Høringssvar Eidesen-utvalget

styret 2017Høringssvar – Høring av NOU 2016:26 Et fremtidsrettet kvotesystem

Viser til høring av ”NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvotesystem”, en utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 19. juni 2015. Utvalget har blitt satt til å gjennomgå kvotesystemet og ressursrente i fiskeriene. Forslag til å utrede et nytt kvotesystem har sitt utgangspunkt i at ”dagens strukturkvoteordning begrenser flåteleddets innovasjonsevne, samt muligheten for effektiv kapasitetsutnyttelse og høyere lønnsomhet, herunder realisering av grunnrenten”.

Utredningen diskuterer tre hovedkriterier for et framtidsrettet kvotesystem: effektivitet, fleksibilitet og legitimitet. Videre heter det at ”utvalget har søkt å balansere hensynet til næringens behov for forutsigbarhet og lønnsomhet på den ene side, avstemt mot samfunnets øvrige forventninger og fiskeripolitiske mål på den andre. Dersom kvotesystemet effektiviseres i tråd med flertallets forslag, mener et samlet utvalg at det bør innføres en form for innkreving av ressursrenten i fiskeriene”.

NOU 2016:26 har vært gjenstand for intern høring i organisasjonen blant medlemmer og lokallag. Høringsnotatet ble formelt behandlet på sentralstyremøte 19. april 2017. Norges Kystfiskarlag har med bakgrunn i ovennevnte følgende innspill til høringen:

1. Grunnsystem:

1.1. Havressursloven og deltakerloven ligger fast

1.2. Det kan innføres en overgang fra deltakeradganger (inklusive strukturkvoter) og konsesjoner til fiskeritillatelser. Dette forutsetter at myndighetene fortsatt har mulighet for tilbakekalling av deltakeradganger og konsesjoner, med bakgrunn i at fisken tilhører fellesskapet. Dette gjelder selvsagt også ved et nytt system med regulering etter fiskeritillatelser

1.3. Fisketillatelser må i likhet med dagens deltakeradganger ha en fastsatt tidsbegrensing, dvs. ikke evigvarende. Ved utløpstiden av kvoter må kvotene tilbakeføres til sine opprinnelige fartøygrupper og fellesskapet.

1.4. Avsetninger til ekstrakvoteordninger tas av totalkvoten

1.5. Dagens levendefangstordning bør avvikles da det er for lite kontroll med ordningen, samt at fartøy som deltar i ordningen må kunne klare få en merpris uten ekstra kvote dersom dette skal kunne betegnes som lønnsom bruk av ressurser

1.6. Dersom levendefangstbonus videreføres må kvantum til ordningen tas fra de fartøygrupper som deltar i ordningen

1.7. Dersom en ønsker bruke kvotebonusordninger videre må slik bonus kun gjelde for den mindre flåten som driver konvensjonell drift. Dette skaper arbeidsplasser og lokale ringvirkninger som kystsamfunn drar direkte nytte av

1.8. Kvotepolitikk og kvalitet henger tett sammen. Eidesen-utvalget burde utredet denne problematikken fremfor å overse et så vesentlig problem med dagens kvotesystem

1.9. Tildeling av rekrutteringskvoter må videreføres og tas av totalkvoten. Samtidig bør antall årlige tildelte rekrutteringskvoter økes og kunne endres i takt med årlige svingninger i antall kvalifiserte søkere. Dette som følge av den høye inngangssummen til fiskeriene for unge som følge av strukturering

1.10. Det må være åpne grupper for alle fiskeslag, inklusive torsk, hyse og sei. Åpen gruppe er en viktig kilde for rekruttering av unge fiskere. Kvotene til åpen gruppe må være romslige og i større grad kunne justeres

1.11. Det etableres opprykksordninger for aktive unge fiskere i åpen gruppe på torsk, hyse og sei, slik at disse kan få en deltakeradgang/fisketillatelse i lukket gruppe

1.12. Nytildelinger av fisketillatelser bør ikke unngås men heller brukes som et virkemiddel for å sikre generasjonsskiftet, samt at kvotene forblir en del av fellesskapets ressurser

1.13. Det støttes ikke at det etableres en felles markedsplass for utveksling av kvoter slik utvalget anbefaler dersom dette betyr en oppheving av regionsbindinger (tidligere fylkesbindinger)

1.14. Hjemmelslengde erstattes med faktisk lengde i reguleringer og kvotesystemer. I det kvoter når sin opprinnelige utløpstid må kvotene tilbakeføres til, og holdes i, sine opprinnelige kvotegrupper etter faktisk lengde. Ved eventuelle salg/neste gang kjøpte kvoter omsettes skal også disse kvotene tilbake til gruppene de tidligere har tilhørt

1.15. Ved en eventuell konvertering av fartøyenes kvotegrunnlag til kvotefaktorer, må det avkortes for de fartøy som har kjøpt kvoter med faktisk lengde større enn hjemmelslengde. Det må sikres at denne avkortningen faller tilbake til fartøygruppene de tidligere har tilhørt

1.16. Fiskeriene bør i utgangspunktet reguleres med garanterte kvoter for å hindre kappfiske, bedre planlegging av fiske, som igjen fører til økt kvalitet og verdiskapning. Det er da en viktig forutsetning at kvoter fiskes av fartøy med faktisk lengde lik hjemmelslengde

1.17. En overgang til garanterte kvoter må innføres samtidig som det etableres kvotefleksibilitet på fartøynivå. Kvotefleksibilitet bør være større for de minste fartøygruppene

