Høringssvar – Fiske med snurrevad med fartøy under 11 meter innenfor fjordlinjene og tillatlese for fartøy som fisker med snurrevad under 15 meter i Henningsværboksen

 

 

Fartøy under 15 meter i Henningsværboksen

Norges Kystfiskarlag kan ikke støtte seg til at det åpnes for at fartøy opptil 15 meter, som fisker med snurrevad, skal få fiske i ”Henningsværboksen” i de perioder der andre fartøy med passive konvensjonelle redskaper har tilgang. Henningsværboksen er et særlig vernetiltak for å sikre gyting og bærekraftige bestander av blant annet kysttorsk. Boksen er ikke til for å gi flere dispensjoner for redskapsgrupper som er definert som aktive redskaper av en samlet næring og forvaltningen, jamfør grensedragningsutvalget. Ettersom snurrevadfartøy under 11 meter har mindre fangstkapasitet gikk Norges Kystfiskarlag og Norges Fiskarlag, i arbeidsgruppe om kystnær redskapsregulering, inn for at man kan tillate snurrevadfartøy under 11 meter i perioder det tillates fartøy mellom 11-15 meter med andre passive redskaper.

Norges Kystfiskarlag mener generelt at dersom det fiskes i Henningsværboksen, bør passive og selektive redskaper som garn, line og juksa som prioriteres, og ikke snurrevad. Videre mener Kystfiskarlaget at det må foreligge avklaringer på bruks -og arealkonfliktene som oppsto nært Henningsvær i vinter mellom linefartøy og snurrevadfartøy, før en kan vurdere å slippe til flere snurrevadfartøy.

Generelt unntak for snurrevadfartøy under 11 meter innenfor fjordlinjene

Redskapsbegrensninger for størrelse på bruket av snurrevad for fartøy med faktisk lengde under 11 meter som foreslås i høringsnotatet må følges dersom man skal tillate disse fartøyene innenfor fjordlinjene. Norges Kystfiskarlag gir derfor sin støtte til dette forslaget dersom meningen er og avgrense fisket til liten snurrevad, dvs. ikke tillate så stor snurrevad som et slikt fartøy i beste fall kan håndtere.

For å kunne slippe til snurrevadfartøy under 11 meter må det først innføres omfattende tiltak som begrenser redskapsmengden for de autolinefartøy som har tilgang til og fiske innenfor fjordlinjene. Dagens begrensninger er ikke tilfredsstillende for å sikre langsiktig og bærekraftig utnyttelse av de lokale viktige bestandene av blant annet kysttorsk, brosme og lange. 

 

Kopi til :

Sentralstyret

Fiskeridirektoratet

Havforskningsinstituttet 

 

Skrevet 05.10.17

Tags: snurrevad fjordlinjer lokalereguleringer henningsværboksen brukskonflikter

Høringssvar - Innføring av distriktskvoteordning

Vår ref.: AU 22.08.17 Vår dato: 29.08.17 Deres ref.: 17/3384-3 Deres dato: 18.07.17

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Høringssvar – Innføring av distriktskvoteordning for torsk

Norges Kystfiskarlag viser til høring om innføring av distriktskvoteordning, datert 18.07.17.

Den overordnede konklusjonen Norges Kystfiskarlag trekker i denne saken er at det er stor skepsis til innføring av en midlertidig distriktskvoteordning, slik den fremstilles i høringsnotatet. Forslaget er mangelfullt utredet, og dette til tross for at evalueringsrapporten om prøveordningen med distriktskvoter i 2006 viser at ordningen fungerte svært dårlig ut fra målsetningene den gang. Dessverre ser vi ikke at forutsetningene for ordningen er endret i vesentlig grad til at man kan støtte en slik ordning nå, og mener departementet med fordel bør benytte seg av andre, mer treffsikre og varige virkemidler for å sikre landindustrien tilgang på etterspurt kvalitetsråstoff. Dette kan man gjøre uten å skape særordninger som virker konkurransevridende og konfliktskapende blant fiskere.

Norges Kystfiskarlag har hatt saken til intern høring i organisasjonen, samt behandlet denne i landsstyrets arbeidsutvalg. Basert på denne prosessen har vi følgende anmerkninger til høringsforslaget.

Om bruk av distriktskvoteordning

I og med at formålet med ordningen er likelydende med det som var intensjonen med trålpliktene i sin tid – nemlig å sørge for råstoff til distriktene, er det mildt sagt overraskende at ikke denne flåtegruppen en gang er nevnt som et alternativ til hvor kvantumet til ordningen skal hentes fra. Hverken Storting eller regjering har endret begrunnelsen for avsettingen av kvantum til dette formålet. Ergo må en eventuell ordning innrettes etter opprinnelig avsatt kvantum for denne typen kvoteordninger.

