Høringssvar - deltakerforskriften 2018

Norges Kystfiskarlag har avgitt høringssvar vedrørende deltakerforskriften for 2018. Forslag som går på endringer i eierkonstellasjoner og forbud mot bruk av leieskipper støttes, men det bes gjort unntak ved langtidssykdom og permisjoner fartøyeier måtte ha rett på i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Videre fastholder Norges Kystfiskarlag sitt syn om at leppefisket må reguleres som et åpent fiskeri så lenge konsekvensene av en lukking ikke er utredet i tråd med tidligere lovnad.

Høringssvaret kan i sin helhet leses her

Tags: leppefisk deltakerforskriften åpen gruppe

Høringssvar- endring av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for kystfartøy

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Høringssvar – endring av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for kystfartøy

Viser til høring Endring av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for kystfartøy datert 13.09.17. Norges Kystfiskarlag har hatt saken ute på høring internt i organisasjonen, samt behandlet saken på styremøte 23 og 24 oktober 2017 og har følgende innspill til høringen.

  • Norges Kystfiskarlag har i landsmøtevedtak sak 7, punkt 6, datert 08 og 09. mai gjort det klart at kystflåten må begrenses slik at største lengde, uavhengig av lasteromsvolum, ikke må overstige 28 meter for kystflåten. Fartøy over 28 meter må regnes som havgående fartøy og reguleres deretter. Kvotegrunnlag for fartøy med største lengde over 28 meter må hentes fra kvotegrunnlaget til trålflåten eller havgående autolinefartøy.

  • Norges Kystfiskarlag kan derfor ikke støtte høringsforslaget slik det foreligger, da dette vil være med på å legitimere de uthulte opprinnelige definisjoner av kystfiskefartøy, som en gang ble vedtatt av en samlet kystfiskeflåte.

  • For øvrig må fartøy med største lengde over 28 meter ikke tillates å hente sitt kvotegrunnlag under 28 meter hjemmelslengde. De omlag 70% av torsk, hyse og seikvoter som tilhører de opprinnelige flåtegruppene i Finnmarksmodellen må kun tillates, og fiskes med fartøy som har største lengde under 28 meter.

  • Det forutsettes at kvoter internt i hver opprinnelige lengdegruppe tas av fartøy som har en faktisk lengde som samsvarer med gruppens hjemmelslengde. Det vil for eksempel bety at fartøy med største lengde over 15 meter ikke tillates å fiske kvoter fra 11-15 meter hjemmelslengde.

    For øvrig mener Norges Kystfiskarlag at en oppheving av lengdebegrensningen i 2008, samt ytterligere tilrettelegging for at større havgående fartøy kan fiske kystfiskekvoter i 2010, er i strid med intensjonen med strukturkvoteordningen. Å åpne for at utrangerte trålere kan fiske kystfiskekvoter har ført til at det er en langt større teknisk kapasitet i flåten i dag.

    En videre tilrettelegging for kystfartøy større enn 28 meter bør uansett være i strid med at fiskeflåten skal igjennom et grønt skifte. 

Tags: regulering storkyst finnmarksmodellen

Høringssvar – Fiske med snurrevad med fartøy under 11 meter innenfor fjordlinjene og tillatlese for fartøy som fisker med snurrevad under 15 meter i Henningsværboksen

 

 

Fartøy under 15 meter i Henningsværboksen

Norges Kystfiskarlag kan ikke støtte seg til at det åpnes for at fartøy opptil 15 meter, som fisker med snurrevad, skal få fiske i ”Henningsværboksen” i de perioder der andre fartøy med passive konvensjonelle redskaper har tilgang. Henningsværboksen er et særlig vernetiltak for å sikre gyting og bærekraftige bestander av blant annet kysttorsk. Boksen er ikke til for å gi flere dispensjoner for redskapsgrupper som er definert som aktive redskaper av en samlet næring og forvaltningen, jamfør grensedragningsutvalget. Ettersom snurrevadfartøy under 11 meter har mindre fangstkapasitet gikk Norges Kystfiskarlag og Norges Fiskarlag, i arbeidsgruppe om kystnær redskapsregulering, inn for at man kan tillate snurrevadfartøy under 11 meter i perioder det tillates fartøy mellom 11-15 meter med andre passive redskaper.

Norges Kystfiskarlag mener generelt at dersom det fiskes i Henningsværboksen, bør passive og selektive redskaper som garn, line og juksa som prioriteres, og ikke snurrevad. Videre mener Kystfiskarlaget at det må foreligge avklaringer på bruks -og arealkonfliktene som oppsto nært Henningsvær i vinter mellom linefartøy og snurrevadfartøy, før en kan vurdere å slippe til flere snurrevadfartøy.

Generelt unntak for snurrevadfartøy under 11 meter innenfor fjordlinjene

Redskapsbegrensninger for størrelse på bruket av snurrevad for fartøy med faktisk lengde under 11 meter som foreslås i høringsnotatet må følges dersom man skal tillate disse fartøyene innenfor fjordlinjene. Norges Kystfiskarlag gir derfor sin støtte til dette forslaget dersom meningen er og avgrense fisket til liten snurrevad, dvs. ikke tillate så stor snurrevad som et slikt fartøy i beste fall kan håndtere.

