagsorden for landsmøtet godkjennes.

Innstillingen enstemmig vedtatt

Sak 6 Norges Kystfiskarlag 25 år – Et historisk tilbakeblikk

Det vises til innledning ved

  • Journalist og forfatter Gunnar Grytås

  • Tidligere leder i Norges Kystfiskarlag Steinar Markus Friis

Landsstyret gir følgende innstilling til Landsmøtet i saken:

Forslag til vedtak:

Landsmøtet takker for det historiske tilbakeblikket i anledning Norges Kystfiskarlags 25 års jubileum. Landsmøtet tar innledningene til etterretning.

Enstemming vedtatt

Sak 7 Norges nye fiskeripolitikk – flåtestruktur, pris, marked, kvalitet og mottak. Del 1

Det vises til innledning ved:

  1. - Statssekretær Amund Drønen Ringdal (H)

  2. - Marinbiolog og forfatter Henning Røed

Saksframlegg:

Regjeringen Solberg har varslet et sterkere næringsfokus og en «ny giv» i sjømatpolitikken.

- Det skal merkes i næringslivet at landet har fått ny regjering, har blant annet vært beskjeden fra Fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Lønnsomhet i alle deler av næringen og forbedring av næringens rammebetingelser er fremholt som viktige målsettinger i regjeringsplattformen. Dette er målsettinger det ikke er vanskelig å si seg enig i. Veien til målet og innholdet i målet kan det derimot være ulike meninger om. Regjeringen har i sin regjeringsplattform lagt frem en liste på i alt 13 punkter der de viktigste satsningsområdene presenteres:

Regjeringen vil:

  • Satse på forskning og utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringene, særlig for å øke merverdien av norske eksportprodukter.

  • Forbedre markedsadgangen til eksportmarkedene for fisk og fiskeprodukter, blant annet gjennom bilaterale handelsavtaler.

  • Føre en politikk som sikrer et spredt, privat eierskap og en differensiert fiskeflåte der de ulike flåtegruppene gis like muligheter.

  • Videreføre og modernisere fiskesalgslagsloven for å sikre fleksible, effektive og velorganiserte markedsplasser med god ressurskontroll.

  • Åpne for en oppmyking av deltakerloven, spesielt når det gjelder krav til bosted i forbindelse med arv eller generasjonskifte.

  • Forbedre slumpfiskeordningen for havfiskeflåten.

  • Legge til grunn at strukturerte kvoter skal være tidsubegrenset.

  • Åpne for strukturering i lukket fartøygruppe under 11 meter og styrke rekrutteringen til flåtegruppen.

  • Innføre en samfiskeordning i åpen fartøygruppe under 11 meter.

  • Erstatte dagens konsesjonsordning for havbruksnæringen med en søknadsprosess basert på objektive tildelingskriterier.

  • Praktisere prinsippet om at forurenser betaler i havbruksnæringen.

  • Beskatte sjøpattedyrbestandene i tråd med en helhetlig og bærekraftig forvaltning.

  • Innføre fri fangst av kongekrabbe utenfor kommersiell sone.

Flere av punktene i den varslede fiskerisatsningen står etter Norges Kystfiskarlags vurdering i sterk motstrid med hverandre. Norges Kystfiskarlag er positiv til at regjeringen ønsker å føre en politikk som sikrer spredt eierskap og en differensiert fiskeflåte, og tillegg bidra til å styrke rekrutteringen til flåtegruppen under 11 meter.  Samtidig kan Norges Kystfiskarlag vanskelig se hvordan disse målsettingene lar seg forene med de uttalte mål om å gjøre strukturkvotene tidsubegrenset (evigvarende kvoter), og innføring av strukturering i lukket gruppe under 11 meter. Signalene om en oppmykning av deltakerloven står etter Norges Kystfiskarlag i kontrast med regjeringens eget mål om spredt eierskap – og uthuler prinsippet om en fiskereid flåte som lenge har vært et bærende element  i norsk fiskeriforvaltning.

Her har Norges Kystfiskarlag gått i mot å åpne for unntak fra reglene om fylkesbinding ved generasjonsskifte, samt ny instruks for praktiseringen av regelverket om administrative redere, nettopp av det hensyn å hindre ytterligere uthuling av deltakerloven.

Norges Kystfiskarlag stiller også klare spørsmålstegn ved innholdet og formålet med en modernisering av fiskesalgslagsloven som varslet i regjeringsplattformen. Norges Kystfiskarlag vil på det sterkeste advare mot å svekke fiskernes posisjon i prisforhandlingene og ved omsetning av fangst mellom fisker og kjøper. Her har den senere tids erfaring, som blant annet dokumentert i NRK serien Brennpunkt vinteren 2014, vist at det snarere er behov for å styrke fiskernes posisjon fremfor å overføre ytterligere makt til kjøpersiden. Det er et vesentlig paradoks i dagens omsetningssystem at kjøper ensidig er gitt myndighet til å avgjøre både vekt, kvalitet og pris ved mottak av fisk, uten at fisker har mulighet til å påvirke vilkårene for omsetning av den varen de leverer.

Dette er et forhold som ikke er tilstrekkelig belyst i diskusjonen rundt pris- og omsettingssystemet og der den senere tids fokus på bl.a vektjuks, bruk av dynamisk omregningsfaktor og urettmessig nedskriving av kvalitet viser at det er behov for intensivert kontroll, endrede rutiner for veiing og omsetting av fisk, og en generell styrking av fiskernes posisjon «på kaikanten». I stedet pågår det etter Norges Kystfiskarlags syn et kynisk spill med sikte på å oppnå politisk gjennomslag for en endring av minsteprissystemet som ytterligere vil svekke fiskernes posisjon ved levering og omsetning.

Havressursloven definerer den viltlevende fisken i havet som folkets eiendom. Norges Kystfiskarlag  har sagt klart nei til privatisering av norske fiskerettigheter, og har stått fast på at fiskeressursene først og fremst skal komme folket som bor langs kysten til gode i form av inntekt og arbeid til flest mulig. Videre at en lønnsom fiskerinæring er en fiskerinæring som sikrer arbeid og inntekt foran avkastning på investert kapital til et begrenset antall redere. Gjelds og kostnadsdrivende strukturering er etter Norges Kystfiskarlags vurdering ikke forenelig med utvikling av en lønnsom kystflåte. I den forbindelse har Norges Kystfiskarlag over tid påpekt den påfallende mangelen på måltall i strukturpolitikken i forhold til så vel lønnsomhet som fremtidig flåtestruktur. Norges Kystfiskarlag har også advart mot en utvikling som går i retning av økende privatisering og kapitalisering av norske fiskerettigheter, og der regjeringens uttalte mål om å gjøre strukturkvotene tidsubegrensede vil kunne åpne for tidenes privatisering av folkets felles eiendom. På sikt vil det kunne åpne for at norske fiskerettigheter blir en omsettbar vare på et stadig mer internasjonalisert marked.

Norges Kystfiskarlag ser videre med  bekymring på utviklingen av en stadig større flåte av høyeffektive i realiteten havgående fartøy helt opp til 55 meter, som fisker på kystflåtens kvotegrunnlag. Dette som en konsekvens av innføring av fri lengdeutforming i kombinasjon med en 500m3 volumsgrense. Denne utviklingen står i sterk kontrast til målsettingen om å «tilpasse kapasiteten i flåten til ressursgrunnlaget» som lå til grunn for innføringen av strukturering i kystflåten, og er ikke forenelig med den generelle nedbyggingen av kystflåten gjennom strukturering. Norges Kystfiskarlag konstaterer videre at man fortsatt ikke har lyktes med å få etablert sperregrenser mellom lengdegruppene i kystflåten som i tilstrekkelig grad hindrer overføring av kvoter fra små til større fartøy, og har gang på gang etterlyst en opprydding i dagens hjemmelslengdeordning nettopp av dette hensyn. Norges Kystfiskarlag etterlyser regjeringens vilje til å tak i disse utfordringene.