Per dags dato eksisterer følgende kvoter med plikter til Mehamn (jamfør statistikk fra Fiskeridirektoratet):

REGM

NA VN

TEKST

VERDI

PRIMÆR LEVERINGSPLIKT

F004BD

Gadus Poseidon

Faktor torsk

1

Inntil 80% Mehamn og minst 20% Bugøynes

T0001H

J.Bergvoll

Faktor torsk

1

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

Med en kvotefaktor lik 1480 tonn torsk, gir 3,4 kvotefaktorer for leveringspliktige fartøy 5032 tonn torsk. Med en uthuling av leveringsplikt til tilbudsplikt for trålere mangler nå flere distrikter råstoff. Ettersom det allerede er avsatt om lag 5000 tonn torsk til Gamvik/Mehamn, mener Norges Kystfiskarlag det er naturlig at et kvantum til ordningen hentes fra andelen leveringspliktig råstoff som trålflåten disponerer i dag. Det kan videre ikke aksepteres at kystflåten, som er leverandører av det råstoffet som landindustrien etterspør, skal måtte bøte med kvotegrunnlag til en ordning med et høyst usikkert utfall.

Dersom trålerne ikke er i stand til å levere etterspurt råstoff, som i denne sammenheng vil innebære ferskt råstoff av god kvalitet, er det selvsagt mulig å fordele dette kvantumet til kystflåten gjennom å endre delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Så lenge trålstigen ikke endres vil det eneste historisk riktige og rettferdige ovenfor alle parter være at en distriktskvote tas fra trål.

Geografisk prioritering i flåteleddet og antall aktører

Norges Kystfiskarlag ønsker ikke en geografisk prioritering av flåteleddet, og mener at flest mulig fiskere bør få anledning til å delta i ordningen, så lenge fisken leveres i henhold til bestemmelsen. Dersom det settes en grense for antall deltakende fartøy, mener vi en slik ordning kan administreres regionalt, eksempelvis på fylkesnivå.

Fastsetting av pris

Ordningen bør kunne følge vanlig prissetting.

 

Med vennlig hilsen
NORGES KYSTFISKARLAG

Arne Pedersen leder

Annsofie Kristiansen daglig leder

 

Publisert på våre nettsider 01.09.17

Tags: leveringsplikt trålstigen fiskeripolitikk disktriktskvoter

Høringsvar - forslag til forvaltningsplan for kommersielt fiske etter raudåte

08.06.17

Fiskeridirektoratet

Postboks 185 Sentrum

5804 BERGEN

Høringssvar – Høring av forslaget til forvaltningsplan for raudåte

 

 

Norges Kystfiskarlag er prinsipielt imot et kommersielt fiske etter raudåte slik det legges opp til i høringen. Mye av grunnen til dette opplyser Fiskeridirektoratet selv om da de innledningsvis i forvaltningsplanen uttrykker at ”høsting av raudåte vil kunne påvirke ulike deler av økosystemet: selve raudåtebestanden, predatorbestander som beiter på raudåte, og påvirkning i form av bifangst. Bifangst av egg, larver og -yngel av ulike fiskearter vurderes pr. i dag som den største negative påvirkningsfaktoren på økosystemet”. Norges Kystfiskarlag kan dermed naturlig nok ikke støtte et kommersielt fiske etter startfôret til fisk, fugler og marine pattedyr i havet, samt et fiske hvor bifangst av egg, larver og yngel vurderes av som største negative faktor på økosystemet. Selv om Norges Kystfiskarlag har en totalt frarådende holdning til kommersielt fiske etter raudåte ønsker vi gi følgende tilbakemeldinger på forslaget.

Dersom det mot vår formodning blir startet opp et kommersielt fiske etter raudåte må det:

  • Gjennomføres prøvetakinger etter hvert hal der prøvene skal analyseres og evalueres av fagpersonell/forskere, før neste hal eventuelt kan settes i gang dersom forskere mener det ikke er til skade for økosystemet og fiskebestander
  • Foregå 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Fra grunnlinjen og ut til 12 nm er det vesentlig store mengder egg- og larvedrift (IMR Fisken og havet 3- 2013) som etter vår mening vil ha store negative konsekvenser for rekruttering til framtidig årsklasser for viktige kommersielle fiskeslag.

Forvaltningen anerkjenner også ovennevnte problemstilling ved å vise til at for eksempel kysttorsken kan bli tatt som bifangst i form av egg, larver og yngel, samt den også sårbare bestanden av vanlig uer på dets tidlige livsstadier, ved fiske mellom grunnlinjen og 4 nm. Kystfiskarlaget støtter ikke avveiingen Fiskeridirektøren har gjort hvor kommersiell drift skal overvinne bærekraftig forvaltning av blant annet kysttorskbestanden, spesielt ikke når det kommer frem at ”en analyse av fangstvirksomheten viser at en del av høstingen utenfor grunnlinjene har foregått i området lenger ute enn 4 nm…. og at beltet mellom grunnlinjene og 4 nm synes således ikke å være helt avgjørende for høsting av raudåte i kystsonen”.

Kystfiskarlaget deler på ingen måte oppfatningen til Fiskeridirektoratet når det tas til ordet for at forvaltningsplanen er lagt opp etter en føre-var tilnærming for økosystemet. Det er uforståelig at forvaltningen ikke legger opp til et mer forsiktig kommersielt fiske på eksempelvis 5000 tonn, som vurderes etter et år. I vurderingen må det sees nøye på blant annet bifangst av egg og larver. En slik åpning burde være langt mer føre-var enn det forvaltningsplanen åpner for. Et mindre kvantum vil videre være føre-var i starten ettersom Fiskeridirektoratet selv påpeker i høringsnotatet at prøvetakingssystemet skal ”sikre nødvendig biologisk kunnskap om fiskeriet, samt bidra til nødvending kunnskap om den reelle fangstsammensetningen i raudåtefisket”.

