Høringssvar - Landingsmønsteret i torskefiskeriene

13.09.11 torskS

En omlegging av kvoteåret vil kun i begrenset grad bidra til å endre landingsmønsteret av torsk. Dette på grunn av natulige svingninger i ressursgrunnlaget. Det er Norges Kystfiskarlags konklusjon til Fiskeri og kystdepartementets høringsnotat av 24. juni 2011 om landingsmønsteret i torskefiskeriene. Kystfiskarlaget anbefaler å videreføre årets reguleringer med bifangstordning,  men med noen endringer, før man søker andre løsninger for å endre landingsmønsteret i torskefiskeriene.

 

 

Det vises til høringsbrev av 24. juni 2011, der man tar opp landingsmønsteret i torskefiskeriene – Spørsmål og problemstillinger.

 Norges Kystfiskarlag hadde dette oppe som sak på landsmøtet i 2004 og fattet da følgende vedtak i saken;

  • ”Landsmøtet tar innledninger fra underdirektør Petter Meier, Fiskeridepartementet, til etterretning.

 

  • Landsmøtet vil anbefale at fiskerinæringens organisasjoner, salgslagene og reguleringsmyndighetene i felleskap arbeider for å klarlegge hvilken betydning en endring av kvoteåret til f.eks 1. september, vil medføre for norsk fiskerinæring, herunder både positive og negative konsekvenser, med tanke på å danne grunnlag for å avgjøre en eventuell gjennomføring av en endring av kvoteåret. Fiskeridepartementet bes på denne bakgrunn koordinere det videre arbeidet i saken.”

 

Norges Kystfiskarlag anser at en omlegging av kvoteåret kun i begrenset grad vil bidra til å endre landingsmønsteret av torsk, som følge av naturlige svingninger i ressursgrunnlaget. En endring av kvoteåret vil gi økt torskefokus om høsten som igjen vil øke presset på kysttorsk, noe som er svært uheldig. Organisasjonen mener at det ikke vil være med på å øke fisket etter andre fiskeslag med torsk som bifangst, man vil heller komme til å få et rent høstfiske etter torsk.

Norges Kystfiskarlag mener man må vurderer å videreføre årets reguleringer og bifangstordning, med noen små endringer, før man søker andre løsninger for å endre landingsmønsteret i torskefiskeriene. Bifangsten bør kunne settes tidligere på året, med en evt. lavere prosent på bifangst av torsk på sommeren, for så å kunne øke bifangstprosenten fra 1. september. Man ville da kunne øke fiske etter andre fiskeslag og få et bedre beskatningsmønster.

Man må også se nærmere på betydningen for eksisterende kvotesamarbeid med andre land, innvirkning på beskatningsmønster – herunder kysttorsk, driftskostnader og markedsmessige og andre konsekvenser for konvensjonell fiskeindustri (eks. tørrfisk) som ut fra gitte forhold i naturen vil være avhengig av en høy produksjon tidlig på året.

 

Til spørsmålene og problemstillingene som tas opp i høringen mener Norges Kystfiskarlag følgende:

1.       Hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren er fiskens gyte- og      vandringsmønster. Torsken fiskes når den er lettest tilgjengelig og fangstkostnadene kan holdes lave.

2.      Dagens landingsmønster i torskesektoren er et problem for alle fartøygrupper. Havfiskeflåten forsøker å motvirke problemet ved å fiske småfisk til havs. Dette skaper andre problemer med dårlig beskatningsmønster og økt drivstofforbruk.

3.      Ser ikke at dagens landingsmønster er et problem for foredlingsbedrifter/geografiske områder. Det er naturgitt og foredlingsbedriftene har innrettet seg etter dette.

4.      Dagens kvoteår med start 1. januar er i liten grad en medvirkende årsak til landingsmønsteret i torskesektoren. Fisken vil alltid bli fisket når den er lettest tilgjengelig og man har lavest fangstkostnader.

5.      Noen av disse eventuelle problemene vil ikke løses ved at man flytter starten av kvoteåret til 1. mai eller 1. september, da de som tidligere nevnt er naturgitt. Og det er ikke noe vi kan påvirke.

6.      Et kvoteår med start 1. mai eller 1. september vil gå utover fartøy som utnytter sei - og hyseressursene om høsten med torsk som bifangst. De vil tape på en omlegging av kvoteåret. Fartøy som prioriterer kun å fiske etter torsk vil tjene på dette.

7.       En endring av kvoteåret vil særlig føre til at vårtorskefisket i Finnmark vil svekkes og høstfisket etter torsk vil øke.

8.       En endring av kvoteåret vil endre fangst-/leveringsmønster over året som nevnt i svar på forrige spørsmål.

9.       Ved å flytte kvoteåret kan dette påvirke anvendelse av råstoffet ved at man antakelig vil se noe økning i fersk anvendelse.

10.   En endring av kvoteåret til 1. mai eller 1. september vil ha små konsekvenser for det tradisjonelle skreifisket. Dette fisket vil fortsette fordi det er god tilgjengelighet på torsk med stor andel av biprodukter.

11.   Bearbeidingsgraden vil reduseres ved økt andel av fersk fisk, hvis man flytter kvoteåret.

12.   Flytting av kvoteåret vil gi økt torskefokus om høsten som igjen øker presset på kysttorsken og svekker fisket etter sei og hyse.

13.   Eventuelle problemer med kvoteår som starter 1.januar kan løses med kvotebank med uttak på fartøynivå og innskudd på fartøynivå. Dette vil virke like godt som kvotefleksibilitet mellom kvoteårene.

14.   Det er mest aktuelt for fartøy under 15 meter med kvotebank/kvotefleksibilitet.

15.   Utformingen av en eventuell kvotebank må ses nærmere på ved opprettelse av en sådan.

16.   Fordelen er at man kan stresse ned fisket ved at man kan få overført ikke fisket kvantum til året etter. Utfordringen vil ligge på kontrollsiden – hvordan skal det håndteres?

17.   Norges Kystfiskarlag mener at dagens modell med bifangst er bedre enn en endring av kvoteåret, spesielt hvis årets modell fungerer. Eventuelle mangler/uheldige utslag i årets modell må rettes opp ved fastsettelsen av neste års reguleringer – herunder bifangstdato og utslag for åpen gruppe.

18.   Ordningen med bifangst har virket positivt, fordi dette er med og bidrar til at et fiske etter at et fartøys torskekvote er oppfisket. Dette gir økte leveranser på andre fiskeslag som bl.a. sei og hyse.

19.   Årets bifangstordning ser lovende ut og bør kunne videreføres med visse justeringer. Da tenker man på en tidligere oppstart med bifangst.

20.   En periodisering med kvotefleks over året vil være en dårlig løsning. Dette har vært prøvd før med mindre hell.

21.   Struktureringen har/vil virke inn på landingsmønsteret. Ved strukturering overføres kvotene av torsk som oftest fra et fartøy til et større og mer effektivt fartøy. Disse har økt mobilitet og vil ta færre og større fangster. Da vil presset på fisket etter torsk øke når dette fiskeslaget er lettest tilgjengelig. Man vil da fortsatt få store kvantum landet over en kort periode. Dette vil gå utover de små fiskeværene og virke sentraliserende. Samtidig som dette er med på å svekke leveransen av andre fiskeslag.

 

 

Med vennlig hilsen

Norges Kystfiskarlag

 

 

 

 

kvoteår, landingsmønster

  • Opprettet .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.