Stortingsmelding 22 (2012-2013) med tittelen Verdens fremste sjømatnasjon («Sjømatmeldingen») konkluderte ut fra en helhetsvurdering med at det ikke burde innføres strukturering i flåtegruppen under 11 meter. I stedet ble det varslet en utredning om kvotetilgang og lønnsomhet for denne flåtegruppen. Fartøy under 11 meter utgjør den klart største fartøygruppen i torskefisket i. Av totalt 1904 fartøyer med deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei pr oktober 2013, hadde 10221 fartøy en faktisk lengde under 11 meter. Det høye fartøyantallet tydeliggjør at denne flåten er en viktig bærebjelke i mange kystsamfunn. En tilsvarende strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter som den som er innført for fartøy mellom 11 og 14,99 meter har potensiale til å redusere denne flåten til 1/3, d.v.s i underkant av 400 fartøy. I tillegg kommer konsekvensene i form av redusert sysselsetting, tapt overregulering, gjelds- og kostnadsoppbygging, potensielt økt press på kvantumet i åpen gruppe, samt den betydningen som en slik omfattende reduksjon av flåten vil ha for mottaksstruktur og lokalsamfunn.

Nærings- og fiskeridepartementet åpnet vinteren 2014 for et fritt fiske for den minste flåten under 11 meter. Denne reguleringen har gitt kystflåten under 11 meter muligheten til å vise sine fortrinn som leverandør av høykvalitets råstoff til landindustrien og har skapt aktivitet, rekruttering og sysselsetting langs kysten. Samtidig har reguleringen medført tendenser til kappfiske, og skapt ulikheter mellom fartøy innenfor samme gruppe som følge av stopp i fisket 3. april.

Norges Kystfiskarlag står likevel fast på at en friere regulering for den minste kystflåten med bakgrunn i dagens gode bestandssituasjon er det beste alternativet for å styrke lønnsomhet og rekruttering. En friere regulering ivaretar hensynet til så vel sikkerhet og lønnsomhet, og styrkersysselsettingen i sjarkflåten uten kapital- og kostnadsdrivende strukturkvoteordninger. For å begrense spekulasjon, sikre likeverdig deltakelse og dempe fisketakten i perioder med god tilgjengelighet, vil en friere regulering innenfor et romslig øvre kvotetak slik Norges Kystfiskarlag anbefalte forut for 2014 reguleringen, være et godt alternativ.

Landsstyret fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til vedtak:

1. Landsmøtet i Norges Kystfiskarlag krever at det ikke innføres strukturering i kystflåten under 11 meter

  1. En gjennomgang av lønnsomheten i den minste flåten i henhold til Sjømatmeldingen, Meld. St.  22 (2012-2013), må ta utgangspunkt i denne flåtens betydning som en viktig bærebjelke i mange lokalsamfunn i kysten, og inkludere en evaluering av reguleringen av flåten under 11 meter med sikte på å etablere en friere regulering som i

            større grad enn i årene frem til 2014 legger til rette for at den minste flåten kan ta sine   

            fastsatte kvoter. Det vises i den forbindelse til at Norges Kystfiskarlag har anbefalt et fritt  

            fiske for den minste flåten innenfor et romslig øvre kvotetak.

3. Landsmøtet i Norges Kystfiskarlag viser til at fiskeressursene eies av det norske folk i 

            fellesskap, jf. Havressursloven, og står fast på at strukturkvoter i flåten over 11 meter fortsatt  må være tidsbegrensede. Innføring av evigvarende rettigheter til strukturkvoter kan 

            under ingen omstendigheter aksepteres. Landsmøtet viser i den forbindelse til   

            Volstaddommen som avviser evigvarende rett til strukturkvoter.

4. Landsmøtet forventer at myndighetene iverksetter nødvendige prosesser som sikrer tilbakeføring av strukturkvoter til fellesskapet etter endt strukturperiode samtidig som nødvendig forutsigbarhet for aktørene ivaretas.

5. Landsmøtet krever nok en gang at det fastsettes faste sperregrenser mellom fartøygruppene som hindrer overføring av kvantum på tvers av lengdegruppene i kystflåten som følge av strukturering og hjemmelslengdeordningen.

  1. Landsmøtet står fast på kravet om at lengdebegrensningen på 28 meter må gjeninnføres i kysflåten. Fartøy over denne størrelsen har en effektivitet og en mobilitet som

            tilsier at de må reguleres som havgående, og avregnes havfiskeflåtens kvotegrunnlag.

  1. Landsmøtet krever at fiskernes posisjon ved omsetning og veiing av fisk må styrkes, og

            at dagens fiskesalgslagslov og deltakerlov må bestå.

Saken til debatt

Vedtak:

Landsstyrets innstilling enstemmig vedtatt.

Møtet avsluttet første dag kl 18.45

Dag 2:

Sak 8 Vedtekter for Norges Kystfiskarlag

Det er ikke innkommet forslag til vedtektsendringer, og gjeldende vedtekter for Norges Kystfiskarlag legges derfor frem uten forslag til endringer.

Landsstyret fremmer på denne bakgrunn følgende innstilling for Landsmøtet  i saken:

Vedtak:

Gjeldende vedtekter for Norges Kystfiskarlag videreføres uten endringer.

Landsstyrets innstilling enstemmig vedtatt.

                    

Sak 9       Årsmelding

Det vises til fremlagt forslag til årsmelding for perioden 2012 til 2014.

Landsstyret fremmer følgende innstilling for Landsmøtet i saken:

Vedtak:

Årsmelding for perioden 2012 - 2014 vedtas som den her foreligger.

Landstyret innstilling enstemmig vedtatt.

Sak 10 Kontrollnemndas melding for beretningsperioden 2012 – 2014

Kontrollnemnda legger med dette frem sin melding for landsmøteperioden 2012 – 2014.

Det har i perioden vært avholdt 1 møte i kontrollnemnda. Kontrollnemnda har videre fått tilsendt protokoller fra arbeidsutvalg og styret, samt høringssvar gitt av Norges Kystfiskarlag i perioden. Kontrollnemnda har mottatt orientering om drift og regnskap for perioden fra daglig leder. Alle protokoller, og regnskap er gjennomgått. Kontrollnemnda gir på denne bakgrunn følgende uttalelse til landsmøtet:

Kontrollnemnda er tilfreds med oppfølging av vedtak fra arbeidsutvalg og styre, og har ingen merknader til driften i perioden. Protokoller er gjennomgått og oppfølging av vedtak funnet tilfredsstillende. Kontrollnemnda kan på denne bakgrunn ikke se at det forekommer saker som etter nemndas vurdering krever eget fremlegg for landsmøtet. 

Kontrollnemnda konstaterer at regnskapet er fremlagt med et samlet underskudd for Norges Kystfiskarlag og Kystfiskarlagets servicekontor AS på kr 155.634 i 2013 mot kr 292.778 i 2012. Regnskapet for Norges Kystfiskarlag alene viser et positivt overskudd på kr 197.794 i 2013 mot et underskudd på kr 35.605 i 2012. Det samlede underskuddet i perioden har likevel tært på lagets egenkapital, og kontrollnemnda har mottatt orientering fra daglig leder om iverksatte tiltak på denne bakgrunn. Kontrollnemnda har ut fra dette ingen merknader til den økonomiske driften i perioden. I den forbindelse vises til at revidert regnskap for Kystfiskarlagets Servicekontor AS med revisors merknader fremlegges generalforsamlingen i Kystfiskarlagets Servicekontor AS for behandling.

Kontrollnemnda vil likevel påpeke det samlede svake økonomiske resultatet i perioden som tilsier at det fortsatt er behov for å drive etter stramme økonomiske prioriteringer, og videreføre tiltak for å styrke lagets inntjening og egenkapital.

Ramberg 28. april 2014

Rolf Helge Eriksen Steinar Friis Kjell Inge Elvheim

Leder Medlem Varamedlem

Sign. Sign. Sign.