1.18. For de minste fartøygruppene bør der fortsatt være en viss overregulering for å sikre mer forutsigbarhet, samt at minst mulig av et eventuelt restkvantum for gruppen blir fisket av den større fiskeflåten

1.19. Det må være tette skott for flytting av fartøykvoter på 11, 15, 21 og 28 meter. Opphevingen av grensen på 21 meter vil føre til en enda mindre differensiert flåte. Fartøy over 28 meter må regnes som havgående fiskefartøy og reguleres deretter

1.20. Det bør gjøres unntak ved en overgang til regulering etter faktisk lengde der fartøyene som i dag har en faktisk lengde mindre enn sin hjemmelslengde. Disse fartøyene kan eventuelt få velge om de vil plasseres i gruppe etter sin nåværende eller opprinnelige lengde

1.21. Kvotefaktorene i en fisketillatelse bør fortsatt samles i pakker. Torskefiskeriene henger sammen og vi mener en spesialisering kan føre til fokus på kvantitet fremfor kvalitet og mest mulig helårlige torskefiskerier. En oppdeling av fisketillatelser fører til at gjennomføring av fiskeri blir vanskelig pga. bifangstproblematikk.

2. Kortsiktig fleksibilitet innenfor kvoteåret:

2.1. En (ut)leieordning av kvoter som et tiltak for kortsiktig fleksibilitet støttes ikke av Kystfiskarlaget. Hvis det mot vår formodning blir aktuelt med utleie av kvoter må det være staten, ikke enkeltredere/selskaper, som leier ut kvotene. Kvotene som leies ut av staten skal gå til rekrutteringsformål, samt til å sikre spredt og jevn råstofftilførsel og fiskeriaktivitet i kystsamfunn

3. Langsiktig kapasitetstilpasning:

3.1. Dagens tidsbegrensning med hjemfall av kvoter må videreføres. Ved utløpet av strukturkvotene tilbakeføres kvoter til fartøygruppene de tilhører, slik intensjonen med ordningen hele tiden har vært

3.2. Når strukturkvoter faller tilbake til fellesskapet må de tilbakeføres til sin opprinnelse i fartøygruppene under 11 meter, 11-14,99, 15 til 20,99 og 21 til 28 meter. Det vil si at strukturkvoter på fartøy over 28 meter tilfaller de kvotegruppene de tilhørte før oppheving av lengdebegrensninger

3.3. Avkortning av kvoter ved salg bør videreføres slik det foregår i dag. Avkortningen må tilføres de faktiske lengdegruppene kvotene før har tilhørt.

3.4. Det må fortsatt være kvotetak for samtlige fartøygrupper som allerede har tilgang på strukturering

3.5. Kvotetak bør ikke heves før man har gjort grundige konsekvensanalyser. Disse analysene må se på mulighetene for lokalsamfunn sin evne til å beholde rettigheter (som sikrer tilgang på råstoff), hvordan økning i kvotepriser påvirker rekruttering til fiskeriene med mer

3.6. Det må innføres eierbegrensninger på hvor mange kvotefaktorer/fisketillatelser en person/bedrift kan eie.

3.7. Fylkesbindinger må gjeninnføres for å hindre videre økning av kvotepriser, samt hindre oppsamling av kvoter på enkeltpersoner/selskaper i de kommuner hvor en finner kapitalsterke aktører

3.8. Flåtegruppen under 11 meter må holdes fri for strukturering (sammenslåingsordning). Det er her de unge, og andre som ønsker det, i større grad kan få kjøpt seg fartøy uten en forhøyet inngangssum. Flåtegruppen, som er den mest tallrike, sikrer også forutsigbar og jevn råstofftilførsel med høy kvalitet til lokale fiskebruk. Flåtegruppen har vært, og vil fortsatt være, lønnsom uten strukturering

3.9. En forbedret kapasitetsutnyttelse for flåtegruppen under 11 meter kan heller oppnås ved å regulere samfiskeordningen på en bedre måte. Samfiske blir kun tillat for fartøy som deltar i samfiskeordningen med to høvedsmenn. Det tillates ikke samfiske med seg selv

3.10. Det er for øvrig urovekkende at verken ”Eidesen-utvalget” eller Nærings-og fiskeridepartementet fremstiller et nyansert bilde på kvoteprisutviklingen i fiskerinæringen som følge av systemet for kjøp og salg av kvoter en har hatt til nå. Etter Kystfiskarlagets egne beregninger (Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser) er eiendelsposten ”fisketillatelser” for fartøy i flåtegruppen 11- 14,99 hjemmelslengde (kvotelengde) økt med 682% fra 2007-2015. Den reelle økningen er trolig langt høyere grunnet at fiskeritillatelser er avskrevet med en del år allerede, samt endring fra fylkes- til regionsbindinger. For utregninger, se vedlagt regneark dersom ønskelig

4. Innkreving av ressursrente:

4.1. Det støttes ikke en innføring av ressursrentebeskatning slik utvalgets flertall foreslår. Kystfiskarlaget er enige med utvalgsmedlem Roger Hansen sitt utsagn om at: ”ressursrenten i utgangspunktet skal tilfalle kystsamfunnene ved fortsatt aktivitet, sysselsetting og verdiskapning”

4.2. Ressursrentebeskatning blir videre helt feil når det foreslås utleieordninger for redere sin kvotebeholdning

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.