For øvrig har Norges Kystfiskarlag problemer med å se grunnlaget for en så drastisk kvantumsøkning da dagens forskningskvote ikke er fullt utnyttet. Samtidig er det etter hva vi er kjent med ikke et større marked for helsekostprodukter utover det som er tatt opp av firmaet ”Calanus AS”. Kystfiskarlaget etterspør en avklaring på hvilke fartøy, med hvilken nasjonalitet, som skal utnytte den kommersielle kvoten, ettersom det etter vår, og direktoratets egen vurdering, ikke er flåtekapasitet (eller marked) til å ta opp 165 000 tonn raudåte for norske fartøy. Dersom det er slik at forvaltningen ønsker legge press på deltakerloven (for eksempel aktivitetskravet) ved å tillate ”andre søkere enn de tradisjonelle aktørene i norsk fiskerinæring, som kan være aktuelle til å få tildelt tillatelse” er dette uaktuelt fra Norges Kystfiskarlag sitt ståsted. Dersom hensikten med et raudåtefiske i kommersiell skala har som intensjon og brukes til fiskefor i oppdrettsindustrien mener Norges Kystfiskarlag at forslaget blir desto mer graverende. 

Illustrativt foto av raudåte - Havforskningsinstituttet

Tags: raudåte økosystembasertforvaltning næringskjeden

Innspill på utviklingen i lukket kystgruppe i fiske etter sei

22.05.17Sei

Innspill til utviklingen i fisket etter sei for fartøy over 21 meter hjemmelslengde

Fiskeridirektoratet viser til utviklingen i fisket etter sei nord for 62°N for fartøy i lukket kystgruppe med hjemmelslengde over 21 meter og ønsker innspill på:

  1. om fisket på maksimalkvotene bør stoppes
  2. reduseres for fartøy med hjemmelslengde over 21 meter
  3. eller om fisket kan fortsette en stund til, men at man da «sklir» på gruppekvotene til fartøy med mindre hjemmelslengde.

Fiskeridirektoratet viser for øvrig til fisketakten i gruppen under 11 meter, hvor det etter vår tolkning er aktuelt å ”skli” kvoter fra denne gruppen for å dekke et overfiske til gruppen over 21 meter. Kystfiskarlaget støtter ikke en slik løsning (pkt 3).

Kystfiskarlaget oppfordrer Fiskeridirektoratet til at fisket på maksimalkvotene bør stoppes for å hindre et større overfiske (pkt 1).

Hvis det skal refordeles ekstra kvoter fra flåtegruppen under 11 meter bør det i hovedsak tildeles ekstra kvoter til fartøy som deltar i åpen gruppe i fisket etter sei. Dersom refordeling kun er aktuelt i lukket gruppe må refordelingen tilfalle fartøy mellom 11 og 15 meter faktisk lengde. Slik vi ser det vil regulering av fisket på denne måten bidra til en mer jevn råstofftilførsel til landindustrien.

Høsten 2016 måtte fiskere i åpen gruppe i fisket etter sei klare seg med altfor små kvoter pga. stoppen i seifisket tidlig på høsten. Dette er ikke gunstig for verken jevnlig råstofftilførsel eller mulighetene for unge/andre og benytte seg av åpen gruppe som en viktig rekrutteringsarena. Det er for øvrig en stor pågang til åpen gruppe og det vil være naturlig å tilføre mer sei og torsk, til denne gruppen.

Det må uansett sikres at det står tilstrekkelige mengder sei igjen når høstfisket med line starter opp. Linefisket etter sei på høsten er en etablert praksis for kystflåten og er med på å utjevne råstofftilførselen til landindustrien.

 

Norges Kystfiskarlag

utror nappNorges Kystfiskarlag har besvart høringen om adgangregulering av rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak for fartøy under 11 meter, som ble sendt ut på høring av NFD 23. januar i år.

Høringen, som er en innstilling fra arbeidsutvalg nedsatt av Landsstyret i Norges Fiskarlag, har i sin rapport om regulering av fisket etter reker i Skagerrak og Nordsjøen vedtatt forslag om blant annet:

Les mer

Høringssvar Eidesen-utvalget

styret 2017Høringssvar – Høring av NOU 2016:26 Et fremtidsrettet kvotesystem

Viser til høring av ”NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvotesystem”, en utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 19. juni 2015. Utvalget har blitt satt til å gjennomgå kvotesystemet og ressursrente i fiskeriene. Forslag til å utrede et nytt kvotesystem har sitt utgangspunkt i at ”dagens strukturkvoteordning begrenser flåteleddets innovasjonsevne, samt muligheten for effektiv kapasitetsutnyttelse og høyere lønnsomhet, herunder realisering av grunnrenten”.

Les mer

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.