Landsstyret gir følgende innstilling til Landsmøtet i saken:

Vedtak:

Landsmøtet tar kontrollnemndas melding for 2012 – 2014 til orientering.

Enstemmig vedtatt

Sak 11 Regnskap 2012 - 2013

Det vises til fremlagte regnskap.

Landsstyret gir følgende innstilling til Landsmøtet i saken:

Forslag til vedtak:

Landstyret anbefaler landsmøtet å godkjenne fremlagte regnskap for Norges Kystfiskarlag og Kystfiskarlagets Servicekontor AS.

Vedtak:

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Sak 12            Fastsettelse av godtgjørelser – møter og tillitsvalgte

Saksframlegg:

Følgende satser har vært gjeldende fra forrige landsmøte:

Styrets leder: kr. 48.000,- pr. år

Styrets nestleder: kr. 18.000,- pr. år

Øvrige styremedlemmer: kr.   6.000,- pr. år

Medlemmer av styrets arbeidsutvalg har et tillegg på kr. 2.400,-

Kontrollnemndas leder: kr.  2.400,-

Øvrige kontrollnemndsmedlemmer: kr.  1.200,-

Valgnemndas leder: kr.  2.400,-

Øvrige valgnemndsmedlemmer: kr.  1.200,-

Godtgjørelse styremøter:  kr.  1.000,- pr. møtedag

Godtgjørelse AU-møter: kr.     600,- pr. møtedag

Godtgjørelse kontrollnemnd

og valgnemnd: kr.     600,- pr. møtedag

Godtgjørelse utsendinger til fiskeriforhandlingene kr. 600,- pr møtedag

Ved representasjon i møter der det ikke utbetales møtegodtgjørelser fra eksterne instanser og der representanten er utnevnt av styre eller AU, utbetales tilsvarende møtegodtgjørelse med kr. 600,- pr dag.

Statens regulativ legges til grunn i forbindelse med oppgjør for reiser.

Dette er gjeldende satser som ble fastsatt på landsmøte 2012.

Godtgjørelse til leder og nestleder ble siste gang forhøyet ved landsmøtet i 2008.

Satsene for godtgjørelser anses som nøkterne i forhold til tilsvarende organisasjoner og gjenspeiler lagets økonomiske situasjon. Spesielt for leder og nestleder som har til dels stor arbeidsbelastning og mye reisevirksomhet må den økonomiske godtgjørelsen betegnes som beskjeden, og man bør vurdere om denne skal økes. Det utføres pr i dag fortsatt mye arbeid på representasjonsnivå som bærer preg av idealisme og dugnadsånd.

En eventuell økning av satsene må ses i forhold til lagets økonomi og budsjett. 

På bakgrunn av økonomien i laget vedtok landsstyret 10. april 2014 å fraskrive seg møtegodtgjørelse for 2014.

Landstyret fremmer på denne bakgrunn følgende innstilling for Landsmøtet i saken:

Forslag til vedtak:

Landsstyret anbefaler landsmøtet å vedta følgende satser for godtgjørelse:

Styrets leder: kr. 48.000,- pr. år

Styrets nestleder: kr. 18.000,- pr. år

Øvrige styremedlemmer: kr.   6.000,- pr. år

Medlemmer av styrets arbeidsutvalg har et tillegg på kr. 2.400,-

Kontrollnemndas leder: kr.  2.400,-

Øvrige kontrollnemndsmedlemmer: kr.  1.200,-

Valgnemndas leder: kr.  2.400,-

Øvrige valgnemndsmedlemmer: kr.  1.200,-

Godtgjørelse styremøter:  kr.  1.000,- pr. møtedag

Godtgjørelse AU-møter: kr.     600,- pr. møtedag

Godtgjørelse kontrollnemnd

og valgnemnd: kr.     600,- pr. møtedag

Ved representasjon i møter der det ikke utbetales møtegodtgjørelser fra eksterne instanser og der representanten er utnevnt av styre eller AU, utbetales møtegodtgjørelse med kr. 1200,- pr dag.

Statens regulativ legges til grunn i forbindelse med oppgjør for reiser.

Vedtak:

Innstillingen enstemmig vedtatt

Sak 13 Fastsettelse av  kontingent

Saksframlegg:

Landsmøtet skal i henhold til vedtektenes § 3 fastsette kontingent for medlemskap i Norges Kystfiskarlag. Kontingentsystemet har over tid vært tredelt og der følgende ble vedtatt videreført på landsmøtet i 2012:

Fartøymedlemmer:

1. Det fastsettes en Serviceavgift til Kystfiskarlagets Servicekontor AS på 0,8 % eks. mva. av fartøyets brutto fangstverdi.

2.         Samlet innbetaling av Serviceavgift skal ikke overstige kr 20.000 eks. mva pr fartøy pr år. Administrasjonen vil besørge stopp i trekk når fartøyet passerer den vedtatte maksgrensen. Fartøyet settes automatisk tilbake på trekk f.o.m 1. januar påfølgende år.

Mannskap: Personlig kontingent kr. 1050,- 

Støttemedlemmer: Valgfritt beløp fra kr 200,-

Gjeldende kontingentordning for lokallag videreføres.

Forøvrig har følgende praksis vært lagt til grunn:

    1. Alle fartøymedlemmers fartøy skal omfattes av trekk ved levering som presisert av landsmøtet i 2006.

    2. Kontingentordningen tolkes slik at samtlige medeiere i et fartøy kan stå som medlemmer i Norges Kystfiskarlag på bakgrunn av trukket serviceavgift.                                                                      

Serviceavgiften på 0,8 % er i sin helhet fradragsberettiget og innbetales til Kystfiskarlagets Servicekontor AS  i form av trekk via salgslagene. Det vises i den forbindelse til vedtektene i Kystfiskarlagets Servicekontor AS, pkt. 3 SELSKAPETS VIRKSOMHET, siste setning: «Selskapets utgifter dekkes via en kontingent fra medlemmer i Norges Kystfiskarlag.»

Størrelsen på denne serviceavgiften henvises til behandling av styret i Kystfiskarlagets Servicekontor AS. Landsmøtet i Norges Kystfiskarlag gir formelt sin anbefaling til fremtidig serviceavgift til generalforsamlingen i Kystfiskarlagets Servicekontor AS.

Personlige kontingenter (pr dd mannskapskontingent og støttemedlemskontingent) innbetales direkte til Norges Kystfiskarlag og fastsettes formelt av landsmøtet.

Landsmøtet har tidligere henstilt salgslagene om å endre rutinene for trekk av serviceavgift fra trekk på fartøynummer til trekk på organisasjonsnummer. Så langt har denne henstillingen dessverre ikke tatt til etterretning, men saken følges jevnlig opp av administrasjonen.

Landsstyret har under behandlingen av budsjett for  2014 vedtatt forslag om økning av serviceavgiften fra dagens sats på 0,8 % til 0,9 % gjeldende f.o.m 1. juni.

Landsstyret anbefaler på denne bakgrunn Landsmøtet å vedta følgende forslag til endringer i kontingent:

Forslag til vedtak:

Dagens sats på serviceavgiften økes fra 0,8% til 0,9%. Satsen på 0,9% gjøres gjeldende fra 1. juni 2014. Mannskapskontingenten økes fra kr. 1050,- til kr. 1250,- som også gjøres gjeldende fra 1. juni 2014. Kontingenten for støttemedlemsskap lar man stå uforandret.

Det innføres en ny kontingentsats for ungdom mellom 16 og 18 år som er under fiskeriutdanning, eller som er i arbeid, praksis eller lærlingeplass på fiskefartøy, og der kontingentsatsen settes tilsvarende minimumsbetalingen for støttemedlemmer som pr idag utgjør kr. 200.-

Endringene innarbeides i budsjett for 2014.

Vedtak:

Innstillingen enstemmig vedtatt

Sak 14 Budsjett

Det vises til fremlagte forslag til budsjett for Norges Kystfiskarlag og Kystfiskarlagets servicekontor AS vedtatt av Landsstyret. Det tas høyde for at det kan komme endringsforslag på landsmøtet i forhold til kontingent og godtgjørelser m.v som kan ha innvirkning på budsjettet.