For å kunne slippe til snurrevadfartøy under 11 meter må det først innføres omfattende tiltak som begrenser redskapsmengden for de autolinefartøy som har tilgang til og fiske innenfor fjordlinjene. Dagens begrensninger er ikke tilfredsstillende for å sikre langsiktig og bærekraftig utnyttelse av de lokale viktige bestandene av blant annet kysttorsk, brosme og lange. 

 

Kopi til :

Sentralstyret

Fiskeridirektoratet

Havforskningsinstituttet 

 

Skrevet 05.10.17

Tags: snurrevad fjordlinjer lokalereguleringer henningsværboksen brukskonflikter

Høringssvar - Innføring av distriktskvoteordning

Vår ref.: AU 22.08.17 Vår dato: 29.08.17 Deres ref.: 17/3384-3 Deres dato: 18.07.17

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Høringssvar – Innføring av distriktskvoteordning for torsk

Norges Kystfiskarlag viser til høring om innføring av distriktskvoteordning, datert 18.07.17.

Den overordnede konklusjonen Norges Kystfiskarlag trekker i denne saken er at det er stor skepsis til innføring av en midlertidig distriktskvoteordning, slik den fremstilles i høringsnotatet. Forslaget er mangelfullt utredet, og dette til tross for at evalueringsrapporten om prøveordningen med distriktskvoter i 2006 viser at ordningen fungerte svært dårlig ut fra målsetningene den gang. Dessverre ser vi ikke at forutsetningene for ordningen er endret i vesentlig grad til at man kan støtte en slik ordning nå, og mener departementet med fordel bør benytte seg av andre, mer treffsikre og varige virkemidler for å sikre landindustrien tilgang på etterspurt kvalitetsråstoff. Dette kan man gjøre uten å skape særordninger som virker konkurransevridende og konfliktskapende blant fiskere.

Norges Kystfiskarlag har hatt saken til intern høring i organisasjonen, samt behandlet denne i landsstyrets arbeidsutvalg. Basert på denne prosessen har vi følgende anmerkninger til høringsforslaget.

Om bruk av distriktskvoteordning

I og med at formålet med ordningen er likelydende med det som var intensjonen med trålpliktene i sin tid – nemlig å sørge for råstoff til distriktene, er det mildt sagt overraskende at ikke denne flåtegruppen en gang er nevnt som et alternativ til hvor kvantumet til ordningen skal hentes fra. Hverken Storting eller regjering har endret begrunnelsen for avsettingen av kvantum til dette formålet. Ergo må en eventuell ordning innrettes etter opprinnelig avsatt kvantum for denne typen kvoteordninger.

Per dags dato eksisterer følgende kvoter med plikter til Mehamn (jamfør statistikk fra Fiskeridirektoratet):

REGM

NA VN

TEKST

VERDI

PRIMÆR LEVERINGSPLIKT

F004BD

Gadus Poseidon

Faktor torsk

1

Inntil 80% Mehamn og minst 20% Bugøynes

T0001H

J.Bergvoll

Faktor torsk

1

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

F0107BD

Kongsfjord

Faktor torsk

0,7

Mehamn

Med en kvotefaktor lik 1480 tonn torsk, gir 3,4 kvotefaktorer for leveringspliktige fartøy 5032 tonn torsk. Med en uthuling av leveringsplikt til tilbudsplikt for trålere mangler nå flere distrikter råstoff. Ettersom det allerede er avsatt om lag 5000 tonn torsk til Gamvik/Mehamn, mener Norges Kystfiskarlag det er naturlig at et kvantum til ordningen hentes fra andelen leveringspliktig råstoff som trålflåten disponerer i dag. Det kan videre ikke aksepteres at kystflåten, som er leverandører av det råstoffet som landindustrien etterspør, skal måtte bøte med kvotegrunnlag til en ordning med et høyst usikkert utfall.

Dersom trålerne ikke er i stand til å levere etterspurt råstoff, som i denne sammenheng vil innebære ferskt råstoff av god kvalitet, er det selvsagt mulig å fordele dette kvantumet til kystflåten gjennom å endre delingsbrøken mellom trål- og kystflåte. Så lenge trålstigen ikke endres vil det eneste historisk riktige og rettferdige ovenfor alle parter være at en distriktskvote tas fra trål.

Geografisk prioritering i flåteleddet og antall aktører

Norges Kystfiskarlag ønsker ikke en geografisk prioritering av flåteleddet, og mener at flest mulig fiskere bør få anledning til å delta i ordningen, så lenge fisken leveres i henhold til bestemmelsen. Dersom det settes en grense for antall deltakende fartøy, mener vi en slik ordning kan administreres regionalt, eksempelvis på fylkesnivå.

Fastsetting av pris

Ordningen bør kunne følge vanlig prissetting.

 

Med vennlig hilsen
NORGES KYSTFISKARLAG

Arne Pedersen leder

Annsofie Kristiansen daglig leder

 

Publisert på våre nettsider 01.09.17

Tags: leveringsplikt trålstigen fiskeripolitikk disktriktskvoter

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.