Landsstyret anbefaler på denne bakgrunn landsmøtet å fatte følgende vedtak i saken:

Forslag til vedtak:

Landsmøtet godkjenner fremlagte forslag til budsjett for Kystfiskarlagets Servicekontor AS og Norges Kystfiskarlag for 2014. Landsstyret gis fullmakt til å innarbeide eventuelle endringer i medhold av landsmøtets behandling av kontingent og godtgjørelser.  Landsmøtet gis videre fullmakt til å fastsette budsjett for Norges Kystfiskarlag og Kystfiskarlagets Servicekontor AS for 2015.

Vedtak:

Innstillingen enstemmig vedtatt

Sak 15 Arbeidsplan 2014 – 2016

Det vises til fremlagt forslag til Arbeidsplan for perioden 2012 til 2014. Forslaget er basert på en revisjon av gjeldende arbeidsplan for perioden 2010-2012.

Landsstyret gir følgende innstilling i saken:

Forslag til vedtak:

Landsmøtet vedtar den foreslåtte arbeidsplanen for perioden 2012 -2014 som den her foreligger. Nærmere strategiplaner på de enkelte områder utarbeides etter behov i samråd mellom styret og administrasjonen.

Vedtak:

Innstillingen enstemmig vedtatt

Sak 16 Revisjon av oppgjørsreglement – orienteringssak

Gjeldende vedtak for oppgjørsreglement for medlemmer i Norges Kystfiskarlag ble vedtatt av landsmøtet 2008, og har vært gjeldende f.o.m 2008 og inntil videre.

Landsmøtet 2012 fattet i sak 17 følgende vedtak vedrørende revisjon av oppgjørsreglementet:

Landsmøtet  nedsetter et tariffutvalg som skal revidere dagens oppgjørsreglement frem mot      neste landsmøte. Tariffutvalget bes legge frem forslag til revidert oppgjørsreglement for landsmøtet i 2014.

           Det foreslås nedsatt et utvalg på 3 personer, bestående av

  1. Alf Helge Urangsæter (fartøyeier)

  2. Ole Jack Grimestad     (fartøyeier)

  3. Arne Johnsen (mannskapsmedlem)

I tillegg anbefales det at administrasjonen deltar med 1 representant i arbeidet som fungerer som sekretariat.

Vedtak:

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Administrasjonen har iverksatt arbeidet med å utarbeide en revidert versjon av oppgjørsreglementet. Det er innhentet bistand fra Norges Kystfiskarlags juridiske samarbeidspartner til gjennomgang av juridiske problemstillinger og regelverk knyttet til oppgjørsreglementet. Dette med sikte på å  fremlegge et revidert utkast som gir oversikt over aktuelle punkter som bør revideres for de valgte medlemmer i tariffutvalget for videre behandling. Den juridiske gjennomgangen har vist at behovet for revisjon i forhold til gjeldende regelverk er langt mer omfattende enn opprinnelig antatt. Dette bl.a som en konsekvens av nytt lovverk på området ved overgangen fra den tidligere Sjømannsloven til den nye Skipsarbeiderloven.  Grunnet kapasitetsmessige forhold er prosessen dessverre kommet noe sent i gang, samtidig som det er behov for et mer omfattende revisjonsarbeid enn det man opprinnelig så for seg. Landsstyret har derfor funnet det nødvendig å be om mer tid for å få på plass grundig gjennomarbeidete og oppdaterte retningslinjer for oppgjør.

Landsstyret fremmer på denne bakgrunn følgende innstilling i saken:

Forslag til vedtak:

Saken legges frem som en orienteringssak i det det anbefales at Landsmøtet gir landsstyret fullmakt til å videreføre prosessen og vedta endelige retningslinjer for oppgjør.

Vedtak:

Innstillingen enstemmig vedtatt

 

Sak 17 Innmeldte saker – Fylkesbindingene i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62N

Saksframlegg:

I forbindelse med at spørsmålet om unntak fra fylkesbindingene ved generasjonsskifte nylig var gjenstand for offentlig høring, har Norges Kystfiskarlag avd. Sunnhordland fremmet følgende krav til behandling i organisasjonen:

Kystfiskarlaget avdeling Sunnhordland krev oppheving av fylkesbindingene i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord.

Landsstyret har vurdert dette innspillet som såpass prinsipielt at man har valgt å legge problemstillingen frem for landsmøtet til diskusjon.

Spørsmålet om fylkesbindingene i fisket etter torsk ble senest diskutert på landsmøtet i 2010. Det vises i den forbindelse til følgende saksframlegg og vedtak:

Sak 15 Fylkesbindingene i fisket etter torsk

På bakgrunn av innspill fra lokalavdelingene anmodes landsmøtet om å drøfte fylkesbindingene for torskekvoter:

I St.meld. nr. 21 (2006-2007) "Strukturpolitikk for fiskeflåten" er fylkesbindingen forklart og begrunnet slik:

På mange måter er det torskefisket som er grunnstammen i kystfisket i Nordland, Troms og Finnmark. I adgangsbegrensningen for torskefisket er det lagt inn en såkalt fylkesbinding, som innebærer at et fartøy ikke kan selges for fortsatt drift fra ett fylke til et annet. Kravet er at kjøper og selger av fartøyet skal ha vært ført i fiskermanntallet i samme fylke de siste 12 måneder før kjøpet finner sted. Unntak fra dette kan bare gjøres når fartøy kjøpes fra et annet fylke til Nord-Troms og Finnmark, og ved salg mellom nabofylker når det er naturlig å se kjøpers og selgers distrikt som ett område.

Formålet med disse reglene er å opprettholde den relative fordelingen av torskefartøyene mellom fylkene, og tallene viser stor stabilitet. Fylkesbindingen gjelder også i strukturkvoteordningen. Ordningen skal dermed ikke medføre endringer i den relative kvotefordeling ut over ett forhold: kvoten fra fartøy som tas ut gjennom kondemneringsordningen og avkortingen på 20 prosent i strukturkvoteordningen blir fordelt på samtlige gjenværende i gruppen på landsbasis.

Med ei kvoteordning som i praksis innebærer omsettelige kvoter, ville man på denne måten hindre at spesielt Nord-Troms og Finnmark mister kvoteandeler til andre deler av landet.

På denne måten har man forsøkt å dempe markedsmekanismen. Selv om vi har sett eksempler på at kjøpere har registrert seg i fiskermanntallet i hjemmelsfylket, og så tatt med seg kvote og båt og flyttet igjen når bindingsåret var over, har ordningen antagelig lagt en betydelig demper på markedsmekanismen. Hvordan situasjonen hadde vært uten fylkesbinding kan man bare ha formeninger om.

En fordel med fylkesbindingen er at den begrenser omsetteligheten av torskekvoter – i alle fall legger den en demper på den. En annen fordel er at man har områdebestemte rettigheter i stedet for private.

Ulempen er at man ikke står fritt til å selge/kjøpe etter hvor aktuell kjøper/selger befinner seg i landet.

Tidligere ble kvoter i kystflåten omsatt uten bindinger, i stor grad ble de brukt til å bygge opp kapasiteten i havfiskeflåten. Kravet om fylkesbindinger kom som en følge av dette.

Spørsmålene i en slik sammenheng er mange: Er fylkesbinding er en god måte å opprettholde geografisk fordeling at fiskerettighetene på?

Skal vi ha geografisk fordeling av fiskerettighetene, eller skal det være fritt for de som har evne og økonomi til å erverve seg kvoter?

Er fordelingen mellom flåtegruppene (kyst/hav/trål) riktig ?

Har vi et kvotesystem som innebærer at en stadig større del disponeres av ikke-aktive fiskere?

Bidrar fylkesbindingene til å ekskludere fiskere hjemmehørende i enkelte
geografiske distrikt fra mulighetene til å delta i lukket fiske i torskefiskeriene ut fra et begrenset tilgang på kvoterettigheter i sitt distrikt?

Landsstyret finner det riktig å legge denne saken frem for landsmøtet uten innstilling. Begrunnelsen for dette er at det er viktig å få frem delegatenes og lokallagenes synspunkter ikke bare når det gjelder fylkesbinding – men også det kvotesystemet som har initiert ordninga.

Debatt:

- Jan Olsen, NKF

- Alf Helge Urangsæter, NKF

- Steinar Friis, NKF

- Håvard Jacobsen, NKF

- Paul Jensen, NKF

- Arne Pedersen, NKF

- Johnny Johnsen, NKF

- Jan Olsen, NKF – 2. gang

- Steinar Friis, NKF – 2. gang

- Edd Henry Paulsen, NKF

- Arne Pedersen, NKF – 2. gang

- Alf Helge Urangsæter, NKF – 2. gang

- Roe Knutsen, NKF

- Sigmund Gåsland, NKF

- Truls Soløy, NKF

Det ble fremmet følgende forslag til vedtak:

Forslag 1 fremmet av Arne Helge Kristoffersen og Arne Pedersen:

Landsmøtet tar debatten til orientering og ber landsstyret arbeide videre med spørsmålet om fylkesbindinger.

Forslag 2 fremmet av Alf Helge Urangsæter:

Landsmøtet går inn for at området sør for 62N blir slått sammen til ett geografisk område innenfor fylkesbindingene.

Forslagene oversendt redaksjonsnemnda.

Redaksjonsnemndas innstilling;

Landsmøtet tar debatten til orientering og ber landsstyret arbeide videre med spørsmålet om fylkesbindinger, under forutsetning av at deltakerloven skjerpes.

Landsmøtet går inn for at området sør for 62N blir slått sammen til ett geografisk område innenfor fylkesbindingene.

Vedtak: Redaksjonsnemndas innstilling enstemmig vedtatt.

Landsstyret tolker vedtaket som at landsmøtet ser en innskjerping av deltakerloven som en forutsetning for en endring av fylkesbindingene. Diskusjon og vedtak i landsmøtet 2010 åpner videre etter landsstyrets vurdering ikke for et krav om en generell endring av regelverket rund fylkesbindinger, men anbefaler først og fremst at området sør for 62N blir slått sammen til ett geografisk område innenfor fylkesbindingene. Dette kravet har vært fremmet videre overfor aktuelle myndigheter.

Landsstyrets innstilling:

Landsstyret vil vise til landsmøtets vedtak i 2010 som gir landsstyret fullmakt til å arbeide videre med spørsmålet om fylkesbindinger, under forutsetning av at deltakerloven skjerpes.

Saken legges på denne bakgrunn frem for landsmøtet til diskusjon, uten innstilling til vedtak.

Debatt

Vedtak:

Landsstyrets innstilling Landsstyret vil vise til landsmøtets vedtak i 2010 som gir landsstyret fullmakt til å arbeide videre med spørsmålet om fylkesbindinger, under forutsetning av at deltakerloven skjerpes, enstemmig vedtatt

Sak 18 Norges nye fiskeripolitikk – flåtestruktur, pris, marked, kvalitet og mottak. Del 2

Det vises til innledning ved:

  • Konserndirektør Thomas Farstad, Norway Seafoods

  • Seniorforsker Edgar Henriksen, Nofima

Saksframlegg:

Stortingsmelding 22 har fått tittelen ”Verdens fremste sjømatnasjon”.  Denne tittelen skal gjenspeile at fiskerinasjonen Norge tar sikte på å lede an både når det gjelder forvaltning, kvalitetssikring og utvikling av sjømatnæringene.

Med en andel av bare ca 5% av total villfiskfangst i verden ligger alt til rette for at vi med riktige grep bør kunne ligge i tet på verdensbasis både når det gjelder forvaltning, kvalitet, produktutvikling og markedsarbeid. Det krever at alle ledd i næringen innstiller seg på å ta sin del av jobben, og at man samarbeider om å nå målet.

KVALITET

Viktigheten av kvalitet er blitt påpekt i mange år. Likevel er det fremdeles kvantumstenkning i store deler av næringa: Fortjenestemarginen tas heller på stort omsatt kvantum enn på god pris som følge av god kvalitet.

I flåten er det med jevne mellomrom gjennomført kvalitetsprogrammer. Norges Råfisklag har vært en pådriver for dette arbeidet.

Men når flåten opplever at kvalitetsarbeidet ombord ikke fører til bedre priser på levert fangst faller man tilbake til det de gamle rutinene.

Myndighetenes ordning med ferskfiskbonus for flåten er i så måte en grei stimulans til kvalitetsarbeid ombord.

Det er muligens vanskelig med lignende ordninger for landsiden, men i egen interesse bør næringen ta fatt i dette selv. Det forutsetter ar man henter ut bedre betaling i markedene, og skal man klare det, er man nødt til å øke innsatsen når det gjelder markedsarbeid og produktutvikling. Der har har norsk  fiskerinæring et sprang å gjøre, og der ligger også store muligheter.

MARKEDSARBEID

I dag synes det som om det er enklere for landsiden å hente ut fortjenestemarginene gjennom å holde råstoffprisene så lave som mulig, i stedet for å legge større innsats på markedsarbeid og produktutvikling. Gjennom de siste 20 årene har norsk oppdrettsnæring klart å gjøre en relativt ukjent matvare (norsk laks) til en vare som er både et begrep og blir godt betalt på verdensmarkedet. Dette bør norsk hvitfisknæring ta lærdom av, og i samarbeid med Sjømatrådet øke innsatsen på markedsføring og markedsarbeidet både ute og hjemme. Dersom næringa sjøl ikke klarer det, bør kanskje departementet ta noen grep. Eksempelvis er det mulig å gi pålegg gjennom forskrifter til Fiskeeksportloven.

Norges Kystfiskarlag er klar over at dette er tiltak som vil oppfattes som drastiske, men drastiske og nødvendige tiltak settes i verk hele tiden på fangstsiden, så hvorfor ikke på landsiden?

TEKNOLOGI

Fiskeriteknologien har vært stor utvikling både når det gjelder fangst, ombordbehandling av fangst og redskapsutvikling.

Dessverre har man ikke hatt den samme utviklingen på landsiden før de siste årene. Dette gjenspeiler antagelig igjen det faktum at norske fiskeribedrifter har vært mer opptatt av å ta ut marginene på kvantum enn på kvalitet og bearbeiding.

Det har skjedd ting når det gjelder teknologiutvikling de siste årene. Norges Kystfiskarlag vil understreke betydningen av en teknologiutvikling som kan styrke både kvalitet og bearbeidingsgrad, og at en slik teknologiutvikling må skje på en slik måte at den blir tilgjengelig i flest mulig fiskevær og lokalsamfunn langs kysten. For at det skal kunne skje, må de statlige ordningene for finansiering av forskning og utvikling på dette området forsterkes.

Myndighetene må også modernisere sine kontroll- og rapporteringsrutiner og –metoder i takt med den teknologiutviklingen som skjer, slik at kontroll og rapporteringsarbeid ikke blir til hinder for å ta i bruk ny teknologi.

RÅSTOFFUTNYTTELSE

En av målsettingene i sjømatnæringa er å øke råstoffutnyttelse, blant annet gjennom økt bruk og foredling av det vi kan kalle restråstoffet.

Likeledes har man en målsetting om å utnytte nye arter det er mulig å finne anvendelse for. Dessverre er det ennå slik at slog og hoder ikke tas vare på i den grad som er mulig. Dette har med prising på slikt råstoff å gjøre, men i stor grad også mulighetene for å få levert slikt råstoff. I enkelte distrikter blir dette råstoffet en direkte utgift fordi det må destrueres.

Norges Kystfiskarlag vil derfor be om at det opprettes økonomiske ordninger som gjør det lønnsomt å ta vare på restråstoffet. Målsettingen med ordningene må være at de bidrar til å få på plass systemer og infrastruktur som gjør det lønnsomt slik at ordningen  til slutt overflødiggjør seg selv.
FORVALTNING

Norges Kystfiskarlag er videre opptatt av at flerbestandshensyn må legges til grunn for forvaltningen av marine ressurser. Målsettingen med forvaltningen må være at bestandene – herunder de kommersielle, forvaltes på et slikt nivå at vi kan høste av de i all fremtid, og at vi kan øke verdiskapingen. Dette innebærer at arter som krill og raudåte må forvaltes på en slik måte at de først og fremst er fôr til de bestandene vi driver fangst på. Forholdet mellom lodde og torsk, lodde og sild, sild og torskefisk, sild og makrell er også fagområder hvor fiskerne føler at vi har for lite kunnskap. Dette er både viktige forarter og kommersielle arter. Spørsmålet er om de i dag blir forvaltet og beskattet på en slik måte at vi kan ta ut den optimale verdien. Dette vil kun en flerbestandsforskning og forvaltning gi svar på.

Likeledes må man forvalte og utnytte sjøpattedyrbestandene på en slik måte at de både er bærekraftige og økonomisk lønnsomme.

FISKEJUKS

Norges Kystfiskarlag har hele tiden hatt den holdningen at juks med fangst og levering ikke bør forekomme, og har foreslått tiltak for å komme dette uvesenet til livs. I mai 2013 forslo landsstyret i et vedtak at:

Landstyret anmoder om at det snarest innføres en ordning som pålegger at greider- utskriften (vektutskriften) overføres salgslagene sammen med leveringsseddelen.

Landstyret anmoder myndigheter og salgslag om å styrke kontrollen ved levering av fangst, herunder følge opp myndighetenes påpekning av gjeldende omregningsfaktor i form av kontroll og sanksjoner mot bruk av såkalt «dynamisk» omregningsfaktor.

I diskusjonen som har gått i vinter og vår har Kystfiskarlagets leder tatt opp saken blant annet i møte med statsråden like etter påske

Fiskerne eller fiskekjøperne bør ikke og skal ikke ha det formelle ansvaret for troverdige statistikker. Det ansvaret må forvaltningen selv ha. Dette betyr ikke at det må være en offentlig tjenestemann med egen vekt på et hvert fiskemottak. Det finnes mange andre løsninger, som kan redusere eller fjerne statens kontrollapparat helt og likevel gi de fangsttall som forvaltningen kan garantere for. Slike teknologiske løsninger ble presentert på møtet. Både fiskere og fiskekjøpere vil være mer komfortabel med et system der forvaltningen kan garantere for at veiingen er korrekt og at den kan etterprøves.
Landsstyret fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til vedtak:

     1. Norges Kystfiskarlag krever at kvalitet på levert råstoff skal gjenspeiles på pris til fisker.

  1. Dersom produsentene og eksportørene selv ikke makter å ta de grep om markedsarbeidet som er nødvendig, må departementet gi næringen pålegg om dette gjennom forskrifter til Fiskerieksportloven.

  2. Teknologiutviklingen på landsiden må stimuleres. Statlige ordninger for finansiering og forskning på dette området må forsterkes, slik at ny teknologi blir tilgjengelig i flest mulig fiskevær og lokalsamfunn langs kysten.

  3. Myndighetene må modernisere sine kontroll- og rapporteringsrutiner og –metoder i takt med teknologiutviklingen slik at kontroll- og rapporteringsarbeid ikke blir til hinder for å ta i bruk ny teknologi.

  4. For å oppnå optimal forvaltning av bestandene – både de vi høster av i dag og nye arter – må forvaltningen baseres på økologiske modeller som tar hensyn til de forskjellige bestandenes innvirkning på hverandre.

  5. Norges Kysfiskarlag  vil nok en gang presisere at man anser at juks med innrapportering av fangst er økologisk og økonomisk kriminalitet og bør behandles deretter.

  6. Norges Kystfiskarlag krever at Fiskeri- og næringsdepartementet tar ansvar for veiesystemet og den kvotekontrollen som skal foregå ved levering av fangst. Det innebærer at forvaltningen benytter seg av tilgjengelig teknologi til kontroll av fangstlevering.

Debatt

Oppsummering ved innlederne.

Vedtak:

Landsstyrets innstilling enstemmig vedtatt.

Orientering fra SINTEF om arbeidet med utarbeidelse av runddorg

Sak   19 Konsekvenser og gjennomføring av nytt sikkerhetsregelverk i kystflåten under 15 meter

 

Det vises til innledning ved:

  • Avdelingsdirektør Lars Alvestad, Sjøfartsdirektoratet

  • Nestleder Kjell Olav Halland, Norges Kystfiskarlag

Saksframlegg:

Sikkerhetsregelverket for kystflåten u/15 meter største lengde har tidligere bestått av flere forskrifter som nå er slått sammen til en for denne flåtegruppen, forskrift om fiske – og fangstfartøy under 15 meter største lengde. Samtidig er det gjort endringer, der formålet har vært å heve sikkerheten i flåten.

Fiskeriyrket har ofte blitt benevnt som Norges farligste yrke, og myndighetene har gjort enkelte innstramminger i regelverket for å redusere risikoen for at alvorlige ulykker skal skje.

Det er rundt 5900 kystfartøy u/15 meter. En gjennomgang av ulykkesstatistikken viser at en stor del av ulykkene skjer i flåtegruppen mellom 8  - 10,67 meter største lengde. Siden 2005 har Sjøfartsdirektoratet kartlagt sikkerhetsstandarden i flåten under 10,67 m. Denne kartleggingen har avdekket omfattende mangler i forhold til de krav som ligger inne i dagens sikkerhetsregelverk.

I dag er ikke fiskefartøy under 10,67m underlagt krav om periodisk kontroll, men man kontrollerer flåtegruppen ved å komme på uanmeldt tilsyn.

Flåtegruppen mellom 10,67 – 15 meter blir kontrollert hver 30 mnd.

Endringene i forskriften innebærer at krav om kontroll ved godkjent foretak utvides til å omfatte flåtegruppen fra 8 – 10,67 meters største lengde.

Fartøy mellom 8 – 9 meter skal gjennomgå førstegangskontroll hos godkjent foretak, deretter skal det kun gjennomføres egen kontroller. Ved vesentlige endringer på fartøy som endrer forutsetningene for godkjennelse, betinges ny kontroll.

Denne kontrollen skal sikre at lovens krav til fartøyene er oppfylte.

Fartøy på  9 – 10,67 meter skal gjennomgå en førstegangskontroll ved godkjent foretak, deretter gjennomføres periodiske kontroller med 5 års intervaller, mens fartøygruppa 10,67 – 15m har 2,5 års intervaller.

Kravet om kontroll for nye fartøy fra 8 til 10,67m blir faset inn 1.juli 2014. Kravet om kontroll for eksisterende fartøy fra 8 – 10,67m blir faset inn over en periode fra 1. januar 2016 til 1. januar 2021, avhengig av byggeår.

Uavhengig av byggedato kommer kravene i kapittel 9 om kontroll og dokumentasjon til anvendelse for fartøy med største lengde fra 8-15 meter fra 1. januar 2016 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Bankfiske I, og 1. januar 2019 for alle fartøy som skal operere i fartsområde kystfiske.

Noen av de alvorligste ulykkene de siste årene har havarikommisjonen i sine undersøkelser koblet opp mot manglende oppfylling av sikkerhetsmessige krav, spesielt  manglende stabilitet. Men det viser seg også at  fartøy som alt er underlagt periodisk kontroll også har flere totalhavariulykker som skyldes samme årsaker. Derfor mener Kystfiskarlaget at det er større behov for opplæring og holdning skapende arbeide enn innskjerping av regelverk.

Det har vært vurdert en kontrollordning på fartøy ned til 6 meter. Ved å sette grensen for førstegangskontroll på 8 meter og periodisk kontroll på 9 meter får man i følge myndighetene kontrollert den delen av  flåten som har vært mest ulykkesutsatt. Man sier at denne delen av flåten har helårsdrift og har derfor bedre økonomisk grunnlag til å bære kostnadene ved innføring av kontroll.

Dette mener Norges Kystfiskarlag kun er delvis sant da det er  stor forskjell på inntjeningen av små kystfartøyer.

For fartøy mellom 8 – 10,67 meter som er bygget før 1. januar 1992 var det ikke  konkrete konstruksjonsmessige krav til bygging av fartøyene. Fartøyene ble ofte bygget på bakgrunn av byggeskikk, erfaring og kunnskap.

Årsakene til de fleste av de alvorlige ulykkene i denne flåtegruppen er ikke relatert til konstruksjonsmessig svikt. Det vil derfor legges opp til en mindre omfattende kontroll her.

Det finnes i dag kun 12 godkjente foretak som kan kontrollere fiskefartøyene mellom 10,67 – 15 m største lengde, og dette anses ikke å være tilfredstillende for å kunne dekke behovet for kontroller i fremtiden.

Forskriften om fiske – og fangstfartøy under 15 meters største lengde er et resultat av et arbeid Sjøfartsdirektoratet har gjort basert på en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for å redusere ulykkerisikoen for den aktuelle flåtegruppen. Det er lagt vekt på antallet alvorlige ulykker  spesielt i flåtegruppen  8 – 10,67 m og de forhold som Statens Havarikommisjon for Transport har avdekket som årsak til mange av ulykkene og forslag til tiltak som er kommet frem.

Sjøfartsdirektoratet har ment at de tiltakene som er innarbeidet i forskriften må gjennomføres for å få ulykkesrisikoen ned.

Sikkerhet i fiskeflåten var oppe som egen sak på landsmøtet i Norges Kystfiskarlag i 2010

Organisasjonen så da med bekymring på det høye antallet alvorlige ulykker i kystflåten de siste årene, og man mente at de sikkerhetstiltak som skulle iverksettes måtte stå i samsvar med de reelle sikkerhetsmessige utfordringene flåten står overfor. Dette slik at de tiltak som skulle iverksettes ville gi sikkerhetsmessig god effekt og ikke være unødig kostnadskrevende.

Organisasjonen mente også at det var viktig at man tok med momenter som menneskelig svikt, sjømannskap og holdninger til egen sikkerhet når forbyggende tiltak skulle vurderes i ny forskrift. Dette ser dessverre  ut til å mangle i vurderingene til nytt sikkerhetsregelverk.

Årsakene til de fleste av de alvorlige ulykkene i den minste flåtegruppen er ikke relatert til konstruksjonsmessig svikt, men der stabiliteten har vært årsak kan dette i mange tilfeller relateres til menneskelige vurderinger som har fått fatale følger. Det hadde i så måte vært bedre å  lagt vekt på holdningsskapende arbeid og praktisk kunnskap om stabilitetslære for  den aktuelle flåtegruppen i stedet for stabilitetsberegninger for eldre fartøy.

Landsmøtet vedtok følgende på landsmøtet sak 17/10 Sikkerhet i fiskeflåten:

  • Norges Kystfiskarlag er positiv til at det settes fokus på sikkerheten i kystfiskeflåten og ønsker å være en aktiv bidragsyter i arbeidet for å videreutvikle kystflåten som en trygg og attraktiv arbeidsplass. Arbeidet med sikkerhetsspørsmål må derfor gis høy prioritet i organisasjonen fremover.

  • Nye sikkerhetskrav må utformes i tett samarbeid med næringen, og de tiltak som iverksettes målrettes ut fra de reelle sikkerhetsmessige utfordringene i flåten for å sikre at tiltakene får reell sikkerhetsmessig effekt. Sikkerhetskravene bør i større grad ivareta hensynet til kystflåtens differensierte utforming, driftsmønster og fartsområde, og fartøyene kontrolleres i forhold til den aktivitet de utøver. Kostnadsbegrensning ved at det ikke stilles krav ut over det som anses hensiktsmessig i forhold til fartøyets driftsmønster, må vektlegges.

  • Kontroll av fartøy bør i større grad organiseres utenom viktige hovedsesonger for de berørte fartøy, og det må legges vekt på å holde kostnadsnivået relatert til kontroll nede gjennom organiseringen av kontrollordningene. Norges Kystfiskarlag står fast på egenkontroll i kombinasjon med muligheten for å foreta varslede eller uvarslede kontroller/stikkprøver som tilfredsstillende for å ivareta kontrollbehovet i flåten under 10,67 meter og går mot innføring av en fast kontrollordning for fartøy under 10,67 meter. Norges Kystfiskarlag ber videre om at konkurranseutsettingen av Sjøfartsdirektoratets kontrollordninger tas opp til ny vurdering.

  • Det bes vurdert innført kondemneringsordninger i kystflåten som legger til rette for utskifting og fornying av flåten som ledd i å styrke sikkerheten og oppgradere fartøymassen etter moderne HMS og sikkerhetsstandard. I tråd med økte og kostnadskrevende krav til sikkerhetstiltak bes det videre lagt til rette for gunstige finansieringsordninger som kan lette flåtens håndtering av nye krav. Slike tiltak må også omfatte fartøy i åpen gruppe.

  • Det bør på bakgrunn av den senere tids ulykker settes særlig fokus på stabilitet i kystflåten og betydningen av tekniske ombygginger, rigging og utstyrshåndtering i den forbindelse. Dette gjennom informasjons- og holdningskapende arbeid rettet mot fartøyeiere i kystflåten. Det bør videre vurderes å inkludere forståelse av fartøyets stabilitet som tema i sikkerhetsopplæringen for fiskere i sterkere grad enn i dag. Norges Kystfiskarlag ser det imidlertid ikke hensiktsmessig å innføre generelle krav til dokumentasjon av stabilitet for eldre fartøy som gjennom flere års drift har bevist sine sjøegenskaper.

  • Kontrollintervallet for pålagte flåtekontroller bes vurdert utvidet fra årlige til 3-årige kontroller av hensyn til kostnadsreduksjon og redusert slitasje.

  • Norges Kystfiskarlag står fast ved at det i håndhevelsen av pålagte sertifikatkrav for føring av fartøy mellom 10,67 og 14,99 meter i henhold til forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fortsatt må gis dispensasjon for føring av fartøy under 15 meter for fartøyførere som har vært i ervervsmessig fiske før 1.1.1999.

  • Det bes foretatt en evaluering av det økonomiske sikkerhetsnettet for etterlatte etter norske fiskere som omkommer på sjøen gjennom de økonomiske særordninger som omfatter fiskerinæringen og de generelle offentlige støtteordninger. Tilsvarende bes sikkerhetsnettet for fiskere som blir varig skadet/ufør evaluert.

  • Norges Kystfiskarlag ber myndighetene vurdere gevinsten av AIS-systemet som et sikkerhetstiltak i den minste kystflåten.

Det vedtatte forskriftsforslaget fremstår som en betydelig innskjerping av regelverket, fremfor en regelforenkling. Norges Kystfiskarlag er av den oppfatning, at det regelverket man hadde tidligere var forholdvis strengt og dekkende. Økt fokus på holdninger og kompetanse knyttet til sikkerhet ville derfor være av langt større betydning for sikkerheten enn den utvidelsen av de tekniske krav som nå skal stilles til flåten. I begrunnelsen til det nye sikerhetsregelverket står det følgende;

De alvorligste ulykkene de siste årene har vist seg å være direkte relatert til manglende oppfylling av sikkerhetsmessige krav. Det går også fram at fartøy som er underlagt periodisk kontroll har flere totalhavariulykker.

Dette viser at uten holdningsendringer vil ikke et strengere regelverk ha stor betydning i saken.

Det er videre viktig at de krav som stilles får legitimitet ved at de oppfattes å ha en reell sikkerhetsmessig effekt som står i forhold til de kostnader tiltakene innebærer på fartøynivå. Eksempelvis ville et tiltak som AIS trolig hatt langt større reell betydning for sikkerheten i kystflåten enn et utvidet krav til radiosertifikat, forutsatt at myndighetene etablerer en kontrollsentral etter modell fra Island og Danmark for overvåking av kystflåten.

De krav som er vedtatt i det nye sikkerhetsregelverket i forhold til kontroll/godkjenning, stabilitet og radiosertifikat er samlet sett så kostnadskrevende at de i mange tilfeller ikke vil stå i samsvar med fartøyenes driftsgrunnlag. Samtidig synes den sikkerhetsmessige effekten uklar. Norges Kystfiskarlag mener det gjennom langt rimeligere og enklere tiltak ville vært mulig å øke sikkerheten og forhindre ulykker i kystflåten mer direkte, uten de alvorlige økonomiske utslagene som det nye sikkerhetsregelverket  innebærer.

Herunder;

  1. Økt fokus på holdninger og kunnskap om stabilitet/lasting ved at dette innarbeides sikkerhetsopplæringen og i repetisjonskurs for fiskere.

  2. Generelt holdningsskapende arbeid.

  3. Økt fokus på bruk av sikkerhetsline på enmannssjarker.

  4. Forbud mot oppbevaring av løs fisk på dekk.

  5. Strengere krav til høyde på keising til luker og krav om lukking av disse.

  6. Strengere krav om lenseporter på dekk.

  7. Krav om horisontalt delte dører på fartøy med lav dørstokkhøyde.

Det må videre rettes mer fokus på ansvaret for verksted som monterer dekksutstyr på fiskefartøy i forhold til at dette skjer på en måte som er forsvarlig for de enkelte fartøy i forhold til stabilitet, tyngde m.v.

Norges Kystfiskarlag mener det må generelt gis tilstrekkelig tid til implementering av nye krav – minimum 2-5 år for krav som medfører store økonomiske kostnader og/eller vesentlig oppdatering av utstyr og sertifisering.

Landsstyret anbefaler på denne bakgrunn landsmøtet å gjenta følgende krav:

Forslag til vedtak:

  • Norges Kystfiskarlag er positiv til at man har fokus på sikkerheten i kystfiskeflåten og ønsker å være en aktiv bidragsyter i arbeidet for å videreutvikle kystflåten som en trygg og attraktiv arbeidsplass. Arbeidet med sikkerhetsspørsmål gis høy prioritet.

  • Det bør settes fokus på stabilitet i kystflåten og betydningen av tekniske ombygginger, rigging og utstyrshåndtering gjennom informasjons- og holdningskapende arbeid rettet mot fartøyeiere i kystflåten. Det bør videre innarbeides  forståelse av fartøyets stabilitet som tema i sikkerhetsopplæringen for fiskere i sterkere grad enn i dag.

  • Det bes vurdert innført kondemneringsordninger i kystflåten som legger til rette for utskifting og fornying av flåten som ledd i å styrke sikkerheten og oppgradere fartøymassen etter moderne HMS og sikkerhetsstandard. I tråd med økte og kostnadskrevende krav til sikkerhetstiltak bes det videre lagt til rette for gunstige finansieringsordninger som kan lette flåtens håndtering av nye krav. Slike tiltak må også omfatte fartøy i åpen gruppe.

  • Det bes foretatt en evaluering av det økonomiske sikkerhetsnettet for etterlatte etter norske fiskere som omkommer på sjøen gjennom de økonomiske særordninger som omfatter fiskerinæringen og de generelle offentlige støtteordninger. Tilsvarende bes sikkerhetsnettet for fiskere som blir varig skadet/ufør evaluert.

  • Norges Kystfiskarlag ber myndighetene vurdere gevinsten av AIS-systemet som et  sikkerhetstiltak i den minste kystflåten.

Debatt

Oppsummering ved innleder

Vedtak:

Landsstyrets innstilling enstemmig vedtatt.

Sak   20 Valg

Valgnemndas forslag til valg:

Styre Norges Kystfiskarlag:

På valg:

Leder : Arne Pedersen, Vestre Jakobselv – gjenvalg

Nestleder: Kjell Olav Halland, Napp

Styremedlem: Geir Egil Smenes, Ørskog

Styremedlem: Alf Helge Urangsæter, Finnås - utmeldt. Ny: Ståle Kjelstrup, Våg i Steigen

Varamedlem: Arvid Henriksen, Båtsfjord Ny: Edvin Walmann; Hasvik

Varamedlem: Ingunn Knutsen, Ramberg Ny: Ole J. Grimestad, Ramberg

Ikke på valg:

Styremedlem Håvard Jacobsen, Kjøpsvik

Styremedlem Paul Jensen, Kvaløysletta

Styremedlem Bjørn Jensen. Reine

Varamedlem Sigmund Gåsland, Urangsvåg – gjenvalg

Varamedlem Ove Morten Hagen, Abelvær – gjenvalg

Varamedlem Ståle Kjelstrup, Våg Ny: Johnny Bøe, Sunnhordland

Representantskapet i Norges Råfisklag:

  1. Edvin Wallmann, Hasvik – gjenvalg

  2. Svenn Magnus Olsen, Helligvær – gjenvalg

  3. Kjell Olav Halland, Napp – gjenvalg

  4. Jostein Sørensen, Indre Nærøy - gjenvalg

Forslag til 4 nye varamedlemmer (ikke personlige):

  1. Bjørn Jensen, Reine

  2. Ståle Kjelstrup, Våg i Steigen

  3. Ove Morten Hagen, Abelvær

  4. Jens Stensen, Vardø

Styremedlem Norges Råfisklag:

Johnny Johnsen, Stø ble valgt til Norges Kystfiskarlags representant til styret i Råfisklaget på landsmøtet 2012. Etter Norges Råfisklags vedtekter er øvre aldersgrense for styremedlemmene 67 år. Johnny ble derfor byttet ut med Paul Jensen i 2013 etter landsstyrebehandling.

Landsmøtet inviteres nå til å velge Paul formelt.

Varamedlemmer er Oddleif Torstensen, Røst og Jens Stensen, Vardø. Begge innstilles til gjenvalg.

Kontrollutvalg:

Leder Rolf Helge Eriksen, Ramberg  - gjenvalg

Medlem Steinar Friis, Ramberg - gjenvalg

Medlem Kjell-Inge Elvheim, Stamsund gjenvalg

Varamedlem Ole Nygård, Fredvang - gjenvalg

Varamedlem Hans Nybakk, Stamsund- gjenvalg

Varamedlem Ole Jack Grimestad, Ramberg -  ny: Sigmund Angelsen, Ramberg

Vedtak:

Valgnemndas innstilling enstemmig vedtatt

b) Valg av ny valgnemd

Landsstyret skal fremlegge innstilling til landsmøtet angående sammensetning av ny valgnemnd.

Norges Kystfiskarlag har følgende valgnemnd:

Leder: Steinar M. Friis Ramberg

Medlemmer: Edd Henry Paulsen Bø i Vesterålen

Stig Oskar Nilsen Rubbestadneset

Varamedlemmer: Ove Morten Hagen Abelvær

Jens Stensen Vardø

Harald Nylend Værøy

Av hensyn til kontinuiteten anses det naturlig å ikke bytte ut hele nemnda, men evt. skifte ut enkeltmedlemmer. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag til vedtak:

Landsstyret gir følgende innstilling til landsmøtet i saken:

Forslag til vedtak:

Leder: Steinar M. Friis Ramberg

Medlemmer: Edd Henry Paulsen Bø i Vesterålen

Jostein Sørensen Indre Nærøy

Varamedlemmer: Ove Morten Hagen Abelvær

Jens StensenVardø

Harald Nylend Værøy

Vedtak:

Landsstyrets innstilling enstemmig vedtatt

Takketale ved gjenvalgt leder Arne Pedersen

Kommentarer ved Johnny Johnsen, NKF og Bjørn Jensen, NKF

Protokollen for møtet opplest og godkjent. Underskrift av protokoll ved møteledelse og sekretariat.

Møtet hevet kl 14.50

1

Tall fra Fiskeridirektoratet pr 18.10.13

  • Sist oppdatert .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.